Gå til innhold
Hundesonen.no

Dalmatiner


tmp
 Share

Recommended Posts

Er det noen med erfaring fra rasen som vil fortelle litt om disse fine prikkedyrene? Er nysgjerrig på rasen :-) Hva er en typisk dalmis?

Har forståelse av at det er aktive hunder, men krever de over gjennomsnittet (hvanådeter/mye) trening/tur? Vil dere anbefale rasen som "vanlig" familiehund? Med det tenker jeg på et liv der den vil få sine turer og være en del av familien, uten at man nødvendigvis har masse eksklusiv hundetid, dra på treninger etc? Og kunne tåle roligere dager innimellom..

Krever den mye mental trening?

Hva trives den typisk med av aktivitet?

Hva med førerorientert/ selvstendig/ innkalling? Hva kan man forvente? Sånn generelt ..

Knytter den seg typisk til en person eller hele familien?

Omgjengelig med andre hunder/ dyr?

Har den noen spesielle helseproblemer og være ops på?

Dette er hva jeg kom på i farta, men vil vite alt ;-)

Eller også, er røytingen så ille som ryktet sier? :-p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen med erfaring fra rasen som vil fortelle litt om disse fine prikkedyrene? Er nysgjerrig på rasen :-) Hva er en typisk dalmis?

Artige, glimt i øyet, kosete, rampete, glad i familien sin

Har forståelse av at det er aktive hunder, men krever de over gjennomsnittet (hvanådeter/mye) trening/tur? Vil dere anbefale rasen som "vanlig" familiehund? Med det tenker jeg på et liv der den vil få sine turer og være en del av familien, uten at man nødvendigvis har masse eksklusiv hundetid, dra på treninger etc? Og kunne tåle roligere dager innimellom..

En helt fin familiehund. Men den er relativt stor, og veldig sterk, så det er jo ikke en hund man lar ungene gå med alene da. Kan og være litt "hensynsløs", altså bumper borti og eier ikke alltid bremser, så det er jo litt uheldig med små barn da :P Men alle jeg kjenner er fine med barn og regulerer seg, inkludert min. De fleste har en fin avknapp, rolige inne, full fart ute. Tåler helt fint rolige dager, men viktig at de får løpt fra seg noen ganger i uken (+ vanlige turer). Glad i å være med menneskene sine.

Krever den mye mental trening?

Det varierer, har nok mye med individet å gjøre, og litt hva man gjør det til selv. Min trives veldig godt med mental trening (jeg burde bruke ham mer), men krever det absolutt ikke. Han er mer fysisk av seg, den biten slipper jeg ikke unna.

Hva trives den typisk med av aktivitet?

De er glade i å løpe, har stor utholdenhet. Fjelltur er ypperlig :) Kickbike, jogging, trekking på ski osv. Agility faller og i smak. Det holder ikke å rusle 45 min i bånd på fortauet hver dag.

Hva med førerorientert/ selvstendig/ innkalling? Hva kan man forvente? Sånn generelt ..

Ganske førerorienterte, men er jo ingen border collie akkurat :) Er litt sånn "jeg hører du roper, men skal bare gjøre meg ferdig her, så kommer jeg" :P Ønsker å vite hvor menneskene sine er, så radiusen er ikke voldsomt stor.

Knytter den seg typisk til en person eller hele familien?

Er vel ikke en typisk "enmannshund" nei. Men er vel alltid noen mennesker som settes høyere :)

Omgjengelig med andre hunder/ dyr?

Stort sett ja :-) Ikke alltid glad i hunder av samme kjønn, veldig individuelt.

Har den noen spesielle helseproblemer og være ops på?

Alle seriøse oppdrettere røntger og avler på frie hofter, grei statistikk der. Det er vel allergi man bør være litt obs på. Er og disponert for urinstein, så man bær være litt obs på hva man gir dem.

Dette er hva jeg kom på i farta, men vil vite alt ;-)

Eller også, er røytingen så ille som ryktet sier? :-p

Nja, vet ikke jeg egentlig. Er jo mye, og irriterende hår som borrer seg inn i ting, men går fint an å leve med det. Er vel ikke nødvendigvis at det er så mye mer røyting enn mange raser, er mer typen hår, man legger så godt merke til det. Jeg går ikke med svarte klær hjemme, for å si det slik. Iallefall fleece og syntetiske stoffer :P

Min uthevning :)

Er andre her som har dalmatiner som sikkert kan svare og :) Ellers kan du søke litt på forumet, jeg har skrevet om rasen mange steder.

