Gå til innhold
Hundesonen.no

History of the German Shepherd Dog in pictures


Artemis
 Share

Recommended Posts

  • Svar 409
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Politiet sliter med å finne gode nok hunder. Det gjelder både malle og schäferhund. Fra mitt ståsted er ikke det merkelig overhode, da politiet ofte ikke får kjøpt/kjøper av de beste kombinasjonene el

Det jeg lurer på er følgende: Schäferens vinkler forklares med at rasen er en traver og at den er vinklet slik for at den skal kunne trave lenge. På Norsk og Nordisk så kan de jo trave i opptil en tim

Så rart - vet ikke om dette er bare schäferen, har ikke peiling har ikke sett mange videoer av travende hunder i slow motion, men denne hunden må jo være venstre-eller høyrehendt om dere skjønner - På

Posted Images

Uff, for en utvikling. Hvordan i alle dager kan noen få ideen om at dette er en fin og funksjonell kropp for en hund, og fortsette å avle på og premiere sånne skraklebein?

Schaferhunden er vel pr idag verdens mest benyttede brukshundrase?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, og så? Det er likevel ikke noen god idé å avle på slike fenotypiske overdrivelser som bildene viser. Dette er langt på vei anerkjent i brukshundmiljøet og det er lengre mellom de verste skraklebeina blant bruksschäferene.

Man kan alltid "bevise" noe v h a foto dersom man er selektiv i utvelgelsen. At det finns problemer ved ukritisk avl av alle raser er hevet over tvil, men etter min mening blir det litt søkt om man bruker slike bilder for å beskrive schaferhundens tilstand idag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan alltid "bevise" noe v h a foto dersom man er selektiv i utvelgelsen. At det finns problemer ved ukritisk avl av alle raser er hevet over tvil, men etter min mening blir det litt søkt om man bruker slike bilder for å beskrive schaferhundens tilstand idag.

Det kommer jo an på hvordan man ser det? Det bildet viser ikke hele rasen, men den viser jo den største delen av rasen, og det er trist, selv om det fortsatt finnes gode schæferhunder. Men selv blant de gode, bruksmessig så finnes det jo mange som ikke duger, pga helse og/eller bygning. Og om så de duger til bruks eller tjeneste, hvorfor skal det evt være grunn til å ikke forbedre noe? Jeg tror ikke engang jeg kan fylle opp fingrene på en hånd om jeg skal telle de bruksschæfrene jeg har sett som faktisk ser solide ut, som ikke har de der "sch leddene", slarke ledd og merkelige bevegelser. Om så de "fungerer" så er det jo langt ifra optimalt. Og mange, inkl brukslinjene, har problemer med det, spesielt før de blir voksne og får sterke muskler til å stabilisere problemområdene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo an på hvordan man ser det? Det bildet viser ikke hele rasen, men den viser jo den største delen av rasen, og det er trist, selv om det fortsatt finnes gode schæferhunder. Men selv blant de gode, bruksmessig så finnes det jo mange som ikke duger, pga helse og/eller bygning. Og om så de duger til bruks eller tjeneste, hvorfor skal det evt være grunn til å ikke forbedre noe? Jeg tror ikke engang jeg kan fylle opp fingrene på en hånd om jeg skal telle de bruksschæfrene jeg har sett som faktisk ser solide ut, som ikke har de der "sch leddene", slarke ledd og merkelige bevegelser. Om så de "fungerer" så er det jo langt ifra optimalt. Og mange, inkl brukslinjene, har problemer med det, spesielt før de blir voksne og får sterke muskler til å stabilisere problemområdene..

Jeg aner ikke hvor representativ denne bildeserien er av rasen som helhet, men i og med at schaferhunden pr idag er den (blant de) mest anvente(e) brukshundrasene både som tjenestehund og innen sivil brukshundsport så er bildet kanskje ikke så dystert som det framstilles? Så vidt jeg vet drives det i flere land et aktivt arbeid for å "restituere" rasen - i hvert fall som brukshund?

For øvrig undrer jeg meg stadig på hvorfor man alltid skal dra fram "svakhetene" ved enkelte raser istedet for å vise fram de beste slik at oppdretterne blir oppmuntret til å avle fram funksjonelle hunder - både fysisk og mentalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner ikke hvor representativ denne bildeserien er av rasen som helhet, men i og med at schaferhunden pr idag er den (blant de) mest anvente(e) brukshundrasene både som tjenestehund og innen sivil brukshundsport så er bildet kanskje ikke så dystert som det framstilles? Så vidt jeg vet drives det i flere land et aktivt arbeid for å "restituere" rasen - i hvert fall som brukshund?

