Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen med erfaring fra rasen som vil fortelle litt om disse fine prikkedyrene? Er nysgjerrig på rasen :-) Hva er en typisk dalmis?

Har forståelse av at det er aktive hunder, men krever de over gjennomsnittet (hvanådeter/mye) trening/tur? Vil dere anbefale rasen som "vanlig" familiehund? Med det tenker jeg på et liv der den vil få sine turer og være en del av familien, uten at man nødvendigvis har masse eksklusiv hundetid, dra på treninger etc? Og kunne tåle roligere dager innimellom..

Krever den mye mental trening?

Hva trives den typisk med av aktivitet?

Hva med førerorientert/ selvstendig/ innkalling? Hva kan man forvente? Sånn generelt ..

Knytter den seg typisk til en person eller hele familien?

Omgjengelig med andre hunder/ dyr?

Har den noen spesielle helseproblemer og være ops på?

Dette er hva jeg kom på i farta, men vil vite alt ;-)

Eller også, er røytingen så ille som ryktet sier? :-p

Skrevet

Er det noen med erfaring fra rasen som vil fortelle litt om disse fine prikkedyrene? Er nysgjerrig på rasen :-) Hva er en typisk dalmis?

Artige, glimt i øyet, kosete, rampete, glad i familien sin

Har forståelse av at det er aktive hunder, men krever de over gjennomsnittet (hvanådeter/mye) trening/tur? Vil dere anbefale rasen som "vanlig" familiehund? Med det tenker jeg på et liv der den vil få sine turer og være en del av familien, uten at man nødvendigvis har masse eksklusiv hundetid, dra på treninger etc? Og kunne tåle roligere dager innimellom..

En helt fin familiehund. Men den er relativt stor, og veldig sterk, så det er jo ikke en hund man lar ungene gå med alene da. Kan og være litt "hensynsløs", altså bumper borti og eier ikke alltid bremser, så det er jo litt uheldig med små barn da :P Men alle jeg kjenner er fine med barn og regulerer seg, inkludert min. De fleste har en fin avknapp, rolige inne, full fart ute. Tåler helt fint rolige dager, men viktig at de får løpt fra seg noen ganger i uken (+ vanlige turer). Glad i å være med menneskene sine.

Krever den mye mental trening?

Det varierer, har nok mye med individet å gjøre, og litt hva man gjør det til selv. Min trives veldig godt med mental trening (jeg burde bruke ham mer), men krever det absolutt ikke. Han er mer fysisk av seg, den biten slipper jeg ikke unna.

Hva trives den typisk med av aktivitet?

De er glade i å løpe, har stor utholdenhet. Fjelltur er ypperlig :) Kickbike, jogging, trekking på ski osv. Agility faller og i smak. Det holder ikke å rusle 45 min i bånd på fortauet hver dag.

Hva med førerorientert/ selvstendig/ innkalling? Hva kan man forvente? Sånn generelt ..

Ganske førerorienterte, men er jo ingen border collie akkurat :) Er litt sånn "jeg hører du roper, men skal bare gjøre meg ferdig her, så kommer jeg" :P Ønsker å vite hvor menneskene sine er, så radiusen er ikke voldsomt stor.

Knytter den seg typisk til en person eller hele familien?

Er vel ikke en typisk "enmannshund" nei. Men er vel alltid noen mennesker som settes høyere :)

Omgjengelig med andre hunder/ dyr?

Stort sett ja :-) Ikke alltid glad i hunder av samme kjønn, veldig individuelt.

Har den noen spesielle helseproblemer og være ops på?

Alle seriøse oppdrettere røntger og avler på frie hofter, grei statistikk der. Det er vel allergi man bør være litt obs på. Er og disponert for urinstein, så man bær være litt obs på hva man gir dem.

