Gå til innhold
Hundesonen.no

History of the German Shepherd Dog in pictures


Artemis
 Share

Recommended Posts

Jeg blir så glad av å høre slikt :) Hunden man har er som den er og jeg forstår ikke hvorfor man skal ta seg nær av konstruktiv kritikk eller pressisering av fakta (på en ordentlig måte), jeg bruker ofte min hund som eksempel fordi hun er ikke bra eksteriørmessig å det gjør meg ingenting hverken å påpeke det eller vise det frem til andre. Men alikevell så er det veldig ofte at folk både her inne og andre plasser drar inn egne hunder i slike saker å mener at de er perfekte og blir skikkelig støtt om noen forsøker å si noe annet samme hvor konstruktivt det er, å da blir det sjeldent en bra eller nyttig diskusjon, og det var nok det kanger mente og det jeg svarte på på generelt grunnlag. :) Og helt enig med deg ang å legge ut eksempler, spesielt når det er de dårlige, det er ikke så hyggelig når det ikke er ens egen hund man ilustrerer og kritiserer.

Avl er helhet, det er sammensatt av masse forskjellig og noen ting må nødvendigvis veie tyngre enn andre ettersom det 100%perfekte ikke finnes så vil det alltid være en balansegang for å komme nærmest mulig. Jeg er ingen fan av hverken det ene eller det andre når det blir ensporet, fordi det fører sjeldent noe godt med seg, og jeg hverken mener eller forventer at ting som slakke ledd, men som enda ikke har store følger (som smerter el) skal gå forran hd, allergier eller mer alvorlige ting, men jeg er veldig for å være obs på utfordringene å ta de hensyn man kan, også til det som er mindre graverende. Det er jo sjeldent at det er enten eller, noen ganger finnes det en middelvei også. :) Så for min del, ja takk til avl på friske hunder, bruksdugelige hunder OG så langt det lar seg gjøre også ta hensyn til mindre alvorlige utfordringer slik at man sakte men sikkert beveger seg i rett retning. Jeg har som sagt ingen problem med å forstå at ting ikke forsvinner eller tilkommer over natten, men jeg hadde blitt så glad den dagen jeg hadde fått konkrete svar på at vi holder på, det er viktig, vi jobber med saken. For da er ting i gang å da kommer ting til å skje :) (gjelder forøvrig de fleste raser). Den dagen folk omfavner utfordringene som faktisk er der, tar de for det de er å gjør det beste utav det, ikke bare snakker om det, men egentlig ikke helt ser det.

Det er litt rart, egentlig, for hvis jeg drar fram gamletispa mi (som forøvrig var verdens snilleste hund), som var både syk (allergi, hudproblemer, mageproblemer) og i tillegg var ganske usikker og forsiktig, så nikker alle anerkjennede og sier "ja, sånn er det med schäfer. Men hvis man trekker fram en frisk hund (som også er min egen), så er det alltid fy-fy.

Første gang valgte vi oppdretter helt tilfeldig, og vi valgte selvfølgelig den svakeste valpen, for hun var jo så søt og forsiktig. I dag ville jeg aldri ha kjøpt hund på den måten igjen. Fikk ikke hilst på mora, og vi plukket opp hundene på en rasteplass (!) i Ytre Østfold. Da vi kjøpte schäfer igjen nå, gjorde vi mer research; pratet mye med oppdretter, besøkte oppdretter flere ganger, hilste på oldemor, mormor og mor til valpene, og på de andre hundene hos oppdretter. Hadde jeg skulle kjøpe hund igjen i dag, ville jeg nok gjort enda mer research, men nå er jeg jo også på utkikk etter en konkurransehund, og ikke en familiehund, som var det vi kjøpte sist.

Da vi hadde hunden som ren familiehund var hun selvfølgelig verdens beste, og jeg fant ikke en feil på henne, men nå som jeg har mer kunnskap, ser jeg jo hvilke mangler hun hadde. Mine nåværende hunder er selvfølgelig også verdens beste, men jeg ser i mye større grad hvilke feil og mangler de har, og irriterende nok henger jeg meg opp i småfeil som jeg aldri tenkte på før jeg begynte å stille ut.

