Gå til innhold
Hundesonen.no

Eksteriørdrevet avl - og det alene - fører til late, kjedelige og dumme dyr


Guest Bølla
 Share

Recommended Posts

At små hunder bjeffer, kan jeg skrive under på at til dels skyldes enkelte eiere av store hunder. Kasper hadde ikke bjeffet på en eneste hund, eller person, før ei voksen dame med schafer, plutselig fant ut at HUN skulle bjeffe på Kasper. Fordi han sto og så på dem, eller noe. Vi sto i en grøftekant, han var rett ved siden av meg i kort-kort bånd. Jeg merket at han var veldig interessert, slik valper jo er, men annet enn å stirre, gjorde han ingenting. De skulle passere og på fortauet. Og akkurat da de skal passere, begynner DAMA å bjeffe som en gal på Kasper, mens hun flirer rått og åpenbart synes hun er kjempemorsom.

HVA F*** ER SLIKT GODT FOR?

Etter det har Kasper begynt å bjeffe, men vi driver og trener det av, og han er mye bedre. Jeg merker på lang avstand hvis det kommer hunder mot oss som han reagerer såpass på at det kommer til å bli en scene, men de fleste hunder kan vi la passere oss, hvis jeg setter meg ned på huk, mellom han og den andre hunden, mens jeg gir ham godbiter. Men de hundene jeg merker at "dette går antakeligvis ikke", så snur jeg, tar en annen sti, går inn i grøftekanter el.lign. Men enkelte av de hundeeierene, selv om de etter min mening burde skjønne tegninga (hvertfall gjør jeg det, hvis noen med hund plutselig tar en 90' opp i et skogbryn når jeg kommer, antar jeg de ikke vil hilse på oss) de dilter etter, og velger å gå TETT innpå oss. Ene gangen fikk jeg kjempesjokk. Jeg gikk av fortauet med Kasper, og 4-5 meter inn i en grøftekant/skogholt som er mellom fortauet og en fotballbane, fordi jeg merket at denne hunden taklet ikke Kasper. Han hadde da enda ikke begynt å bjeffe. Mannen med hunden sin, Rottweiler, hadde gått på fortauet frem til da. Jeg antok derfor at de hadde tenkt å passere videre på fortauet. (Alternativet var jo at de skulle inn på fotballbanen). Men neida, da skulle han plutselig inn i det skogsholtet, og passere oss en halvmeter bak ryggen min. Jeg oppdaget det ikke, for jeg var opptatt med å sitte på huk og distraherte Kasper med godbiter, men merket jo at det ikke virket. Og da jeg skjønte jo hvorfor når jeg merket den kjempebikkja rett bak ryggen min! Mannen må altså ha gått av fortauet, tatt en U i mellom trærne for å komme nær oss, og gikk så tilbake til fortauet og fortsatte turen sin...

Hvorfor???

Skjønner at små hunder ikke er for alle. Men jeg er VELDIG overbevist om at enkelte stor-hundeeiere med vilje prøver å provosere småhunder. Og det gjør det ikke akkurat lettere å oppdra dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Må vel inrømme at er jeg egoistisk nok til å ha hund fremfor å gi penger til redd barna ol, så er jeg egoistisk nok til å ha den/de hundene jeg vil helt uten tanke for om jeg bruker opp "afrikansk mat

Første delen av dette innlegget, gjorde at jeg trykket på "liker" ... Før jeg leste det siste du skrev. - som muligens er noe av det dummeste jeg har lest Men du liker jo ikke store hunder du? Vel,

En border collie, med andre ord

det jeg ikke helt forstår er hvorfor en, hvis en "bare skal ha en selskapshund", ikke bare kan kjøpe en som er avlet frem med det formål, fremfor å velge andre raser? ser det jo bare på min rase, der har enkelte oppdettere begynt å reklamere med "passer som familiehunder, er aldri avlet for trekk". "Utseende som passer for utstilling, selges ikke som trekkhunder" osv.

SUKK

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

det jeg ikke helt forstår er hvorfor en, hvis en "bare skal ha en selskapshund", ikke bare kan kjøpe en som er avlet frem med det formål, fremfor å velge andre raser? ser det jo bare på min rase, der har enkelte oppdettere begynt å reklamere med "passer som familiehunder, er aldri avlet for trekk". "Utseende som passer for utstilling, selges ikke som trekkhunder" osv.

