Gå til innhold
Hundesonen.no

History of the German Shepherd Dog in pictures


Recommended Posts

  • Svar 409
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Politiet sliter med å finne gode nok hunder. Det gjelder både malle og schäferhund. Fra mitt ståsted er ikke det merkelig overhode, da politiet ofte ikke får kjøpt/kjøper av de beste kombinasjonene el

Det jeg lurer på er følgende: Schäferens vinkler forklares med at rasen er en traver og at den er vinklet slik for at den skal kunne trave lenge. På Norsk og Nordisk så kan de jo trave i opptil en tim

Så rart - vet ikke om dette er bare schäferen, har ikke peiling har ikke sett mange videoer av travende hunder i slow motion, men denne hunden må jo være venstre-eller høyrehendt om dere skjønner - På

Posted Images

Skrevet

Uff, for en utvikling. Hvordan i alle dager kan noen få ideen om at dette er en fin og funksjonell kropp for en hund, og fortsette å avle på og premiere sånne skraklebein?

Schaferhunden er vel pr idag verdens mest benyttede brukshundrase?

Skrevet

Schaferhunden er vel pr idag verdens mest benyttede brukshundrase?

Ja, og så? Det er likevel ikke noen god idé å avle på slike fenotypiske overdrivelser som bildene viser. Dette er langt på vei anerkjent i brukshundmiljøet og det er lengre mellom de verste skraklebeina blant bruksschäferene.

Skrevet

Ja, og så? Det er likevel ikke noen god idé å avle på slike fenotypiske overdrivelser som bildene viser. Dette er langt på vei anerkjent i brukshundmiljøet og det er lengre mellom de verste skraklebeina blant bruksschäferene.

Man kan alltid "bevise" noe v h a foto dersom man er selektiv i utvelgelsen. At det finns problemer ved ukritisk avl av alle raser er hevet over tvil, men etter min mening blir det litt søkt om man bruker slike bilder for å beskrive schaferhundens tilstand idag.

Skrevet

Man kan alltid "bevise" noe v h a foto dersom man er selektiv i utvelgelsen. At det finns problemer ved ukritisk avl av alle raser er hevet over tvil, men etter min mening blir det litt søkt om man bruker slike bilder for å beskrive schaferhundens tilstand idag.

Det kommer jo an på hvordan man ser det? Det bildet viser ikke hele rasen, men den viser jo den største delen av rasen, og det er trist, selv om det fortsatt finnes gode schæferhunder. Men selv blant de gode, bruksmessig så finnes det jo mange som ikke duger, pga helse og/eller bygning. Og om så de duger til bruks eller tjeneste, hvorfor skal det evt være grunn til å ikke forbedre noe? Jeg tror ikke engang jeg kan fylle opp fingrene på en hånd om jeg skal telle de bruksschæfrene jeg har sett som faktisk ser solide ut, som ikke har de der "sch leddene", slarke ledd og merkelige bevegelser. Om så de "fungerer" så er det jo langt ifra optimalt. Og mange, inkl brukslinjene, har problemer med det, spesielt før de blir voksne og får sterke muskler til å stabilisere problemområdene..

Skrevet

Det kommer jo an på hvordan man ser det? Det bildet viser ikke hele rasen, men den viser jo den største delen av rasen, og det er trist, selv om det fortsatt finnes gode schæferhunder. Men selv blant de gode, bruksmessig så finnes det jo mange som ikke duger, pga helse og/eller bygning. Og om så de duger til bruks eller tjeneste, hvorfor skal det evt være grunn til å ikke forbedre noe? Jeg tror ikke engang jeg kan fylle opp fingrene på en hånd om jeg skal telle de bruksschæfrene jeg har sett som faktisk ser solide ut, som ikke har de der "sch leddene", slarke ledd og merkelige bevegelser. Om så de "fungerer" så er det jo langt ifra optimalt. Og mange, inkl brukslinjene, har problemer med det, spesielt før de blir voksne og får sterke muskler til å stabilisere problemområdene..

