Gå til innhold
Hundesonen.no

History of the German Shepherd Dog in pictures


Recommended Posts

Skrevet

Jeg blir så glad av å høre slikt :) Hunden man har er som den er og jeg forstår ikke hvorfor man skal ta seg nær av konstruktiv kritikk eller pressisering av fakta (på en ordentlig måte), jeg bruker ofte min hund som eksempel fordi hun er ikke bra eksteriørmessig å det gjør meg ingenting hverken å påpeke det eller vise det frem til andre. Men alikevell så er det veldig ofte at folk både her inne og andre plasser drar inn egne hunder i slike saker å mener at de er perfekte og blir skikkelig støtt om noen forsøker å si noe annet samme hvor konstruktivt det er, å da blir det sjeldent en bra eller nyttig diskusjon, og det var nok det kanger mente og det jeg svarte på på generelt grunnlag. :) Og helt enig med deg ang å legge ut eksempler, spesielt når det er de dårlige, det er ikke så hyggelig når det ikke er ens egen hund man ilustrerer og kritiserer.

Avl er helhet, det er sammensatt av masse forskjellig og noen ting må nødvendigvis veie tyngre enn andre ettersom det 100%perfekte ikke finnes så vil det alltid være en balansegang for å komme nærmest mulig. Jeg er ingen fan av hverken det ene eller det andre når det blir ensporet, fordi det fører sjeldent noe godt med seg, og jeg hverken mener eller forventer at ting som slakke ledd, men som enda ikke har store følger (som smerter el) skal gå forran hd, allergier eller mer alvorlige ting, men jeg er veldig for å være obs på utfordringene å ta de hensyn man kan, også til det som er mindre graverende. Det er jo sjeldent at det er enten eller, noen ganger finnes det en middelvei også. :) Så for min del, ja takk til avl på friske hunder, bruksdugelige hunder OG så langt det lar seg gjøre også ta hensyn til mindre alvorlige utfordringer slik at man sakte men sikkert beveger seg i rett retning. Jeg har som sagt ingen problem med å forstå at ting ikke forsvinner eller tilkommer over natten, men jeg hadde blitt så glad den dagen jeg hadde fått konkrete svar på at vi holder på, det er viktig, vi jobber med saken. For da er ting i gang å da kommer ting til å skje :) (gjelder forøvrig de fleste raser). Den dagen folk omfavner utfordringene som faktisk er der, tar de for det de er å gjør det beste utav det, ikke bare snakker om det, men egentlig ikke helt ser det.

Det er litt rart, egentlig, for hvis jeg drar fram gamletispa mi (som forøvrig var verdens snilleste hund), som var både syk (allergi, hudproblemer, mageproblemer) og i tillegg var ganske usikker og forsiktig, så nikker alle anerkjennede og sier "ja, sånn er det med schäfer. Men hvis man trekker fram en frisk hund (som også er min egen), så er det alltid fy-fy.

Første gang valgte vi oppdretter helt tilfeldig, og vi valgte selvfølgelig den svakeste valpen, for hun var jo så søt og forsiktig. I dag ville jeg aldri ha kjøpt hund på den måten igjen. Fikk ikke hilst på mora, og vi plukket opp hundene på en rasteplass (!) i Ytre Østfold. Da vi kjøpte schäfer igjen nå, gjorde vi mer research; pratet mye med oppdretter, besøkte oppdretter flere ganger, hilste på oldemor, mormor og mor til valpene, og på de andre hundene hos oppdretter. Hadde jeg skulle kjøpe hund igjen i dag, ville jeg nok gjort enda mer research, men nå er jeg jo også på utkikk etter en konkurransehund, og ikke en familiehund, som var det vi kjøpte sist.

Da vi hadde hunden som ren familiehund var hun selvfølgelig verdens beste, og jeg fant ikke en feil på henne, men nå som jeg har mer kunnskap, ser jeg jo hvilke mangler hun hadde. Mine nåværende hunder er selvfølgelig også verdens beste, men jeg ser i mye større grad hvilke feil og mangler de har, og irriterende nok henger jeg meg opp i småfeil som jeg aldri tenkte på før jeg begynte å stille ut.

