Gå til innhold
Hundesonen.no

History of the German Shepherd Dog in pictures


Artemis
 Share

Recommended Posts

  • Svar 409
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Politiet sliter med å finne gode nok hunder. Det gjelder både malle og schäferhund. Fra mitt ståsted er ikke det merkelig overhode, da politiet ofte ikke får kjøpt/kjøper av de beste kombinasjonene el

Det jeg lurer på er følgende: Schäferens vinkler forklares med at rasen er en traver og at den er vinklet slik for at den skal kunne trave lenge. På Norsk og Nordisk så kan de jo trave i opptil en tim

Så rart - vet ikke om dette er bare schäferen, har ikke peiling har ikke sett mange videoer av travende hunder i slow motion, men denne hunden må jo være venstre-eller høyrehendt om dere skjønner - På

Posted Images

Selvfølgelig dømmes det subjektivt, men man skal likevel følge rasestandarden. Hvis ikke får man sjelden så mange dommeroppdrag.

Ja, og som jeg sa, standarden tolkes subjektivt. Det betyr ikke at den ene tolker feil og den andre tolker riktig. Men selvsagt blir man ikke populær som dommer om de røde sløyfene sitter langt inne.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dommeren skal jo dømme etter rasestandard, ikke etter egne preferanser. Aner ikke hvilken dommer det er snakk om (send gjerne en PM), men skal utstillinger gå rundt, så er man avhengig av at noen melder på, slik at man tjener penger, og hvis man vet man går ut med blå eller gult så er det jo ingen som melder på. Slik er det jo også hos andre raser, vet man at dommeren liker store hannhunder, og man selv har en bitteliten og spinkel en, så melder man ikke på (bortkastede penger).

Har man långshårsschäfer er det enda vanskeligere, for det finnes flere dommere som misliker at langhår er godkjent, og dømmer tilsvarende (ref NKK Drammen 2013).

Dommeren skal dømme funksjonelt friske HUNDER, og alle hunder har akkurat samme utgangspunkt, med små avvik her og der. Standarden ligger til grunn ja, men det er likefullt nokså sært at så få schæferdommere ikke dømmer særlig med andre raser. I andre grupper er det normalt å bli rasedommer og deretter fullfører man gjerne gruppa, det er ikke så markante forskjeller på hunder med like funksjonsområder. Man blir ikke en ekspert på hund av å dømme schæfer slik det er i dag, til det har utviklingen gått altfor langt. Det er heller ikke farlig å tilegne seg kunnskap om funksjonalitet og bedømning hos andre raser, det gjør deg bare mer kunnskapsrik og kanskje til syvende mer kapabel til å se feil hos egen rase.

Ang utstillinger og økonomi; selvfølgelig viktig, men dommeren skal nå en gang både ha integritet og selvrespekt nok til å ikke sette opp hunder som er anatomisk utfordret og med andre åpenbare feil. Dernest så er det klubbenes ansvar å faktisk innhente dommere som ikke gir 95 % av hundene 1. pr, så bra er sjeldent alle hundene. Klubber som bare vil tjene penger på høye påmeldingstall har akkurat like mye ansvar i dette.

For min egen del føler jeg også et ansvar. Har jeg en hund med åpenbare feil som jeg personlig mener er for graverende ift standard så ønsker jeg ikke å trikse, mikse og stille for snille dommere som jeg vet kunne ført til både cert og annet, mer oppmerksomhet fører til eventuelle forespørsler om avl og jeg mener ikke at alle hundene jeg har hatt i hus har vært bra nok til det. Da jeg gadd å stille hunder så skulle hunden være bra nok til å kunne gjøre det greit helt uavhengig av hvor "kjip" dommeren var kjent som. Gode dommere (les; strenge) ser alle feil, men de ser jammen meg også bra hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min egen del føler jeg også et ansvar. Har jeg en hund med åpenbare feil som jeg personlig mener er for graverende ift standard så ønsker jeg ikke å trikse, mikse og stille for snille dommere som jeg vet kunne ført til både cert og annet, mer oppmerksomhet fører til eventuelle forespørsler om avl og jeg mener ikke at alle hundene jeg har hatt i hus har vært bra nok til det. Da jeg gadd å stille hunder så skulle hunden være bra nok til å kunne gjøre det greit helt uavhengig av hvor "kjip" dommeren var kjent som. Gode dommere (les; strenge) ser alle feil, men de ser jammen meg også bra hunder.

Enig med deg. Dette er noe av det jeg synes er suspekt og smålig når det kommer til utstillingsmiljøet. Faller ikke hele poenget med eksteriørbedømmelse vekk dersom man ikke egentlig er ute etter en ærlig kritikk på hunden sin som har noe å si for avl - man er kun ute etter å vinne sløyfer og derfor velger å kun stille for de dommerne man VET har en personig preferanse for sin type hund? Jeg forstår det ikke.

