Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Altså.. Begynner å bli lei av å vaske hunderumpe. Den lille spiser alt hun kommer over, deriblant stein, og er alt for ofte dårlig i magen. Har dere noen tanker om hva jeg kan gjøre? Hun fôres bare på V&H, og så lenge jeg VET hun bare får det er det ingen problemer. Men hun spiser seriøst ALT på sin vei. Hun er besatt av småstein blant annet. Jeg følger med som en hauk og hindrer henne som best jeg kan i å spise ting. Men hun er kjapp og liten. Selv i bånd klarer hun å snappe til seg ting.

Jeg kan ikke sette munnkurv på henne - hun er så knøttliten i hodet og hater å ha noe på kropp, også halsbånd. Men sånn treningsmessig. Hva kan jeg gjøre? Jeg skjønner jo at man blir dårlig i magen når den fylles med gress, småstein og alt av mat som er ment for mennesker (som faller på gulvet, ligger på bakken etc.). Det er vanskelig å time korreksjon også, da hun er langt unna meg høydemessig. Jeg ønsker å unngå godbittrening fordi jeg unngår å gi henne noe særlig siden hun ikke skal bli feit :P Leke liker hun.

Skrevet

Nei, det er ikke aktuelt. Hun er sensetiv i magen, og bør egentlig bare få V&H. Siden hun har periodontitt i munnen skal hun ikke ha noe som meler seg i munnen heller. Også er JEG skikkelig lei av godbittrening, og har lagt litt om hundeholdet mitt de siste årene. Det må være greit å gjennomføre når og hvor som helst. Jeg må finne en metode jeg kan anvende uten å forberede meg, det vil si uten godbiter. Som sagt er jeg åpen for å teste leke om noen har forslag til hvordan jeg kan gjøre det. :)

Skrevet

Pipeleke da? Jeg kjøper trepakninger med mus (kattelege egentlig) som piper, til Odin. Han digger dem, og er en av de beste belønningene vi har.

Ja, altså. Det liker hun. Men jeg klarer kanskje ikke å formidle helt hva jeg sliter med. Men greia er at hun er sånn så fort hun er utenfor døra, til tider også inne. Det som faller på bakken er hennes (hun er helt vill på det). Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å klare å gå en hel tur uten at hun skal få i seg masse drit. Kan jo bruke leke på deler av turene, men så snart leka er borte eller hun blir lei er det fokus på stein eller gress igjen. Hun er en krevende liten sak hun her. Skikkelig hyperaktiv, smart og kreativ og vanskelig å oppdra på en måte. :P
Skrevet

En belønning bør du jo ha hvertfall, og den bør være bedre enn hun synes f.eks småstein er. :) Tren mye på slipp eller spytt ut, og samtidig må man jo rett og slett passe mye på med de som spiser ting de finner, men når det til og med er småstein så er jo det bokstavelig talt over alt ute.

Skrevet

En belønning bør du jo ha hvertfall, og den bør være bedre enn hun synes f.eks småstein er. :) Tren mye på slipp eller spytt ut, og samtidig må man jo rett og slett passe mye på med de som spiser ting de finner, men når det til og med er småstein så er jo det bokstavelig talt over alt ute.

Jepp.. Det er det at det alltid er der som er vanskelig :P I tillegg er hun kjapp som lynet. Slipp det kan hun, men den fordrer at jeg ser at hun har noe i munnen. Hun kan komme hjem etter tur og se helt normal ut for så å slippe 4 småstein hun har båret på i munnen. Leke er mer spennende enn stein, men da blir det fort til at hun er megafokusert med leken helt til vi prøver å gå normalt igjen. Jeg har seriøst aldri sett så mye på en hund på tur. Hun er jo VM i vimse, så man må passe seg for ikke å tråkke på henne også.

Seriøst - hun er en sykt kul hund. Så glad og fornøyd og skikkelig kjapp. Men hun er tidvis for lur for meg :P jeg trenger en motstrategi!

Skrevet

Enten så må du få timet korreksjonen og få den såpass hard at hun virkelig lærer på den måten at det er dumt å spise ting hun ikke har lov til, eller så må du finne noe som er sterkere enn det hun finner ute og starte sladretrening. Når det er sagt så er "matstjeling" (mat i den videste betydning av ordet her tydeligvis) vanvittig selvforsterkende, så å både straffe og trene det bort er fryktelig vanskelig. Og du gå inn med noe som er sterkere - enten straff eller belønning, med mindre du klarer å fysisk hindre henne i å spise ting.