Skrev ikke så utfyllende nå, men du får bare spørre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en dalmatiner på 11 mnd, så kan nok ikke svare på alle spørsmålene, men kanskje noen :P Så dette blir bare mine personlige erfaringer med en dalmatinervalp, kan ikke svare for de voksne ;)

- Hun er aktiv, men etter en times gåtur kan hun sove fire timer på sofaen. Hjemme alene mens jeg er på jobb går helt fint, men da er hun "turbo" når jeg kommer hjem, og MÅ gå en times tur. -men vil tro det gjelder de fleste hunder? :P Stort sett rolig og grei innendørs, men blir ofte litt hyper på besøk hos andre pga nye omgivelser. Dette er jo typisk valp, men det er jo der vi er akkurat nå ;) hun er litt høyt og lavt nå, men det roer seg nok med alderen.

-Vil ikke si hun trenger mye mental trening, det er like greit med en gåtur. Men hun synes likevel mental trening er gøy, og blir like sliten av det som fysisk trening.

-Min dalmatiner er tur-kamerat, hun elsker å løpe i skogen og på fjellet. Men det er mulig vi begynner lydighet eller agility eller noe når hun blir eldre, men det kjekkeste for henne vil nok alltid være å løpe fritt på tur :) Hun har begynt å få bli med på joggeturer i det siste, og det går veldig bra! Hun liker bedre det tempoet enn gå-tempo :P

-Hun er førerorientert så lenge hun vet hun kan få en godbit... Veldig lett å motivere med mat! Litt stahet er typisk dalmatiner.

-Hun knytter seg til alle, er veldig sosial! Elsker kos! Følger etter meg overalt i huset :)

-Veldig omgjengelig med andre hunder. Elsker å løpe i hundeparken med andre. Har veldig lyst å være sammen med katten i huset, men katten holder seg unna... Tror det hadde gått bedre om katten hadde kommet i hus som kattunge etter hunden, men katten var allerde gammel og sær når hunden flyttet inn.

-Min hund har hatt øyefolikler, men det er bra nå. Var i følge veterinæren vanlig på store korthårede hunder i valpealder.

-Hun røyter mye! ;) Men det er bare å støvsuge ofte ;)

Er veldig fornøyd, kunne ikke valgt en annen rase. Ja det er travelt med valp, og jeg gleder meg litt til puberteten roer seg litt, men hun er så utrolig skjønn og gir så mye glede!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen med erfaring fra rasen som vil fortelle litt om disse fine prikkedyrene? Er nysgjerrig på rasen :-) Hva er en typisk dalmis?

Har forståelse av at det er aktive hunder, men krever de over gjennomsnittet (hvanådeter/mye) trening/tur? Vil dere anbefale rasen som "vanlig" familiehund? Med det tenker jeg på et liv der den vil få sine turer og være en del av familien, uten at man nødvendigvis har masse eksklusiv hundetid, dra på treninger etc? Og kunne tåle roligere dager innimellom..

Krever den mye mental trening?

Hva trives den typisk med av aktivitet?

Hva med førerorientert/ selvstendig/ innkalling? Hva kan man forvente? Sånn generelt ..

Knytter den seg typisk til en person eller hele familien?

Omgjengelig med andre hunder/ dyr?

Har den noen spesielle helseproblemer og være ops på?

Dette er hva jeg kom på i farta, men vil vite alt ;-)

Eller også, er røytingen så ille som ryktet sier? :-p

Jeg har en dalmatinergutt på 2 år og bare litt kjennskap ellers, svar ut i fra det.

- Det beste i verden er å få løpe fritt eller tumle løs i skogen. I perioder hvor det ikke passer å være løs går det helt fint å gå turer i bånd. Min klarer seg noen dager med ingen tur i det hele tatt eller bare 30 minutter langs veien, men drøyer jeg for lenge med å gå mer blir han døv og lar det gå utover hagen eller "omplasserer" ting inne i huset, i tillegg blir han veldig veldig skuffet over det dumme mennesket sitt . :P

Vanligvis går vi mellom 1 - 4 timer i løpet av en dag. Jeg prøver å variere litt på både lengde og sted. Han sier ikke nei takk til enda en lang tur på kvelden når vi har vært ute 2 timer på formiddagen, men han MÅ ikke ha det.

Min klarer fint å være alene, men når jeg først er hjemme har jeg værsegod å være sammen med han. Han skal være med på ALT, og det er noe jeg tror går igjen i rasen. Det er ikke en type hund du lett overser, og å få være "en av gjengen" er vel det de krever mest. Skal du ha hundegårdshund bør du velge en annen.

De går fint sammen med barn, men som sagt så kan de være litt voldsomme og "glemmer" litt at man må ta hensyn til andre.

-Min synes det er gøy med mental trening, men ikke like gøy som å gå tur eller klatre i skogen.

Jeg var flinkere til å aktivisere han med oppgaver før enn jeg er nå og jeg merker ingen forskjell.

-Enig i at de har liten radius, men ikke stol på at de ikke plutselig blir borte. Jeg har trent mye på innkalling med min fra han var liten, men jeg må allikevel holde et øye med han. Noen av dem er veldig nysgjerrige og skal ”bare sjekke noe” på egenhånd.

