Gå til innhold
Hundesonen.no

Kristent barnekor og ateistfamilie (spesielt far)


Recommended Posts

Skrevet

Lillebror synger i kristent barnekor, mens pappa er ateist. Ingen problem her, det er lite fokus på Gud og religion generelt. Eneste er når det er familiegudstjeneste der de pleier å få synge og underholde ;)

  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er ateist og har valgt å ikke døpe ungen. Men jeg ville ikke hatt problemer med å la han synge i et kristent kor eller bli utsatt for en dose bibelsk propaganda. Vi har allerede hatt samtalen

Jeg hadde ikke hatt noe problem med det, men ville selvsagt hele tiden hatt en åpen dialog med barnet om at mennesker tror på forskjellige ting, og at det er helt greit både om hun kjenner at hun tror

Jeg vil heller si det er like lite "hjernevasking". I en normal familie, riktig nok. Hvis å oppdra sine barn i et bestemt livssyn eller med et sett verdier er "hjernevasking", er oppdragelse per se "

Skrevet

Åååå,jeg kjenner at jeg har mange meninger og fornuftige argumenter, men det hele koker ned til om dette er et sted barna har det fint og blir tatt vare på og sett. Vi som er vokst opp med å ramse opp "Kjæregudfaderihimmelensslotttakkforidagjegharhattdetsågodtimorgenviljegværebådegodogsnilldetdujesuhjelpemegtil" på sengekanten og enda ble gode ateister som voksne, har erfart at barn ikke legger så mye i sånn voksenstyrt religiøs atferd :P

Dog, forkynningen er litt over kanten, det er jeg helt enig i. Haha, husker en lærer Ia hadde på barneskolen som drev rimelig aktiv kristendomsundervisning. Jeg nevnte litt forsiktig at det vel ikke skulle forkynnes i grunnskolen og den søte, eldre damen svarte at det gjorde hun da ikke, hun fortalte bare sannheten :lol:

  • Like 4
Skrevet

Men spiller det noen rolle at foreldrene påvirker sine barn i SITT tankesett og tro (uansett om man tror på Gud, jesus, Allah - eller Knoll og Tott) - eller ikke tror i det hele tatt? Jeg tror kanskje det er mer forvirrende for et barn å skulle bli oppdratt til å "tenke selv" hele tida, for unger er ikke nødvendigvis mottakelig for alt dette "tenkte selv"-konseptet. Noen er faktisk "diltere" og følger strømmen - og det er ikke noe galt i det heller, mener jeg. Selvstendige unger blir selvstendige i tankesettet sitt uavhengig av om foreldrene har lært dem det eller ikke, tror jeg, mens mer uselvstendige barn har det bedre ved at andre faktisk tar beslutninger for dem.

Dette handler kanskje mer om FORELDRENES evne til toleranse overfor sine barn, ikke hvordan barna blir oppdratt til å tenke. Hva om ditt barn, Heliantus, ønsker å bli kristen, delta i kristne aktiviteter også etter at hun er ferdig i dette barnekoret? Kanskje blir hun dypt, personlig kristen? Eller kanskje hun finner ut at hun vil bekjenne seg til Allah? Er DU klar for å støtte henne i hennes valg da? DET synes jeg er essensielt her: hvorvidt foreldrene er tolerante nok til å støtte sine barn når de i all sin selvstendige tenkning tar valg som går på tvers av det foreldrene selv står for.

  • Like 3
Skrevet

Men spiller det noen rolle at foreldrene påvirker sine barn i SITT tankesett og tro (uansett om man tror på Gud, jesus, Allah - eller Knoll og Tott) - eller ikke tror i det hele tatt? Jeg tror kanskje det er mer forvirrende for et barn å skulle bli oppdratt til å "tenke selv" hele tida, for unger er ikke nødvendigvis mottakelig for alt dette "tenkte selv"-konseptet. Noen er faktisk "diltere" og følger strømmen - og det er ikke noe galt i det heller, mener jeg. Selvstendige unger blir selvstendige i tankesettet sitt uavhengig av om foreldrene har lært dem det eller ikke, tror jeg, mens mer uselvstendige barn har det bedre ved at andre faktisk tar beslutninger for dem.

Dette handler kanskje mer om FORELDRENES evne til toleranse overfor sine barn, ikke hvordan barna blir oppdratt til å tenke. Hva om ditt barn, Heliantus, ønsker å bli kristen, delta i kristne aktiviteter også etter at hun er ferdig i dette barnekoret? Kanskje blir hun dypt, personlig kristen? Eller kanskje hun finner ut at hun vil bekjenne seg til Allah? Er DU klar for å støtte henne i hennes valg da? DET synes jeg er essensielt her: hvorvidt foreldrene er tolerante nok til å støtte sine barn når de i all sin selvstendige tenkning tar valg som går på tvers av det foreldrene selv står for.

Alt dette og mer til er besvart/beskrevet opptil flere ganger tidligere i tråden. Til syvende og sist handler dette om hva jeg og pappaen synes er ok å sende barnet på - forøvrig en aktivitet som JEG har valgt for henne - det handler ikke om hennes verdi- og/eller trosvalg. Resultatet kan du også se lenger opp i tråden.

Skrevet

Hva du skal velge for ditt barn, er selvfølgelig helt opp til deg :) Jeg ser nå at dere har tatt et valg og å la barnet fortsette.