I mitt eget hode har jeg jo et bilde på hvordan jeg ønsker at schäferhunden skal se ut, men det er sjelden det er mulighet til å diskutere det, for i så å si hver eneste diskusjon som omhandler schäferen, så kommer det veldig mye svada og dritt fra folk som knapt har tatt på en schäfer (f. eks "hoftene er ødelagte fordi schäferen er lav bak"). At det skal skje noen radikale endringer veldig raskt, er tvilsomt, da alt styres fra Tyskland, men det ER fokus på manglende fasthet, dårlige overlinjer, overvinkling, størrelse osv.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 409
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Politiet sliter med å finne gode nok hunder. Det gjelder både malle og schäferhund. Fra mitt ståsted er ikke det merkelig overhode, da politiet ofte ikke får kjøpt/kjøper av de beste kombinasjonene el

Det jeg lurer på er følgende: Schäferens vinkler forklares med at rasen er en traver og at den er vinklet slik for at den skal kunne trave lenge. På Norsk og Nordisk så kan de jo trave i opptil en tim

Så rart - vet ikke om dette er bare schäferen, har ikke peiling har ikke sett mange videoer av travende hunder i slow motion, men denne hunden må jo være venstre-eller høyrehendt om dere skjønner - På

Posted Images

Jeg kaller gjerne en spade for en spade, og jeg beklager å måtte si at jeg finner alle de schæfere som premieres i dag i utstillingsringen nokså ekstreme. Schæfere er den rasen som sliter mest med anbormaliteter i lumbar- og sakralregionen i ryggsøylen, den konstruksjonen de har i dag påvirker ikke statistikken på HD eller AD, det påvirker derimot ryggen og kan i verste fall føre til store smerter for dyrene. I tillegg så er kuhaser, svake mellomhender og lange haser alvorlige problemer i enhver rase, det som slår meg som besynderlig er at selv med disse alvorlige feilene så kan bikkjer premieres. Hadde jeg stilt ut en labrador med kuhaser eller det som verre er så hadde man aldri gått ut med mer enn en good (iallefall ikke slik jeg kjente standarden for dømming for 5 år siden).

I tillegg så har man furunkolose i endetarmsområdet, godt fremhjulpet av en ekstremavlet hale som stenger for all ventilasjon i området. Dette er heller ikke endringer som kommer over natten nei, men når man kjøper valper fra og støtter oppdrettere som opprettholder denne utviklingen så ser jeg ikke hvorfor man skal unnskyldes ift sine valg. Det er mulig å kjøpe schæfere som er mer fornuftig bygget, men man må kanskje droppe å ha utstillinger som hobby i en uoverskuelig fremtid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kaller gjerne en spade for en spade

Jeg skal ikke forsvare noe @Bølla for det du sier er så sant så sant dessverre. Det er ikke så lett å stoppe avlen ved å be folk slutte å kjøpe hunder fra oppdrettere som avler ekstremt. Det er mange kenneler rundt om i Norges land og det er veldig veldig lett å kjøpe seg schæfer, de finnes overalt. Oppdrettere avler mye og det ofte mange kull på samme tid i Norge, noe jeg å synes er en uting. Drit i avl så mye på alt mulig, vi trenger ikke så mange schæfere rett og slett. Skremmende nå er at langhårsavlen, til tross for kun få kull, her i Skandinavia er mest sannsynlig på tur ... Enkelte avler på hunder som det burde vært avlssperre på, andre igjen bruker HD/AA hunder, atter andre bruker ukritisk hunder med maveproblemer. Jeg er sånn passe åpen om hva jeg synes om det og bryr meg ikke katta om å si at jeg har tatt Nix ut av planlagt pga "miner details" som de sikkert vil kalle det. Argumentet er at man må ta det man har, nope det må man slettes ikke. En kan lete litt, og dermed finne hunder som i hvert fall har hd/aa, maveproblemer, avlssperrehunder direkte etter seg. Jupp dette irriterer meg grenseløst!