For øvrig undrer jeg meg stadig på hvorfor man alltid skal dra fram "svakhetene" ved enkelte raser istedet for å vise fram de beste slik at oppdretterne blir oppmuntret til å avle fram funksjonelle hunder - både fysisk og mentalt.

Schæferen er vell også en av de mest tallrike rasene, så for hver god schæfer så er det mange som ikke er det, på en eller annen måte. Og jeg tørr vell påstå at det er "utstillingsschæfer" det er mest av, å det er jo i det store å det hele et trist kapittel. Jeg sier ikke det for å være ekkel, for schæfer er en av de rasene som står meg nærmest, men av de aller aller fleste sch jeg har sett så får jeg stort sett bare vondt inni meg når jeg ser de, selv om de kan være søte osv, eller selv om de har gode resultater i bruks. Når man i tillegg kjenner flere av disse såkalte gode schæferne å veit at de har/har hatt sitt å stri med til tross for prestasjoner, ja da hjelper det ikke så mye hva det står på papiret... Brukshunder som hyler i smerte når de "hopper" ned fra sofaen fordi de har så myke ledd/sener at de lander på håndleddet, jeg blir rett å slett uvell. Hunder som senere har fungert godt, men som har måttet ha en konstant fokus på å trene styrke på akkurat disse spesifikke områdene for å skjule problemet. Gener som sikkert blir avlet videre på fordi nevnte hunder gjør det godt.

Tja, jeg drar gjerne frem gode ting også jeg, men når man ikke har sett bedring på en rase på mange år, og ikke bare har det ikke blitt bedre, det har blitt værre ja, da er det ikke så lett å unngå å se det negative heller. Å viss det ikke er en "oppmuntring" til å avle friske sunne flotte hunder når man har en rase som er kjent for å være det motsatte, da lurer jeg på hva som er motivasjon godt nok? Hva er viktigere enn hundens vellbefinnende og det å faktisk avle gode individer? Eller for å snu på det, hvor lang tid skal man stå å se på å klappe folk på skuldra for at de "prøver"? 20 år? 30 år? når bør resultatene begynne å komme etter all praten?

Noen raser begynner for meg å bli so far gone at jeg nesten ikke greier å finne noe positivt om jeg leter en gang. Det hadde forsåvidt vært greit nok så lenge det faktisk hadde blitt jobbet med en forbedring, enn så lenge så hører jeg mye prat å ser lite som faktisk blir gjort å til slutt så mister man litt motet der man sitter å håper på det bedre. Spesielt der det er problemer som regelrett går utover dyrevelferd, hva i alle dager er positivt med det?

Edit: Og man kan jo legge til at standard svar i slike diskusjoner gjerne er at hundene fungerer jo til bruks og tjeneste så da ser de liksom ikke noe behov for å endre noe. Jeg tviler ikke på at ihvertfall en del av de jeg anser som gode sch oppdrettere hadde tatt grep når/om de får hunder som har smerter pga eksteriøret sitt, men jeg synes det er synd at det ikke skal kunne gjøres noe før det har gått så langt. Jo mindre fokus man har på det jo mer blir det gjerne avlet på, når/om det da blir et problem så er det kanskje vanskelig å endre på fordi "alle" har de samme utfordringene i en eller annen grad.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner ikke hvor representativ denne bildeserien er av rasen som helhet, men i og med at schaferhunden pr idag er den (blant de) mest anvente(e) brukshundrasene både som tjenestehund og innen sivil brukshundsport så er bildet kanskje ikke så dystert som det framstilles? Så vidt jeg vet drives det i flere land et aktivt arbeid for å "restituere" rasen - i hvert fall som brukshund?

Så vidt jeg forstår er dette hunder som har gjort det bra/er vinnere på utstilling, så da er de representative for det som er idealet i allfall. Den siste grusomheten i bildeserien, Remo vom Fichtenschlag...., er f.eks. brukt mye i avl og ligger bak hunder også i Norge.

Om man googler etter bilder med hundens navn som søkekriterier så får man dette:

https://www.google.no/search?q=remo+vom+fichtenschlag&cr=countryNO&rls=org.mozilla:nb-NO:official&tbs=ctr:countryNO&tbm=isch&tbo=u&source=univ&sa=X&ei=u78fVMmMPOTmyQPti4GgAQ&ved=0CBsQsAQ&biw=1906&bih=803

Her ser man enkelte shcäferhunder i arbeid også. Denne for eksempel: http://www.kennel-sveboe.com/img/lotte060410_2.jpg

At noen kan forsvare en slik konstruksjon er ufattelig.

For øvrig undrer jeg meg stadig på hvorfor man alltid skal dra fram "svakhetene" ved enkelte raser istedet for å vise fram de beste slik at oppdretterne blir oppmuntret til å avle fram funksjonelle hunder - både fysisk og mentalt.