I mitt eget hode har jeg jo et bilde på hvordan jeg ønsker at schäferhunden skal se ut, men det er sjelden det er mulighet til å diskutere det, for i så å si hver eneste diskusjon som omhandler schäferen, så kommer det veldig mye svada og dritt fra folk som knapt har tatt på en schäfer (f. eks "hoftene er ødelagte fordi schäferen er lav bak"). At det skal skje noen radikale endringer veldig raskt, er tvilsomt, da alt styres fra Tyskland, men det ER fokus på manglende fasthet, dårlige overlinjer, overvinkling, størrelse osv.

  • Like 3
  • Svar 409
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Politiet sliter med å finne gode nok hunder. Det gjelder både malle og schäferhund. Fra mitt ståsted er ikke det merkelig overhode, da politiet ofte ikke får kjøpt/kjøper av de beste kombinasjonene el

Det jeg lurer på er følgende: Schäferens vinkler forklares med at rasen er en traver og at den er vinklet slik for at den skal kunne trave lenge. På Norsk og Nordisk så kan de jo trave i opptil en tim

Så rart - vet ikke om dette er bare schäferen, har ikke peiling har ikke sett mange videoer av travende hunder i slow motion, men denne hunden må jo være venstre-eller høyrehendt om dere skjønner - På

Posted Images

Skrevet

Jeg kaller gjerne en spade for en spade, og jeg beklager å måtte si at jeg finner alle de schæfere som premieres i dag i utstillingsringen nokså ekstreme. Schæfere er den rasen som sliter mest med anbormaliteter i lumbar- og sakralregionen i ryggsøylen, den konstruksjonen de har i dag påvirker ikke statistikken på HD eller AD, det påvirker derimot ryggen og kan i verste fall føre til store smerter for dyrene. I tillegg så er kuhaser, svake mellomhender og lange haser alvorlige problemer i enhver rase, det som slår meg som besynderlig er at selv med disse alvorlige feilene så kan bikkjer premieres. Hadde jeg stilt ut en labrador med kuhaser eller det som verre er så hadde man aldri gått ut med mer enn en good (iallefall ikke slik jeg kjente standarden for dømming for 5 år siden).

I tillegg så har man furunkolose i endetarmsområdet, godt fremhjulpet av en ekstremavlet hale som stenger for all ventilasjon i området. Dette er heller ikke endringer som kommer over natten nei, men når man kjøper valper fra og støtter oppdrettere som opprettholder denne utviklingen så ser jeg ikke hvorfor man skal unnskyldes ift sine valg. Det er mulig å kjøpe schæfere som er mer fornuftig bygget, men man må kanskje droppe å ha utstillinger som hobby i en uoverskuelig fremtid.

Skrevet
Jeg kaller gjerne en spade for en spade

Jeg skal ikke forsvare noe @Bølla for det du sier er så sant så sant dessverre. Det er ikke så lett å stoppe avlen ved å be folk slutte å kjøpe hunder fra oppdrettere som avler ekstremt. Det er mange kenneler rundt om i Norges land og det er veldig veldig lett å kjøpe seg schæfer, de finnes overalt. Oppdrettere avler mye og det ofte mange kull på samme tid i Norge, noe jeg å synes er en uting. Drit i avl så mye på alt mulig, vi trenger ikke så mange schæfere rett og slett. Skremmende nå er at langhårsavlen, til tross for kun få kull, her i Skandinavia er mest sannsynlig på tur ... Enkelte avler på hunder som det burde vært avlssperre på, andre igjen bruker HD/AA hunder, atter andre bruker ukritisk hunder med maveproblemer. Jeg er sånn passe åpen om hva jeg synes om det og bryr meg ikke katta om å si at jeg har tatt Nix ut av planlagt pga "miner details" som de sikkert vil kalle det. Argumentet er at man må ta det man har, nope det må man slettes ikke. En kan lete litt, og dermed finne hunder som i hvert fall har hd/aa, maveproblemer, avlssperrehunder direkte etter seg. Jupp dette irriterer meg grenseløst!

Hjelper ikke at normalhårene jobber intenst med å bedre både helse og gemytt, når langhåren driter jamt i å avle på helse og gemytt! Større og større blir dem å. Stille ut en middels stor tispe med rett rygg "dårlige" vinkler bak og knapp skulder har ikke noe for seg, vi blir stilt bakerst åkke som. Foran står det hunder som ut i fra dagens standard er guds skaperverk og de er pene, ikke ekstreme, men ikke bra nok om du spør meg da.