Hjelper ikke at normalhårene jobber intenst med å bedre både helse og gemytt, når langhåren driter jamt i å avle på helse og gemytt! Større og større blir dem å. Stille ut en middels stor tispe med rett rygg "dårlige" vinkler bak og knapp skulder har ikke noe for seg, vi blir stilt bakerst åkke som. Foran står det hunder som ut i fra dagens standard er guds skaperverk og de er pene, ikke ekstreme, men ikke bra nok om du spør meg da.

Jeg går ofte i forsvar når schæferproblemene ikke blir fremstilt så konstruktivt som her :) Neste gang går jeg nok over på bruks-varianten om enkelte avler på tispa de har sett for seg da og jeg får hund etter dette ;) Ikke bare pga utseende, men også fordi jeg vil ha litt mer gratis nå (også er det ikke noe moro å trene farger og få høre at hun mangler temperament)

Vel vel, mener mye sånn på morgenkvisten, men mangler filter og har en tendens til å stikke hele hodet ned i ett jordvepsebol full av killerbies ... Så får vi se da om jeg overlever dagen *blokkere pm både her og der*

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en bruksavlet schäfer. Utstillingsfolket sier hun ligner mer på malle enn en schäfer, og det kan jeg være tilbøyelig til å være enig i. Hun er veldig spinkel bygget rett og slett. Hun har en opptrukket buklinjer. Jeg liker den lette bygningen hennes. Hun løpet vanvittig fort og er veldig utholdene. Hun løper i fra settere og andre type fuglehunder vi treffer på tur faktisk. Nå er jo schäferen en traver da, men likevel.

Hun legger seg stadig ut, det skal sies. Begynner å få litt muskler osv, men noe kraftig schäfer vil hun aldri bli. Jeg synes jo selvfølgelig hun er veldig pen, men hun er nok ikke så veldig rasetypisk i utseende, verken etter bruksstandard eller utstillingsstandard. Og jeg har jo funnet ut at om det er DEN typen hund jeg liker(om man tenker utseendemessig) så passer nok malle bedre enn en schäfer. For schäferen skal jo ikke være så spinkle som det min er.

Bildet viser noe rart på rygglinja, men når jeg ser henne i "live" så er rygglinjen rett. Så vet ikke om det er pelsen eller hva det er som lager den lille "humpen".

RED: Såvidt jeg har sett, så har hun ikke løse ledd heller.

Bruksmessig er hun jo helt rå etter min mening. Alltid på, alt vi gjør sammen er dritgøy og hun gir alt. Etter to timer løs på tur med lek og herjing med andre hunder, kan hun godt prestere på LP trening i halvannen time etterpå. Hun er uttømmelig for energi virker det som.

post-7331-0-38336800-1411457083_thumb.jp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en bruksavlet schäfer. Utstillingsfolket sier hun ligner mer på malle enn en schäfer, og det kan jeg være tilbøyelig til å være enig i. Hun er veldig spinkel bygget rett og slett. Hun har en opptrukket buklinjer. Jeg liker den lette bygningen hennes. Hun løpet vanvittig fort og er veldig utholdene. Hun løper i fra settere og andre type fuglehunder vi treffer på tur faktisk. Nå er jo schäferen en traver da, men likevel.

Hun legger seg stadig ut, det skal sies. Begynner å få litt muskler osv, men noe kraftig schäfer vil hun aldri bli. Jeg synes jo selvfølgelig hun er veldig pen, men hun er nok ikke så veldig rasetypisk i utseende, verken etter bruksstandard eller utstillingsstandard. Og jeg har jo funnet ut at om det er DEN typen hund jeg liker(om man tenker utseendemessig) så passer nok malle bedre enn en schäfer. For schäferen skal jo ikke være så spinkle som det min er.