Skrevet

Har hun på sele så hadde jeg nappa i båndet eller dratt henne litt bakover mens jeg sa strengt nei, eller som jeg bruker på min "æsj". Da trenger du ikke rekke ned til hunden i tide. Etter korreksjon kan du grave i munnen hennes etter det hun tok. Min var ekstrem på å ete alt i starten men gav seg kjapt. Ikke så digg at mamma graver inn i kjeften.

  • Like 1
Skrevet

Har hun på sele så hadde jeg nappa i båndet eller dratt henne litt bakover mens jeg sa strengt nei, eller som jeg bruker på min "æsj". Da trenger du ikke rekke ned til hunden i tide. Etter korreksjon kan du grave i munnen hennes etter det hun tok. Min var ekstrem på å ete alt i starten men gav seg kjapt. Ikke så digg at mamma graver inn i kjeften.

Dette har jeg også gjort med Chicka, pleide også å si høyt "ÆSJ!!!!" med streng stemme, dersom du vil belønne når hun slutter eller ser på deg, så kan du kanskje gi hun en pipeleke?

Jeg pleide å gi Chicka noen godbiter når hun var flink og ga seg med å kikke etter noe å spise og heller se på meg (nå var ikke godbiter aktuelt hos deg pga sensitiv mage, så da kan du som sagt bytte ut godbitene med pipeleke).

Nå er Chicka ganske høy, men jeg måtte allikevel passe på hun som en hauk, fulgte ekstra godt med når jeg så snuten begynte å jobbe eller hodet gikk nedover, man kan ofte se på hele hunden at den har funnet noe godt, da gjelder det å gå rett inn og korrigere.

Jeg er ikke redd for å snakke litt strengt til Chicka (slår aldri osv), det er ofte det hun tar til seg lettest, begynner jeg å trene bort ting med godbiter osv så tar det alltid lang tid og mange repetisjoner kontra å bare gå inn og bruke streng stemme med en gang, nå vet ikke jeg hvordan lille hunden din er med streng stemme, er ikke alle det går like lett på :)

Skrevet

Min lille hund driter i streng stemme og i nøkking i båndet. Og hun slipper når jeg sier slipp. Så det er ikke der problemet ligger egentlig. Men det er intensiteten. Hun er såååå innnnnnmari intens. Den intensiteten skulle jeg gjerne klart å kontrollere.

I natt har begge hundene driti seg ut. Så nå er det noe de begge har spist. Men den lille topper hva gjelder hyppigheten av slike dritt-dager. Mistenker virkelig at denne steinspisingen er problemet ofte.

Jeg vet ikke.. Vanskelig å forklare hvorfor dette et litt tricky. Det bunner ut i at hun er så innmari rask og intens at jeg trenger å finne en måte å styre den energien på. Egentlig tror jeg vi hadde hatt godt av å gå et kurs eller to - bare for å lære at det går an å kanalisere den energien litt på andre måter. :)

  • Like 1
Skrevet

Går det ann å trene en hvis ro trening i de situasjonene hna er intens? Med lekbelønning så finn tre elelr fire forskjellige som er gjeve og hun aldr vet hvem av dem som kommer kanskje?

Skrevet

Bobby spiser også alt mulig! Måtte plukke en svær treflis (i firkantform, ikke skarp og spiss) ut av rumpa på han her om dagen, for han fikk den ikke ut selv. Jeg plukker ut av kjeften så godt jeg kan, men det har resultert i at han tar det i munnen og SPURTER av gårde, så jeg ikke skal ta han. Han er jo heldigvis så ung at jeg sikkert/kanskje skal klare å få trent det bort, men jeg skjønner ikke helt hvordan :o så jeg skal følge med her, håper noen har noen gode tips :)

Skrevet

Høres ut som det tryggeste (og letteste?) er å lære henne å bruke munnkurv. Er ikke sikkert du trenger å bruke den for alltid, bare til hun kutter ut uvanen med å plukke opp alt..

Skrevet

Det finnes ingen munnkurv som passer til det lille hodet uten at hun skal plages av det. Synes rett og slett at det er en dårlig løsning på en så liten hund. Hadde hun vært større hadde jeg tenkt det samme.

Skrevet

Det er mulig jeg tar feil, men det jeg har intrykk av at du sier problemet er er at hun er på jakt etter "mat" hele tiden? At hun ikke bare nå å da plukker opp det hun kommer over, men at hun går å leter etter ting? Og at hun generelt spiser mye rart som fører til problemer?

