Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen med erfaring fra rasen som vil fortelle litt om disse fine prikkedyrene? Er nysgjerrig på rasen :-) Hva er en typisk dalmis?

Har forståelse av at det er aktive hunder, men krever de over gjennomsnittet (hvanådeter/mye) trening/tur? Vil dere anbefale rasen som "vanlig" familiehund? Med det tenker jeg på et liv der den vil få sine turer og være en del av familien, uten at man nødvendigvis har masse eksklusiv hundetid, dra på treninger etc? Og kunne tåle roligere dager innimellom..

Krever den mye mental trening?

Hva trives den typisk med av aktivitet?

Hva med førerorientert/ selvstendig/ innkalling? Hva kan man forvente? Sånn generelt ..

Knytter den seg typisk til en person eller hele familien?

Omgjengelig med andre hunder/ dyr?

Har den noen spesielle helseproblemer og være ops på?

Dette er hva jeg kom på i farta, men vil vite alt ;-)

Eller også, er røytingen så ille som ryktet sier? :-p

Skrevet

Er det noen med erfaring fra rasen som vil fortelle litt om disse fine prikkedyrene? Er nysgjerrig på rasen :-) Hva er en typisk dalmis?

Artige, glimt i øyet, kosete, rampete, glad i familien sin

Har forståelse av at det er aktive hunder, men krever de over gjennomsnittet (hvanådeter/mye) trening/tur? Vil dere anbefale rasen som "vanlig" familiehund? Med det tenker jeg på et liv der den vil få sine turer og være en del av familien, uten at man nødvendigvis har masse eksklusiv hundetid, dra på treninger etc? Og kunne tåle roligere dager innimellom..

En helt fin familiehund. Men den er relativt stor, og veldig sterk, så det er jo ikke en hund man lar ungene gå med alene da. Kan og være litt "hensynsløs", altså bumper borti og eier ikke alltid bremser, så det er jo litt uheldig med små barn da :P Men alle jeg kjenner er fine med barn og regulerer seg, inkludert min. De fleste har en fin avknapp, rolige inne, full fart ute. Tåler helt fint rolige dager, men viktig at de får løpt fra seg noen ganger i uken (+ vanlige turer). Glad i å være med menneskene sine.

Krever den mye mental trening?

Det varierer, har nok mye med individet å gjøre, og litt hva man gjør det til selv. Min trives veldig godt med mental trening (jeg burde bruke ham mer), men krever det absolutt ikke. Han er mer fysisk av seg, den biten slipper jeg ikke unna.

Hva trives den typisk med av aktivitet?

De er glade i å løpe, har stor utholdenhet. Fjelltur er ypperlig :) Kickbike, jogging, trekking på ski osv. Agility faller og i smak. Det holder ikke å rusle 45 min i bånd på fortauet hver dag.

Hva med førerorientert/ selvstendig/ innkalling? Hva kan man forvente? Sånn generelt ..

Ganske førerorienterte, men er jo ingen border collie akkurat :) Er litt sånn "jeg hører du roper, men skal bare gjøre meg ferdig her, så kommer jeg" :P Ønsker å vite hvor menneskene sine er, så radiusen er ikke voldsomt stor.

Knytter den seg typisk til en person eller hele familien?

Er vel ikke en typisk "enmannshund" nei. Men er vel alltid noen mennesker som settes høyere :)

Omgjengelig med andre hunder/ dyr?

Stort sett ja :-) Ikke alltid glad i hunder av samme kjønn, veldig individuelt.

Har den noen spesielle helseproblemer og være ops på?

Alle seriøse oppdrettere røntger og avler på frie hofter, grei statistikk der. Det er vel allergi man bør være litt obs på. Er og disponert for urinstein, så man bær være litt obs på hva man gir dem.