Bildet viser noe rart på rygglinja, men når jeg ser henne i "live" så er rygglinjen rett. Så vet ikke om det er pelsen eller hva det er som lager den lille "humpen".

RED: Såvidt jeg har sett, så har hun ikke løse ledd heller.

Bruksmessig er hun jo helt rå etter min mening. Alltid på, alt vi gjør sammen er dritgøy og hun gir alt. Etter to timer løs på tur med lek og herjing med andre hunder, kan hun godt prestere på LP trening i halvannen time etterpå. Hun er uttømmelig for energi virker det som.

attachicon.gif_MG_3349.JPG

Hunden din har et stort mankesøkk som er et stort problem på brukslinjene. Det kan når det blir for stort føre til en mindre sterk rygg. Det er en søt og lett hund, men hun har store eksteriør feil i forhold til hvordan en schäferhund skal være. Jeg har brukslinjer selv og liker hunder som er litt på den knappe siden. Jeg vil gjerne ha kort og rett rygg, ikke for avfallene kryss m.m. Men jeg synes det er viktig med gode knevinkler, ikke for steile overarmsvinkler og vi må passe oss for for store mankesøkk.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å drive målrettet avl er vanskelig og mangefasettert. Det mange beklageligvis har gjort er å ensidig fokusere enten på bruks eller på eksteriør. Etter mitt syn er mentalitet og funksjonalitet/konstruksjon like viktig, jeg bryr meg veldig lite om tegninger og annet dilldall som vi ser på mange av showhundene (f eks disse merleutgavene som er så i vinden for tiden, samme f hvor mye sykdom slik avl fører til). Man kan ikke oppnå alt ved avl, men det triste er at man velger seg ut et område som er viktig og ofte overser alt annet (som bør vektlegges like mye).

Det er dessverre veldig vanskelig å finne en godt konstruert schæfer som i tillegg har hodet på rett plass og bruksegenskapene som en vokt- og gjeterhund faktisk skal ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å drive målrettet avl er vanskelig og mangefasettert. Det mange beklageligvis har gjort er å ensidig fokusere enten på bruks eller på eksteriør. Etter mitt syn er mentalitet og funksjonalitet/konstruksjon like viktig, jeg bryr meg veldig lite om tegninger og annet dilldall som vi ser på mange av showhundene (f eks disse merleutgavene som er så i vinden for tiden, samme f hvor mye sykdom slik avl fører til). Man kan ikke oppnå alt ved avl, men det triste er at man velger seg ut et område som er viktig og ofte overser alt annet (som bør vektlegges like mye).

Det er dessverre veldig vanskelig å finne en godt konstruert schæfer som i tillegg har hodet på rett plass og bruksegenskapene som en vokt- og gjeterhund faktisk skal ha.

Jeg synes ikke det er vanskelig i hele tatt å finne godt konstruerte schäferhunder med gode nerver og gode bruksegenskaper.

Edit; Men det betyr ikke at man kan hvile og tro at alt er bra. Man skal selvfølgelig bestrebe seg for hele tiden å gjøre en bedre jobb

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel vel XO har flere ;)

Og merle på Schæfer? Hakke sett her til lands i hvertfall

Tenkte ikke på schæfer der nei, bare eksempel på ekstrem eksteriøravl.

Jeg synes ikke det er vanskelig i hele tatt å finne godt konstruerte schäferhunder med gode nerver og gode bruksegenskaper.

