Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor importere ørekupert hund?


Recommended Posts

Skrevet

Poenget er at folk gjør veldig mye for at hundens estetikk skal gjøre et godt inntrykk. Å ørekupere er ikke verre enn mye annet hundene våre må igjennom. Mener JEG. Og det å kupere brusk er ikke noe som i utgangspunktet påfører hunden smerte over lengre tid. Derfor har jeg ikke så mye i mot det heller. Men det er klart det høres makabert ut når man skriver ting som "skjære av kroppsdeler".

Det er jo strengt talt akkurat det man gjør da? Skjærer av ørene. Og uansett om det ikke på lang sikt gjør vondt (for litt smerte der og da er det tydeligvis greit at man utsetter valpene for...), så er det da faktisk en risiko med å sedere så små valper, som jeg heller ikke synes er særlig ålreit.
  • Svar 144
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Min rase ble ørekupert - men jeg har aldri funnet noen som helst begrunnelse for hvorfor dette ble gjort. Det bare var sånn. Heldigvis har det i flere og flere land blitt forbud mot ørekupering, og vi

Det som et påfallende er hvor kraftig folk tar avstand fra ørekupering gjort av estetiske årsaker. Mens avl gjort av estetiske årsaker (der hundene gjerne lider hele livet grunnet sitt utseende) er fu

Nei, det er vel akkurat det man mener man ikke skal få lov til. Det er jo egentlig ikke så rart at man stiller spørsmålstegn ved å drive plastisk kirurgi på individer som ikke kan gi sitt samtykke. E

Skrevet

Det er jo strengt talt akkurat det man gjør da? Skjærer av ørene. Og uansett om det ikke på lang sikt gjør vondt (for litt smerte der og da er det tydeligvis greit at man utsetter valpene for...), så er det da faktisk en risiko med å sedere så små valper, som jeg heller ikke synes er særlig ålreit.

Det er forskjell på å skrive "skjære av friske kroppsdeler" og "kutte av litt brusk". Ingen av delene er feilaktig, men ved hjelp av ordvalg ser man fort hvilket perspektiv forfatteren har. Det er mye som gjør vondt og sedasjon er alltid knyttet til en viss risiko. Det innebærer risiko å sedere en hund og trekke alle de råtnede tennene dens også. Som ikke like direkte, men indirekte er en konsekvens av avl - avl knyttet til estetikk. For eksempel.
  • Like 4
Skrevet

Siden du er for, kan du ikke skrive litt om hvorfor?

Det kan jeg gjerne. Men først så det er sagt, så elsker jeg min rase både med oppstående ører og hengende ører. For min egen del, er det halen jeg misliker. Det pga at dobermann (jeg uttaler meg kun på min egen rase) har en lang og tynn hale som lett knekkes. De blir født med haleknekk og mange må da amputeres, eller de smeller den til blods på alt som kommer i veien,og må da altså også amputeres. Nå er det langt de fleste som lever helt fint med halene sine, heldigvis. :-) Mye av grunnen til det, er grisehalene. Dobermann har ikke en rasestandard på halen. Den lever foreløpig sitt eget liv, i motsetning til rottweilerene som fikk sin standard rimelig kjapt, og har en herlig, sterk hale nå. Jeg kan skrive side opp og side ned om diverse løsninger på hale "problemet" - det er mange raser som b.l.a boxer, hvor man har blandet inn en annen rase for å få naturlig kort hale, det er og en oppdretter i Australia på rottweiler som er tett på å ha isolert genet som gir kort hale, og det er mange som prøver å avle en sterk, sabel formet hale. Dette er imidlertid nedprioritert, da dobermann dør av kreft og hjertesykdommer i hopetall.

Hva ører angår, bør folk være så ærlig å si at det når alt kommer til alt, er en smakssak. For å få hengeører må ørene teipes ned under haken i tannfellings perioden, og er de kupert må de teipes opp. Det er ikke mer ørebetennelser på de som har hengeører, det er en myte. Akkurat på lik linje med at de kuperte ikke kan bevege ørene sine,og at de og får lettere betennelser. Når det kommer til selve prosedyren med å kupere ører, er det som nevnt under sedering, og ja det er blod og kan se ekkelt ut. Hva angår smerte, er dette blitt målt og det kan samenlignes med vepsestikk på en smerteskala.

