Gå til innhold
Hundesonen.no

Terskel for å klage på bjeffing hos nabo


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har klaget på en nabo, og lurer på om jeg er en kjip nabo? :P Hva er deres terskel for å klage på en nabo med bjeffende hund?

Vi bor i blokk, og rett over oss bor det ei som har en miniatyrhund. Jeg flyttet inn for litt over ett år siden, og de kom rett før meg.

Hunden er alene hjemme på dagtid, noen ganger på kvelden, og noen ganger i helgene (typiske festtider som 19-01 o.l.).

Den bjeffer når:

- den blir alene hjemme på morgenen, ca 15-20 minutter i strekk

- hvis den hører at noen går i trappa eller inngangsdøra slår

- hvis den hører lyder uten på plenen, eller andre hunder som bjeffer

- den er alene på kvelden, så bjeffer den også med jevne mellomrom frem til eieren kommer hjem.

I sommer har verandadøra stått oppe pga. varmen og da er det som om den står og bjeffer rett inn i stua vår. Leiligheten den bor i ligger midt i blokka, så jeg regner med at alle andre hører den like godt som vi gjør.

På søndag møtte jeg eieren i gangen og sa på en ok måte at han bjeffer veldig mye når han er alene hjemme (la det frem litt sånn "vet ikke om du er klar over det, men.."). Foreslo at hun kanskje kan ordne pass til ham hvis hun skal være borte hele kvelden eller slite ham skikkelig ut, men "hun har prøvd alt" og mente at "ja, jeg kan ikke gjøre noe med det, da må jeg flytte". Virket ikke som hun var så interessert i å se det som en plage for de som bor rundt.

Så etter det tok jeg kontakt med styreformannen i blokka og leverte en skriftlig klage. Jeg er lei av å sitte på min egen veranda eller sofa og høre på bjeffing, og hvertfall når jeg får inntrykket av at alle andre bare må leve med det. Helt uhørt etter min mening å dra fra en hund som bjeffer så mye når den er alene for f. eks dra på fest!

Edit: Vet at hun har fått beskjed tidligere også, og sier bare "hun kan ikke gjøre noe med det".

  • Like 2
Skrevet

Tror terskelen min som hundeeier ville vært lavere enn folk flest har for å klage, fordi jeg tenker på hunden også. En hund som bjeffer i ett har det jo ikke bra alene. Ergo enda mer grunn til at denne hundeeieren bør få tilbakemelding om å revurdere sitt hundehold.

Takk gud bor jeg ikke i blokk så jeg vet ikke hvordan det er med hundeglam sånn sett.

Skrevet

Her var det ei som bjeffet ganske mye i sommer. Jeg hørte det faktisk best når jeg var ute. Altså, det plaget ikke meg, men det plaget tydeligvis hunden. Jeg fant ut hvilken hund det var og sa at hun hørtes ut som om hun bjeffet mest på de som gikk forbi og at hun ikke hadde det så greit. De fikk lukket døra til det rommet med vinduet hun så ut av og siden har det vært tyst :P Vi er like gode venner, vi.

  • Like 1
Skrevet

På kvelden ville jeg hatt lav terskel for å si i fra. På dagen (normale arbeidstider) bør man egentlig tålerere mye, det er kjipt, men sånn er det. Er man uheldig får man en nabo som spiller musikk hele dagen, ingenting man kan si på det. Hundebjeff på dagtid går nok innunder dette, med midre det er helt ekstremt.

Siden det tydeligvis ikke fungerer å snakke med hundeeier, så ville jeg forsøkt å snakket med naboer rundt, finne ut om flere er plaget av dette. Dere står sterkere dersom flere mener det er et problem.

En blokk ved siden av oss har en hund som bjeffer gjennom hele dagen, slik at det vært i over 3 år. Jeg regner med naboer har klaget (vi hører den ikke her vi bor, men hører det når vi går utenfor), men så lenge hundeeier nekter å gjøre noe står man altså veldig svakt.

Vil også legge til at jeg føler med deg. Jeg har bodd under naboer som trampet i gulvet når de beveget seg, spilte musikk kontinuerlig, støvsuget og flyttet på alle møbler HVER DAG, og rett og slett var bråkete av seg. Prøvde å si i fra, uten forandring. Det var heller ikke noe som kunne klages på, fordi det liksom ikke var noe spesielt, det var bare kontinuerlig bråk. Merket ikke før jeg flyttet hvor utrolig sliten jeg hadde vært av det. Dette var førøvrig ikke blokk, men rekkehus. Så slike problemer som dette er ikke enestående for blokk altså.

Nå har vi flyttet til toppetasje i blokk, og hører aldri naboer. Jeg vet naboer under klager over at det er lytt i blokkene, så det er nok en stor fordel å bo øverst. Har bodd her nå i over 3 år, og kan telle på fingrene de gangene vi har hørt naboene.