Jeg går ofte i forsvar når schæferproblemene ikke blir fremstilt så konstruktivt som her :) Neste gang går jeg nok over på bruks-varianten om enkelte avler på tispa de har sett for seg da og jeg får hund etter dette ;) Ikke bare pga utseende, men også fordi jeg vil ha litt mer gratis nå (også er det ikke noe moro å trene farger og få høre at hun mangler temperament)

Vel vel, mener mye sånn på morgenkvisten, men mangler filter og har en tendens til å stikke hele hodet ned i ett jordvepsebol full av killerbies ... Så får vi se da om jeg overlever dagen *blokkere pm både her og der*

  • Like 4
Skrevet

Jeg har en bruksavlet schäfer. Utstillingsfolket sier hun ligner mer på malle enn en schäfer, og det kan jeg være tilbøyelig til å være enig i. Hun er veldig spinkel bygget rett og slett. Hun har en opptrukket buklinjer. Jeg liker den lette bygningen hennes. Hun løpet vanvittig fort og er veldig utholdene. Hun løper i fra settere og andre type fuglehunder vi treffer på tur faktisk. Nå er jo schäferen en traver da, men likevel.

Hun legger seg stadig ut, det skal sies. Begynner å få litt muskler osv, men noe kraftig schäfer vil hun aldri bli. Jeg synes jo selvfølgelig hun er veldig pen, men hun er nok ikke så veldig rasetypisk i utseende, verken etter bruksstandard eller utstillingsstandard. Og jeg har jo funnet ut at om det er DEN typen hund jeg liker(om man tenker utseendemessig) så passer nok malle bedre enn en schäfer. For schäferen skal jo ikke være så spinkle som det min er.

Bildet viser noe rart på rygglinja, men når jeg ser henne i "live" så er rygglinjen rett. Så vet ikke om det er pelsen eller hva det er som lager den lille "humpen".

RED: Såvidt jeg har sett, så har hun ikke løse ledd heller.

Bruksmessig er hun jo helt rå etter min mening. Alltid på, alt vi gjør sammen er dritgøy og hun gir alt. Etter to timer løs på tur med lek og herjing med andre hunder, kan hun godt prestere på LP trening i halvannen time etterpå. Hun er uttømmelig for energi virker det som.

post-7331-0-38336800-1411457083_thumb.jp

Skrevet

Jeg har en bruksavlet schäfer. Utstillingsfolket sier hun ligner mer på malle enn en schäfer, og det kan jeg være tilbøyelig til å være enig i. Hun er veldig spinkel bygget rett og slett. Hun har en opptrukket buklinjer. Jeg liker den lette bygningen hennes. Hun løpet vanvittig fort og er veldig utholdene. Hun løper i fra settere og andre type fuglehunder vi treffer på tur faktisk. Nå er jo schäferen en traver da, men likevel.

Hun legger seg stadig ut, det skal sies. Begynner å få litt muskler osv, men noe kraftig schäfer vil hun aldri bli. Jeg synes jo selvfølgelig hun er veldig pen, men hun er nok ikke så veldig rasetypisk i utseende, verken etter bruksstandard eller utstillingsstandard. Og jeg har jo funnet ut at om det er DEN typen hund jeg liker(om man tenker utseendemessig) så passer nok malle bedre enn en schäfer. For schäferen skal jo ikke være så spinkle som det min er.

Bildet viser noe rart på rygglinja, men når jeg ser henne i "live" så er rygglinjen rett. Så vet ikke om det er pelsen eller hva det er som lager den lille "humpen".

RED: Såvidt jeg har sett, så har hun ikke løse ledd heller.

