Gå til innhold
Hundesonen.no

Eksteriørdrevet avl - og det alene - fører til late, kjedelige og dumme dyr


Guest Bølla
 Share

Recommended Posts

Blogginnlegg 1

Artikkel

Dette er forsåvidt gammelt nytt, men det skader ikke å ta det opp igjen.

Her listes blant annet rhodesian ridgeback og glatthåret collie som de minst sosiale og lekne hundene, og dette blir av forskere sett på som et tegn på lav intelligens.

Personlig har jeg sett mange hunder jeg lett kunne gjettet var lobotomerte, fellesnevneren for dem var at de kom fra en lang rekke hunder som har gjort det stort i utstillingsringen, men denne artikkelen kom jeg ikke over før nå nylig.

Viktigheten av brukstester, praktisk arbeid og mentaltester synes å være viktigere enn aldri før. Spørsmålet blir, hvor mange gidder å følge opp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Må vel inrømme at er jeg egoistisk nok til å ha hund fremfor å gi penger til redd barna ol, så er jeg egoistisk nok til å ha den/de hundene jeg vil helt uten tanke for om jeg bruker opp "afrikansk mat

Første delen av dette innlegget, gjorde at jeg trykket på "liker" ... Før jeg leste det siste du skrev. - som muligens er noe av det dummeste jeg har lest Men du liker jo ikke store hunder du? Vel,

En border collie, med andre ord

Veldig interessant.

Utstilling alene bør ikke være grunnlag for avl.

Det er utrolig viktig å få med seg arbeidsegenskapene som ligger til rasen.

For min del gjelder det gjeteregenskapene. Den dagen jeg selv starter med avl vil jeg vite at det jeg avler på ikke bare er riktig i følge rasestandarden, men også er frisk både i kropp og hode og at de innehar de egenskapene de opprinnelig kom med.

Det vil ikke si at jeg kun avler de som gjeter, men en annleggstest i gjeting er et minstekrav for meg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange som glemmer den mentale biten på hund. Det at hunden jager ball i hagen, er jo ikke synonymt med leke, kamp og gripelyst. Mange av de som stiller mye ut, går nok mange flotte turer med hundene, og har spreke hunder, men de glemmer vel kanskje de egenskapene man verdsetter når man skal bruke hunden til noe mer konstruktivt?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Hva er galt med "late, kjedelige og dumme dyr"? Kanskje er det nettopp en slik hund som passer inn i de aller fleste familier? Hunder som ikke overreagerer når smårollingen får besøk og de går bananas. Men dum nok til at mor i huset kan trene den litt med en viss suksess.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er galt med "late, kjedelige og dumme dyr"? Kanskje er det nettopp en slik hund som passer inn i de aller fleste familier? Hunder som ikke overreagerer når smårollingen får besøk og de går bananas. Men dum nok til at mor i huset kan trene den litt med en viss suksess.

He he, ja det er vel den ideelle familiehund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De blir vel late fordi utstillingaoppdretterne (mange er rene valpefabrikker i mine øyne) har så mange hunder for å få butikken til å gå rundt at de ikke takler å aktivisere dem. Det er neppe på ønske fra valpekjøpere at hundene blir mer og mer sedate. Ta f.eks. golden retriever som per i dag beskrives som rolige og kjedelige hunder. De var _ikke_ det før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De blir vel late fordi utstillingaoppdretterne (mange er rene valpefabrikker i mine øyne) har så mange hunder for å få butikken til å gå rundt at de ikke takler å aktivisere dem. Det er neppe på ønske fra valpekjøpere at hundene blir mer og mer sedate. Ta f.eks. golden retriever som per i dag beskrives som rolige og kjedelige hunder. De var _ikke_ det før.

