Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har fått ett lite problem, som jeg ikke vet hvordan skal håndtere. Har en valp på snart 6 mnd og ei på snart 3 år. Begge tisper og av rasen mops.

Den eldste "tar" valpen, slik som jeg ser det, uten provokasjon. Selvfølgelig kan det være at jeg ikke oppfatter det, men valpen sitter som oftest helt rolig, eventuelt lukter på noe. Det pleier å skje inne for det meste.

I starten skjedde det gjerne i forbindelse med foring, men det fikk jeg orden på når jeg begynte å få forings rutinene bedre på plass. Men nå hender det bare at valpen sitter helt rolig, så begynner eldste å stirre intenst på valpen, før hun hopper rett på henne. Da blir hun vill i øynene, og lager ett salig bråk. Valpen piper og ynker seg å høres ut som hun får vondt.

Det var ikke så brutalt i starten, men siden jeg var så dum å var redd for valpen brøyt jeg kanskje inn alt for tidlig, og ikke gjorde saken noe bedre. Nå som det har utviklet seg, har jeg fortsatt å bryte inn(ofte på en dum måte, fordi jeg rett å slett ikke vet hvordan bryte opp, uten å ødelegge hundespråket, om det er mulig) men ender ofte med at jeg løfter opp/flytter en av dem fysisk, fordi det gjerne også skjer i sofaen feks. Kan jo ikke la den eldste angripe valpen på den måten heller?

Skjønner at det ikke er noe sjakk trekk å løfte opp en hund i den situasjonen men vet rett å slett ikke hvordan jeg ellers skal få eldste til å slutte... Det beste har jo vært om jeg har fått fokuset til eldste bort fra valpen når hun blir sånn stiv i blikket men det har jeg sjeldent klart da hun blir så utrolig intens. Ofte skjer det så ut av det blå også så rekker ikke reagere.

Skal sies at de ofte har det fint sammen, leker godt sammen nå som valpen er blitt eldre innimellom, og sover sammen av og til.

Noen konstruktive forslag til hvordan løse dette? Vet ikke om jeg forklarte meg helt bra nå men..

Skrevet

Hun har ikke hatt løpetid enda nei, og kan heller ikke se noen tegn til det heller. Den eldste fikk ikke første løpetid før 9 mnd alderen men det er vel store individuelle forskjeller på den fronten antar jeg..

Men dette har foregått i mer eller mindre grad i iallefall en måned kanskje, godt mulig to tror jeg. Før det syns jeg eldste tispa var i overkant tålmodig med valpen.

Skrevet

Selvsagt skal du bryte opp om den voksne banker valpen, herregud. Jeg ville innført strenge restriksjoner på hvor den voksne fikk lov til å være rundt valpen (retter meg mot den voksne da hun sikkert kan gis beskjeder, mens vanligvis vil det jo være den voksne som må skånes for valpen som er masete og oppdragen), sånn at den stive fikseringa ikke får eskalere til angrep. Og så ville jeg gått mye tur sånn at de har fine opplevelser sammen ute. Det er ved felles aktivitet at hunder blir en flokk.

Skrevet

Ressursforsvar kanskje? Eller noe stress? Eller at hun bare ikke liker andre tisper/evt valper (hvordan er hun med andre?)? Har det vært slik hele tiden? Viss ikke så kan det jo være en ide å ta en sjekk å utelukke fysiske eller mentale plager som har kommet til i det siste fordi noe evt er galt.

Ellers så ville jeg først og fremst forsøkt å unngå at det skjer for å slippe en mentalt skadet valp, for å slippe mer bråk enn nødvendig (slikt baller jo gjerne på seg etterhvert som begge blir mer usikre på hverandre), men om det først smeller så hadde jeg lempet vekk den som bråker så fort som over hodet mulig å jeg hadde gitt beskjed i klartekst om at det er helt fullstendig uaktuelt. Unngå kan du jo gjøre enten ved å kjenne igjen hva som trigger slossing og dermed ta vekk det elementet, eller kjenne igjen signalene slik at du får avbrutt før det bryter løs eller i verste fall stenge de fra hverandre med en grind.

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Siden du helt klart observerer dette og SER hva som er på gang, hvorfor i alle vides verden avbryter du ikke tispa FØR hun får angripe valpen?