-Så voldsomt førerorienterte vil jeg ikke si at de er, men det burde ikke vanskelig å lære en dalmatiner nok lydighet til hverdagsbruk. Når det er sagt, så har jeg hørt at de aller helst vil bestemme selv hvordan og når ting skal gjøres...(aka "hvorfor skal jeg sitte der når jeg allerede sitter her?" :D. De er kjent for å være sta og flinke til å finne "smutthull" hvor de får igjennom viljen sin.

-Han er glad i alle som er glad i mamma’n hans :ahappy: . Han hører mest på meg, og er mest avhengig av meg, men hører på og koser gjerne med andre i familien også (les- sitter på fanget og kooooser).

-Min synes andre dyr er superkule. Særlig hester (surprise!), gakk gakker er snåle men morsomme, rådyr er fine å bare se på (rar hest?), han ville gjerne bli kompis med den musen han fant i hagen her forleden og han ønsker seg sin helt egne pusekosekatt, mens harer og kaniner hadde fort endt opp som middag. Noen dalmatinere har mye jaktinnstinkt mens andre har lite.

Min går som regel veldig bra med andre hunder, med unntak av noen fremmede hanner. Han har vokst opp med 2 andre hunder av hvert kjønn og det har aldri vært noe bråk.

-Dalmatinere kan få problemer med urinstein. Dette får de av puriner som finnes i grisekjøtt, oksekjøtt, innmat, gjær og en del andre ting, så man må ha oversikt over innholdet i maten deres.

Jeg tror de aller fleste dalmatinere aldri får urinstein, men det er greit å ha i bakhodet at de får det lettere enn andre hunder.

-Personlig synes jeg ikke røytinga er så forferdelig, men ifølge andre jeg kjenner er den visst det. Det kan være vanskelig å få vekk all den hvite pelsen fra stoff/tøy, så det lønner seg å ta på den lille sorte rett foran utgangsdøra :D

Redigert: Nå får jeg det til å høres ut som om dalmatineren er en vanskelig hund, det er ikke meningen. Det er kanskje ingen collie eller retriever, men du behøver ikke Master i hundepsykologi eller være topp-atlet for å få de til.

Endret av isbister
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen med erfaring fra rasen som vil fortelle litt om disse fine prikkedyrene? Er nysgjerrig på rasen :-) Hva er en typisk dalmis?

Har forståelse av at det er aktive hunder, men krever de over gjennomsnittet (hvanådeter/mye) trening/tur? Vil dere anbefale rasen som "vanlig" familiehund? Med det tenker jeg på et liv der den vil få sine turer og være en del av familien, uten at man nødvendigvis har masse eksklusiv hundetid, dra på treninger etc? Og kunne tåle roligere dager innimellom..

Krever den mye mental trening?

Hva trives den typisk med av aktivitet?

Hva med førerorientert/ selvstendig/ innkalling? Hva kan man forvente? Sånn generelt ..

Knytter den seg typisk til en person eller hele familien?

Omgjengelig med andre hunder/ dyr?

Har den noen spesielle helseproblemer og være ops på?

Dette er hva jeg kom på i farta, men vil vite alt ;-)

Eller også, er røytingen så ille som ryktet sier? :-p

Du må forvente deg noen blåmerker med dalmis i hus. De er noe voldsomme når de bestemmer seg for å kose :P De er gode sporhunder, så om du har tid til å legge blodspor en gang i mellom får du en veldig lykkelig hund. Ellers vil det holde med godbitsøk på plenen f eks.

Min frøken er strålende fornøyd med en halvtimes tur om dagen, men er som regel med på lengre turer da gronnisen min krever lengre turer for å være fornøyd. Ellers gjør eg ikke så mye med henne.

Innkallingen på min virker bare når hun vet eg har godis i lommene, og kan finne på å løpe til fremmede mennesker/hunder. Dermed får hun ikke gå så mye løs. Det gjelder også førerorientering, er det ikke godis i umiddelbar nærhet gjør hun akkurat som hun selv vil. Men, dette er en omplasseringshund som kom til meg som femåring. Dermed er det hverdagslydigheten som har blitt prioritert, og ellers lite utover det.

Min hund er veldig mat-orientert, og vil holde seg til den som forer henne. Enkeltpersoner betyr ikke så mye for henne i hverdagen, men dersom hun har vert passet av andre vil hun være noe mer opptatt av meg den første halvtimen eller så.

Min frøken bor sammen med en katt, og hadde aldri gjort det før hun kom til meg. Ingen problemer å ta henne inn her. Katten er da vokst opp med hunder hele livet, og vet hvordan man setter seg i respekt.