Her dras svakhetene frem fordi det faktisk er idealet for rasen.Herregud! -Det er faktisk "det beste" som dras frem her!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan alltid "bevise" noe v h a foto dersom man er selektiv i utvelgelsen. At det finns problemer ved ukritisk avl av alle raser er hevet over tvil, men etter min mening blir det litt søkt om man bruker slike bilder for å beskrive schaferhundens tilstand idag.

Jeg skal ikke uttale meg om de første bildene, men jeg vil tro de siste bildene er ganske representative da disse hundene går igjen i veldig mange av dagens stamtavler.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å si det, så finnes det friske schäfere som ikke verken har HD, allergi eller vondt i ledd, og det finnes helt vanlige bilder av schäfere der de løper og ser ut som relativt normale hunder.

1175453_10153146527555165_714899145_n.jp

936289_10152889231090165_1260128681_n.jp

1476510_10153643842200165_801073613_n.jp

1458698_10153643842055165_121619231_n.jp

522662_10152598507210165_1179149775_n.jp

548587_10152358655760165_655604847_n.jpg

528240_10151930321405833_363127179_n.jpg

1380640_10151930320760833_1117025810_n.j

999630_10151897973730833_371350422_n.jpg

Samme hund kan også se slik ut i oppstilt tilstand, dvs samme type bilde som stadig vekk blir brukt som skrekkeksempel:

395283_10152889210065165_804770501_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å si det, så finnes det friske schäfere som ikke verken har HD, allergi eller vondt i ledd, og det finnes helt vanlige bilder av schäfere der de løper og ser ut som relativt normale hunder.

Det tror jeg alle er klar over altså, og jeg tror ikke det er noen som mener noe annet. Som poenget mitt sa (og det er helt uten relevanse i forhold til din hund) så skjønner jeg ikke hvorfor man ikke kan ha 2 tanker i hodet på en gang å forsøke å rette på ting før det blir et stort problem. Det kan jo ikke være noen stor tvil om at feks sterke gode ledd er en bra ting og motsatt er en svakhet i en eller annen grad, hvorfor er det da "bra nok" så lenge hundene greier å røre seg og ikke har vondt? Hvorfor slå seg til ro med det?

Jeg har jo en slik merkelig konstruert hund, hun er dårlig rett å slett på den eksteriøre biten, selv om hun ikke har noe problem med det i hverdagen, og selv om hun er verdens søteste i mine øyne og alt det der så er det jo aldri i hverden noe jeg hadde avlet på feks, fordi selv om hun ikke har vondt så er det en tydelig svakhet i eksteriøret, noe som potensielt kan bli et problem, og det er vell ikke ønskelig for noen? Det er vell alltid ønskelig å ha en hund som er best mulig? Både fra starten av og som er best mulig rustet til å tåle de belastninger den blir utsatt for gjennom livet.

@ Kanger: Hvorfor skulle man ikke kunne vise bilder av "ordentlige" schäferhunder - selv om det er ens egen.

Tja, kanskje fordi det ofte blir personlig, så det er umulig å diskutere. La oss si at jeg ikke synes hunden på bildene er en godt konstruert hund, selv om den er frisk og ikke har vondt, hva tror du reaksjonen i diskusjonen blir da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greif von sparwasser (1880) omtales som albino, og at alle hvite er etter ham. Det første er en grov feil.... hadde han vært albino ville det ikke vært så mange sunne friske hvite gjetere :D

siterer litt fra bildeteksten

Grandfather of Horand, he was a non albino white and all whites are descendants of Greif

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

(--)

Tja, kanskje fordi det ofte blir personlig, så det er umulig å diskutere. La oss si at jeg ikke synes hunden på bildene er en godt konstruert hund, selv om den er frisk og ikke har vondt, hva tror du reaksjonen i diskusjonen blir da?

Tja.... for å sitere deg i innlegget til Tuvane ovenfor "så skjønner jeg ikke hvorfor man ikke kan ha 2 tanker i hodet på en gang å forsøke å rette på ting før det blir et stort problem".

Jeg tror nok at "feffer-folket" er klar over at mange "feffere" ikke er optimale i f t "konstruksjon" og mentalitet. Jeg tror også at denne ensidige fokusen på "feil og mangler" skyter langt over målet siden det de facto også finns svært mange gode schäferhunder - hadde det ikke vært det ville man neppe sett så mange schäfere hevde seg blant tjenestehunder og i sivile hundesporter.

Som det er skrevet tidligere er schäferhunden kanskje den brukshundrasen med størst utbredelse, ikke bare her til lands men på verdensbasis (?). Å endre en rase med så stor utbredelse og variasjon vil nødvendigvis ta tid - og det er slett ikke sikkert at alle land er enige i at nettopp "deres" schäferhunder er de som trenger fornying.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...