Jeg aner ikke hvor representativ denne bildeserien er av rasen som helhet, men i og med at schaferhunden pr idag er den (blant de) mest anvente(e) brukshundrasene både som tjenestehund og innen sivil brukshundsport så er bildet kanskje ikke så dystert som det framstilles? Så vidt jeg vet drives det i flere land et aktivt arbeid for å "restituere" rasen - i hvert fall som brukshund?

For øvrig undrer jeg meg stadig på hvorfor man alltid skal dra fram "svakhetene" ved enkelte raser istedet for å vise fram de beste slik at oppdretterne blir oppmuntret til å avle fram funksjonelle hunder - både fysisk og mentalt.

Skrevet

Jeg aner ikke hvor representativ denne bildeserien er av rasen som helhet, men i og med at schaferhunden pr idag er den (blant de) mest anvente(e) brukshundrasene både som tjenestehund og innen sivil brukshundsport så er bildet kanskje ikke så dystert som det framstilles? Så vidt jeg vet drives det i flere land et aktivt arbeid for å "restituere" rasen - i hvert fall som brukshund?

For øvrig undrer jeg meg stadig på hvorfor man alltid skal dra fram "svakhetene" ved enkelte raser istedet for å vise fram de beste slik at oppdretterne blir oppmuntret til å avle fram funksjonelle hunder - både fysisk og mentalt.

Schæferen er vell også en av de mest tallrike rasene, så for hver god schæfer så er det mange som ikke er det, på en eller annen måte. Og jeg tørr vell påstå at det er "utstillingsschæfer" det er mest av, å det er jo i det store å det hele et trist kapittel. Jeg sier ikke det for å være ekkel, for schæfer er en av de rasene som står meg nærmest, men av de aller aller fleste sch jeg har sett så får jeg stort sett bare vondt inni meg når jeg ser de, selv om de kan være søte osv, eller selv om de har gode resultater i bruks. Når man i tillegg kjenner flere av disse såkalte gode schæferne å veit at de har/har hatt sitt å stri med til tross for prestasjoner, ja da hjelper det ikke så mye hva det står på papiret... Brukshunder som hyler i smerte når de "hopper" ned fra sofaen fordi de har så myke ledd/sener at de lander på håndleddet, jeg blir rett å slett uvell. Hunder som senere har fungert godt, men som har måttet ha en konstant fokus på å trene styrke på akkurat disse spesifikke områdene for å skjule problemet. Gener som sikkert blir avlet videre på fordi nevnte hunder gjør det godt.

Tja, jeg drar gjerne frem gode ting også jeg, men når man ikke har sett bedring på en rase på mange år, og ikke bare har det ikke blitt bedre, det har blitt værre ja, da er det ikke så lett å unngå å se det negative heller. Å viss det ikke er en "oppmuntring" til å avle friske sunne flotte hunder når man har en rase som er kjent for å være det motsatte, da lurer jeg på hva som er motivasjon godt nok? Hva er viktigere enn hundens vellbefinnende og det å faktisk avle gode individer? Eller for å snu på det, hvor lang tid skal man stå å se på å klappe folk på skuldra for at de "prøver"? 20 år? 30 år? når bør resultatene begynne å komme etter all praten?

Noen raser begynner for meg å bli so far gone at jeg nesten ikke greier å finne noe positivt om jeg leter en gang. Det hadde forsåvidt vært greit nok så lenge det faktisk hadde blitt jobbet med en forbedring, enn så lenge så hører jeg mye prat å ser lite som faktisk blir gjort å til slutt så mister man litt motet der man sitter å håper på det bedre. Spesielt der det er problemer som regelrett går utover dyrevelferd, hva i alle dager er positivt med det?

