Gå til innhold
Hundesonen.no

History of the German Shepherd Dog in pictures


Artemis
 Share

Recommended Posts

  • Svar 409
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Politiet sliter med å finne gode nok hunder. Det gjelder både malle og schäferhund. Fra mitt ståsted er ikke det merkelig overhode, da politiet ofte ikke får kjøpt/kjøper av de beste kombinasjonene el

Det jeg lurer på er følgende: Schäferens vinkler forklares med at rasen er en traver og at den er vinklet slik for at den skal kunne trave lenge. På Norsk og Nordisk så kan de jo trave i opptil en tim

Så rart - vet ikke om dette er bare schäferen, har ikke peiling har ikke sett mange videoer av travende hunder i slow motion, men denne hunden må jo være venstre-eller høyrehendt om dere skjønner - På

Posted Images

Uff, for en utvikling. Hvordan i alle dager kan noen få ideen om at dette er en fin og funksjonell kropp for en hund, og fortsette å avle på og premiere sånne skraklebein?

Schaferhunden er vel pr idag verdens mest benyttede brukshundrase?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, og så? Det er likevel ikke noen god idé å avle på slike fenotypiske overdrivelser som bildene viser. Dette er langt på vei anerkjent i brukshundmiljøet og det er lengre mellom de verste skraklebeina blant bruksschäferene.

Man kan alltid "bevise" noe v h a foto dersom man er selektiv i utvelgelsen. At det finns problemer ved ukritisk avl av alle raser er hevet over tvil, men etter min mening blir det litt søkt om man bruker slike bilder for å beskrive schaferhundens tilstand idag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan alltid "bevise" noe v h a foto dersom man er selektiv i utvelgelsen. At det finns problemer ved ukritisk avl av alle raser er hevet over tvil, men etter min mening blir det litt søkt om man bruker slike bilder for å beskrive schaferhundens tilstand idag.

Det kommer jo an på hvordan man ser det? Det bildet viser ikke hele rasen, men den viser jo den største delen av rasen, og det er trist, selv om det fortsatt finnes gode schæferhunder. Men selv blant de gode, bruksmessig så finnes det jo mange som ikke duger, pga helse og/eller bygning. Og om så de duger til bruks eller tjeneste, hvorfor skal det evt være grunn til å ikke forbedre noe? Jeg tror ikke engang jeg kan fylle opp fingrene på en hånd om jeg skal telle de bruksschæfrene jeg har sett som faktisk ser solide ut, som ikke har de der "sch leddene", slarke ledd og merkelige bevegelser. Om så de "fungerer" så er det jo langt ifra optimalt. Og mange, inkl brukslinjene, har problemer med det, spesielt før de blir voksne og får sterke muskler til å stabilisere problemområdene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo an på hvordan man ser det? Det bildet viser ikke hele rasen, men den viser jo den største delen av rasen, og det er trist, selv om det fortsatt finnes gode schæferhunder. Men selv blant de gode, bruksmessig så finnes det jo mange som ikke duger, pga helse og/eller bygning. Og om så de duger til bruks eller tjeneste, hvorfor skal det evt være grunn til å ikke forbedre noe? Jeg tror ikke engang jeg kan fylle opp fingrene på en hånd om jeg skal telle de bruksschæfrene jeg har sett som faktisk ser solide ut, som ikke har de der "sch leddene", slarke ledd og merkelige bevegelser. Om så de "fungerer" så er det jo langt ifra optimalt. Og mange, inkl brukslinjene, har problemer med det, spesielt før de blir voksne og får sterke muskler til å stabilisere problemområdene..

Jeg aner ikke hvor representativ denne bildeserien er av rasen som helhet, men i og med at schaferhunden pr idag er den (blant de) mest anvente(e) brukshundrasene både som tjenestehund og innen sivil brukshundsport så er bildet kanskje ikke så dystert som det framstilles? Så vidt jeg vet drives det i flere land et aktivt arbeid for å "restituere" rasen - i hvert fall som brukshund?

For øvrig undrer jeg meg stadig på hvorfor man alltid skal dra fram "svakhetene" ved enkelte raser istedet for å vise fram de beste slik at oppdretterne blir oppmuntret til å avle fram funksjonelle hunder - både fysisk og mentalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner ikke hvor representativ denne bildeserien er av rasen som helhet, men i og med at schaferhunden pr idag er den (blant de) mest anvente(e) brukshundrasene både som tjenestehund og innen sivil brukshundsport så er bildet kanskje ikke så dystert som det framstilles? Så vidt jeg vet drives det i flere land et aktivt arbeid for å "restituere" rasen - i hvert fall som brukshund?