Skrevet

Hadde en hund stått og bjeffet hele dagen her jeg bodde så hadde jeg klaget, dagtid eller ei.

Det er ikke aktuelt å ha det sånn. Det kan da umulig være bra for hunden?

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde heller ikke brydd meg om det som skjedde på dagtid, men på kveldstid når man kan forvente at folk flest er hjemme, eller "festttid" og sånt, så hadde nok jeg og sagt i fra etterhvert.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har sånne gneldrehunder i huset rett bortenfor. To schæfere. Det er riktignok ikke hver dag de bjeffer, men hvis de står ute i løpegården og mye skjer rundt dem, så er bråket i gang. Jeg kan tolerere mye fra andre sine hunder, men jeg kjenner at jeg har lyst å si fra til de med schæferene. Men så er det ikke hver dag de står å bjeffer. Og jeg tror egentlig de er litt klar over det selv. Så da skjønner jeg ikke helt hvorfor de gjør noe med det. Det må da være bedre å ha de innendørs, hvis de vet at de bjeffer på alt og alle.

Jeg hadde blitt rimelig flau og lei meg, hvis min hund hadde holdt på sånn.... :hmm:

Skrevet

Ser at mange tenker at når man bor i blokk/leilighet så må man tåle mye rart, men det skal da faktisk være omvendt. Når man bor i blokk/leilighet, så har man ikke samme friheten hjemme som man har hvis man har enebolig. Jeg har søvnproblemer, og er stortsett alltid våken hele natten. Jeg har snakket med naboen under og sagt i fra at hvis hun blir forstyrret så MÅ hun si i fra, men jeg prøver selvfølgelig å være stille. Sitter stortsett i ro, og bruker headset hvis jeg ser på TV eller hører på musikk. Hadde jeg eid enebolig så hadde jeg selvfølgelig ikke behøvd å ta sånne hensyn.

Når det gjelder hunder som bjeffer, så synes jeg uansett at det er en av de verste lydene som finnes. Det gjør vondt langt inn i sjela å høre på en hund gråte etter eier i 20 minutter uten at jeg kan gjøre noe, og er dette noe som skjer flere ganger i uken over lang tid, så har ikke den hunden det godt. Her har eieren et ansvar, hvis trening ikke fungerer. Enten må de finne hundepass, ha med hunden på jobb, eller rett og slett finne et nytt hjem til hunden hvor den slipper å sitte å gråte 20 minutter hver dag. Hvis eier tydeligvis ikke har tenkt å gjøre noe med saken, så synes jeg det er på sin plass å klage det inn til styret. Hvis naboen får brev i posten eller styrelederen på døra, så kanskje de skjønner alvoret.

Jeg er nok som Kanger her; jeg er mer følsom for hundebjeffing enn de som ikke har noe forhold til hunder.

Skrevet

Jeg bor i et eneboligstrøk hvor de ved siden av har en hund med en helt hysterisk bjeffing. Ikke engang når hun "bare" bjeffer (altså ikke er oppildna, ute etter oppmerksomhet eller hva annet som foregår inni der) er det normalt volum eller toneleie. Det er HELT hysterisk, high pitch og slutter aldri. De som har henne bryr seg bare når det blir helt hinsides, for de er vel vant med det (bikkja var valp når jeg flytta inn for et år siden). Eneste grunnen til at jeg ikke har sagt noe er fordi huseieren min er så opptatt av at vi som har tre hunder tilsammen ikke kan kaste stein i glasshus, men hallo, altså, to shibaer og en whippet lager kanskje tilsvarende 10% av lyden til det rabalderet der. Jeg holder på å gå fra vettet, men nå begynner det jo å bli kaldt, så da er hun ikke like mye ute lenger (bjeffer like mye uansett om de er ute med henne eller ikke, og hun er sjelden/aldri "satt ut" i løpestrengen. Bare FRYKTELIG glad i egen stemme). Jeg kommer til å putte et bjeffehalsbånd og noen enorme gnagebein i postkassa deres om ikke de begynner å forebygge og forhindre dette...

Edit: Det hører med til historien at jeg virkelig HATER bjeffing og ikke finner noe som helst søtt eller sjarmerende med det, derfor henter jeg litt trøst i at samtlige som kommer på besøk, både med og uten hunder, er like rysta som jeg over hva som kommer fra den hagen.

Skrevet

Vet ikke hvordan jeg hadde taklet det, fordi jeg ser på det som forferdelig for hunden at h*n ikke slapper av når h*n er alene hjemme.

Hadde sannsynligvis bedt om å få passe mye da jeg selv er mye hjemme om mulig, da jeg ikke hadde orket å høre på det fordi jeg hadde blitt så lei meg...