Dette er hva jeg kom på i farta, men vil vite alt ;-)

Eller også, er røytingen så ille som ryktet sier? :-p

Nja, vet ikke jeg egentlig. Er jo mye, og irriterende hår som borrer seg inn i ting, men går fint an å leve med det. Er vel ikke nødvendigvis at det er så mye mer røyting enn mange raser, er mer typen hår, man legger så godt merke til det. Jeg går ikke med svarte klær hjemme, for å si det slik. Iallefall fleece og syntetiske stoffer :P

Min uthevning :)

Er andre her som har dalmatiner som sikkert kan svare og :) Ellers kan du søke litt på forumet, jeg har skrevet om rasen mange steder.

Skrev ikke så utfyllende nå, men du får bare spørre :)

Skrevet

Har en dalmatiner på 11 mnd, så kan nok ikke svare på alle spørsmålene, men kanskje noen :P Så dette blir bare mine personlige erfaringer med en dalmatinervalp, kan ikke svare for de voksne ;)

- Hun er aktiv, men etter en times gåtur kan hun sove fire timer på sofaen. Hjemme alene mens jeg er på jobb går helt fint, men da er hun "turbo" når jeg kommer hjem, og MÅ gå en times tur. -men vil tro det gjelder de fleste hunder? :P Stort sett rolig og grei innendørs, men blir ofte litt hyper på besøk hos andre pga nye omgivelser. Dette er jo typisk valp, men det er jo der vi er akkurat nå ;) hun er litt høyt og lavt nå, men det roer seg nok med alderen.

-Vil ikke si hun trenger mye mental trening, det er like greit med en gåtur. Men hun synes likevel mental trening er gøy, og blir like sliten av det som fysisk trening.

-Min dalmatiner er tur-kamerat, hun elsker å løpe i skogen og på fjellet. Men det er mulig vi begynner lydighet eller agility eller noe når hun blir eldre, men det kjekkeste for henne vil nok alltid være å løpe fritt på tur :) Hun har begynt å få bli med på joggeturer i det siste, og det går veldig bra! Hun liker bedre det tempoet enn gå-tempo :P

-Hun er førerorientert så lenge hun vet hun kan få en godbit... Veldig lett å motivere med mat! Litt stahet er typisk dalmatiner.

-Hun knytter seg til alle, er veldig sosial! Elsker kos! Følger etter meg overalt i huset :)

-Veldig omgjengelig med andre hunder. Elsker å løpe i hundeparken med andre. Har veldig lyst å være sammen med katten i huset, men katten holder seg unna... Tror det hadde gått bedre om katten hadde kommet i hus som kattunge etter hunden, men katten var allerde gammel og sær når hunden flyttet inn.

-Min hund har hatt øyefolikler, men det er bra nå. Var i følge veterinæren vanlig på store korthårede hunder i valpealder.

-Hun røyter mye! ;) Men det er bare å støvsuge ofte ;)

Er veldig fornøyd, kunne ikke valgt en annen rase. Ja det er travelt med valp, og jeg gleder meg litt til puberteten roer seg litt, men hun er så utrolig skjønn og gir så mye glede!!

Skrevet (endret)

Er det noen med erfaring fra rasen som vil fortelle litt om disse fine prikkedyrene? Er nysgjerrig på rasen :-) Hva er en typisk dalmis?

Har forståelse av at det er aktive hunder, men krever de over gjennomsnittet (hvanådeter/mye) trening/tur? Vil dere anbefale rasen som "vanlig" familiehund? Med det tenker jeg på et liv der den vil få sine turer og være en del av familien, uten at man nødvendigvis har masse eksklusiv hundetid, dra på treninger etc? Og kunne tåle roligere dager innimellom..

Krever den mye mental trening?

Hva trives den typisk med av aktivitet?

Hva med førerorientert/ selvstendig/ innkalling? Hva kan man forvente? Sånn generelt ..

Knytter den seg typisk til en person eller hele familien?

Omgjengelig med andre hunder/ dyr?

Har den noen spesielle helseproblemer og være ops på?