Dette er hva jeg kom på i farta, men vil vite alt ;-)

Eller også, er røytingen så ille som ryktet sier? :-p

Nja, vet ikke jeg egentlig. Er jo mye, og irriterende hår som borrer seg inn i ting, men går fint an å leve med det. Er vel ikke nødvendigvis at det er så mye mer røyting enn mange raser, er mer typen hår, man legger så godt merke til det. Jeg går ikke med svarte klær hjemme, for å si det slik. Iallefall fleece og syntetiske stoffer :P

Min uthevning :)

Er andre her som har dalmatiner som sikkert kan svare og :) Ellers kan du søke litt på forumet, jeg har skrevet om rasen mange steder.

Skrev ikke så utfyllende nå, men du får bare spørre :)

Skrevet

Har en dalmatiner på 11 mnd, så kan nok ikke svare på alle spørsmålene, men kanskje noen :P Så dette blir bare mine personlige erfaringer med en dalmatinervalp, kan ikke svare for de voksne ;)

- Hun er aktiv, men etter en times gåtur kan hun sove fire timer på sofaen. Hjemme alene mens jeg er på jobb går helt fint, men da er hun "turbo" når jeg kommer hjem, og MÅ gå en times tur. -men vil tro det gjelder de fleste hunder? :P Stort sett rolig og grei innendørs, men blir ofte litt hyper på besøk hos andre pga nye omgivelser. Dette er jo typisk valp, men det er jo der vi er akkurat nå ;) hun er litt høyt og lavt nå, men det roer seg nok med alderen.

-Vil ikke si hun trenger mye mental trening, det er like greit med en gåtur. Men hun synes likevel mental trening er gøy, og blir like sliten av det som fysisk trening.

-Min dalmatiner er tur-kamerat, hun elsker å løpe i skogen og på fjellet. Men det er mulig vi begynner lydighet eller agility eller noe når hun blir eldre, men det kjekkeste for henne vil nok alltid være å løpe fritt på tur :) Hun har begynt å få bli med på joggeturer i det siste, og det går veldig bra! Hun liker bedre det tempoet enn gå-tempo :P

-Hun er førerorientert så lenge hun vet hun kan få en godbit... Veldig lett å motivere med mat! Litt stahet er typisk dalmatiner.

-Hun knytter seg til alle, er veldig sosial! Elsker kos! Følger etter meg overalt i huset :)

-Veldig omgjengelig med andre hunder. Elsker å løpe i hundeparken med andre. Har veldig lyst å være sammen med katten i huset, men katten holder seg unna... Tror det hadde gått bedre om katten hadde kommet i hus som kattunge etter hunden, men katten var allerde gammel og sær når hunden flyttet inn.

-Min hund har hatt øyefolikler, men det er bra nå. Var i følge veterinæren vanlig på store korthårede hunder i valpealder.

-Hun røyter mye! ;) Men det er bare å støvsuge ofte ;)

Er veldig fornøyd, kunne ikke valgt en annen rase. Ja det er travelt med valp, og jeg gleder meg litt til puberteten roer seg litt, men hun er så utrolig skjønn og gir så mye glede!!

Skrevet (endret)

Er det noen med erfaring fra rasen som vil fortelle litt om disse fine prikkedyrene? Er nysgjerrig på rasen :-) Hva er en typisk dalmis?

Har forståelse av at det er aktive hunder, men krever de over gjennomsnittet (hvanådeter/mye) trening/tur? Vil dere anbefale rasen som "vanlig" familiehund? Med det tenker jeg på et liv der den vil få sine turer og være en del av familien, uten at man nødvendigvis har masse eksklusiv hundetid, dra på treninger etc? Og kunne tåle roligere dager innimellom..

Krever den mye mental trening?

Hva trives den typisk med av aktivitet?

Hva med førerorientert/ selvstendig/ innkalling? Hva kan man forvente? Sånn generelt ..

Knytter den seg typisk til en person eller hele familien?

Omgjengelig med andre hunder/ dyr?

Har den noen spesielle helseproblemer og være ops på?