Skrevet

Jeg også tenker at når man bor i blokk så må man ta hensyn til de som bor rundt? F. eks jeg støvsuger ikke etter ti på kvelden, skrur ned lyden på film/tv, har ikke vorspiel eller fest her til langt på natt og så videre.

Vi må såklart tåle at det er lyder her :) . Jeg heller klikker ikke om det kommer lyder fra en hund eller at naboen bruker doen sin, men når det er såpass jevnt og over så lang tid så blir man litt sprø av det :aww: .

Skrevet

I boligblokk så skal man jo ta hensyn til hverandre. Du trenger jo ikke starte med en klage, men som en liten info slik at de vet hva som foregår med hunden deres når de ikke er hjemme. Å gi beskjed om sånt er aldri noe gøy, men det er bedre det enn å sitte i blant bjeff hele dagen, og særlig på kvelden.

Søstern min opplevde dette problemet med hennes hund forresten. Hun hadde nettopp flyttet og hunden var litt nervøs for å være alene et helt nytt sted. Når søstern min kom hjem fra jobb kom naboen bort til henne å sa at " jeg tror ikke hunden din liker å være alene, både i går og idag har han sittet å bjeffet i flere timer." Hun tilbydde seg også om å gå ned å sjekke på bikkja mens hu var på jobb, men ingen er så veldig interesserte i å gi nøkkel til en ukjent. Men da virker det jo hvertfall som man mener alt godt da, selvom det er en litt indirekte klage. Om de takker ja, så kan du jo bare gå opp å kjefte på den når den bjeffer så holder den nok fred =P

Skrevet

Naboen her har en berner, som er selvutnevnt politi. Han patruljerer rundt tomta deres og sier i fra til alt og alle at det er han som bestemmer her. De nevnte det selv en gang, at han var fæl til å bjeffe og at de sleit med å få plukket det av han. Nå ser det ut som de har resignert, for de gjør ingenting, selvom de er ut med han.

Nå er det bare når han er ute at jeg hører han, så det er ikke noe kjempeproblem. Men det er forbanna irriterende klokka halv sju om morgenen eller midt på natta :getlost:

Skrevet

Jeg har nok ganske høy terskel for å klage, bjeffing er noe jeg virkelig synes er irriterende, men så lenge det ikke er når jeg skal sove e.l. så har det jo ikke voldsomt mye å si utover at det er irriterende. Hadde en slik i leiligheten over meg og det er lytt. Den bjeffet MYE, men heldigvis ikke om natten. Jeg var en gang å sa fra uten at det hjalp, men så flyttet de så vet ikke hva jeg evt ville gjort senere. Jeg har forståelse for at folk har problemer og prøver å trene på det osv, men hadde jeg fått det svaret du fikk så hadde jeg garantert levert klage, da er de jo ikke interessert i å prøve en gang... Greit nok at de ikke kan gjøre noe mer, men da må de jo enten holde seg hjemme, finne pass til hunden eller legge hunden i bilen etc, de kan jo ikke bare la det bli naboene sitt problem mens de er ute å koser seg.

Skrevet

Ser at mange tenker at når man bor i blokk/leilighet så må man tåle mye rart, men det skal da faktisk være omvendt. Når man bor i blokk/leilighet, så har man ikke samme friheten hjemme som man har hvis man har enebolig.

Det er klart, men samtidig så må man også tåle mer lyder fra naboene enn om man bor i enebolig. Det er en av ulempene med å bo i leilighet, man må faktisk tåle å høre mer. Tåler man ikke å høre naboene så kan man ikke bo sånn.

Skrevet

Det er klart, men samtidig så må man også tåle mer lyder fra naboene enn om man bor i enebolig. Det er en av ulempene med å bo i leilighet, man må faktisk tåle å høre mer. Tåler man ikke å høre naboene så kan man ikke bo sånn.

Definitivt. Så lenge det er på dagtid må mam faktisk tåle mye. Dessverre.

På kveldstid kan det gjøres mer. Men når alt kommer til alt står man svakt dersom nabo ikke ønsker å gjøre noe med problemet.

Jeg har bodd et sted med mye bråk tidligere, og valgte til slutt å flytte. Sånn blir det bare når man bor tett på folk.

Skrevet

Da vi bodde i rekkehus hadde vi en nabohund som ulte og gråt når eierne dro på jobb. Jeg hørte den ofte mens jeg var hjemme i mammapermisjon, men brydde meg ikke noe om det egentlig. De var klar over dette og de kom å spurte om det var plagsomt. Hadde det pågått om kvelden og natta ville jeg reagert, men på dagtid brydde jeg meg ikke. Men de vi kjøpte leiligheta av flytta blandt annet på grunn av dette. De var pensjonister og var lei av bråket fra hunden, og lyder generelt, så forstår jo at for noen er det irriterende. Jeg pleide å ha musikk på om dagen og da hørte jeg ikke hunden.