Dette er hva jeg kom på i farta, men vil vite alt ;-)

Eller også, er røytingen så ille som ryktet sier? :-p

Jeg har en dalmatinergutt på 2 år og bare litt kjennskap ellers, svar ut i fra det.

- Det beste i verden er å få løpe fritt eller tumle løs i skogen. I perioder hvor det ikke passer å være løs går det helt fint å gå turer i bånd. Min klarer seg noen dager med ingen tur i det hele tatt eller bare 30 minutter langs veien, men drøyer jeg for lenge med å gå mer blir han døv og lar det gå utover hagen eller "omplasserer" ting inne i huset, i tillegg blir han veldig veldig skuffet over det dumme mennesket sitt . :P

Vanligvis går vi mellom 1 - 4 timer i løpet av en dag. Jeg prøver å variere litt på både lengde og sted. Han sier ikke nei takk til enda en lang tur på kvelden når vi har vært ute 2 timer på formiddagen, men han MÅ ikke ha det.

Min klarer fint å være alene, men når jeg først er hjemme har jeg værsegod å være sammen med han. Han skal være med på ALT, og det er noe jeg tror går igjen i rasen. Det er ikke en type hund du lett overser, og å få være "en av gjengen" er vel det de krever mest. Skal du ha hundegårdshund bør du velge en annen.

De går fint sammen med barn, men som sagt så kan de være litt voldsomme og "glemmer" litt at man må ta hensyn til andre.

-Min synes det er gøy med mental trening, men ikke like gøy som å gå tur eller klatre i skogen.

Jeg var flinkere til å aktivisere han med oppgaver før enn jeg er nå og jeg merker ingen forskjell.

-Enig i at de har liten radius, men ikke stol på at de ikke plutselig blir borte. Jeg har trent mye på innkalling med min fra han var liten, men jeg må allikevel holde et øye med han. Noen av dem er veldig nysgjerrige og skal ”bare sjekke noe” på egenhånd.

-Så voldsomt førerorienterte vil jeg ikke si at de er, men det burde ikke vanskelig å lære en dalmatiner nok lydighet til hverdagsbruk. Når det er sagt, så har jeg hørt at de aller helst vil bestemme selv hvordan og når ting skal gjøres...(aka "hvorfor skal jeg sitte der når jeg allerede sitter her?" :D. De er kjent for å være sta og flinke til å finne "smutthull" hvor de får igjennom viljen sin.

-Han er glad i alle som er glad i mamma’n hans :ahappy: . Han hører mest på meg, og er mest avhengig av meg, men hører på og koser gjerne med andre i familien også (les- sitter på fanget og kooooser).

-Min synes andre dyr er superkule. Særlig hester (surprise!), gakk gakker er snåle men morsomme, rådyr er fine å bare se på (rar hest?), han ville gjerne bli kompis med den musen han fant i hagen her forleden og han ønsker seg sin helt egne pusekosekatt, mens harer og kaniner hadde fort endt opp som middag. Noen dalmatinere har mye jaktinnstinkt mens andre har lite.

Min går som regel veldig bra med andre hunder, med unntak av noen fremmede hanner. Han har vokst opp med 2 andre hunder av hvert kjønn og det har aldri vært noe bråk.

-Dalmatinere kan få problemer med urinstein. Dette får de av puriner som finnes i grisekjøtt, oksekjøtt, innmat, gjær og en del andre ting, så man må ha oversikt over innholdet i maten deres.

Jeg tror de aller fleste dalmatinere aldri får urinstein, men det er greit å ha i bakhodet at de får det lettere enn andre hunder.

-Personlig synes jeg ikke røytinga er så forferdelig, men ifølge andre jeg kjenner er den visst det. Det kan være vanskelig å få vekk all den hvite pelsen fra stoff/tøy, så det lønner seg å ta på den lille sorte rett foran utgangsdøra :D

Redigert: Nå får jeg det til å høres ut som om dalmatineren er en vanskelig hund, det er ikke meningen. Det er kanskje ingen collie eller retriever, men du behøver ikke Master i hundepsykologi eller være topp-atlet for å få de til.