Som de fleste vet, er dobermann rasen den eneste i sitt slag. Det er ingen andre raser som er laget av så mange ukjente faktorer, og det er ingen andre raser som er blitt laget med kun ett formål for øyet.Herr Dobermann kunne i sin tid gjøre som han ville, og diverse kuperinger foregikk nok hjemme på kjøkkenbordet. Jeg tror heller ikke det er andre raser som helt kan skape den samme debatten blant mennesker. Mange raser avles i stykker, de kan ikke puste, de kan ikke føde, de kan ikke se skikkelig, og de er heldig om de beholder tennene sine til de passerer 5. Likevel ser jeg aldri den samme harme som når vi mennesker diskuterer kupering. :-)

Og nei. Jeg kommer aldri til å slutte å ha kuperte dobermann. For meg er det den komplette dobermann slik den ble laget, med det formål å ha minst mulig deler å hive fatt i, og for å se mest mulig skarp ut til det arbeidet den skulle utføre.

  • Like 5
Skrevet

Jeg kan godt innrømme at jeg synes helkuperte snusere kan være fantastisk flotte å se på. Derfra til å synes det er greit med unødvendige, kosmetiske operasjoner på dyr er det imidlertid langt. Veldig langt.

  • Like 6
Skrevet

ok bare et spørsmål som jeg har tenkt på lenge igjennom denne tråden. Dere sier så fint at hunden ikke lider noe ved kupering så da lurer jeg på hvordan i alle dager vet dere det ?. Jeg så en video en plass husker ikke helt hvor det var, men kan se om jeg finner den igjen. Det var snakk om at grunnen til at det ble forbudt med kupering blant annet i Norge var smertene dette førte hundene en stund etter kupering. At det var dyrleger som satte foten ned å var med å få det forbudt. Om det er tilfelle som sagt vet ikke helt hvor filmen er, men så den for ca 1 år tilbake. Så om det er tilfelle at hunden/ valpene føler så stor smerte etter kuperingen er det verd å sette hunden igjennom det ?. Det som er at hunden snakker ikke " hei mor jeg har vondt i halen" og mange hunder sier ikke i fra selv om de har smerte, det betyr ikke at de ikke har smerte, men at den ikke sier ifra på sin måte. Jeg skjønner bare ikke hvorfor man skal forsvare kupering da det i første omgang burde vært unødvendig. Om dobermannen har så dårlig hale at den blir ødelagt av alt den dunker i på veien. Så burde kanskje noen gjøre noe med dette i stedet av å kupere ?. Jeg ville aldri kupert mine hunders haler så sant jeg kan unngå det. Det vil si om det er en medisinsk årsak til det så stiller saken seg annerledes, men jeg ville gjort alt i min makt for å unngå å kupere halen til hunden min.

Skrevet

Jeg fatter ikke at man i dag kan godskrive denne praksisen. Tiden da hunder ble kupert for å virke (mer) fryktinngytende er forbi. Og er dyrene konstruert så ufunksjonelt at haler knekker ved den minste aktivitet er det vel bare å avle dem i en mer korrekt retning (mht funksjonalitet).

Kuperte dyr misforstås av andre dyr, man påfører ikke bare dyrene potensielle fantomsmerter, man fratar dem også de mest naturlige kommunikasjonsbaner med de følger det har.

Skrevet

Hva ører angår, bør folk være så ærlig å si at det når alt kommer til alt, er en smakssak. For å få hengeører må ørene teipes ned under haken i tannfellings perioden, og er de kupert må de teipes opp. Det er ikke mer ørebetennelser på de som har hengeører, det er en myte. Akkurat på lik linje med at de kuperte ikke kan bevege ørene sine,og at de og får lettere betennelser. Når det kommer til selve prosedyren med å kupere ører, er det som nevnt under sedering, og ja det er blod og kan se ekkelt ut. Hva angår smerte, er dette blitt målt og det kan samenlignes med vepsestikk på en smerteskala.

Som de fleste vet, er dobermann rasen den eneste i sitt slag. Det er ingen andre raser som er laget av så mange ukjente faktorer, og det er ingen andre raser som er blitt laget med kun ett formål for øyet.Herr Dobermann kunne i sin tid gjøre som han ville, og diverse kuperinger foregikk nok hjemme på kjøkkenbordet.

Min rase ble ørekupert - men jeg har aldri funnet noen som helst begrunnelse for hvorfor dette ble gjort. Det bare var sånn. Heldigvis har det i flere og flere land blitt forbud mot ørekupering, og vi ser sjelden kuperte hunder på utstillinger utenlands lenger, og flere land har da også forbud mot å stille ut ørekuperte hunder, hvilket jo da fører til at flere og flere oppdrettere dropper ørekupering fordi man jo ikke får vist dem på utstilling med slike ører, eller solgt dem til aktive hundefolk (i min rase driver folk med BÅDE utstilling og brukstrening/gjeting med hundene sine - i hvert fall utenlands).