Isåfall så ville jeg kanskje tatt en litt annen vending, ikke brydd meg så veldig om akkurat den biten med når hun finner ting, men heller lagt inn litt forskjellige oppgaver underveis for å forsøke å endre fokuset hennes til andre oppgaver enn å lete etter ting å spise på. Det kan jo være alt fra å bare belønne tilfeldig frivillig kontakt til at du legger inn øvelser eller ting underveis. Eller rett å slett få henne til å gå "fot", ikke med kontakt, men ved foten slik at hun ikke får gå rundt å snuse i grøfta, men fokusere på andre ting. Gjør dere noe annet enn å gå tur, og hvor mye tur går dere? kan det hende at hun skulle fått litt mer/annen aktivisering? Mer hjernetrim, hva skjer da? Kan det være et alternativ å gi henne en "jobb" så hun får noe annet å fokusere på (kløv eller trekk feks)?

Ellers så er dette med å spise ting veldig vanskelig å få vekk fordi det er så god belønning å så forsterkende i seg selv. Min hund går ikke å leter etter ting, men hun tar det hun kommer over, det kommer hun nok til å fortsette med, men det har blitt litt bedre etter å ha fått handa mi nedi halsen et par ganger, nå slipper hun ihvertfall når hun får beskjed, stort sett.

  • Like 1
Skrevet

Men altså, du har en hund som har ekstrem intensitet i forhold til "mat", og vil ikke bruke gobiter i treningen (noe som i og for seg er helt greit, jeg får ikke helt tak i om det er er bare pga sart mage eller om det er "lei av gobittrening" som er motivet). Da har du ikke så ekstremt mange strenger å spille på om pipeleke ikke er like sterkt som "maten". "Nei" og rykk i båndet er ikke effektivt sier du. Du må inn med mye sterkere aversiv om du ikke finner en forsterker som er sterk nok til å overgå "matens" intensitet.

Kurs er sikkert en kjempegod idé. :)

  • Like 1
Skrevet

Det er mulig jeg tar feil, men det jeg har intrykk av at du sier problemet er er at hun er på jakt etter "mat" hele tiden? At hun ikke bare nå å da plukker opp det hun kommer over, men at hun går å leter etter ting? Og at hun generelt spiser mye rart som fører til problemer?

Isåfall så ville jeg kanskje tatt en litt annen vending, ikke brydd meg så veldig om akkurat den biten med når hun finner ting, men heller lagt inn litt forskjellige oppgaver underveis for å forsøke å endre fokuset hennes til andre oppgaver enn å lete etter ting å spise på. Det kan jo være alt fra å bare belønne tilfeldig frivillig kontakt til at du legger inn øvelser eller ting underveis. Eller rett å slett få henne til å gå "fot", ikke med kontakt, men ved foten slik at hun ikke får gå rundt å snuse i grøfta, men fokusere på andre ting. Gjør dere noe annet enn å gå tur, og hvor mye tur går dere? kan det hende at hun skulle fått litt mer/annen aktivisering? Mer hjernetrim, hva skjer da? Kan det være et alternativ å gi henne en "jobb" så hun får noe annet å fokusere på (kløv eller trekk feks)?

Ellers så er dette med å spise ting veldig vanskelig å få vekk fordi det er så god belønning å så forsterkende i seg selv. Min hund går ikke å leter etter ting, men hun tar det hun kommer over, det kommer hun nok til å fortsette med, men det har blitt litt bedre etter å ha fått handa mi nedi halsen et par ganger, nå slipper hun ihvertfall når hun får beskjed, stort sett.

Vet du.. Jeg tror du er inne på noe. Jeg tror at turhunden min må ha mer å gjøre. Hund har vært helt nedprioritert i vår hverdag den siste tiden pga jobb, flytting osv. Hun har faktisk ikke andre oppgaver enn å gå masse tur. Jeg tror jeg må finne noe hun kan bruke energien sin på. Har ambisjoner om å begynne å trene mer aktivt når vi er på plass i ny bolig. Sånn du skriver kjenner jeg meg igjen i, og jeg tenker at det er energien som må brukes. Det vil ikke nytte å straffe, avlede osv. på alle turer så lenge hun har så mye å gå på som hun åpenbart har.

Haha. Hvem skulle tro at småhunder er reinspikka arbeidsjern? Jeg tror virkelig denne lille saken har nok å gi til hva som helst av hundesporter. Jeg kjenner at lydighet ikke er aktuelt fordi jeg ikke har interessen selv. Men agility liker jeg jo.. Eventuelt noe annet - spor? Aldri prøvd det, men det hadde kanskje vært noe?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...