Kakk til henne og gi henne STRENG beskjed om at det der ikke er ok, og OM hun ikke hører - så geleider du henne bare greit ut av rommet og f.eks. inn på badet for en timeout på noen minutter.

Du må jo slutte å vente til tispe flyr på valpen.

Skrevet

Siden du helt klart observerer dette og SER hva som er på gang, hvorfor i alle vides verden avbryter du ikke tispa FØR hun får angripe valpen?

Kakk til henne og gi henne STRENG beskjed om at det der ikke er ok, og OM hun ikke hører - så geleider du henne bare greit ut av rommet og f.eks. inn på badet for en timeout på noen minutter.

Du må jo slutte å vente til tispe flyr på valpen.

Signerer denne! Bryt inn tidligst mulig og gi tispa beskjed om hva som er godtatt og ikke.

Skrevet

Har samme problemet her. Det skjer rundt "valpens" (nå 18 mnd) løpetid. Mine et for tiden adskilt utenom når vi er på tur sammen. Den eldste gjør valpen usikker, og hun har absolutt ikke godt at mer usikkerhet rundt andre hunder. Nå er mine mye større enn dine, og vanskelig å skille, så her tar jeg ingen sjanser når hormonene setter igang. De er også såpass selvstendige og "harde i hodet" at de bryr seg katta om hva jeg mener om saken.

Jeg ville ha gjort alt for å unngå bråk, og bare latt de få hyggelige og trygge opplevelser med hverandre, som f.eks på tur. Her i huset startet det nok som en ressursgreie som blir påvirket av løpetid, men nå er de begge blitt usikker på hverandre i innemiljøet. Ute går det bra, heldigvis.

  • Like 1
Skrevet

Takker for svar ! :) Vil gjerne understreke at jeg selvfølgelig har brøytet når de ryker sammen. Det jeg mente var at jeg hadde gjort det for tidlig (les: ikke en slik situasjon, men en der tispa bare korrigerte valpen når den var helt vill). Og DA kanskje skulle latt henne sagt ifra til en slitsom valp slik hunder skal.

Har også skrevet over her, at jeg som oftest ikke rekker å reagere da dette skjer utrolig fort.

Har vært klar på at jeg SKAL bryte inn, og at jeg prøver så godt jeg kan å være i forveien. Det jeg er usikker på er HVORDAN. Men fikk noen råd her nå, så fra nå av skal jeg signalisere til tispa i Caps Lock om at dette ikke er greit. Har begynt å skille dem noen timer på ettermiddagen når de er slitne også, prøvde igår, og da sov de begge på hvert sitt rom, og det var stor gjensynsglede fra begge sider :-)

Skal også fokusere på gooode turer sammen.

  • Like 1
Skrevet

Ok, burde kanskje vurdere det ja. Men ser at valpen har trygghet i at den eldste er der også, men hun begynner jo bli såppas gammel at hun godt kan være alene.

Men har filmet de når de er alene flere dager på rad, og en episode sånn har aldri skjedd da. De sover øyeblikket jeg går ut, å våkner ikke før jeg er hjemme igjen. Ligger helt rolig, med unntak av å bytte seng sånn innimellom.

Skrevet

Ok, burde kanskje vurdere det ja. Men ser at valpen har trygghet i at den eldste er der også, men hun begynner jo bli såppas gammel at hun godt kan være alene.

Men har filmet de når de er alene flere dager på rad, og en episode sånn har aldri skjedd da. De sover øyeblikket jeg går ut, å våkner ikke før jeg er hjemme igjen. Ligger helt rolig, med unntak av å bytte seng sånn innimellom.

Evt skille dem med grind slik at de ser hverandre men ikke kan skade hverandre...

  • 2 weeks later...
Skrevet

Den stirre adferden er helt typisk tegn på at den går til angrep. Gir iallefall meg ett greit forsprang på ett par sekunder. jeg korrigerer vekk det med det samme det skjer. Ikke så uvanlig da det tyder på at den eldste ser på den mindre som en rival. Prøv å vær kjapp med når du ser den eldste hunden stirre.(typisk at den senker hodet litt og stirrer intenst) Dette bør du vise hunden at du ikke tolererer. Fungerer ikke dette etter ei viss tid er omplassering av ene hunden ett gret alternativ.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...