SUKK

Enig. Man kjøper hunder som passer sitt bruk. Har sett flere malamutekull også har den reklamen.. De skal være familievennlige brukshunder. Om man kun vil ha en rolig selskapshund som kan stilles litt kan man holde seg til raser som egner seg til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig. Man kjøper hunder som passer sitt bruk. Har sett flere malamutekull også har den reklamen.. De skal være familievennlige brukshunder. Om man kun vil ha en rolig selskapshund som kan stilles litt kan man holde seg til raser som egner seg til det.

Enig med dette. Men da er det jo andre egenskaper en størrelsen det kommer an på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men en god del raser ville ikke eksistert i dag dersom de ikke hadde blitt avlet til nye formål, som det å være familiehund. Hvis man ser på selskapshunder, altså de som er avlet frem fra gammelt av med dette som oppgave, så er det ikke så veldig mange ulike raser. Og de passer ikke nødvendigvis til alle som ønsker seg familiehund.

Det er veldig vanlig å ønske seg en stødig familiehund som kan ha late dager, tåler at ungene løper over gulvet uten å stresse seg opp, men som samtidig kan bli brukt til jakt eller hundesport av noe slag. Altså en hund med to ben plantet godt i en verden, mens de to andre er plantet i en annen. Det er mye å kreve av en hund, og personlig så vil ikke jeg beskrive disse hundene som late eller dumme. Tvert i mot! Det skal faktisk ganske mye til for å være "a jack of all trades, a master of none."

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stråmannargumentasjon! Hvor har jeg sagt at folk ikke skal ha store hunder fordi de små blir redde?!

@Belgerdama også.

Skoleeksempler på stråmannargumentasjon.

Hvor har jeg sagt ut du sa det??

Jeg sa at å gi de store skylden for at de små er redde er det dummeste jeg har hørt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er egentlig selskapshund? Er det kun de hundene som ikke brukes til annet enn kos og tur? Jeg har hund og hundetrening som hobby, trener mot LP konkurranse 2-4 ganger i uken med min bruksschäfer, ellers brukes hun til tur, spor, litt ag osv. og som kosehund. Hun virker veldig fornøyd med det og vi har det kjekt sammen. Men er hun en selskapshund? Jeg er ca like aktiv med min hund som @Tabris er med sin japaner. Er Ozu da en selskapshund og min ikke, eller er begge selskapshunder eller begge brukshunder? De brukes omtrent til det samme, bare at min gir 100% hele tiden, holder ut lenger og kanskje lærer litt fortere, generelt mye enklere å trene enn Tabris sin hund(no offence). Eller er selskapshunder eller brukshunder bare en gruppe hunder, forskjellige raser, uavhengig av hva de brukes til eller avles som i dag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor har jeg sagt ut du sa det??

Jeg sa at å gi de store skylden for at de små er redde er det dummeste jeg har hørt

Har du møtt småhunder med (bare) en jevnstor hund selv da? Jeg har hatt gleden av å treffe små hunder med min mellomstore, store hunder med min mellomstore, og små og store hunder med min lille. Min subjektive erfaring er at hunder jevnt over er lettere engstelige (eller hysterisk redde = "aggressive" og "klikker i vinkel") for hunder som er (mye) større enn dem selv, og at de ikke kunne brydd seg mindre om å krangle med hunder som er mye mindre enn dem selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er egentlig selskapshund? Er det kun de hundene som ikke brukes til annet enn kos og tur? Jeg har hund og hundetrening som hobby, trener mot LP konkurranse 2-4 ganger i uken med min bruksschäfer, ellers brukes hun til tur, spor, litt ag osv. og som kosehund. Hun virker veldig fornøyd med det og vi har det kjekt sammen. Men er hun en selskapshund? Jeg er ca like aktiv med min hund som @Tabris er med sin japaner. Er Ozu da en selskapshund og min ikke, eller er begge selskapshunder eller begge brukshunder? De brukes omtrent til det samme, bare at min gir 100% hele tiden, holder ut lenger og kanskje lærer litt fortere, generelt mye enklere å trene enn Tabris sin hund(no offence). Eller er selskapshunder eller brukshunder bare en gruppe hunder, forskjellige raser, uavhengig av hva de brukes til eller avles som i dag?

Det lurer jeg og på. Hvordan defineres en selskapshund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og en pinscher :wub:

Schäferen min også. Utrolig hva som får plass på fanget om man bare vil...jeg får lett hele bikkja på fanget, selv om hun er en stor hund. Og hun passer til beskrivelsen selskapshund.

Neida, nok tull.

