Gå til innhold
Hundesonen.no

Kristent barnekor og ateistfamilie (spesielt far)


Recommended Posts

Skrevet

Lillebror synger i kristent barnekor, mens pappa er ateist. Ingen problem her, det er lite fokus på Gud og religion generelt. Eneste er når det er familiegudstjeneste der de pleier å få synge og underholde ;)

  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er ateist og har valgt å ikke døpe ungen. Men jeg ville ikke hatt problemer med å la han synge i et kristent kor eller bli utsatt for en dose bibelsk propaganda. Vi har allerede hatt samtalen

Jeg hadde ikke hatt noe problem med det, men ville selvsagt hele tiden hatt en åpen dialog med barnet om at mennesker tror på forskjellige ting, og at det er helt greit både om hun kjenner at hun tror

Jeg vil heller si det er like lite "hjernevasking". I en normal familie, riktig nok. Hvis å oppdra sine barn i et bestemt livssyn eller med et sett verdier er "hjernevasking", er oppdragelse per se "

Skrevet

Åååå,jeg kjenner at jeg har mange meninger og fornuftige argumenter, men det hele koker ned til om dette er et sted barna har det fint og blir tatt vare på og sett. Vi som er vokst opp med å ramse opp "Kjæregudfaderihimmelensslotttakkforidagjegharhattdetsågodtimorgenviljegværebådegodogsnilldetdujesuhjelpemegtil" på sengekanten og enda ble gode ateister som voksne, har erfart at barn ikke legger så mye i sånn voksenstyrt religiøs atferd :P

Dog, forkynningen er litt over kanten, det er jeg helt enig i. Haha, husker en lærer Ia hadde på barneskolen som drev rimelig aktiv kristendomsundervisning. Jeg nevnte litt forsiktig at det vel ikke skulle forkynnes i grunnskolen og den søte, eldre damen svarte at det gjorde hun da ikke, hun fortalte bare sannheten :lol:

  • Like 4
Skrevet

Men spiller det noen rolle at foreldrene påvirker sine barn i SITT tankesett og tro (uansett om man tror på Gud, jesus, Allah - eller Knoll og Tott) - eller ikke tror i det hele tatt? Jeg tror kanskje det er mer forvirrende for et barn å skulle bli oppdratt til å "tenke selv" hele tida, for unger er ikke nødvendigvis mottakelig for alt dette "tenkte selv"-konseptet. Noen er faktisk "diltere" og følger strømmen - og det er ikke noe galt i det heller, mener jeg. Selvstendige unger blir selvstendige i tankesettet sitt uavhengig av om foreldrene har lært dem det eller ikke, tror jeg, mens mer uselvstendige barn har det bedre ved at andre faktisk tar beslutninger for dem.

Dette handler kanskje mer om FORELDRENES evne til toleranse overfor sine barn, ikke hvordan barna blir oppdratt til å tenke. Hva om ditt barn, Heliantus, ønsker å bli kristen, delta i kristne aktiviteter også etter at hun er ferdig i dette barnekoret? Kanskje blir hun dypt, personlig kristen? Eller kanskje hun finner ut at hun vil bekjenne seg til Allah? Er DU klar for å støtte henne i hennes valg da? DET synes jeg er essensielt her: hvorvidt foreldrene er tolerante nok til å støtte sine barn når de i all sin selvstendige tenkning tar valg som går på tvers av det foreldrene selv står for.

  • Like 3
Skrevet

Men spiller det noen rolle at foreldrene påvirker sine barn i SITT tankesett og tro (uansett om man tror på Gud, jesus, Allah - eller Knoll og Tott) - eller ikke tror i det hele tatt? Jeg tror kanskje det er mer forvirrende for et barn å skulle bli oppdratt til å "tenke selv" hele tida, for unger er ikke nødvendigvis mottakelig for alt dette "tenkte selv"-konseptet. Noen er faktisk "diltere" og følger strømmen - og det er ikke noe galt i det heller, mener jeg. Selvstendige unger blir selvstendige i tankesettet sitt uavhengig av om foreldrene har lært dem det eller ikke, tror jeg, mens mer uselvstendige barn har det bedre ved at andre faktisk tar beslutninger for dem.

Dette handler kanskje mer om FORELDRENES evne til toleranse overfor sine barn, ikke hvordan barna blir oppdratt til å tenke. Hva om ditt barn, Heliantus, ønsker å bli kristen, delta i kristne aktiviteter også etter at hun er ferdig i dette barnekoret? Kanskje blir hun dypt, personlig kristen? Eller kanskje hun finner ut at hun vil bekjenne seg til Allah? Er DU klar for å støtte henne i hennes valg da? DET synes jeg er essensielt her: hvorvidt foreldrene er tolerante nok til å støtte sine barn når de i all sin selvstendige tenkning tar valg som går på tvers av det foreldrene selv står for.