Dette er hva jeg kom på i farta, men vil vite alt ;-)

Eller også, er røytingen så ille som ryktet sier? :-p

Jeg har en dalmatinergutt på 2 år og bare litt kjennskap ellers, svar ut i fra det.

- Det beste i verden er å få løpe fritt eller tumle løs i skogen. I perioder hvor det ikke passer å være løs går det helt fint å gå turer i bånd. Min klarer seg noen dager med ingen tur i det hele tatt eller bare 30 minutter langs veien, men drøyer jeg for lenge med å gå mer blir han døv og lar det gå utover hagen eller "omplasserer" ting inne i huset, i tillegg blir han veldig veldig skuffet over det dumme mennesket sitt . :P

Vanligvis går vi mellom 1 - 4 timer i løpet av en dag. Jeg prøver å variere litt på både lengde og sted. Han sier ikke nei takk til enda en lang tur på kvelden når vi har vært ute 2 timer på formiddagen, men han MÅ ikke ha det.

Min klarer fint å være alene, men når jeg først er hjemme har jeg værsegod å være sammen med han. Han skal være med på ALT, og det er noe jeg tror går igjen i rasen. Det er ikke en type hund du lett overser, og å få være "en av gjengen" er vel det de krever mest. Skal du ha hundegårdshund bør du velge en annen.

De går fint sammen med barn, men som sagt så kan de være litt voldsomme og "glemmer" litt at man må ta hensyn til andre.

-Min synes det er gøy med mental trening, men ikke like gøy som å gå tur eller klatre i skogen.

Jeg var flinkere til å aktivisere han med oppgaver før enn jeg er nå og jeg merker ingen forskjell.

-Enig i at de har liten radius, men ikke stol på at de ikke plutselig blir borte. Jeg har trent mye på innkalling med min fra han var liten, men jeg må allikevel holde et øye med han. Noen av dem er veldig nysgjerrige og skal ”bare sjekke noe” på egenhånd.

-Så voldsomt førerorienterte vil jeg ikke si at de er, men det burde ikke vanskelig å lære en dalmatiner nok lydighet til hverdagsbruk. Når det er sagt, så har jeg hørt at de aller helst vil bestemme selv hvordan og når ting skal gjøres...(aka "hvorfor skal jeg sitte der når jeg allerede sitter her?" :D. De er kjent for å være sta og flinke til å finne "smutthull" hvor de får igjennom viljen sin.

-Han er glad i alle som er glad i mamma’n hans :ahappy: . Han hører mest på meg, og er mest avhengig av meg, men hører på og koser gjerne med andre i familien også (les- sitter på fanget og kooooser).

-Min synes andre dyr er superkule. Særlig hester (surprise!), gakk gakker er snåle men morsomme, rådyr er fine å bare se på (rar hest?), han ville gjerne bli kompis med den musen han fant i hagen her forleden og han ønsker seg sin helt egne pusekosekatt, mens harer og kaniner hadde fort endt opp som middag. Noen dalmatinere har mye jaktinnstinkt mens andre har lite.

Min går som regel veldig bra med andre hunder, med unntak av noen fremmede hanner. Han har vokst opp med 2 andre hunder av hvert kjønn og det har aldri vært noe bråk.

-Dalmatinere kan få problemer med urinstein. Dette får de av puriner som finnes i grisekjøtt, oksekjøtt, innmat, gjær og en del andre ting, så man må ha oversikt over innholdet i maten deres.

Jeg tror de aller fleste dalmatinere aldri får urinstein, men det er greit å ha i bakhodet at de får det lettere enn andre hunder.

-Personlig synes jeg ikke røytinga er så forferdelig, men ifølge andre jeg kjenner er den visst det. Det kan være vanskelig å få vekk all den hvite pelsen fra stoff/tøy, så det lønner seg å ta på den lille sorte rett foran utgangsdøra :D

Redigert: Nå får jeg det til å høres ut som om dalmatineren er en vanskelig hund, det er ikke meningen. Det er kanskje ingen collie eller retriever, men du behøver ikke Master i hundepsykologi eller være topp-atlet for å få de til.