Bruksmessig er hun jo helt rå etter min mening. Alltid på, alt vi gjør sammen er dritgøy og hun gir alt. Etter to timer løs på tur med lek og herjing med andre hunder, kan hun godt prestere på LP trening i halvannen time etterpå. Hun er uttømmelig for energi virker det som.

attachicon.gif_MG_3349.JPG

Hunden din har et stort mankesøkk som er et stort problem på brukslinjene. Det kan når det blir for stort føre til en mindre sterk rygg. Det er en søt og lett hund, men hun har store eksteriør feil i forhold til hvordan en schäferhund skal være. Jeg har brukslinjer selv og liker hunder som er litt på den knappe siden. Jeg vil gjerne ha kort og rett rygg, ikke for avfallene kryss m.m. Men jeg synes det er viktig med gode knevinkler, ikke for steile overarmsvinkler og vi må passe oss for for store mankesøkk.

  • Like 2
Skrevet

Å drive målrettet avl er vanskelig og mangefasettert. Det mange beklageligvis har gjort er å ensidig fokusere enten på bruks eller på eksteriør. Etter mitt syn er mentalitet og funksjonalitet/konstruksjon like viktig, jeg bryr meg veldig lite om tegninger og annet dilldall som vi ser på mange av showhundene (f eks disse merleutgavene som er så i vinden for tiden, samme f hvor mye sykdom slik avl fører til). Man kan ikke oppnå alt ved avl, men det triste er at man velger seg ut et område som er viktig og ofte overser alt annet (som bør vektlegges like mye).

Det er dessverre veldig vanskelig å finne en godt konstruert schæfer som i tillegg har hodet på rett plass og bruksegenskapene som en vokt- og gjeterhund faktisk skal ha.

Skrevet

Det er dessverre veldig vanskelig å finne en godt konstruert schæfer som i tillegg har hodet på rett plass og bruksegenskapene som en vokt- og gjeterhund faktisk skal ha.

Vel vel XO har flere ;)

Og merle på Schæfer? Hakke sett her til lands i hvertfall

  • Like 1
Skrevet

Å drive målrettet avl er vanskelig og mangefasettert. Det mange beklageligvis har gjort er å ensidig fokusere enten på bruks eller på eksteriør. Etter mitt syn er mentalitet og funksjonalitet/konstruksjon like viktig, jeg bryr meg veldig lite om tegninger og annet dilldall som vi ser på mange av showhundene (f eks disse merleutgavene som er så i vinden for tiden, samme f hvor mye sykdom slik avl fører til). Man kan ikke oppnå alt ved avl, men det triste er at man velger seg ut et område som er viktig og ofte overser alt annet (som bør vektlegges like mye).

Det er dessverre veldig vanskelig å finne en godt konstruert schæfer som i tillegg har hodet på rett plass og bruksegenskapene som en vokt- og gjeterhund faktisk skal ha.

Jeg synes ikke det er vanskelig i hele tatt å finne godt konstruerte schäferhunder med gode nerver og gode bruksegenskaper.

Edit; Men det betyr ikke at man kan hvile og tro at alt er bra. Man skal selvfølgelig bestrebe seg for hele tiden å gjøre en bedre jobb

  • Like 3
Skrevet

Jeg synes ikke det er vanskelig i hele tatt å finne godt konstruerte schäferhunder med gode nerver og gode bruksegenskaper.

Og som i tillegg har god helse? Gi meg gjerne tips!

Skrevet

Vel vel XO har flere ;)

Og merle på Schæfer? Hakke sett her til lands i hvertfall

Tenkte ikke på schæfer der nei, bare eksempel på ekstrem eksteriøravl.

Jeg synes ikke det er vanskelig i hele tatt å finne godt konstruerte schäferhunder med gode nerver og gode bruksegenskaper.

Edit; Men det betyr ikke at man kan hvile og tro at alt er bra. Man skal selvfølgelig bestrebe seg for hele tiden å gjøre en bedre jobb

Jeg er veldig kresen ift konstruksjon og mentalitet, jeg ønsker ikke at noen av delene skal være drevet i en ekstrem retning. Når det er sagt så er jeg sikker på at du har nokså mer kjennskap til oppdrettermiljøet innenfor rasen enn hva jeg har, men av det jeg vet og kjenner til så er det ikke slike oppdrettere som blir anbefalt når man forhører seg i schæfermiljøet. Og det er synd.

Skrevet

Og som i tillegg har god helse? Gi meg gjerne tips!

Nå er det ikke sikkert du og jeg er enig i hva som er et godt eksteriør eller gode schäferhunder. i så fall hadde det vært greit å høre hva du er ute etter?