Alt dette og mer til er besvart/beskrevet opptil flere ganger tidligere i tråden. Til syvende og sist handler dette om hva jeg og pappaen synes er ok å sende barnet på - forøvrig en aktivitet som JEG har valgt for henne - det handler ikke om hennes verdi- og/eller trosvalg. Resultatet kan du også se lenger opp i tråden.

Skrevet

Hva du skal velge for ditt barn, er selvfølgelig helt opp til deg :) Jeg ser nå at dere har tatt et valg og å la barnet fortsette.

Jeg har vokst opp i en veldig kristen konservativ familie, og var personlig kristen fram til jeg var rundt 16-17 år. I bygda vår var det ikke så mye fritidstilbud, og dermed ble det mye sosialt og kjekt i pinsemenigheten i bygda. Der fikk jeg mange venner som jeg enda har god kontakt med. MIN erfaring fra den tiden var at det var fokus på toleranse ovenfor andre menneskers tro og verdier. At "vi" ikke søttet homofili, skulle ikke bety at vi ikke åpnet armene for homofile som _mennesker_. Det var ikke VÅR plass å dømme noen. Det var ikke vår oppgave. Min erfaring fra menigheten jeg gikk i, var at det var et åpent og inkluderende miljø der ingen ble sett på med skråblikk fordi de tok seg en fest i helgene eller hadde andre verdier.

Jeg ville ikke vært så veldig bekymret for at barnet ble "indoktrinert" eller "hjernevasket" av litt forkynnelse i koret, for grunnlaget for denne forkynnelsen, i tillegg til å vise hvilken god mann Jesus var osv, er at man skal vise nestekjærlighet osv, altså gode verdier. Jo eldre barna blir, jo mindre har foreldrene å "si". Når de da blir eldre, så blir de med på det som deres venner gjør, og min erfaring er at denne "barnetroa" ikke stikker så fryktelig dypt. Når de blir ungdommer, så er det stor sannsynlighet for at de blir med på smugrøyking og drikking bortgjemt i skogen eller hva det når er de gjør, med mindre de alt er godt etablert og personlig overbevist i et religiøst miljø. Og det blir man skjeldent av å være med på noen religiøse aktiviteter som barn. For man vokser fra det, og man BLIR påvirket av foreldrenes tro og verdier.

Litt tankespinn fra min side og det er ikke sikkert dette stemmer for alle, men det er nå hvert fall sånn jeg har oppfattet det.

Skrevet

Hva du skal velge for ditt barn, er selvfølgelig helt opp til deg :) Jeg ser nå at dere har tatt et valg og å la barnet fortsette.

Jeg har vokst opp i en veldig kristen konservativ familie, og var personlig kristen fram til jeg var rundt 16-17 år. I bygda vår var det ikke så mye fritidstilbud, og dermed ble det mye sosialt og kjekt i pinsemenigheten i bygda. Der fikk jeg mange venner som jeg enda har god kontakt med. MIN erfaring fra den tiden var at det var fokus på toleranse ovenfor andre menneskers tro og verdier. At "vi" ikke søttet homofili, skulle ikke bety at vi ikke åpnet armene for homofile som _mennesker_. Det var ikke VÅR plass å dømme noen. Det var ikke vår oppgave. Min erfaring fra menigheten jeg gikk i, var at det var et åpent og inkluderende miljø der ingen ble sett på med skråblikk fordi de tok seg en fest i helgene eller hadde andre verdier.

Jeg ville ikke vært så veldig bekymret for at barnet ble "indoktrinert" eller "hjernevasket" av litt forkynnelse i koret, for grunnlaget for denne forkynnelsen, i tillegg til å vise hvilken god mann Jesus var osv, er at man skal vise nestekjærlighet osv, altså gode verdier. Jo eldre barna blir, jo mindre har foreldrene å "si". Når de da blir eldre, så blir de med på det som deres venner gjør, og min erfaring er at denne "barnetroa" ikke stikker så fryktelig dypt. Når de blir ungdommer, så er det stor sannsynlighet for at de blir med på smugrøyking og drikking bortgjemt i skogen eller hva det når er de gjør, med mindre de alt er godt etablert og personlig overbevist i et religiøst miljø. Og det blir man skjeldent av å være med på noen religiøse aktiviteter som barn. For man vokser fra det, og man BLIR påvirket av foreldrenes tro og verdier.

Litt tankespinn fra min side og det er ikke sikkert dette stemmer for alle, men det er nå hvert fall sånn jeg har oppfattet det.