Endret av isbister
Skrevet

Er det noen med erfaring fra rasen som vil fortelle litt om disse fine prikkedyrene? Er nysgjerrig på rasen :-) Hva er en typisk dalmis?

Har forståelse av at det er aktive hunder, men krever de over gjennomsnittet (hvanådeter/mye) trening/tur? Vil dere anbefale rasen som "vanlig" familiehund? Med det tenker jeg på et liv der den vil få sine turer og være en del av familien, uten at man nødvendigvis har masse eksklusiv hundetid, dra på treninger etc? Og kunne tåle roligere dager innimellom..

Krever den mye mental trening?

Hva trives den typisk med av aktivitet?

Hva med førerorientert/ selvstendig/ innkalling? Hva kan man forvente? Sånn generelt ..

Knytter den seg typisk til en person eller hele familien?

Omgjengelig med andre hunder/ dyr?

Har den noen spesielle helseproblemer og være ops på?

Dette er hva jeg kom på i farta, men vil vite alt ;-)

Eller også, er røytingen så ille som ryktet sier? :-p

Du må forvente deg noen blåmerker med dalmis i hus. De er noe voldsomme når de bestemmer seg for å kose :P De er gode sporhunder, så om du har tid til å legge blodspor en gang i mellom får du en veldig lykkelig hund. Ellers vil det holde med godbitsøk på plenen f eks.

Min frøken er strålende fornøyd med en halvtimes tur om dagen, men er som regel med på lengre turer da gronnisen min krever lengre turer for å være fornøyd. Ellers gjør eg ikke så mye med henne.

Innkallingen på min virker bare når hun vet eg har godis i lommene, og kan finne på å løpe til fremmede mennesker/hunder. Dermed får hun ikke gå så mye løs. Det gjelder også førerorientering, er det ikke godis i umiddelbar nærhet gjør hun akkurat som hun selv vil. Men, dette er en omplasseringshund som kom til meg som femåring. Dermed er det hverdagslydigheten som har blitt prioritert, og ellers lite utover det.

Min hund er veldig mat-orientert, og vil holde seg til den som forer henne. Enkeltpersoner betyr ikke så mye for henne i hverdagen, men dersom hun har vert passet av andre vil hun være noe mer opptatt av meg den første halvtimen eller så.

Min frøken bor sammen med en katt, og hadde aldri gjort det før hun kom til meg. Ingen problemer å ta henne inn her. Katten er da vokst opp med hunder hele livet, og vet hvordan man setter seg i respekt.

Røytingen er ille. Eg foretrekker røytingen til langhårshunder, de hårene dotter seg sammen og legger seg pent i hjørnene. Dalmishårene legger seg overalt. Chili er kastrert, så det kan nok ha påvirket pelskvaliteten i negativ retning.

Første og siste dalmis i hus her, hovedsaklig pga røytingen. Utover det er det morsomme hunder :)

Skrevet

Tusen takk for at dere deler erfaringer :-) Høres herlige ut, hundene deres! Er ganske sikker på at jeg hadde trivdes med en glad vimsete energiprikk!

Er dog litt usikker på den røytinga.. da spesielt ifht sambo som ønsker røytefritt ;-)

Skrevet

Dalmishår er utrolig gjenstridige, finner enda hår 3 år etter at hunden døde, og da har vi enda FLYTTET imellomtiden :D

Utover det så er det ufattelige lykkelige vesen, med verdens gladeste hale som gjerne holder stuebordet ryddig til enhver tid

Skrevet

Tusen takk for at dere deler erfaringer :-) Høres herlige ut, hundene deres! Er ganske sikker på at jeg hadde trivdes med en glad vimsete energiprikk!

