Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er det morsomste du har sett hunden din gjøre ?


Recommended Posts

Skrevet

vel alle som har hunder vet at de gjør mye merkelig som gjør at en ler :). Så når du ser tilbake hva er du ser tilbake å virkelig ler av ?

Corry satte full fart . Hun hopper ut av buskene i en vill fart finner ut av at hun er på vei mot et tre. Så hun setter baken ned i bakken på stive bein så sklir hun mot treet og når hun finner ut at hun aldri kommer til å stoppe. Kikker hun på meg, så på treet , med et fjes som lignet " hekkan". :P. Før hun sklei rett i treet. Bare for å si det slik det gikk veldig bra altså, men det blikket som hun kom med er så morsomt at det går ikke an å forklare om jeg prøvde :P.

Dixie skulle hoppe over en høy luke. Se hvor flink jeg er til å hoppe lengdehopp ?. Så ser jeg hunden forsvinner ned i luka lol. :P. Jeg hadde hester på den tiden så jeg hadde akkurat slengt høy ned luka derfor den var oppe :- Så hun landet mykt

Banzar en hund som jeg hadde han så jeg stupet på et stupebrett og jeg forsvant. Så var gjør han han hopper etter på samme stupebrettet :P. Jeg ser i lufte hunden har et blikk som sier "****" . :P han landet i vannet, og fant ut at det var dritkult så han hoppet etter meg siden.

Jeg hadde kjøpt pølse og jeg tenkte å ha det til middag :P. Jeg hadde glemt å ta den ut av posen og inn i kjøleskapet da jeg nettopp hadde kommet fra butikken. La belle finner ut at det er pølse nam nam i posen :P. Så når jeg kommer inn så sitter hun med pølsa i kjeften med et blikk som tilsa " det var ikke meg " :P. Selv med beviset i kjeften . lol.

Jeg måtte finne noe annet å ha til middag den dagen :)

så hva med deres hunder ?

Skrevet

Hadde vært å kjøpt King frisbee, myk men sterk gummi, dessverre så kjøpte jeg den litt for stor. Fant ut dette da vi testet den ut på ei svær slette, for når hu løpte tilbake med den, så klarte hun å tråkke på frisbeen å ta skikkelig kråkestup rundt, men dette stoppet hun ikke, så ble vel en 3-4 kråkestup før hun nådde tilbake til meg =P

  • Like 1
Skrevet

Yang hver kveld: Tar løpefart, legger seg pannekakeflat på magen og rutsjer under senga mi. Hver morgen: Kommer kavende ut, liggende på siden. Han har god plass under altså, men kanten er lav som fy :P Jeg klarte å få brannalarmen (seriekoblet) i huset til søsteren min til å gå av ved å åpne badedøra når det var mye damp der inne en gang. I fem minutter etterpå ulte Yang alarm"melodien". Naboen kom bort og lurte på om det var husky jeg hadde. Første gang han hilste på kattungen min: La seg flaaat på gulvet og snuste på henne. Hun snudde seg brått, og han hoppet rett opp og flakset med alle bena.

Skrevet

Hver gang (omtrent) hun får på seg klær, og hele hun stivner... først kan hun ikke røre på seg, så prøver hun med en delvis lamma bakpart, så tripper hun rundt med veldig stive bein i rare sirkler, omtrent to runder på stuegulvet, før hun brått innser at dette går fint, og vi kan tusle ut... Dette gjelder alt av klær, fra ett tynt refleksdekken til tykke vinterdekken, uavhengig av form og materiale.

Jeg syns det ser stakkarslig ut, men enkelte folk ler til de griner av det.

(Og hun kommer frivillig mot meg for å få på seg klærne og sammarbeider for å få de på, så ja, rar hund).

Skrevet

Meesha gikk på slakt bånd og kikket på et svært spennende menneske på andre siden av veien en gang. Siden han ikke var opphengt på annen måte enn at han glodde innmari på dette som tydeligvis var en VIP, gikk nå jeg og kikket på utsikt, bygninger osv. som jeg gjerne gjør når vi går langs veien. Det var ikke før jeg hørte et høyt DUNK jeg snudde hodet mot hunden, da står han rett foran en lyktestolpe og rister på hodet og fnyser. Ikke mye interessert i å se hvor han gikk hen, nei...

Ellers ler jeg meg fillete hver gang Meesha VIRKELIG vil leke med en annen hund. Han ser helt crazy ut; ører alle veier, stort smil om munnen, ruller med øynene, halen går som en propell og han står på ett bein av gangen i ca. et halvt sekund på hvert bein. Også snurrer han rundt seg selv. Det er som en forskrudd voodoo-dans. Da er han fryktelig søt og morsom!