Skrevet

Definitivt. Så lenge det er på dagtid må mam faktisk tåle mye. Dessverre.

På kveldstid kan det gjøres mer. Men når alt kommer til alt står man svakt dersom nabo ikke ønsker å gjøre noe med problemet.

Jeg har bodd et sted med mye bråk tidligere, og valgte til slutt å flytte. Sånn blir det bare når man bor tett på folk.

Jeg hadde en bråkete nabo som ikke ville endre seg til tross for klagebrev til styret fra de andre leilighetene. Det tok vel ca. 1 år fra første klagebrevet, men de ble kastet ut til slutt etter mange møter og brev fra styret og eier (de leide). Så man står faktisk ikke så svakt, men det krever tid og mye arbeid hvis man må tvinge frem en endring.

Skrevet

Jeg hadde en bråkete nabo som ikke ville endre seg til tross for klagebrev til styret fra de andre leilighetene. Det tok vel ca. 1 år fra første klagebrevet, men de ble kastet ut til slutt etter mange møter og brev fra styret og eier (de leide). Så man står faktisk ikke så svakt, men det krever tid og mye arbeid hvis man må tvinge frem en endring.

Det skal veldig mye til for å bli kastet ut. Hundebjeff på dagtid er ikke nok, med mindre de har leiligheten full av hunder.

Klart, det er nok noe lettere å få kastet ut en leieboer, fremfor en som eier. Men uten at folk direkte bryter husordensreglene, er det lite man kan gjøre. Lyder på dagtid må man regne med.

Skrevet

Naboen til mamma hadde en kanindachs(6mnd) som bjeffet non stop hver gang den var alene. Dag, ettermiddag, kveld.

Mamma syntes synd på den, men ble ikke plaget. Jeg sa jeg ville vist det om det var min hund, og hun fortalte dem det en dag. Sa at det ikke var noe problem for henne uten at hun synes synd på hunden. De kvittet seg med hunden, og er småsure på mamma for det :) Får håpe hunden ikke er alene nå/har lært å takle det :)

Skrevet

Naboen min har en hund som bjeffer mye hele tiden, ofte utenfor romvinduet mitt. Naboen er hjemme hele dagen og må være klar over at hunden holder på sånn.

Jeg vet at h*n har fått klage fra noen av de andre naboene, men h*n gjør aldri noe med det.

Selv har jeg ikke klaget, da jeg er veldig konfliktsky. Har planer om å gi beskjed veldig snart at naboen må gjøre noe, for jeg orker ikke mer bjeffing og hundedrit på trappa.

Kan jo nevne at vi bor i enebolig, men hunden går løs uten tilsyn hele dagen. Så det er ikke snakk om en hund som er alene hjemme og bjeffer, men en hund som ALDRI er alene hjemme men blir sluppet ut i nabolaget for å lufte seg selv.

Skrevet

Kan jo nevne at vi bor i enebolig, men hunden går løs uten tilsyn hele dagen. Så det er ikke snakk om en hund som er alene hjemme og bjeffer, men en hund som ALDRI er alene hjemme men blir sluppet ut i nabolaget for å lufte seg selv.

Huk inn bikkja og få falken til å hente den. Etter det har skjedd noen ganger blir de vel å endre på luftepraksisen.

Jeg hengte opp varsel i oppgangen min angående bikkja når jeg bodde i blokk/nettopp hadde overtatt henne og oppdaget at det var seperasjonsproblemer. Det gjorde situasjonen noe bedre hvertfall, siden folk vist at jeg viste og jobbet med saken (+ forsøkte å begrense bjeffinga).

Jeg har til dags dato ikke klaget på bjeffing, fordi jeg aldri har bodd ett sted hvor det har vært ett problem, heldigvis. Jeg har klaget på bråk i forbindelse med oppussing ett par ganger, enkelte tror vist at det er ett bråk som er akseptabelt hele tiden, og man ikke trenger å ta hensyn... stort sett holder det å gjøre folk klar over at deres oppførsel faktisk er ett problem, så skjerper de seg.

Skrevet

I blokk/borettslag med tette boenheter skal man tåle lyder, men det skal ikke være til sjenanse! så absolutt rett å klage i denne sammenhengen synes jeg :)

Skrevet

Jeg har høy terskel. Kommer sikkert aldri til å klage. Alt blir vel barnemat etter dette. jeg bor seriøst i BJEFFELAND! Her går det sport i å ha hunder for kos og hage/bånd ståing.. Sier seg selv at det blir mye bjeffing av et slikt liv. Har noen "kompiser" som bjeffer når jeg åpner vinduet og ytterdøra :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...