Endret av isbister
Skrevet

Er det noen med erfaring fra rasen som vil fortelle litt om disse fine prikkedyrene? Er nysgjerrig på rasen :-) Hva er en typisk dalmis?

Har forståelse av at det er aktive hunder, men krever de over gjennomsnittet (hvanådeter/mye) trening/tur? Vil dere anbefale rasen som "vanlig" familiehund? Med det tenker jeg på et liv der den vil få sine turer og være en del av familien, uten at man nødvendigvis har masse eksklusiv hundetid, dra på treninger etc? Og kunne tåle roligere dager innimellom..

Krever den mye mental trening?

Hva trives den typisk med av aktivitet?

Hva med førerorientert/ selvstendig/ innkalling? Hva kan man forvente? Sånn generelt ..

Knytter den seg typisk til en person eller hele familien?

Omgjengelig med andre hunder/ dyr?

Har den noen spesielle helseproblemer og være ops på?

Dette er hva jeg kom på i farta, men vil vite alt ;-)

Eller også, er røytingen så ille som ryktet sier? :-p

Du må forvente deg noen blåmerker med dalmis i hus. De er noe voldsomme når de bestemmer seg for å kose :P De er gode sporhunder, så om du har tid til å legge blodspor en gang i mellom får du en veldig lykkelig hund. Ellers vil det holde med godbitsøk på plenen f eks.

Min frøken er strålende fornøyd med en halvtimes tur om dagen, men er som regel med på lengre turer da gronnisen min krever lengre turer for å være fornøyd. Ellers gjør eg ikke så mye med henne.

Innkallingen på min virker bare når hun vet eg har godis i lommene, og kan finne på å løpe til fremmede mennesker/hunder. Dermed får hun ikke gå så mye løs. Det gjelder også førerorientering, er det ikke godis i umiddelbar nærhet gjør hun akkurat som hun selv vil. Men, dette er en omplasseringshund som kom til meg som femåring. Dermed er det hverdagslydigheten som har blitt prioritert, og ellers lite utover det.

Min hund er veldig mat-orientert, og vil holde seg til den som forer henne. Enkeltpersoner betyr ikke så mye for henne i hverdagen, men dersom hun har vert passet av andre vil hun være noe mer opptatt av meg den første halvtimen eller så.

Min frøken bor sammen med en katt, og hadde aldri gjort det før hun kom til meg. Ingen problemer å ta henne inn her. Katten er da vokst opp med hunder hele livet, og vet hvordan man setter seg i respekt.

Røytingen er ille. Eg foretrekker røytingen til langhårshunder, de hårene dotter seg sammen og legger seg pent i hjørnene. Dalmishårene legger seg overalt. Chili er kastrert, så det kan nok ha påvirket pelskvaliteten i negativ retning.

Første og siste dalmis i hus her, hovedsaklig pga røytingen. Utover det er det morsomme hunder :)

Skrevet

Tusen takk for at dere deler erfaringer :-) Høres herlige ut, hundene deres! Er ganske sikker på at jeg hadde trivdes med en glad vimsete energiprikk!

Er dog litt usikker på den røytinga.. da spesielt ifht sambo som ønsker røytefritt ;-)

Skrevet

Dalmishår er utrolig gjenstridige, finner enda hår 3 år etter at hunden døde, og da har vi enda FLYTTET imellomtiden :D

Utover det så er det ufattelige lykkelige vesen, med verdens gladeste hale som gjerne holder stuebordet ryddig til enhver tid

Skrevet

Tusen takk for at dere deler erfaringer :-) Høres herlige ut, hundene deres! Er ganske sikker på at jeg hadde trivdes med en glad vimsete energiprikk!

