Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Altså.. Begynner å bli lei av å vaske hunderumpe. Den lille spiser alt hun kommer over, deriblant stein, og er alt for ofte dårlig i magen. Har dere noen tanker om hva jeg kan gjøre? Hun fôres bare på V&H, og så lenge jeg VET hun bare får det er det ingen problemer. Men hun spiser seriøst ALT på sin vei. Hun er besatt av småstein blant annet. Jeg følger med som en hauk og hindrer henne som best jeg kan i å spise ting. Men hun er kjapp og liten. Selv i bånd klarer hun å snappe til seg ting.

Jeg kan ikke sette munnkurv på henne - hun er så knøttliten i hodet og hater å ha noe på kropp, også halsbånd. Men sånn treningsmessig. Hva kan jeg gjøre? Jeg skjønner jo at man blir dårlig i magen når den fylles med gress, småstein og alt av mat som er ment for mennesker (som faller på gulvet, ligger på bakken etc.). Det er vanskelig å time korreksjon også, da hun er langt unna meg høydemessig. Jeg ønsker å unngå godbittrening fordi jeg unngår å gi henne noe særlig siden hun ikke skal bli feit :P Leke liker hun.

Skrevet

Nei, det er ikke aktuelt. Hun er sensetiv i magen, og bør egentlig bare få V&H. Siden hun har periodontitt i munnen skal hun ikke ha noe som meler seg i munnen heller. Også er JEG skikkelig lei av godbittrening, og har lagt litt om hundeholdet mitt de siste årene. Det må være greit å gjennomføre når og hvor som helst. Jeg må finne en metode jeg kan anvende uten å forberede meg, det vil si uten godbiter. Som sagt er jeg åpen for å teste leke om noen har forslag til hvordan jeg kan gjøre det. :)

Skrevet

Pipeleke da? Jeg kjøper trepakninger med mus (kattelege egentlig) som piper, til Odin. Han digger dem, og er en av de beste belønningene vi har.

Ja, altså. Det liker hun. Men jeg klarer kanskje ikke å formidle helt hva jeg sliter med. Men greia er at hun er sånn så fort hun er utenfor døra, til tider også inne. Det som faller på bakken er hennes (hun er helt vill på det). Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å klare å gå en hel tur uten at hun skal få i seg masse drit. Kan jo bruke leke på deler av turene, men så snart leka er borte eller hun blir lei er det fokus på stein eller gress igjen. Hun er en krevende liten sak hun her. Skikkelig hyperaktiv, smart og kreativ og vanskelig å oppdra på en måte. :P
Skrevet

En belønning bør du jo ha hvertfall, og den bør være bedre enn hun synes f.eks småstein er. :) Tren mye på slipp eller spytt ut, og samtidig må man jo rett og slett passe mye på med de som spiser ting de finner, men når det til og med er småstein så er jo det bokstavelig talt over alt ute.

Skrevet

En belønning bør du jo ha hvertfall, og den bør være bedre enn hun synes f.eks småstein er. :) Tren mye på slipp eller spytt ut, og samtidig må man jo rett og slett passe mye på med de som spiser ting de finner, men når det til og med er småstein så er jo det bokstavelig talt over alt ute.

Jepp.. Det er det at det alltid er der som er vanskelig :P I tillegg er hun kjapp som lynet. Slipp det kan hun, men den fordrer at jeg ser at hun har noe i munnen. Hun kan komme hjem etter tur og se helt normal ut for så å slippe 4 småstein hun har båret på i munnen. Leke er mer spennende enn stein, men da blir det fort til at hun er megafokusert med leken helt til vi prøver å gå normalt igjen. Jeg har seriøst aldri sett så mye på en hund på tur. Hun er jo VM i vimse, så man må passe seg for ikke å tråkke på henne også.

Seriøst - hun er en sykt kul hund. Så glad og fornøyd og skikkelig kjapp. Men hun er tidvis for lur for meg :P jeg trenger en motstrategi!

Skrevet

Enten så må du få timet korreksjonen og få den såpass hard at hun virkelig lærer på den måten at det er dumt å spise ting hun ikke har lov til, eller så må du finne noe som er sterkere enn det hun finner ute og starte sladretrening. Når det er sagt så er "matstjeling" (mat i den videste betydning av ordet her tydeligvis) vanvittig selvforsterkende, så å både straffe og trene det bort er fryktelig vanskelig. Og du gå inn med noe som er sterkere - enten straff eller belønning, med mindre du klarer å fysisk hindre henne i å spise ting.