Edit; Men det betyr ikke at man kan hvile og tro at alt er bra. Man skal selvfølgelig bestrebe seg for hele tiden å gjøre en bedre jobb

Jeg er veldig kresen ift konstruksjon og mentalitet, jeg ønsker ikke at noen av delene skal være drevet i en ekstrem retning. Når det er sagt så er jeg sikker på at du har nokså mer kjennskap til oppdrettermiljøet innenfor rasen enn hva jeg har, men av det jeg vet og kjenner til så er det ikke slike oppdrettere som blir anbefalt når man forhører seg i schæfermiljøet. Og det er synd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det største problemet med rasen schaeferhund er ikke hvordan de ser ut eller helsetilstand. Det er at alt for mange av de ikke innehar de egenskapene som gjør de til en schaefer. Da blir det bare en stor tysk selskapshund igjen.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det største problemet med rasen schaeferhund er ikke hvordan de ser ut eller helsetilstand. Det er at alt for mange av de ikke innehar de egenskapene som gjør de til en schaefer. Da blir det bare en stor tysk selskapshund igjen.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Det er ganske sterkt å lese det, selv rett etter dere har mistet en pga dårlig helse. For meg sier det noe om hvor jæææækla dårlig det egentlig står til med bruksegenskapene, alt tatt i perspektiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske sterkt å lese det, selv rett etter dere har mistet en pga dårlig helse. For meg sier det noe om hvor jæææækla dårlig det egentlig står til med bruksegenskapene, alt tatt i perspektiv.

Jeg skjønner veldig godt hvor Gråtass vil uten at jeg kjenner til hans/hennes bakgrunn, bruksegenskapene til bikkjer er jo det som skiller rasene fra hverandre. Takket være dem har vi i dag glimrende tjenestehunder, sporhunder, jakthunder mm. Etter mitt syn er det mye mer vanskelig å få tilbake slike egenskaper om man avler dem bort kontra å reversere flate snuter og ekstreme kryss. Naturen er herlig på den måten at den alltid vil søke likevekt og harmoni, noe mange dyr ikke lever i per i dag mtp konstruksjon.

Fra et avslmessig ståpunkt skal man selvfølgelig ikke avle frem sykdom eller dårlig konstruksjon, men når man blindt ser bort fra mentalitet og bruksegenskaper på så allsidige og verdifulle hunder blir det en veldig lang vei (kanskje umulig) å gå dersom man ønsker å komme tilbake til utgangspunktet.

Schæfere skal ikke være for alle, men det har de dessverre blitt etter mye oppmykning på mentalitet. På lang sikt er det ødeleggende for rasens utgangspunkt som helhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er selvfølgelig mange meninger om hvordan en schäferhund skal være. Men i følge den siste rasestatistikken til svensk Schäferhundklubb står det ikke så dårlig til som mange vil ha det til. 18000 hunder testet (både bruks og eksteriørlinjer) og snittet på rasen sier at de ligger høyt på lek og nysgjerrighet, lavt på redsler og bra på tilgjengelighet. Av de 18000 testede ble kun en brutt pga uakseptabel oppførsel. Nå kan man selvfølgelig si at kanskje de dårligste hundene aldri kommer seg til test, men jeg tror allikevel dette er et ganske realistisk bilde på hvordan rasen er mentalt pr i dag

http://avel.schaferhundklubben.se/handlers/fetchfile.ashx?file=996f7874-6649-4440-aa05-18e39fe65347

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er selvfølgelig mange meninger om hvordan en schäferhund skal være. Men i følge den siste rasestatistikken til svensk Schäferhundklubb står det ikke så dårlig til som mange vil ha det til. 18000 hunder testet (både bruks og eksteriørlinjer) og snittet på rasen sier at de ligger høyt på lek og nysgjerrighet, lavt på redsler og bra på tilgjengelighet. Av de 18000 testede ble kun en brutt pga uakseptabel oppførsel. Nå kan man selvfølgelig si at kanskje de dårligste hundene aldri kommer seg til test, men jeg tror allikevel dette er et ganske realistisk bilde på hvordan rasen er mentalt pr i dag

http://avel.schaferhundklubben.se/handlers/fetchfile.ashx?file=996f7874-6649-4440-aa05-18e39fe65347

Det der kan jo være sammenlignbart med veldig mange raser, til og med retrievere får slike resultat.