Edit: Og man kan jo legge til at standard svar i slike diskusjoner gjerne er at hundene fungerer jo til bruks og tjeneste så da ser de liksom ikke noe behov for å endre noe. Jeg tviler ikke på at ihvertfall en del av de jeg anser som gode sch oppdrettere hadde tatt grep når/om de får hunder som har smerter pga eksteriøret sitt, men jeg synes det er synd at det ikke skal kunne gjøres noe før det har gått så langt. Jo mindre fokus man har på det jo mer blir det gjerne avlet på, når/om det da blir et problem så er det kanskje vanskelig å endre på fordi "alle" har de samme utfordringene i en eller annen grad.

  • Like 6
Skrevet

Jeg aner ikke hvor representativ denne bildeserien er av rasen som helhet, men i og med at schaferhunden pr idag er den (blant de) mest anvente(e) brukshundrasene både som tjenestehund og innen sivil brukshundsport så er bildet kanskje ikke så dystert som det framstilles? Så vidt jeg vet drives det i flere land et aktivt arbeid for å "restituere" rasen - i hvert fall som brukshund?

Så vidt jeg forstår er dette hunder som har gjort det bra/er vinnere på utstilling, så da er de representative for det som er idealet i allfall. Den siste grusomheten i bildeserien, Remo vom Fichtenschlag...., er f.eks. brukt mye i avl og ligger bak hunder også i Norge.

Om man googler etter bilder med hundens navn som søkekriterier så får man dette:

https://www.google.no/search?q=remo+vom+fichtenschlag&cr=countryNO&rls=org.mozilla:nb-NO:official&tbs=ctr:countryNO&tbm=isch&tbo=u&source=univ&sa=X&ei=u78fVMmMPOTmyQPti4GgAQ&ved=0CBsQsAQ&biw=1906&bih=803

Her ser man enkelte shcäferhunder i arbeid også. Denne for eksempel: http://www.kennel-sveboe.com/img/lotte060410_2.jpg

At noen kan forsvare en slik konstruksjon er ufattelig.

For øvrig undrer jeg meg stadig på hvorfor man alltid skal dra fram "svakhetene" ved enkelte raser istedet for å vise fram de beste slik at oppdretterne blir oppmuntret til å avle fram funksjonelle hunder - både fysisk og mentalt.

Her dras svakhetene frem fordi det faktisk er idealet for rasen.Herregud! -Det er faktisk "det beste" som dras frem her!

Skrevet

Man kan alltid "bevise" noe v h a foto dersom man er selektiv i utvelgelsen. At det finns problemer ved ukritisk avl av alle raser er hevet over tvil, men etter min mening blir det litt søkt om man bruker slike bilder for å beskrive schaferhundens tilstand idag.

Jeg skal ikke uttale meg om de første bildene, men jeg vil tro de siste bildene er ganske representative da disse hundene går igjen i veldig mange av dagens stamtavler.
Skrevet

Bare for å si det, så finnes det friske schäfere som ikke verken har HD, allergi eller vondt i ledd, og det finnes helt vanlige bilder av schäfere der de løper og ser ut som relativt normale hunder.

1175453_10153146527555165_714899145_n.jp

936289_10152889231090165_1260128681_n.jp

1476510_10153643842200165_801073613_n.jp

1458698_10153643842055165_121619231_n.jp

522662_10152598507210165_1179149775_n.jp

548587_10152358655760165_655604847_n.jpg

528240_10151930321405833_363127179_n.jpg

1380640_10151930320760833_1117025810_n.j

999630_10151897973730833_371350422_n.jpg

Samme hund kan også se slik ut i oppstilt tilstand, dvs samme type bilde som stadig vekk blir brukt som skrekkeksempel:

395283_10152889210065165_804770501_n.jpg

Skrevet

Sukk, ære være den dag man kan ha en diskusjon på hundesonen uten at noen: drar inn sin egen hund, enkeltindivider de har møtt eller tar ting personlig.

Skrevet

@ Kanger: Hvorfor skulle man ikke kunne vise bilder av "ordentlige" schäferhunder - selv om det er ens egen.