Skrevet

Har hun på sele så hadde jeg nappa i båndet eller dratt henne litt bakover mens jeg sa strengt nei, eller som jeg bruker på min "æsj". Da trenger du ikke rekke ned til hunden i tide. Etter korreksjon kan du grave i munnen hennes etter det hun tok. Min var ekstrem på å ete alt i starten men gav seg kjapt. Ikke så digg at mamma graver inn i kjeften.

  • Like 1
Skrevet

Har hun på sele så hadde jeg nappa i båndet eller dratt henne litt bakover mens jeg sa strengt nei, eller som jeg bruker på min "æsj". Da trenger du ikke rekke ned til hunden i tide. Etter korreksjon kan du grave i munnen hennes etter det hun tok. Min var ekstrem på å ete alt i starten men gav seg kjapt. Ikke så digg at mamma graver inn i kjeften.

Dette har jeg også gjort med Chicka, pleide også å si høyt "ÆSJ!!!!" med streng stemme, dersom du vil belønne når hun slutter eller ser på deg, så kan du kanskje gi hun en pipeleke?

Jeg pleide å gi Chicka noen godbiter når hun var flink og ga seg med å kikke etter noe å spise og heller se på meg (nå var ikke godbiter aktuelt hos deg pga sensitiv mage, så da kan du som sagt bytte ut godbitene med pipeleke).

Nå er Chicka ganske høy, men jeg måtte allikevel passe på hun som en hauk, fulgte ekstra godt med når jeg så snuten begynte å jobbe eller hodet gikk nedover, man kan ofte se på hele hunden at den har funnet noe godt, da gjelder det å gå rett inn og korrigere.

Jeg er ikke redd for å snakke litt strengt til Chicka (slår aldri osv), det er ofte det hun tar til seg lettest, begynner jeg å trene bort ting med godbiter osv så tar det alltid lang tid og mange repetisjoner kontra å bare gå inn og bruke streng stemme med en gang, nå vet ikke jeg hvordan lille hunden din er med streng stemme, er ikke alle det går like lett på :)

Skrevet

Min lille hund driter i streng stemme og i nøkking i båndet. Og hun slipper når jeg sier slipp. Så det er ikke der problemet ligger egentlig. Men det er intensiteten. Hun er såååå innnnnnmari intens. Den intensiteten skulle jeg gjerne klart å kontrollere.

I natt har begge hundene driti seg ut. Så nå er det noe de begge har spist. Men den lille topper hva gjelder hyppigheten av slike dritt-dager. Mistenker virkelig at denne steinspisingen er problemet ofte.

Jeg vet ikke.. Vanskelig å forklare hvorfor dette et litt tricky. Det bunner ut i at hun er så innmari rask og intens at jeg trenger å finne en måte å styre den energien på. Egentlig tror jeg vi hadde hatt godt av å gå et kurs eller to - bare for å lære at det går an å kanalisere den energien litt på andre måter. :)

  • Like 1
Skrevet

Går det ann å trene en hvis ro trening i de situasjonene hna er intens? Med lekbelønning så finn tre elelr fire forskjellige som er gjeve og hun aldr vet hvem av dem som kommer kanskje?

Skrevet

Bobby spiser også alt mulig! Måtte plukke en svær treflis (i firkantform, ikke skarp og spiss) ut av rumpa på han her om dagen, for han fikk den ikke ut selv. Jeg plukker ut av kjeften så godt jeg kan, men det har resultert i at han tar det i munnen og SPURTER av gårde, så jeg ikke skal ta han. Han er jo heldigvis så ung at jeg sikkert/kanskje skal klare å få trent det bort, men jeg skjønner ikke helt hvordan :o så jeg skal følge med her, håper noen har noen gode tips :)

Skrevet

Høres ut som det tryggeste (og letteste?) er å lære henne å bruke munnkurv. Er ikke sikkert du trenger å bruke den for alltid, bare til hun kutter ut uvanen med å plukke opp alt..

Skrevet

Det finnes ingen munnkurv som passer til det lille hodet uten at hun skal plages av det. Synes rett og slett at det er en dårlig løsning på en så liten hund. Hadde hun vært større hadde jeg tenkt det samme.

Skrevet

Det er mulig jeg tar feil, men det jeg har intrykk av at du sier problemet er er at hun er på jakt etter "mat" hele tiden? At hun ikke bare nå å da plukker opp det hun kommer over, men at hun går å leter etter ting? Og at hun generelt spiser mye rart som fører til problemer?