Er dog litt usikker på den røytinga.. da spesielt ifht sambo som ønsker røytefritt ;-)

Du får dra ham med på valpebesøk, så blir han nok sjarmert i senk! :)

Skrevet

Det travleste med røytinga er det som legger seg i sofaen, er litt jobb å få støvsugd alt bort. Tenker jeg skal ha skinnsofa neste gang jeg skal ha ny ;) Eventuelt kan du ha hunden på gulvet, men det er så og si umulig med en så kosete og sosial hund som dalmatineren ;)

Hår på gulvet plager meg ikke særlig, er bare å støvsuge kjapt over eller ta moppen... Trenger heller ikke å bruke klesrulle hver gang jeg skal ut av huset, setter seg liksom ikke så fast i klær, sitter mest fast der hun ligger.

Men så er det stor forskjell på hvor mye de røyter, tror det har litt med fôr å gjøre også. Kjenner en som ikke røyter i det hele tatt, men han hører nok til unntakene ;)

Skrevet

Det travleste med røytinga er det som legger seg i sofaen, er litt jobb å få støvsugd alt bort. Tenker jeg skal ha skinnsofa neste gang jeg skal ha ny ;) Eventuelt kan du ha hunden på gulvet, men det er så og si umulig med en så kosete og sosial hund som dalmatineren ;)

Hår på gulvet plager meg ikke særlig, er bare å støvsuge kjapt over eller ta moppen... Trenger heller ikke å bruke klesrulle hver gang jeg skal ut av huset, setter seg liksom ikke så fast i klær, sitter mest fast der hun ligger.

Men så er det stor forskjell på hvor mye de røyter, tror det har litt med fôr å gjøre også. Kjenner en som ikke røyter i det hele tatt, men han hører nok til unntakene ;)

Seriøst? Sikker på han er renraset :lol:

Skinnsoffa er supert, det skal jeg og ha :-) mye enklere.

Skrevet

Seriøst? Sikker på han er renraset :lol:

Skinnsoffa er supert, det skal jeg og ha :-) mye enklere.

Ja han er hvit med sorte prikker ;)

Hun som eier han har to stk, den ene røyter MYE, den andre (nesten) ingenting! De får samme type fôr, men har forskjellige foreldre.

Skrevet

Det kan jo kanskje hende det er slik :)

Men når det er sagt, så har min gått på royal canin, proplan, hills og vom og hundemat, og jeg har ikke merket forskjell når det kommer til røyting...

Det er jo ikke slik at sofaen blir hvit av hår hele året altså, ja, de slipper jevnt og trutt året rundt, men har jo perioder som alle andre raser, der det er ekstra ille. Nå f.eks røyter Casper nesten ikke, men i slutten av sommerferien var det helt ekstremt.

Skrevet

Vår er nok litt som beskrevet. Jeg vil si det er en ganske stor hund for den aktive familie. Han trenger mye mosjon, men det blir jo et litt gjensidig behov også da - er jo fint å komme seg ut med løpeklær eller lignende.

Det er mye bikkje, og når han var rundt året var det veldig frustrende. Han trakk og trakk og frådet over tisseflekker og vi kjefta og styra - generelt dårlig stemning, spesielt på tur. Når han kom over det verste er vi blitt et mer harmonisk hjem, så forvent at det blir litt slit.

Vi trener lydighet og litt forskjellig med han ihvertfall to kvelder i uka og han er blitt ganske gira på det. I tillegg trener vi litt triks og forskjellig på kveldene inne så vår trenger absolutt en del mentalt.

Han er en stor og elskelig klovn så dersom du liker den type hunder (og ikke er så redd for å få en skitten pote på den nye hvite skjorta) så er dalmatineren perfekt.

Tips til å klare røytinga:

- IKKE ha rødlig/mørk parkett. Har kirsebærtre på hybelen og absolutt alle hår vises hele tiden - helt ******. Hjemme har vi gulv i heltre lys gran - vises nesten ikke.

- Ha enten skinnsofa, eller kjøp sofa i lysgrå ull (typ bolia). Da vises ikke hårene selv om hele sofaen er dekket i de (dersom man ser nærme etter).

- Klesbørste - ha alltid klesbøste tilgjengelig.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...