En oppdretter i Belgia ørekuperte alltid alle valper - inntil hun fikk en valpekjøper fra Norge som skulle ha en normaløret hund. Etter å ha hatt dette kullet der EN hund ikke ble kupert, mens de andre valpene ble kupert, sa hun at hun ALDRI skulle ørekupere valper igjen. Hun så så stor forskjell i adferd på valpene som var kupert sammenlignet med den valpen som ikke var kupert. De viste helt klart at dette var ubehagelig, noe som ikke var så enkelt å se når alle valper hadde samme adferd (når alle var kupert). Det synes jeg sier litt om hva man gjør når man kuperer... men selvsagt - dette var erfaringen for en oppdretter...

  • Like 15
Skrevet

Min rase ble ørekupert - men jeg har aldri funnet noen som helst begrunnelse for hvorfor dette ble gjort.

Jeg hadde faktisk om dette i et fag jeg tok på UIO, antar at det stemmer. Men ihvertfall ble det sagt at hunder i Frankrike ble kupert for å skille kongens hunder fra bøndenes på 13-1400-tallet. Det ble da etterhvert "trendy" å kupere hunder, rare forklaringer om hvorfor det ble gjort balla på seg etterhvert som åra gikk..

  • Like 2
Skrevet

Jeg hadde faktisk om dette i et fag jeg tok på UIO, antar at det stemmer. Men ihvertfall ble det sagt at hunder i Frankrike ble kupert for å skille kongens hunder fra bøndenes på 13-1400-tallet. Det ble da etterhvert "trendy" å kupere hunder, rare forklaringer om hvorfor det ble gjort balla på seg etterhvert som åra gikk..

Det kan nok høres riktig ut ja :).

Skrevet

Kuperte dyr misforstås av andre dyr, man påfører ikke bare dyrene potensielle fantomsmerter, man fratar dem også de mest naturlige kommunikasjonsbaner med de følger det har.

Jeg kan bare svare for hunder uten hale/kommunikasjon.

Min rase kan bli født stumphale. Vi har fire hunder, hvor 2 er uten hale.

Og de to uten hale, den ene har riktignok en liten halestump (et ledd) har ikke noe problem å omgås andre hunder.

Og andre hunder reagerer ikke mer på de enn de to andre med hale.

Bare for å ha sagt det, jeg støtter ikke kupering av den grunn.

  • Like 1
Skrevet

Jeg kan bare svare for hunder uten hale/kommunikasjon.

Min rase kan bli født stumphale. Vi har fire hunder, hvor 2 er uten hale.

Og de to uten hale, den ene har riktignok en liten halestump (et ledd) har ikke noe problem å omgås andre hunder.

Og andre hunder reagerer ikke mer på de enn de to andre med hale.

Bare for å ha sagt det, jeg støtter ikke kupering av den grunn.

Jeg har også hund uten hale (ingen ledd) og opplever at få hunder tar signalene hennes hvis hun blir redd eller synes noe er ubehagelig under lek. Hun må bite litt før de ser hva hun prøver å si og hunden er veldig god på kroppsspåk ellers.

  • Like 2
Skrevet

@Calina Har du bilde?

Bilde av hva? Jeg har bilder i rasetråden av min ene kuperte hannhund. :-) Der er og bilder av min ene brune tispe - ukupert og med sabelhale heldigvis ;-)

  • Like 2
Skrevet

Kuperte dyr misforstås av andre dyr, man påfører ikke bare dyrene potensielle fantomsmerter, man fratar dem også de mest naturlige kommunikasjonsbaner med de følger det har.

Kuperte dyr misforståes overhodet ikke av andre dyr. Det er en myte,og en dårlig en. ;-)