For øvrig undrer jeg meg stadig på hvorfor man alltid skal dra fram "svakhetene" ved enkelte raser istedet for å vise fram de beste slik at oppdretterne blir oppmuntret til å avle fram funksjonelle hunder - både fysisk og mentalt.

Schæferen er vell også en av de mest tallrike rasene, så for hver god schæfer så er det mange som ikke er det, på en eller annen måte. Og jeg tørr vell påstå at det er "utstillingsschæfer" det er mest av, å det er jo i det store å det hele et trist kapittel. Jeg sier ikke det for å være ekkel, for schæfer er en av de rasene som står meg nærmest, men av de aller aller fleste sch jeg har sett så får jeg stort sett bare vondt inni meg når jeg ser de, selv om de kan være søte osv, eller selv om de har gode resultater i bruks. Når man i tillegg kjenner flere av disse såkalte gode schæferne å veit at de har/har hatt sitt å stri med til tross for prestasjoner, ja da hjelper det ikke så mye hva det står på papiret... Brukshunder som hyler i smerte når de "hopper" ned fra sofaen fordi de har så myke ledd/sener at de lander på håndleddet, jeg blir rett å slett uvell. Hunder som senere har fungert godt, men som har måttet ha en konstant fokus på å trene styrke på akkurat disse spesifikke områdene for å skjule problemet. Gener som sikkert blir avlet videre på fordi nevnte hunder gjør det godt.

Tja, jeg drar gjerne frem gode ting også jeg, men når man ikke har sett bedring på en rase på mange år, og ikke bare har det ikke blitt bedre, det har blitt værre ja, da er det ikke så lett å unngå å se det negative heller. Å viss det ikke er en "oppmuntring" til å avle friske sunne flotte hunder når man har en rase som er kjent for å være det motsatte, da lurer jeg på hva som er motivasjon godt nok? Hva er viktigere enn hundens vellbefinnende og det å faktisk avle gode individer? Eller for å snu på det, hvor lang tid skal man stå å se på å klappe folk på skuldra for at de "prøver"? 20 år? 30 år? når bør resultatene begynne å komme etter all praten?

Noen raser begynner for meg å bli so far gone at jeg nesten ikke greier å finne noe positivt om jeg leter en gang. Det hadde forsåvidt vært greit nok så lenge det faktisk hadde blitt jobbet med en forbedring, enn så lenge så hører jeg mye prat å ser lite som faktisk blir gjort å til slutt så mister man litt motet der man sitter å håper på det bedre. Spesielt der det er problemer som regelrett går utover dyrevelferd, hva i alle dager er positivt med det?

Edit: Og man kan jo legge til at standard svar i slike diskusjoner gjerne er at hundene fungerer jo til bruks og tjeneste så da ser de liksom ikke noe behov for å endre noe. Jeg tviler ikke på at ihvertfall en del av de jeg anser som gode sch oppdrettere hadde tatt grep når/om de får hunder som har smerter pga eksteriøret sitt, men jeg synes det er synd at det ikke skal kunne gjøres noe før det har gått så langt. Jo mindre fokus man har på det jo mer blir det gjerne avlet på, når/om det da blir et problem så er det kanskje vanskelig å endre på fordi "alle" har de samme utfordringene i en eller annen grad.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner ikke hvor representativ denne bildeserien er av rasen som helhet, men i og med at schaferhunden pr idag er den (blant de) mest anvente(e) brukshundrasene både som tjenestehund og innen sivil brukshundsport så er bildet kanskje ikke så dystert som det framstilles? Så vidt jeg vet drives det i flere land et aktivt arbeid for å "restituere" rasen - i hvert fall som brukshund?

Så vidt jeg forstår er dette hunder som har gjort det bra/er vinnere på utstilling, så da er de representative for det som er idealet i allfall. Den siste grusomheten i bildeserien, Remo vom Fichtenschlag...., er f.eks. brukt mye i avl og ligger bak hunder også i Norge.

Om man googler etter bilder med hundens navn som søkekriterier så får man dette:

https://www.google.no/search?q=remo+vom+fichtenschlag&cr=countryNO&rls=org.mozilla:nb-NO:official&tbs=ctr:countryNO&tbm=isch&tbo=u&source=univ&sa=X&ei=u78fVMmMPOTmyQPti4GgAQ&ved=0CBsQsAQ&biw=1906&bih=803

Her ser man enkelte shcäferhunder i arbeid også. Denne for eksempel: http://www.kennel-sveboe.com/img/lotte060410_2.jpg

At noen kan forsvare en slik konstruksjon er ufattelig.

For øvrig undrer jeg meg stadig på hvorfor man alltid skal dra fram "svakhetene" ved enkelte raser istedet for å vise fram de beste slik at oppdretterne blir oppmuntret til å avle fram funksjonelle hunder - både fysisk og mentalt.