  • Like 2
Skrevet

Det største problemet med rasen schaeferhund er ikke hvordan de ser ut eller helsetilstand. Det er at alt for mange av de ikke innehar de egenskapene som gjør de til en schaefer. Da blir det bare en stor tysk selskapshund igjen.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Skrevet

Det største problemet med rasen schaeferhund er ikke hvordan de ser ut eller helsetilstand. Det er at alt for mange av de ikke innehar de egenskapene som gjør de til en schaefer. Da blir det bare en stor tysk selskapshund igjen.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Det er ganske sterkt å lese det, selv rett etter dere har mistet en pga dårlig helse. For meg sier det noe om hvor jæææækla dårlig det egentlig står til med bruksegenskapene, alt tatt i perspektiv.

Skrevet

Det er ganske sterkt å lese det, selv rett etter dere har mistet en pga dårlig helse. For meg sier det noe om hvor jæææækla dårlig det egentlig står til med bruksegenskapene, alt tatt i perspektiv.

Jeg skjønner veldig godt hvor Gråtass vil uten at jeg kjenner til hans/hennes bakgrunn, bruksegenskapene til bikkjer er jo det som skiller rasene fra hverandre. Takket være dem har vi i dag glimrende tjenestehunder, sporhunder, jakthunder mm. Etter mitt syn er det mye mer vanskelig å få tilbake slike egenskaper om man avler dem bort kontra å reversere flate snuter og ekstreme kryss. Naturen er herlig på den måten at den alltid vil søke likevekt og harmoni, noe mange dyr ikke lever i per i dag mtp konstruksjon.

Fra et avslmessig ståpunkt skal man selvfølgelig ikke avle frem sykdom eller dårlig konstruksjon, men når man blindt ser bort fra mentalitet og bruksegenskaper på så allsidige og verdifulle hunder blir det en veldig lang vei (kanskje umulig) å gå dersom man ønsker å komme tilbake til utgangspunktet.

Schæfere skal ikke være for alle, men det har de dessverre blitt etter mye oppmykning på mentalitet. På lang sikt er det ødeleggende for rasens utgangspunkt som helhet.

Skrevet

Det er selvfølgelig mange meninger om hvordan en schäferhund skal være. Men i følge den siste rasestatistikken til svensk Schäferhundklubb står det ikke så dårlig til som mange vil ha det til. 18000 hunder testet (både bruks og eksteriørlinjer) og snittet på rasen sier at de ligger høyt på lek og nysgjerrighet, lavt på redsler og bra på tilgjengelighet. Av de 18000 testede ble kun en brutt pga uakseptabel oppførsel. Nå kan man selvfølgelig si at kanskje de dårligste hundene aldri kommer seg til test, men jeg tror allikevel dette er et ganske realistisk bilde på hvordan rasen er mentalt pr i dag

http://avel.schaferhundklubben.se/handlers/fetchfile.ashx?file=996f7874-6649-4440-aa05-18e39fe65347

  • Like 3
Skrevet

Det er selvfølgelig mange meninger om hvordan en schäferhund skal være. Men i følge den siste rasestatistikken til svensk Schäferhundklubb står det ikke så dårlig til som mange vil ha det til. 18000 hunder testet (både bruks og eksteriørlinjer) og snittet på rasen sier at de ligger høyt på lek og nysgjerrighet, lavt på redsler og bra på tilgjengelighet. Av de 18000 testede ble kun en brutt pga uakseptabel oppførsel. Nå kan man selvfølgelig si at kanskje de dårligste hundene aldri kommer seg til test, men jeg tror allikevel dette er et ganske realistisk bilde på hvordan rasen er mentalt pr i dag

http://avel.schaferhundklubben.se/handlers/fetchfile.ashx?file=996f7874-6649-4440-aa05-18e39fe65347

Det der kan jo være sammenlignbart med veldig mange raser, til og med retrievere får slike resultat.

Hvor kommer voktet inn her? Hvordan rasen er i dag og hvordan den ideelt bør være ift med bruks er vel kanskje to forskjellige ting? Det gjelder dog ikke bare schæferen.