Jeg skal ikke påstå at jeg ikke hadde gått i samme fellen selv dersom jeg ble bitt av utstillingsbasillen, selvsagt er det gøy å vinne - men fra et funksjonsmessig ståsted, hele vitsen med utstillinger, forstår ikke jeg hvorfor det publiseres hvilke dommere som skal dømme hva. Jeg synes ikke noe om at man bare kan velge seg en dommer man vet man får god kritikk hos. Det blir juks rett og slett mener jeg. Det er nok ikke akkurat lett å holde dommerne hemmelige før en utstilling, men jeg forstår ikke egentlig poenget med at man skal vite hvem som dømmer der man stiller.

Dersom man ikke visste hvem som dømte, og man gikk på flere utstillinger, ville man etterhvert få dannet et helhetlig bilde av sin hund i forhold til standard - da det selvsagt aldri vil være helt subjektivt da dommere er mennesker. Å stille for ulike dommere av ulike preferanser vil skape et helhetlig og ærlig bilde av sin rase da man på en måte ville fått jevnet ut de "feilkildene" som er personlige preferanser.

Det er jo feks sånn i vitenskap (for å ta en kanskje rar sammenligning), at det ofte gjøres en metastudie på et tema - der man sammenligner masse studier gjort på samme emne, for å få et helhetlig bilde og jevne ut feilkilder og tilfeldigheter. Man hadde aldri kommet noen vei dersom man valgte ut de studiene man likte best som ga det resultatet man likte og overså de som dokumenterte noe annet.

Nei selvom jeg tror jeg kommer til å begynne med utstilling når jeg får renraset hund, må jeg si hele opplegget egentlig er ganke tvilsomt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dommeren skal dømme funksjonelt friske HUNDER, og alle hunder har akkurat samme utgangspunkt, med små avvik her og der. Standarden ligger til grunn ja, men det er likefullt nokså sært at så få schæferdommere ikke dømmer særlig med andre raser. I andre grupper er det normalt å bli rasedommer og deretter fullfører man gjerne gruppa, det er ikke så markante forskjeller på hunder med like funksjonsområder. Man blir ikke en ekspert på hund av å dømme schæfer slik det er i dag, til det har utviklingen gått altfor langt. Det er heller ikke farlig å tilegne seg kunnskap om funksjonalitet og bedømning hos andre raser, det gjør deg bare mer kunnskapsrik og kanskje til syvende mer kapabel til å se feil hos egen rase.

For min egen del føler jeg også et ansvar. Har jeg en hund med åpenbare feil som jeg personlig mener er for graverende ift standard så ønsker jeg ikke å trikse, mikse og stille for snille dommere som jeg vet kunne ført til både cert og annet, mer oppmerksomhet fører til eventuelle forespørsler om avl og jeg mener ikke at alle hundene jeg har hatt i hus har vært bra nok til det. Da jeg gadd å stille hunder så skulle hunden være bra nok til å kunne gjøre det greit helt uavhengig av hvor "kjip" dommeren var kjent som. Gode dommere (les; strenge) ser alle feil, men de ser jammen meg også bra hunder.

Men hvis man har nok jobb med å dømme schäfer, noe de fleste internasjonale dommere har, hvorfor skal de da bruke tid på å utdanne seg til å dømme raser de ikke har tid til å dømme? Schäferhundutstillinger foregår jo som regel for seg selv, men unntak av internasjonale utstillinger, og man kan ikke være to steder samtidig.

Jeg vet ikke hvorfor du drar inn at man bare stiller for dommere man får cert av? Jeg har stilt for alle dommere jeg har hatt mulighet til å stille for, men hvis dommeren åpenbart ikke liker min hund, eller foretrekker en helt annen type hund, så gidder jeg jo ikke å kaste bort tid, penger og energi på å stille for den dommeren igjen. Det er jo rett og slett å kaste penger ut av vinduet, når man allerede har "hundrevis" av røde sløyfer og CK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har man altså broren;

https://www.youtube.com/watch?v=KfhxVyhiOIo

Kontra schæferen;

https://www.youtube.com/watch?v=uU7V7VYNUWk

Jeg ser hunder som er forkryplet, som trenger 20 ganger mer plass og fart for å i det hele tatt ha en mulighet til å bevege seg noenlunde normalt. En annen ting; hva er normalt med at en hund ikke kan fristilles?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal de krype sånn? :|

OT, men huff så mye meningsløst haling, draing og nykking i bånd.

Det er når man ser slike videoer at man tenker "ser de ikke det selv?", men så kommer jeg på at noen oppriktig mener spekkhuggere har det bra i plaskedammer og tror evolusjon er ljug. Faith in humanity draining.