Nå tror jeg de færreste foreldre ønsker at barna skal begynne å drikke, eller smugrøyke. Vi ønsker vel alle å formidle gode verdier til våre barn, men noen av oss syns det er en unødvendig omvei å gå via religion. Ia har aldri røkt og smakte ikke alkohol før hun var 18, helt uten å være religiøs :P

  • Like 3
Skrevet

Ja, man trenger heldigvis ikke være religiøs for å ha gode verdier. :)

Alle disse verdiene som er knyttet opp mot religioner er heller universelle og menneskelige, ikke kristne eller islamske. Nestekjærlighet, gavmildhet, barmhjertighet, alt det der står like sentralt i en ateist som i en jøde. Det unike som religionene har å bidra med er det overnaturlige. :)

  • Like 4
Skrevet

Nå tror jeg de færreste foreldre ønsker at barna skal begynne å drikke, eller smugrøyke. Vi ønsker vel alle å formidle gode verdier til våre barn, men noen av oss syns det er en unødvendig omvei å gå via religion. Ia har aldri røkt og smakte ikke alkohol før hun var 18, helt uten å være religiøs :P

Joda, selvfølgelig. Det var jo litt satt på spissen :-) Poenget var nå heller at barnet sannsynligvis ikke blir veldig preget av å synge i kristenkor som 7-åring :-)
  • Like 1
Skrevet

Joda, selvfølgelig. Det var jo litt satt på spissen :-) Poenget var nå heller at barnet sannsynligvis ikke blir veldig preget av å synge i kristenkor som 7-åring :-)

Jeg tror folk har misforstått meg hvis dere tror at jeg er redd for at hun skal bli kristen, men jeg skjønner poenget ditt :)Hvis jeg får valget mellom ten-sing og røykehjørnet så velger ten-sing for henne ;) men det får jeg vel ikke ...

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da får jeg prøve å se etter ett annet navn til den kommende valpen min da. Siden ingen av dem falt i smak. Har dere noen andre forslag på fine navn til tispe?
    • Hva gjør dere om 10-15 år? Kommer dere til å fortsette å ha ny hund da? Det er umulig å vite men hva tror dere? Hvor gamle er dere? Jeg selv aner ikke. Ser ingen liv utenom hund men nå har jeg hatt hund hele voksne liv. Men om jeg skal fortsette med hundetrening,kurs,utstilling vites ikke. Da må jeg ha noe annen hobby men jeg vet ikke hva. Hva tror dere dere skal?
    • Hvilket navn er finest av Emmy, Lilly eller Sally?
    • Det er variasjon i egenskaper innad i rasen, men generelt vil jeg påstå at Hovawarten er mer samlet mentalt. De skal ha arbeids- og samarbeidslyst. Til forskjell fra mange av gjeterne kan de nok virke litt sta og egenrådige, men mitt inntrykk er at det veldig ofte er fører som ikke har knekt koden for å motivere til samarbeid med en hund som gjerne arbeider selvstendig. Det som gjør at jeg tror hoffen kan passe deg ut i fra din beskrivelse av ønsker er: - "atletiske og friske bruksschäfere der «mykere» egenskaper vektlegges" - Hoffen er en generelt frisk rase, med en funksjonell bygning. Det finnes dessuten et enormt helseregister hvor det er god oversikt over forskjellige sykdommer.  -  "Hunden som jeg ser etter er atletisk og lett, elsker å bruke nesen til f eks smeller, fungerer bra til lydighet, veldig lite skarp og ikke like mye drifter og «heithet» som hos de heftigste bruksschäfere, men ellers med forventede egenskaper av en schäferhund i en sunn kropp." - dette er for meg egentlig essensen av en hoffe. De er veldig alsidige uten å være ekstreme, og perfekte som aktive familiehunder med kapasitet for langt mer. De er atletiske og holdbare (noe variasjon i størrelse er det). Elsker å bruke nesa og trener gjerne lydighet. Den gjennomsnittlige hoffen har lite skarphet. De har (og skal ha) en del drifter, men de aller fleste er mer moderate enn de heftigste bruksschäferne. Det en skal være klar over, er at det er en vokter. De skal dog ikke vokte på alt og alle. Mine følger for eksempel gjerne med på det som skjer utendørs, men varsler kun i veldig spesielle tilfeller (hvis det plutselig står en ukjent hund på gårdsplassen eller om det er unormal aktivitet på natta). De reagerer for eksempel ikke om det banker på døra. Lager ikke lyd når jeg kommer hjem eller om noen de kjenner kommer inn uanmeldt når jeg ikke er hjemme. Vet ikke hvor du holder til, men send meg en PM om du har spørsmål og/eller eventuelt ønsker å møte en eller flere hoffer så skal jeg finne noen i nærheten av deg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...