Er dog litt usikker på den røytinga.. da spesielt ifht sambo som ønsker røytefritt ;-)

Du får dra ham med på valpebesøk, så blir han nok sjarmert i senk! :)

Skrevet

Det travleste med røytinga er det som legger seg i sofaen, er litt jobb å få støvsugd alt bort. Tenker jeg skal ha skinnsofa neste gang jeg skal ha ny ;) Eventuelt kan du ha hunden på gulvet, men det er så og si umulig med en så kosete og sosial hund som dalmatineren ;)

Hår på gulvet plager meg ikke særlig, er bare å støvsuge kjapt over eller ta moppen... Trenger heller ikke å bruke klesrulle hver gang jeg skal ut av huset, setter seg liksom ikke så fast i klær, sitter mest fast der hun ligger.

Men så er det stor forskjell på hvor mye de røyter, tror det har litt med fôr å gjøre også. Kjenner en som ikke røyter i det hele tatt, men han hører nok til unntakene ;)

Skrevet

Det travleste med røytinga er det som legger seg i sofaen, er litt jobb å få støvsugd alt bort. Tenker jeg skal ha skinnsofa neste gang jeg skal ha ny ;) Eventuelt kan du ha hunden på gulvet, men det er så og si umulig med en så kosete og sosial hund som dalmatineren ;)

Hår på gulvet plager meg ikke særlig, er bare å støvsuge kjapt over eller ta moppen... Trenger heller ikke å bruke klesrulle hver gang jeg skal ut av huset, setter seg liksom ikke så fast i klær, sitter mest fast der hun ligger.

Men så er det stor forskjell på hvor mye de røyter, tror det har litt med fôr å gjøre også. Kjenner en som ikke røyter i det hele tatt, men han hører nok til unntakene ;)

Seriøst? Sikker på han er renraset :lol:

Skinnsoffa er supert, det skal jeg og ha :-) mye enklere.

Skrevet

Seriøst? Sikker på han er renraset :lol:

Skinnsoffa er supert, det skal jeg og ha :-) mye enklere.

Ja han er hvit med sorte prikker ;)

Hun som eier han har to stk, den ene røyter MYE, den andre (nesten) ingenting! De får samme type fôr, men har forskjellige foreldre.

Skrevet

Det kan jo kanskje hende det er slik :)

Men når det er sagt, så har min gått på royal canin, proplan, hills og vom og hundemat, og jeg har ikke merket forskjell når det kommer til røyting...

Det er jo ikke slik at sofaen blir hvit av hår hele året altså, ja, de slipper jevnt og trutt året rundt, men har jo perioder som alle andre raser, der det er ekstra ille. Nå f.eks røyter Casper nesten ikke, men i slutten av sommerferien var det helt ekstremt.

Skrevet

Vår er nok litt som beskrevet. Jeg vil si det er en ganske stor hund for den aktive familie. Han trenger mye mosjon, men det blir jo et litt gjensidig behov også da - er jo fint å komme seg ut med løpeklær eller lignende.

Det er mye bikkje, og når han var rundt året var det veldig frustrende. Han trakk og trakk og frådet over tisseflekker og vi kjefta og styra - generelt dårlig stemning, spesielt på tur. Når han kom over det verste er vi blitt et mer harmonisk hjem, så forvent at det blir litt slit.

Vi trener lydighet og litt forskjellig med han ihvertfall to kvelder i uka og han er blitt ganske gira på det. I tillegg trener vi litt triks og forskjellig på kveldene inne så vår trenger absolutt en del mentalt.

Han er en stor og elskelig klovn så dersom du liker den type hunder (og ikke er så redd for å få en skitten pote på den nye hvite skjorta) så er dalmatineren perfekt.

Tips til å klare røytinga:

- IKKE ha rødlig/mørk parkett. Har kirsebærtre på hybelen og absolutt alle hår vises hele tiden - helt ******. Hjemme har vi gulv i heltre lys gran - vises nesten ikke.

- Ha enten skinnsofa, eller kjøp sofa i lysgrå ull (typ bolia). Da vises ikke hårene selv om hele sofaen er dekket i de (dersom man ser nærme etter).

- Klesbørste - ha alltid klesbøste tilgjengelig.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...