Skrevet

Frost har gjort mye morsomt i sitt fem år lange liv, men hver dag, når jeg kommer hjem finner han det første han klarer å bære og går rundt meg i sirkler mens han lager sin Chewbacca-lyd. Herlig og latterfremkallende, uansett hvor tung dagen har vært.

Ellers lo jeg godt den gangen vi i fjor høst på en nydelig morgentur i skogen fant en hjortejeger i en busk. Frost puslet rolig rundt før han stivnet og halen begynte å vifte superraskt. Og så heiv han seg inn i en busk, hvor det satt en jeger :)

Og i vinter hadde vi et Disneyøyeblikk, hvor han stod på to oppetter et tre, mens det sto et ekorn og kikket ned på han...

Pax er valp, så han er jo bare morsom, men at han tar fart inn i sovestilling og så sovner momentant er like gøy hver gang!

  • Like 1
Skrevet

Ok, det var ikke så morsomt da det skjedde, men jeg ler av det nå.

Det var da jeg hadde Mona og Siri (ulvehund og aussie). Slapp dem ut i hagen på morran, står trøtt og god i døråpningen og ventet på at de skulle tisse. Så ser jeg plutselig Siri som GAFLER i seg dritten til Mona! Virkelig hiver innpå, som om det var en delikatesse. Jeg brøler og løper bort og drar henne vekk fra haugen. Det er bæsj rundt hele munnen hennes, litt på brystet og noe på labbene. Kan si jeg bråvåknet, ja.

Vasket kreket i dusjen med laaange armer. Så gikk vi på soverommet for å sove videre.

Men vent! Hva er den lyden borti kroken der? Litt sånn brekningsaktig? Jeg ante det verste og kikket opp fra dyna.. Ser Siri som har de verste brekningene, det kom brekninger helt fra halespissen og frem til snuta. Så spyr hun ulvehundbæsj i to flotte, slimete hauger utover soveromsgulvet. Spy og bæsj i herlig forening!

Det ble en ny runde i dusjen, men da var det ikke snakk om å klare å sove mer :P .

  • Like 2
Skrevet

Ok, det var ikke så morsomt da det skjedde, men jeg ler av det nå.

Det var da jeg hadde Mona og Siri (ulvehund og aussie). Slapp dem ut i hagen på morran, står trøtt og god i døråpningen og ventet på at de skulle tisse. Så ser jeg plutselig Siri som GAFLER i seg dritten til Mona! Virkelig hiver innpå, som om det var en delikatesse. Jeg brøler og løper bort og drar henne vekk fra haugen. Det er bæsj rundt hele munnen hennes, litt på brystet og noe på labbene. Kan si jeg bråvåknet, ja.

Vasket kreket i dusjen med laaange armer. Så gikk vi på soverommet for å sove videre.

Men vent! Hva er den lyden borti kroken der? Litt sånn brekningsaktig? Jeg ante det verste og kikket opp fra dyna.. Ser Siri som har de verste brekningene, det kom brekninger helt fra halespissen og frem til snuta. Så spyr hun ulvehundbæsj i to flotte, slimete hauger utover soveromsgulvet. Spy og bæsj i herlig forening!

Det ble en ny runde i dusjen, men da var det ikke snakk om å klare å sove mer :P .

Unnskyld men HAHAHA :lol:

Skrevet

Khal har gått i dørkarmer og vegger for det var noe annet som va spennende. Også plutselig går han ned i lekestilling og bykser frem fordi det var et blad som blåste fremover ;p

  • Like 1
Skrevet

Ikke det morsomste i verden, men det jeg kommer på nå. Tar meg i å småfnise litt når vi er på tur, og de skal tisse, løfter beinet godt opp, og tisser, før de midt i finner ut at ånei, vi må bæsje! Også skal de liksom stå på samme måten, men må krøke ryggen og ser ut som om de holder på å krepere der de står. Terho har tilogmed et tilfelle på en vindfull dag hvor han blåste overende i den situasjonen, da lå han bare på siden og gjorde seg ferdig :teehe:

  • Like 5
Skrevet

Må ha vært min forrige hund da hun løp villmann på plenen med juletreet (!). Vi hadde kastet juletreet ut på terrassen før vi kuttet det opp. Da tok Vinnie, i en av sine raptuser, tak i stammen og løp rundt og rundt hele den store plenen hjemme med treet i kjeften. Et helt juletre! Hun var jo ikke større eller tyngre enn en BC, det var litt av et syn. :D

Skrevet

Ellers ler jeg meg fillete hver gang Meesha VIRKELIG vil leke med en annen hund. Han ser helt crazy ut; ører alle veier, stort smil om munnen, ruller med øynene, halen går som en propell og han står på ett bein av gangen i ca. et halvt sekund på hvert bein. Også snurrer han rundt seg selv. Det er som en forskrudd voodoo-dans. Da er han fryktelig søt og morsom!

Hahaha! Håper på å se film av dette en gang :teehe:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...