Jo faktisk - det er usedvanlig mange folk som ønsker seg en rolig valp, rolig hund - og det er nok ikke for ingenting at oppdrettere annonserer valper med at foreldrene er rolige... Folk ønsker seg IKEA-hunder, dessverre. Det er derfor de har blitt sånn. Minst mulig arbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er definisjonen på konstruktivt? Vi møtte en chi på blodsporprøve i fjor, tror sannelig den er SVCH også :)

Og overhodet ikke i retning av deres "opprinnelige bruksområde". Er det da bra? Blir ikke det like dumt som å avle schäfere til å være sofapoteter?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er definisjonen på konstruktivt? Vi møtte en chi på blodsporprøve i fjor, tror sannelig den er SVCH også :)

Nå ser innlegget mitt litt malplassert ut, siden det jeg kommenterte er redigert bort :)

Poenget var at man ikke kan dra alle raser over samme kam, siden de både har forskjellige bruksområder og er skrudd sammen forskjellig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selskapshunder er jo funksjonelle som selskapshunder. Cavalieren er et prakteksempel, synes jeg. Deilig gemytt, og flott som ren selskapshund, men kan også brukes til hundesport (om den er frisk). En selskapshund kan ikke være mye mer energisk enn den gjengse cavalier før den blir dysfunksjonell til sitt tiltenkte bruksområde.

At større bruksraser skal avles ned til selskapshunder har jeg derimot svært lite til overs for. Det er vel ikke nødvendig å ha 20+ kg med selskapshund, er det?

Edit: når folk velger så store hunder som selskapshunder, da er det kun utseendet de går på, tror jeg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At større bruksraser skal avles ned til selskapshunder har jeg derimot svært lite til overs for. Det er vel ikke nødvendig å ha 20+ kg med selskapshund, er det?

Edit: når folk velger så store hunder som selskapshunder, da er det kun utseendet de går på, tror jeg.

Så folk velger ikke etter utseende når de kjøper små selskapshunder? :sheldon:

Hvis folk vil ha en 20+++ kgs "selskapshund", så kan de vel det? En hunds egenskaper har svært lite med størrelsen å gjøre, annet enn at jeg i større grad møter utrivelige småhunder enn jeg møter utrivelige store hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så folk velger ikke etter utseende når de kjøper små selskapshunder? :sheldon:

Hvis folk vil ha en 20+++ kgs "selskapshund", så kan de vel det? En hunds egenskaper har svært lite med størrelsen å gjøre, annet enn at jeg i større grad møter utrivelige småhunder enn jeg møter utrivelige store hunder.

Jeg hadde verdens landbruksressurser i bakhodet da jeg skrev at folk ikke trenger en 20+ kg selskapshund som skal spise kjøtt.

Jeg valgte min egen selskapshundrase ene og alene fordi de har gjennomgående godt gemytt, og er av veldig praktisk størrelse.

Grunnen til at mange småhunder er så utrivelige tror jeg er at de er livredde for alle de større hundene de møter. Går du deg på en chi eller en dvergpinscher med en hund på tilsvarende str, så hilser de gjerne pent, men kommer du med en større hund så snapper de totalt, vrenger leppene og kjefter det de er gode for. Det er ihvertfall min erfaring.

Jeg er helt enig i at eksteriøravlen på småhunder har gått over alle støvleskaft. Det er så ille at hundene ikke engang er fine lenger. De ser bare ødelagte ut. ...i likhet med mange av de store.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gemyttet hos store selskapshundraser er i mange tilfeller bedre enn hos små. Det er i mitt hode grunn nok til å velge en hund på over tjue kg. En annen grunn kan være at man ønsker en hund som gjerne kan trekke litt, uten at man ønsker å konkurrere i Iditarod, starte med spann og flytte til Antarktis.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selskapshunder er jo funksjonelle som selskapshunder. Cavalieren er et prakteksempel, synes jeg. Deilig gemytt, og flott som ren selskapshund, men kan også brukes til hundesport (om den er frisk). En selskapshund kan ikke være mye mer energisk enn den gjengse cavalier før den blir dysfunksjonell til sitt tiltenkte bruksområde.

At større bruksraser skal avles ned til selskapshunder har jeg derimot svært lite til overs for. Det er vel ikke nødvendig å ha 20+ kg med selskapshund, er det?

Edit: når folk velger så store hunder som selskapshunder, da er det kun utseendet de går på, tror jeg.