Skrevet

Bare for å si det, så finnes det friske schäfere som ikke verken har HD, allergi eller vondt i ledd, og det finnes helt vanlige bilder av schäfere der de løper og ser ut som relativt normale hunder.

Det tror jeg alle er klar over altså, og jeg tror ikke det er noen som mener noe annet. Som poenget mitt sa (og det er helt uten relevanse i forhold til din hund) så skjønner jeg ikke hvorfor man ikke kan ha 2 tanker i hodet på en gang å forsøke å rette på ting før det blir et stort problem. Det kan jo ikke være noen stor tvil om at feks sterke gode ledd er en bra ting og motsatt er en svakhet i en eller annen grad, hvorfor er det da "bra nok" så lenge hundene greier å røre seg og ikke har vondt? Hvorfor slå seg til ro med det?

Jeg har jo en slik merkelig konstruert hund, hun er dårlig rett å slett på den eksteriøre biten, selv om hun ikke har noe problem med det i hverdagen, og selv om hun er verdens søteste i mine øyne og alt det der så er det jo aldri i hverden noe jeg hadde avlet på feks, fordi selv om hun ikke har vondt så er det en tydelig svakhet i eksteriøret, noe som potensielt kan bli et problem, og det er vell ikke ønskelig for noen? Det er vell alltid ønskelig å ha en hund som er best mulig? Både fra starten av og som er best mulig rustet til å tåle de belastninger den blir utsatt for gjennom livet.

@ Kanger: Hvorfor skulle man ikke kunne vise bilder av "ordentlige" schäferhunder - selv om det er ens egen.

Tja, kanskje fordi det ofte blir personlig, så det er umulig å diskutere. La oss si at jeg ikke synes hunden på bildene er en godt konstruert hund, selv om den er frisk og ikke har vondt, hva tror du reaksjonen i diskusjonen blir da?

Skrevet

Greif von sparwasser (1880) omtales som albino, og at alle hvite er etter ham. Det første er en grov feil.... hadde han vært albino ville det ikke vært så mange sunne friske hvite gjetere :D

Skrevet

Greif von sparwasser (1880) omtales som albino, og at alle hvite er etter ham. Det første er en grov feil.... hadde han vært albino ville det ikke vært så mange sunne friske hvite gjetere :D

siterer litt fra bildeteksten

Grandfather of Horand, he was a non albino white and all whites are descendants of Greif

  • Like 1
Skrevet

Greif von sparwasser (1880) omtales som albino, og at alle hvite er etter ham. Det første er en grov feil.... hadde han vært albino ville det ikke vært så mange sunne friske hvite gjetere :D

Nei det står det ikke. Du må lese en gang til ;-)

  • Like 1
Skrevet

(--)

Tja, kanskje fordi det ofte blir personlig, så det er umulig å diskutere. La oss si at jeg ikke synes hunden på bildene er en godt konstruert hund, selv om den er frisk og ikke har vondt, hva tror du reaksjonen i diskusjonen blir da?

Tja.... for å sitere deg i innlegget til Tuvane ovenfor "så skjønner jeg ikke hvorfor man ikke kan ha 2 tanker i hodet på en gang å forsøke å rette på ting før det blir et stort problem".

Jeg tror nok at "feffer-folket" er klar over at mange "feffere" ikke er optimale i f t "konstruksjon" og mentalitet. Jeg tror også at denne ensidige fokusen på "feil og mangler" skyter langt over målet siden det de facto også finns svært mange gode schäferhunder - hadde det ikke vært det ville man neppe sett så mange schäfere hevde seg blant tjenestehunder og i sivile hundesporter.

Som det er skrevet tidligere er schäferhunden kanskje den brukshundrasen med størst utbredelse, ikke bare her til lands men på verdensbasis (?). Å endre en rase med så stor utbredelse og variasjon vil nødvendigvis ta tid - og det er slett ikke sikkert at alle land er enige i at nettopp "deres" schäferhunder er de som trenger fornying.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...