Røytingen er ille. Eg foretrekker røytingen til langhårshunder, de hårene dotter seg sammen og legger seg pent i hjørnene. Dalmishårene legger seg overalt. Chili er kastrert, så det kan nok ha påvirket pelskvaliteten i negativ retning.

Første og siste dalmis i hus her, hovedsaklig pga røytingen. Utover det er det morsomme hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for at dere deler erfaringer :-) Høres herlige ut, hundene deres! Er ganske sikker på at jeg hadde trivdes med en glad vimsete energiprikk!

Er dog litt usikker på den røytinga.. da spesielt ifht sambo som ønsker røytefritt ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for at dere deler erfaringer :-) Høres herlige ut, hundene deres! Er ganske sikker på at jeg hadde trivdes med en glad vimsete energiprikk!

Er dog litt usikker på den røytinga.. da spesielt ifht sambo som ønsker røytefritt ;-)

Du får dra ham med på valpebesøk, så blir han nok sjarmert i senk! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det travleste med røytinga er det som legger seg i sofaen, er litt jobb å få støvsugd alt bort. Tenker jeg skal ha skinnsofa neste gang jeg skal ha ny ;) Eventuelt kan du ha hunden på gulvet, men det er så og si umulig med en så kosete og sosial hund som dalmatineren ;)

Hår på gulvet plager meg ikke særlig, er bare å støvsuge kjapt over eller ta moppen... Trenger heller ikke å bruke klesrulle hver gang jeg skal ut av huset, setter seg liksom ikke så fast i klær, sitter mest fast der hun ligger.

Men så er det stor forskjell på hvor mye de røyter, tror det har litt med fôr å gjøre også. Kjenner en som ikke røyter i det hele tatt, men han hører nok til unntakene ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det travleste med røytinga er det som legger seg i sofaen, er litt jobb å få støvsugd alt bort. Tenker jeg skal ha skinnsofa neste gang jeg skal ha ny ;) Eventuelt kan du ha hunden på gulvet, men det er så og si umulig med en så kosete og sosial hund som dalmatineren ;)

Hår på gulvet plager meg ikke særlig, er bare å støvsuge kjapt over eller ta moppen... Trenger heller ikke å bruke klesrulle hver gang jeg skal ut av huset, setter seg liksom ikke så fast i klær, sitter mest fast der hun ligger.

Men så er det stor forskjell på hvor mye de røyter, tror det har litt med fôr å gjøre også. Kjenner en som ikke røyter i det hele tatt, men han hører nok til unntakene ;)

Seriøst? Sikker på han er renraset :lol:

Skinnsoffa er supert, det skal jeg og ha :-) mye enklere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst? Sikker på han er renraset :lol:

Skinnsoffa er supert, det skal jeg og ha :-) mye enklere.

Ja han er hvit med sorte prikker ;)

Hun som eier han har to stk, den ene røyter MYE, den andre (nesten) ingenting! De får samme type fôr, men har forskjellige foreldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo kanskje hende det er slik :)

Men når det er sagt, så har min gått på royal canin, proplan, hills og vom og hundemat, og jeg har ikke merket forskjell når det kommer til røyting...

Det er jo ikke slik at sofaen blir hvit av hår hele året altså, ja, de slipper jevnt og trutt året rundt, men har jo perioder som alle andre raser, der det er ekstra ille. Nå f.eks røyter Casper nesten ikke, men i slutten av sommerferien var det helt ekstremt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår er nok litt som beskrevet. Jeg vil si det er en ganske stor hund for den aktive familie. Han trenger mye mosjon, men det blir jo et litt gjensidig behov også da - er jo fint å komme seg ut med løpeklær eller lignende.

Det er mye bikkje, og når han var rundt året var det veldig frustrende. Han trakk og trakk og frådet over tisseflekker og vi kjefta og styra - generelt dårlig stemning, spesielt på tur. Når han kom over det verste er vi blitt et mer harmonisk hjem, så forvent at det blir litt slit.

Vi trener lydighet og litt forskjellig med han ihvertfall to kvelder i uka og han er blitt ganske gira på det. I tillegg trener vi litt triks og forskjellig på kveldene inne så vår trenger absolutt en del mentalt.

Han er en stor og elskelig klovn så dersom du liker den type hunder (og ikke er så redd for å få en skitten pote på den nye hvite skjorta) så er dalmatineren perfekt.

Tips til å klare røytinga:

- IKKE ha rødlig/mørk parkett. Har kirsebærtre på hybelen og absolutt alle hår vises hele tiden - helt ******. Hjemme har vi gulv i heltre lys gran - vises nesten ikke.

- Ha enten skinnsofa, eller kjøp sofa i lysgrå ull (typ bolia). Da vises ikke hårene selv om hele sofaen er dekket i de (dersom man ser nærme etter).

- Klesbørste - ha alltid klesbøste tilgjengelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...