Isåfall så ville jeg kanskje tatt en litt annen vending, ikke brydd meg så veldig om akkurat den biten med når hun finner ting, men heller lagt inn litt forskjellige oppgaver underveis for å forsøke å endre fokuset hennes til andre oppgaver enn å lete etter ting å spise på. Det kan jo være alt fra å bare belønne tilfeldig frivillig kontakt til at du legger inn øvelser eller ting underveis. Eller rett å slett få henne til å gå "fot", ikke med kontakt, men ved foten slik at hun ikke får gå rundt å snuse i grøfta, men fokusere på andre ting. Gjør dere noe annet enn å gå tur, og hvor mye tur går dere? kan det hende at hun skulle fått litt mer/annen aktivisering? Mer hjernetrim, hva skjer da? Kan det være et alternativ å gi henne en "jobb" så hun får noe annet å fokusere på (kløv eller trekk feks)?

Ellers så er dette med å spise ting veldig vanskelig å få vekk fordi det er så god belønning å så forsterkende i seg selv. Min hund går ikke å leter etter ting, men hun tar det hun kommer over, det kommer hun nok til å fortsette med, men det har blitt litt bedre etter å ha fått handa mi nedi halsen et par ganger, nå slipper hun ihvertfall når hun får beskjed, stort sett.

  • Like 1
Skrevet

Men altså, du har en hund som har ekstrem intensitet i forhold til "mat", og vil ikke bruke gobiter i treningen (noe som i og for seg er helt greit, jeg får ikke helt tak i om det er er bare pga sart mage eller om det er "lei av gobittrening" som er motivet). Da har du ikke så ekstremt mange strenger å spille på om pipeleke ikke er like sterkt som "maten". "Nei" og rykk i båndet er ikke effektivt sier du. Du må inn med mye sterkere aversiv om du ikke finner en forsterker som er sterk nok til å overgå "matens" intensitet.

Kurs er sikkert en kjempegod idé. :)

  • Like 1
Skrevet

Det er mulig jeg tar feil, men det jeg har intrykk av at du sier problemet er er at hun er på jakt etter "mat" hele tiden? At hun ikke bare nå å da plukker opp det hun kommer over, men at hun går å leter etter ting? Og at hun generelt spiser mye rart som fører til problemer?

Isåfall så ville jeg kanskje tatt en litt annen vending, ikke brydd meg så veldig om akkurat den biten med når hun finner ting, men heller lagt inn litt forskjellige oppgaver underveis for å forsøke å endre fokuset hennes til andre oppgaver enn å lete etter ting å spise på. Det kan jo være alt fra å bare belønne tilfeldig frivillig kontakt til at du legger inn øvelser eller ting underveis. Eller rett å slett få henne til å gå "fot", ikke med kontakt, men ved foten slik at hun ikke får gå rundt å snuse i grøfta, men fokusere på andre ting. Gjør dere noe annet enn å gå tur, og hvor mye tur går dere? kan det hende at hun skulle fått litt mer/annen aktivisering? Mer hjernetrim, hva skjer da? Kan det være et alternativ å gi henne en "jobb" så hun får noe annet å fokusere på (kløv eller trekk feks)?

Ellers så er dette med å spise ting veldig vanskelig å få vekk fordi det er så god belønning å så forsterkende i seg selv. Min hund går ikke å leter etter ting, men hun tar det hun kommer over, det kommer hun nok til å fortsette med, men det har blitt litt bedre etter å ha fått handa mi nedi halsen et par ganger, nå slipper hun ihvertfall når hun får beskjed, stort sett.

Vet du.. Jeg tror du er inne på noe. Jeg tror at turhunden min må ha mer å gjøre. Hund har vært helt nedprioritert i vår hverdag den siste tiden pga jobb, flytting osv. Hun har faktisk ikke andre oppgaver enn å gå masse tur. Jeg tror jeg må finne noe hun kan bruke energien sin på. Har ambisjoner om å begynne å trene mer aktivt når vi er på plass i ny bolig. Sånn du skriver kjenner jeg meg igjen i, og jeg tenker at det er energien som må brukes. Det vil ikke nytte å straffe, avlede osv. på alle turer så lenge hun har så mye å gå på som hun åpenbart har.

Haha. Hvem skulle tro at småhunder er reinspikka arbeidsjern? Jeg tror virkelig denne lille saken har nok å gi til hva som helst av hundesporter. Jeg kjenner at lydighet ikke er aktuelt fordi jeg ikke har interessen selv. Men agility liker jeg jo.. Eventuelt noe annet - spor? Aldri prøvd det, men det hadde kanskje vært noe?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...