Skrevet

Det er selvfølgelig mange meninger om hvordan en schäferhund skal være. Men i følge den siste rasestatistikken til svensk Schäferhundklubb står det ikke så dårlig til som mange vil ha det til. 18000 hunder testet (både bruks og eksteriørlinjer) og snittet på rasen sier at de ligger høyt på lek og nysgjerrighet, lavt på redsler og bra på tilgjengelighet. Av de 18000 testede ble kun en brutt pga uakseptabel oppførsel. Nå kan man selvfølgelig si at kanskje de dårligste hundene aldri kommer seg til test, men jeg tror allikevel dette er et ganske realistisk bilde på hvordan rasen er mentalt pr i dag

 

http://avel.schaferhundklubben.se/handlers/fetchfile.ashx?file=996f7874-6649-4440-aa05-18e39fe65347

Ja det er sikkert slik, men fortsatt så er det et stort flertall som ikke klarer å gå 200 meter spor. Som hyler i fistel når de ser en annen hund. Som har et stressnivå som gjør at de ikke evner å konsentrere seg i mer enn 1 minutt.

Jeg ser mange gode hunder med de egenskapene som en schaeferhund skal ha. Men jeg ser også mange store tyske selskapshunder...

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Skrevet

Ja det er sikkert slik, men fortsatt så er det et stort flertall som ikke klarer å gå 200 meter spor. Som hyler i fistel når de ser en annen hund. Som har et stressnivå som gjør at de ikke evner å konsentrere seg i mer enn 1 minutt.

Jeg ser mange gode hunder med de egenskapene som en schaeferhund skal ha. Men jeg ser også mange store tyske selskapshunder...

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Av ren nysgjerrighet: Snakker du om både bruks og showlinjer?

Skrevet

Fra nevnte avlsstrategi, delmål under overordnet mål:

"3. På eksteriørsiden skal de beste av våre schäferhunder kunne plassere seg høyt internasjonalt.

4. De beste av våre schäferhunder skal på brukshundprøver kunne hevde seg positivt internasjonalt. Dette skal oppnås via naturlige driftsanlegg, som viser seg med arbeidsglede, førbarhet, freidig fremtoning og utholdenhet. Dette skal prioriteres i avlsmaterialet."

Handler pkt 3 og 4 om de samme hundene? Hvordan skal disse målsetningene tolkes? Den splittingen man har i avlsarbeidet mellom bruks- og utstillingsavl kan ikke jeg se er kommentert i avlsstrategien.

"Schäferhunden har en del ryggproblemer med L7-S1. Dette er et problem som vi er klar over og som vi følger fortløpende. Vi sitter med en følelse at dette problemet er størst innenfor våre sportshunder."

Hvordan følges dette opp? Er det noen som vet det? De har en FØLELSE av at problemet er størst blandt sportshundene. Jeg har en FØLELSE av at problemene er størst blandt hunder fra utstillingslinjer som prøver seg som sportshund. Hva menes med uttrykket "våre sportshunder" i dette avsnittet? Schæferhundavl er jo brukshundavl (sportshundavl) uansett.

Skrevet

Fra nevnte avlsstrategi, delmål under overordnet mål:

Raseklubbene består av dagens oppdrettere, hvorav 9/10 driver med utstilling og stort sett kun det. Det blir rent komisk når man i et faglig skriv (som skal være følgt opp av veterinær m.m) evner å skrive at "vi sitter med en følelse av...". Det blir ikke så stort nærmere strutsen enn dette. Forøvrig er det ikke bare RAS-schæfer som ser slik ut..

Skrevet

Sukk, slik skulle de alle vært. Flott hund.

attachicon.gifsch.png

Ja, det hadde vært fint. Da hadde vi hatt masse kryptorkide, nervøse, skarpe, bleke hunder med svake haser (det var nemlig slike avkom han ga).

  • Like 1
Skrevet

Ja, det hadde vært fint. Da hadde vi hatt masse kryptorkide, nervøse, skarpe, bleke hunder med svake haser (det var nemlig slike avkom han ga).

Hvorfor er skarphet en negativ ting hos vokt- og gjeterhunder?

Av de bildene jeg har sett her inne så ser jeg ikke så mange perfekte haser, siden du nevner det. Når det gjelder brukshunder så er ikke fargespillet så relevant heller.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...