Første delen av dette innlegget, gjorde at jeg trykket på "liker" ... Før jeg leste det siste du skrev. - som muligens er noe av det dummeste jeg har lest :P

Men du liker jo ikke store hunder du? Vel, jeg liker ikke små leggbitere ;) Så om jeg noengang igjen skal ha en ren selskapshund, så vil jeg gjerne slippe å velge etter andres preferanser. Du vet at alle gigantrasene er rene selskapshunder? Og jevnt over langt mer avbalanserte enn de små...

red: og i neste innlegg prøver du å påstå at det er store hunders feil at så mange småhunder er livredde og hysteriske? Du tuller nå????

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis vi skal diskutere basert ene og alene ut fra personlig smak og behov, så er det sånn omtrent 350 raser som er unødvendig for min del. Kan ikke jeg være så snill å få lov til å bestemme for alle andre hva slags hunder de bør og ikke bør ha?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

Grunnen til at mange småhunder er så utrivelige tror jeg er at de er livredde for alle de større hundene de møter.

Det kan ikke ha noe å gjøre med ekstremavl på småhunder, tror du. Etterspørselen etter småhunder har vel vært økende og folk avler småhunder i hytt og pine uten tanke på mentale kvaliteter. En riktig sammenskrudd småhund skal med glans tåle å omgås de fleste hunder. Livredde hunder har etter min mening en mental brist, vanligvis på grunn av arvelige defekter.

Etter min mening er det sjeldnere med store hunder som har de samme problemene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

Hvis vi skal diskutere basert ene og alene ut fra personlig smak og behov, så er det sånn omtrent 350 raser som er unødvendig for min del. Kan ikke jeg være så snill å få lov til å bestemme for alle andre hva slags hunder de bør og ikke bør ha?

Bare jeg får lov å bestemme hvilken rase jeg vil ha så kan du gladelig velge vekk de resterende 349 :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første delen av dette innlegget, gjorde at jeg trykket på "liker" ... Før jeg leste det siste du skrev. - som muligens er noe av det dummeste jeg har lest :P

Men du liker jo ikke store hunder du? Vel, jeg liker ikke små leggbitere ;) Så om jeg noengang igjen skal ha en ren selskapshund, så vil jeg gjerne slippe å velge etter andres preferanser. Du vet at alle gigantrasene er rene selskapshunder? Og jevnt over langt mer avbalanserte enn de små...

red: og i neste innlegg prøver du å påstå at det er store hunders feil at så mange småhunder er livredde og hysteriske? Du tuller nå????

Jeg liker mange typer store hunder jeg. Av utseende kunne jeg gjerne valgt en kaukasisk ovtcharka. De er helt nydelige! Tibetanske mastiffer er også fine. Nuffen ser mest teit ut. Men ingen av disse er vel selskapshunder? Med unntak av GD og leo har alle de store rasene jeg vet om sine klart definerte bruksområder. Det er bare det at folk ikke bruker dem lenger, og da eksteriøravles de ned til selskapshunder. Unødvendig store selskapshunder. (EDIT: med "plagsomme" bruksegenskaper som skaper problemer når de holdes som selskapshunder. EDIT 2: dette gjelder forøvrig små hunder også, som JRT og dachs, og cavalier, som i stor grad ble avlet på varsling tidligere. En habil vakthund, faktisk!)

Ellers er det vel golden (en mellomting mellom utstillings- og jaktvarianten) rasen som ligger mitt hjerte nærmest, men den ble valgt bort i forrige runde, pga et lite barn, liten leilighet, og liten elbil. Selv om vi har større plass og større barn nå, velger jeg bort golden pga et barns allergi, og den nydelige kaukasiske ovtcharkaen pga passeringsissues og forutgifter.

Og min erfaring er at veldig mange småhunder er hysterisk livredde store hunder, ja. Vi får ikke de samme reaksjonene fra de små når vi kommer med den (til rasen å være) bittelille cavalieren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på hvor hjernedøde storhund-eiere kan være, og hvor uhøflige store hunder kan være med små hunder, så kan det være at det ikke er BARE dårlig mentalitet som gjør at små hunder er "hysterisk redd store hunder".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...