Men jeg har jo en typisk brukshund, og hun brukes jo, men 80% av tiden, så er hun jo kosehund/familiehund. Men sånn er det vel med de fleste regner jeg med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du møtt småhunder med (bare) en jevnstor hund selv da? Jeg har hatt gleden av å treffe små hunder med min mellomstore, store hunder med min mellomstore, og små og store hunder med min lille. Min subjektive erfaring er at hunder jevnt over er lettere engstelige (eller hysterisk redde = "aggressive" og "klikker i vinkel") for hunder som er (mye) større enn dem selv, og at de ikke kunne brydd seg mindre om å krangle med hunder som er mye mindre enn dem selv.

Jeg møtte både små og store med min parson russel tispe. Og hun utagerte på alle. Hun var usikker i bånd.

Og det var det jeg som skapte ved å ikke tenke da jeg fikk henne og lufte sammen med den eldre hannen.

Så hun følte seg usikker alene.

Man lærer oppigjennom. Det er sikkert.

Men det var ikke de store hundene sin skyld.

Hun reagerte like mye på de små.

Hun godtok derimot belgeren min og alle til min venninne.

Jacken jeg hadde brydde seg ikke om noen. Hverken små eller store. Han lekte like godt med alle og gikk like fint forbi dem på tur.

Så jeg har møtt/blitt møtt av store med liten og omvendt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke jeg.

Hverken lille jrt, pulien eller den dårlig miljøtrente petit-saken har problemer med store hunder.

Jeg tror ingen av de reflekterer stort over størrelse egentlig.

Nico ble kjempeglad når hun fikk leke litt med en Grand Danois på Leto liksom.

Jonas har bodd med en Groenendael og tok det som en selvfølge at han var sjefen.

Sharo er glad i alle han møter, men svarer hvis de murrer.

Den eneste jeg har sett han sint på var en uspiselig dansk svensk gårdshund.

Nå kjenner jeg til oppdretteren fra før ( vi var naboer) og når hun flyttet inn med et utall miniatyrhunder tenkte jeg mitt.

Overraskelsen var stor når et mylder av griffons og et par papilloner løp bort og bøy Loke opp til lek.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en av de små som har vært livredd store hunder etter angrep, jaging og regelrett drittoppførsel fra store hunder. Flere episoder som jeg ikke har klart å stoppe, men som raskt kunne blitt stygge. Jeg har mer kunnskap i dag, så et par av situasjonene kunne helt klart vært unngått, og et par ikke (løshunder uten eier tilstedet, osv).

Jeg trodde frykten satt dypt, men da hun ble alenehund vise det seg at den heldigvis ikke gjorde det (orker ikke å gå inn på hvorfor nå). Ble kvitt frykten på noen mnd ved hjelp av kinderegg metode + at hun fikk sitte på armen i situasjonene hun syns var skumle. Hun erfarte rett og slett at jeg tok ansvar når det kom en situasjon hun ikke taklet, og at hun slapp å stå i den. Nå trenger hun så godt som aldri å bli løftet opp. Hun går godt overens med alle hunder nå, men leker kun med hunder som er mindre/samme størelse som seg selv.

Eneste grunnen til at jeg nevner treningsmetoden er fordi små-hund eiere ofte får utrolig mye dritt for å løfte opp hundene sine ;)

Så ja, jeg tror det kan være noe i det med størrelse og drittoppførsel fra store hunder - som kan gjøre at en del miniatyrer har "angrep er beste forsvar"-attitude. Men at dette er grunnen alene - nei.

Når det er sakt, så må jeg si at de aller fleste miniatyrer (og hunder generelt) jeg møter er trivlige hunder. Møter nesten ingen gneldrebikkjer (kan ikke huske sist faktisk) eller utrivlige hunder. Vi har en hundeaggressiv hund i gaten (stor hund forøvrig), men eier har han alltid under kontroll. Så det er ikke noe problem. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle dyr er jo til selskap for oss mennesker?

Poenget i linkene er at mentalitet sjeldent er den førende faktoren innenfor eksteriøravl, og det gjør ofte hunder 1) ubrukelige i bruksarbeid, 2) late og 3) mindre intelligente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes det hunder som er drittsekker mot whippeter med det "unnskyld at jeg eksisterer"-kroppsspråket?

En whippet var den første jevnstore hannen min usosialiserte(*), krakilsk fryktaggressive snerrer turte hilse på etter et par umotiverte angrep fra større løshunder. Mindre hunder var han faktisk veldig snill og overbærende med, selv om de snerret og kjeftet så fråden stod.

[font-size=10]*)fikk ham fra en gård da han var 13 uker. Jeg føler meg unnskyldt for å ha slitt med å sosialisere og oppdra ham.[/font-size=10]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...