Klart det må rykkes og nappes. Hundeutstilling vet du, det mest seriøse og viktige du kan gjøre i livet. Derfor viktig å oppføre seg som om det står om liv og død.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om dere skal dra frem grusomme schæfere, så bruk i det minste europeiske linjer og ikke amerikanske.

Å dra frem de amerikanske linjene er så feil så feil. Det gjelder alle raser, se bare på labradoren som dere begge har:

ChWitsEndStPauliGirl-.jpg

2010_RLA_BOB.jpg

Den amerikanske er bare ørlite granne "kraftigere" bygd.

Gemyttet til de hvite er fullstendig ute å kjøre, så vi trenger ikke sammenligne med de heller tenker jeg.

Jo vi ser det selv, i hvert fall jeg.

Endret av Margrete
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier ikke at den like skakkkjørt, hvor fant du det?

Jo det er stor forskjell på den amerikanske versus den europeiske (se på beina). Slik er det med de aller fleste raser over there. De er mer ekstreme alle i hopes. Derfor går det ikke an å trekke dette inn i en diskusjon der vi er europeiske. Vi har ikke muligheter for å forandre noe i USA, når vi har ting å gjøre her hjemme. Vi må feie for egen dør først ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skal være i overkant interessert i schæfer for å vite at det er stor forskjell på den amerikanske og den europeiske varianten. At @bølla brukte utstillingsfilm fra Unaiten tok jeg som uvitenhet, men uansett er utstillingsopplegget lik i begge kontinenter.

Svaret ditt tolket jeg som; ikke komme her og komme her ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skal være i overkant interessert i schæfer for å vite at det er stor forskjell på den amerikanske og den europeiske varianten. At @bølla brukte utstillingsfilm fra Unaiten tok jeg som uvitenhet, men uansett er utstillingsopplegget lik i begge kontinenter.

Svaret ditt tolket jeg som; ikke komme her og komme her ;)

At mitt svar oppfattes slik har hun lagt opp til helt selv :) Selv om Bølla helt sikkert kan forsvare seg selv og ikke trenger hjelp av noen, så skal jeg svare. Hun har holdt på gjennom hele denne fordømte tråden og da forventer jeg at hun vet det er forskjell på amerikanske linjer og europeiske. Har du så mye meninger om en ting, så bør du også ha kunnskap nok til å vite slik. Det er IKKE det samme med USA og Europa, bakbeinsvinklene er så innmari mye mer ekstreme at det burde vært forbudt med lov og det burde stoppes dyrevernet og oppdrettere burde vært fengslet!

Jeg er fortsatt ikke blind for rasens feil og mangler, det er abnormaliteter og folk burde skjems over å avle videre på det!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skal være i overkant interessert i schæfer for å vite at det er stor forskjell på den amerikanske og den europeiske varianten. At @bølla brukte utstillingsfilm fra Unaiten tok jeg som uvitenhet, men uansett er utstillingsopplegget lik i begge kontinenter.

Svaret ditt tolket jeg som; ikke komme her og komme her ;)

Bølla sier jo at hun er veldig interessert, så da burde hun jo vite det.

Amerikansk ideal:

gustaveandphilipgoodshot.jpg

diva-dec12.jpg

akcvictor1.jpg

Tysk/europeisk ideal:

734148.jpg

Å sammenligne amerikanske og tyske linjer er omtrent som å sammenligne hvit gjeterhund og schäfer. Det er ingen krav til avl, annet enn at hunden er registrert. Amerikanerne avler på helt ekstreme bakbeinsvinkler, og store, lange, utstrekte hunder med svak beinstamme og spinkle hoder. Amerikanske schäfere har et helt annet temperament enn de tyske/europeiske, og normalt sett en dårligere mentalitet. Helsa hos amerikanerne er også dårligere, fordi det ikke er noen som helst krav til avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å sammenligne amerikanske og tyske linjer er omtrent som å sammenligne hvit gjeterhund og schäfer. Det er ingen krav til avl, annet enn at hunden er registrert. Amerikanerne avler på helt ekstreme bakbeinsvinkler, og store, lange, utstrekte hunder med svak beinstamme og spinkle hoder. Amerikanske schäfere har et helt annet temperament enn de tyske/europeiske, og normalt sett en dårligere mentalitet. Helsa hos amerikanerne er også dårligere, fordi det ikke er noen som helst krav til avl.

Men de har ikke bananrygg i det minste :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på hvordan disse hundene ser ut når de ikke er oppstilt.

Får ikke til å legge til bilde fra mobilen, men kan bare si at de ser ikke spesielt bra ut. Veldig lange og rare med korte, "sammenkrøllete" bein under seg.

Edit: ta en titt på denne:http://www.totana-at-piperhill.com/images/RainFromAbove.jpg

Og denne:http://www.totana-at-piperhill.com/images/samson6.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...