Her dras svakhetene frem fordi det faktisk er idealet for rasen.Herregud! -Det er faktisk "det beste" som dras frem her!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan alltid "bevise" noe v h a foto dersom man er selektiv i utvelgelsen. At det finns problemer ved ukritisk avl av alle raser er hevet over tvil, men etter min mening blir det litt søkt om man bruker slike bilder for å beskrive schaferhundens tilstand idag.

Jeg skal ikke uttale meg om de første bildene, men jeg vil tro de siste bildene er ganske representative da disse hundene går igjen i veldig mange av dagens stamtavler.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å si det, så finnes det friske schäfere som ikke verken har HD, allergi eller vondt i ledd, og det finnes helt vanlige bilder av schäfere der de løper og ser ut som relativt normale hunder.

1175453_10153146527555165_714899145_n.jp

936289_10152889231090165_1260128681_n.jp

1476510_10153643842200165_801073613_n.jp

1458698_10153643842055165_121619231_n.jp

522662_10152598507210165_1179149775_n.jp

548587_10152358655760165_655604847_n.jpg

528240_10151930321405833_363127179_n.jpg

1380640_10151930320760833_1117025810_n.j

999630_10151897973730833_371350422_n.jpg

Samme hund kan også se slik ut i oppstilt tilstand, dvs samme type bilde som stadig vekk blir brukt som skrekkeksempel:

395283_10152889210065165_804770501_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å si det, så finnes det friske schäfere som ikke verken har HD, allergi eller vondt i ledd, og det finnes helt vanlige bilder av schäfere der de løper og ser ut som relativt normale hunder.

Det tror jeg alle er klar over altså, og jeg tror ikke det er noen som mener noe annet. Som poenget mitt sa (og det er helt uten relevanse i forhold til din hund) så skjønner jeg ikke hvorfor man ikke kan ha 2 tanker i hodet på en gang å forsøke å rette på ting før det blir et stort problem. Det kan jo ikke være noen stor tvil om at feks sterke gode ledd er en bra ting og motsatt er en svakhet i en eller annen grad, hvorfor er det da "bra nok" så lenge hundene greier å røre seg og ikke har vondt? Hvorfor slå seg til ro med det?

Jeg har jo en slik merkelig konstruert hund, hun er dårlig rett å slett på den eksteriøre biten, selv om hun ikke har noe problem med det i hverdagen, og selv om hun er verdens søteste i mine øyne og alt det der så er det jo aldri i hverden noe jeg hadde avlet på feks, fordi selv om hun ikke har vondt så er det en tydelig svakhet i eksteriøret, noe som potensielt kan bli et problem, og det er vell ikke ønskelig for noen? Det er vell alltid ønskelig å ha en hund som er best mulig? Både fra starten av og som er best mulig rustet til å tåle de belastninger den blir utsatt for gjennom livet.

@ Kanger: Hvorfor skulle man ikke kunne vise bilder av "ordentlige" schäferhunder - selv om det er ens egen.

Tja, kanskje fordi det ofte blir personlig, så det er umulig å diskutere. La oss si at jeg ikke synes hunden på bildene er en godt konstruert hund, selv om den er frisk og ikke har vondt, hva tror du reaksjonen i diskusjonen blir da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greif von sparwasser (1880) omtales som albino, og at alle hvite er etter ham. Det første er en grov feil.... hadde han vært albino ville det ikke vært så mange sunne friske hvite gjetere :D

siterer litt fra bildeteksten

Grandfather of Horand, he was a non albino white and all whites are descendants of Greif

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

(--)

Tja, kanskje fordi det ofte blir personlig, så det er umulig å diskutere. La oss si at jeg ikke synes hunden på bildene er en godt konstruert hund, selv om den er frisk og ikke har vondt, hva tror du reaksjonen i diskusjonen blir da?

Tja.... for å sitere deg i innlegget til Tuvane ovenfor "så skjønner jeg ikke hvorfor man ikke kan ha 2 tanker i hodet på en gang å forsøke å rette på ting før det blir et stort problem".

Jeg tror nok at "feffer-folket" er klar over at mange "feffere" ikke er optimale i f t "konstruksjon" og mentalitet. Jeg tror også at denne ensidige fokusen på "feil og mangler" skyter langt over målet siden det de facto også finns svært mange gode schäferhunder - hadde det ikke vært det ville man neppe sett så mange schäfere hevde seg blant tjenestehunder og i sivile hundesporter.

Som det er skrevet tidligere er schäferhunden kanskje den brukshundrasen med størst utbredelse, ikke bare her til lands men på verdensbasis (?). Å endre en rase med så stor utbredelse og variasjon vil nødvendigvis ta tid - og det er slett ikke sikkert at alle land er enige i at nettopp "deres" schäferhunder er de som trenger fornying.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...