  • Like 1
Skrevet

ok bare et spørsmål som jeg har tenkt på lenge igjennom denne tråden. Dere sier så fint at hunden ikke lider noe ved kupering så da lurer jeg på hvordan i alle dager vet dere det ?. Jeg så en video en plass husker ikke helt hvor det var, men kan se om jeg finner den igjen. Det var snakk om at grunnen til at det ble forbudt med kupering blant annet i Norge var smertene dette førte hundene en stund etter kupering. At det var dyrleger som satte foten ned å var med å få det forbudt. Om det er tilfelle som sagt vet ikke helt hvor filmen er, men så den for ca 1 år tilbake. Så om det er tilfelle at hunden/ valpene føler så stor smerte etter kuperingen er det verd å sette hunden igjennom det ?. Det som er at hunden snakker ikke " hei mor jeg har vondt i halen" og mange hunder sier ikke i fra selv om de har smerte, det betyr ikke at de ikke har smerte, men at den ikke sier ifra på sin måte. Jeg skjønner bare ikke hvorfor man skal forsvare kupering da det i første omgang burde vært unødvendig. Om dobermannen har så dårlig hale at den blir ødelagt av alt den dunker i på veien. Så burde kanskje noen gjøre noe med dette i stedet av å kupere ?. Jeg ville aldri kupert mine hunders haler så sant jeg kan unngå det. Det vil si om det er en medisinsk årsak til det så stiller saken seg annerledes, men jeg ville gjort alt i min makt for å unngå å kupere halen til hunden min.

Ang hale og avl har jeg såvidt vært inne på det i mitt første innlegg. Det er masse grisehaler ute og går,og for oss som oppdrettere og eiere er det faktisk viktigere å avle for å motvirke at de stuper i kreft og hjertesykdom. ;-)

  • Like 1
Skrevet

Kuperte dyr misforståes overhodet ikke av andre dyr. Det er en myte,og en dårlig en. ;-)

At kuperte dyr forstås like godt som ikke-kuperte dyr er også en myte innad i kuperingsmiljøet.

Skrevet

Bilde av hva? Jeg har bilder i rasetråden av min ene kuperte hannhund. :-) Der er og bilder av min ene brune tispe - ukupert og med sabelhale heldigvis ;-)

Bilde av din/e kuperte. Men, fant han jo i rasetråden. Utrolig flott.

Er stor forskjell på halene hos rasen ja. Sabelhale er helt klart å foretrekke.

Skrevet

At kuperte dyr forstås like godt som ikke-kuperte dyr er også en myte, innad i kuperingsmiljøet.

Jeg vil tro det er forskjell på øre og halekupering. Hundens utgangspunkt er jo tross alt stående ører og lange haler. Sånn sett gir kuperte ører et bedre språk enn hengende. Mens kuperte haler kan være en ulempe (?)

Skrevet

Angående kuperte haler så er jeg ingen forkjemper, men jeg har sett flere tradisjonelle kuperingsraser (uten kuperte haler) med stygge sår på halene. Ofte går det nekroser i sårene og da er kupering eneste utvei. Av alle de hundene med slike skader er det bare én av dem som ikke har vært opprinnelig kuperingsrase.

Skrevet

Angående kuperte haler så er jeg ingen forkjemper, men jeg har sett flere tradisjonelle kuperingsraser (uten kuperte haler) med stygge sår på halene. Ofte går det nekroser i sårene og da er kupering eneste utvei. Av alle de hundene med slike skader er det bare én av dem som ikke har vært opprinnelig kuperingsrase.

Jeg ser ikke hvorfor halene på noen raser skal være mer utsatt for skade enn halene på andre raser.

Jeg har en rase som blir kupert på hale og ører i "hjemlandet" og også ellers i Europa. Mine hunder. og de mange jeg kjenner til i rasen, har aldri hatt noen skader på halene, og jeg ser ikke hvorfor de skulle hatt det heller. De lever et vanlig liv, med litt tøff lek med andre hunder, men de er da ikke mer utsatt med halene sine enn andre?

Skrevet

Likevel skjønner jeg at noen oppdrettere importerer kuperte hunder, hvis de trenger/vil ha de linjene i sitt oppdrett.

Ser ikke noen grunner til at folk som bare skal kjøpe seg en hund gjør det.

Skrevet

Jeg ser ikke hvorfor halene på noen raser skal være mer utsatt for skade enn halene på andre raser.

Jeg har en rase som blir kupert på hale og ører i "hjemlandet" og også ellers i Europa. Mine hunder. og de mange jeg kjenner til i rasen, har aldri hatt noen skader på halene, og jeg ser ikke hvorfor de skulle hatt det heller. De lever et vanlig liv, med litt tøff lek med andre hunder, men de er da ikke mer utsatt med halene sine enn andre?

Kanskje fordi de ofte har lange, tynne haler med helt kort/tynn pels? En venninne av meg måtte kupere cockeren sin pga av koldbrann i halen etter å ha slått opp et sår der x antall ganger. Et sår den for øvrig hadde pådratt seg etter logring. Og det var ikke slik at eieren ønsket å kupere hunden. Tvert i mot. Så om du ikke har lagt merke til dette med sår på halen hos kuperingsraser, så vil det ikke si at det ikke eksisterer en slik problemstilling.
  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...