Jeg har vokst opp i en veldig kristen konservativ familie, og var personlig kristen fram til jeg var rundt 16-17 år. I bygda vår var det ikke så mye fritidstilbud, og dermed ble det mye sosialt og kjekt i pinsemenigheten i bygda. Der fikk jeg mange venner som jeg enda har god kontakt med. MIN erfaring fra den tiden var at det var fokus på toleranse ovenfor andre menneskers tro og verdier. At "vi" ikke søttet homofili, skulle ikke bety at vi ikke åpnet armene for homofile som _mennesker_. Det var ikke VÅR plass å dømme noen. Det var ikke vår oppgave. Min erfaring fra menigheten jeg gikk i, var at det var et åpent og inkluderende miljø der ingen ble sett på med skråblikk fordi de tok seg en fest i helgene eller hadde andre verdier.

Jeg ville ikke vært så veldig bekymret for at barnet ble "indoktrinert" eller "hjernevasket" av litt forkynnelse i koret, for grunnlaget for denne forkynnelsen, i tillegg til å vise hvilken god mann Jesus var osv, er at man skal vise nestekjærlighet osv, altså gode verdier. Jo eldre barna blir, jo mindre har foreldrene å "si". Når de da blir eldre, så blir de med på det som deres venner gjør, og min erfaring er at denne "barnetroa" ikke stikker så fryktelig dypt. Når de blir ungdommer, så er det stor sannsynlighet for at de blir med på smugrøyking og drikking bortgjemt i skogen eller hva det når er de gjør, med mindre de alt er godt etablert og personlig overbevist i et religiøst miljø. Og det blir man skjeldent av å være med på noen religiøse aktiviteter som barn. For man vokser fra det, og man BLIR påvirket av foreldrenes tro og verdier.

Litt tankespinn fra min side og det er ikke sikkert dette stemmer for alle, men det er nå hvert fall sånn jeg har oppfattet det.

Skrevet

Hva du skal velge for ditt barn, er selvfølgelig helt opp til deg :) Jeg ser nå at dere har tatt et valg og å la barnet fortsette.

Jeg har vokst opp i en veldig kristen konservativ familie, og var personlig kristen fram til jeg var rundt 16-17 år. I bygda vår var det ikke så mye fritidstilbud, og dermed ble det mye sosialt og kjekt i pinsemenigheten i bygda. Der fikk jeg mange venner som jeg enda har god kontakt med. MIN erfaring fra den tiden var at det var fokus på toleranse ovenfor andre menneskers tro og verdier. At "vi" ikke søttet homofili, skulle ikke bety at vi ikke åpnet armene for homofile som _mennesker_. Det var ikke VÅR plass å dømme noen. Det var ikke vår oppgave. Min erfaring fra menigheten jeg gikk i, var at det var et åpent og inkluderende miljø der ingen ble sett på med skråblikk fordi de tok seg en fest i helgene eller hadde andre verdier.

Jeg ville ikke vært så veldig bekymret for at barnet ble "indoktrinert" eller "hjernevasket" av litt forkynnelse i koret, for grunnlaget for denne forkynnelsen, i tillegg til å vise hvilken god mann Jesus var osv, er at man skal vise nestekjærlighet osv, altså gode verdier. Jo eldre barna blir, jo mindre har foreldrene å "si". Når de da blir eldre, så blir de med på det som deres venner gjør, og min erfaring er at denne "barnetroa" ikke stikker så fryktelig dypt. Når de blir ungdommer, så er det stor sannsynlighet for at de blir med på smugrøyking og drikking bortgjemt i skogen eller hva det når er de gjør, med mindre de alt er godt etablert og personlig overbevist i et religiøst miljø. Og det blir man skjeldent av å være med på noen religiøse aktiviteter som barn. For man vokser fra det, og man BLIR påvirket av foreldrenes tro og verdier.

Litt tankespinn fra min side og det er ikke sikkert dette stemmer for alle, men det er nå hvert fall sånn jeg har oppfattet det.

Nå tror jeg de færreste foreldre ønsker at barna skal begynne å drikke, eller smugrøyke. Vi ønsker vel alle å formidle gode verdier til våre barn, men noen av oss syns det er en unødvendig omvei å gå via religion. Ia har aldri røkt og smakte ikke alkohol før hun var 18, helt uten å være religiøs :P

  • Like 3
Skrevet

Ja, man trenger heldigvis ikke være religiøs for å ha gode verdier. :)

Alle disse verdiene som er knyttet opp mot religioner er heller universelle og menneskelige, ikke kristne eller islamske. Nestekjærlighet, gavmildhet, barmhjertighet, alt det der står like sentralt i en ateist som i en jøde. Det unike som religionene har å bidra med er det overnaturlige. :)

  • Like 4
Skrevet

Nå tror jeg de færreste foreldre ønsker at barna skal begynne å drikke, eller smugrøyke. Vi ønsker vel alle å formidle gode verdier til våre barn, men noen av oss syns det er en unødvendig omvei å gå via religion. Ia har aldri røkt og smakte ikke alkohol før hun var 18, helt uten å være religiøs :P

Joda, selvfølgelig. Det var jo litt satt på spissen :-) Poenget var nå heller at barnet sannsynligvis ikke blir veldig preget av å synge i kristenkor som 7-åring :-)
  • Like 1
Skrevet

Joda, selvfølgelig. Det var jo litt satt på spissen :-) Poenget var nå heller at barnet sannsynligvis ikke blir veldig preget av å synge i kristenkor som 7-åring :-)

Jeg tror folk har misforstått meg hvis dere tror at jeg er redd for at hun skal bli kristen, men jeg skjønner poenget ditt :)Hvis jeg får valget mellom ten-sing og røykehjørnet så velger ten-sing for henne ;) men det får jeg vel ikke ...

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...