Hvor kommer voktet inn her? Hvordan rasen er i dag og hvordan den ideelt bør være ift med bruks er vel kanskje to forskjellige ting? Det gjelder dog ikke bare schæferen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er selvfølgelig mange meninger om hvordan en schäferhund skal være. Men i følge den siste rasestatistikken til svensk Schäferhundklubb står det ikke så dårlig til som mange vil ha det til. 18000 hunder testet (både bruks og eksteriørlinjer) og snittet på rasen sier at de ligger høyt på lek og nysgjerrighet, lavt på redsler og bra på tilgjengelighet. Av de 18000 testede ble kun en brutt pga uakseptabel oppførsel. Nå kan man selvfølgelig si at kanskje de dårligste hundene aldri kommer seg til test, men jeg tror allikevel dette er et ganske realistisk bilde på hvordan rasen er mentalt pr i dag

 

http://avel.schaferhundklubben.se/handlers/fetchfile.ashx?file=996f7874-6649-4440-aa05-18e39fe65347

Ja det er sikkert slik, men fortsatt så er det et stort flertall som ikke klarer å gå 200 meter spor. Som hyler i fistel når de ser en annen hund. Som har et stressnivå som gjør at de ikke evner å konsentrere seg i mer enn 1 minutt.

Jeg ser mange gode hunder med de egenskapene som en schaeferhund skal ha. Men jeg ser også mange store tyske selskapshunder...

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er sikkert slik, men fortsatt så er det et stort flertall som ikke klarer å gå 200 meter spor. Som hyler i fistel når de ser en annen hund. Som har et stressnivå som gjør at de ikke evner å konsentrere seg i mer enn 1 minutt.

Jeg ser mange gode hunder med de egenskapene som en schaeferhund skal ha. Men jeg ser også mange store tyske selskapshunder...

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Av ren nysgjerrighet: Snakker du om både bruks og showlinjer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra nevnte avlsstrategi, delmål under overordnet mål:

"3. På eksteriørsiden skal de beste av våre schäferhunder kunne plassere seg høyt internasjonalt.

4. De beste av våre schäferhunder skal på brukshundprøver kunne hevde seg positivt internasjonalt. Dette skal oppnås via naturlige driftsanlegg, som viser seg med arbeidsglede, førbarhet, freidig fremtoning og utholdenhet. Dette skal prioriteres i avlsmaterialet."

Handler pkt 3 og 4 om de samme hundene? Hvordan skal disse målsetningene tolkes? Den splittingen man har i avlsarbeidet mellom bruks- og utstillingsavl kan ikke jeg se er kommentert i avlsstrategien.

"Schäferhunden har en del ryggproblemer med L7-S1. Dette er et problem som vi er klar over og som vi følger fortløpende. Vi sitter med en følelse at dette problemet er størst innenfor våre sportshunder."

Hvordan følges dette opp? Er det noen som vet det? De har en FØLELSE av at problemet er størst blandt sportshundene. Jeg har en FØLELSE av at problemene er størst blandt hunder fra utstillingslinjer som prøver seg som sportshund. Hva menes med uttrykket "våre sportshunder" i dette avsnittet? Schæferhundavl er jo brukshundavl (sportshundavl) uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra nevnte avlsstrategi, delmål under overordnet mål:

Raseklubbene består av dagens oppdrettere, hvorav 9/10 driver med utstilling og stort sett kun det. Det blir rent komisk når man i et faglig skriv (som skal være følgt opp av veterinær m.m) evner å skrive at "vi sitter med en følelse av...". Det blir ikke så stort nærmere strutsen enn dette. Forøvrig er det ikke bare RAS-schæfer som ser slik ut..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det hadde vært fint. Da hadde vi hatt masse kryptorkide, nervøse, skarpe, bleke hunder med svake haser (det var nemlig slike avkom han ga).

Hvorfor er skarphet en negativ ting hos vokt- og gjeterhunder?

Av de bildene jeg har sett her inne så ser jeg ikke så mange perfekte haser, siden du nevner det. Når det gjelder brukshunder så er ikke fargespillet så relevant heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...