Gå til innhold
Hundesonen.no

Eksteriørdrevet avl - og det alene - fører til late, kjedelige og dumme dyr


Guest Bølla
 Share

Recommended Posts

Blogginnlegg 1

Artikkel

Dette er forsåvidt gammelt nytt, men det skader ikke å ta det opp igjen.

Her listes blant annet rhodesian ridgeback og glatthåret collie som de minst sosiale og lekne hundene, og dette blir av forskere sett på som et tegn på lav intelligens.

Personlig har jeg sett mange hunder jeg lett kunne gjettet var lobotomerte, fellesnevneren for dem var at de kom fra en lang rekke hunder som har gjort det stort i utstillingsringen, men denne artikkelen kom jeg ikke over før nå nylig.

Viktigheten av brukstester, praktisk arbeid og mentaltester synes å være viktigere enn aldri før. Spørsmålet blir, hvor mange gidder å følge opp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Må vel inrømme at er jeg egoistisk nok til å ha hund fremfor å gi penger til redd barna ol, så er jeg egoistisk nok til å ha den/de hundene jeg vil helt uten tanke for om jeg bruker opp "afrikansk mat

Første delen av dette innlegget, gjorde at jeg trykket på "liker" ... Før jeg leste det siste du skrev. - som muligens er noe av det dummeste jeg har lest Men du liker jo ikke store hunder du? Vel,

En border collie, med andre ord

Veldig interessant.

Utstilling alene bør ikke være grunnlag for avl.

Det er utrolig viktig å få med seg arbeidsegenskapene som ligger til rasen.

For min del gjelder det gjeteregenskapene. Den dagen jeg selv starter med avl vil jeg vite at det jeg avler på ikke bare er riktig i følge rasestandarden, men også er frisk både i kropp og hode og at de innehar de egenskapene de opprinnelig kom med.

Det vil ikke si at jeg kun avler de som gjeter, men en annleggstest i gjeting er et minstekrav for meg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange som glemmer den mentale biten på hund. Det at hunden jager ball i hagen, er jo ikke synonymt med leke, kamp og gripelyst. Mange av de som stiller mye ut, går nok mange flotte turer med hundene, og har spreke hunder, men de glemmer vel kanskje de egenskapene man verdsetter når man skal bruke hunden til noe mer konstruktivt?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Hva er galt med "late, kjedelige og dumme dyr"? Kanskje er det nettopp en slik hund som passer inn i de aller fleste familier? Hunder som ikke overreagerer når smårollingen får besøk og de går bananas. Men dum nok til at mor i huset kan trene den litt med en viss suksess.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er galt med "late, kjedelige og dumme dyr"? Kanskje er det nettopp en slik hund som passer inn i de aller fleste familier? Hunder som ikke overreagerer når smårollingen får besøk og de går bananas. Men dum nok til at mor i huset kan trene den litt med en viss suksess.

He he, ja det er vel den ideelle familiehund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De blir vel late fordi utstillingaoppdretterne (mange er rene valpefabrikker i mine øyne) har så mange hunder for å få butikken til å gå rundt at de ikke takler å aktivisere dem. Det er neppe på ønske fra valpekjøpere at hundene blir mer og mer sedate. Ta f.eks. golden retriever som per i dag beskrives som rolige og kjedelige hunder. De var _ikke_ det før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De blir vel late fordi utstillingaoppdretterne (mange er rene valpefabrikker i mine øyne) har så mange hunder for å få butikken til å gå rundt at de ikke takler å aktivisere dem. Det er neppe på ønske fra valpekjøpere at hundene blir mer og mer sedate. Ta f.eks. golden retriever som per i dag beskrives som rolige og kjedelige hunder. De var _ikke_ det før.

Jo faktisk - det er usedvanlig mange folk som ønsker seg en rolig valp, rolig hund - og det er nok ikke for ingenting at oppdrettere annonserer valper med at foreldrene er rolige... Folk ønsker seg IKEA-hunder, dessverre. Det er derfor de har blitt sånn. Minst mulig arbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er definisjonen på konstruktivt? Vi møtte en chi på blodsporprøve i fjor, tror sannelig den er SVCH også :)

Og overhodet ikke i retning av deres "opprinnelige bruksområde". Er det da bra? Blir ikke det like dumt som å avle schäfere til å være sofapoteter?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er definisjonen på konstruktivt? Vi møtte en chi på blodsporprøve i fjor, tror sannelig den er SVCH også :)

Nå ser innlegget mitt litt malplassert ut, siden det jeg kommenterte er redigert bort :)

Poenget var at man ikke kan dra alle raser over samme kam, siden de både har forskjellige bruksområder og er skrudd sammen forskjellig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selskapshunder er jo funksjonelle som selskapshunder. Cavalieren er et prakteksempel, synes jeg. Deilig gemytt, og flott som ren selskapshund, men kan også brukes til hundesport (om den er frisk). En selskapshund kan ikke være mye mer energisk enn den gjengse cavalier før den blir dysfunksjonell til sitt tiltenkte bruksområde.

At større bruksraser skal avles ned til selskapshunder har jeg derimot svært lite til overs for. Det er vel ikke nødvendig å ha 20+ kg med selskapshund, er det?

Edit: når folk velger så store hunder som selskapshunder, da er det kun utseendet de går på, tror jeg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At større bruksraser skal avles ned til selskapshunder har jeg derimot svært lite til overs for. Det er vel ikke nødvendig å ha 20+ kg med selskapshund, er det?

Edit: når folk velger så store hunder som selskapshunder, da er det kun utseendet de går på, tror jeg.

Så folk velger ikke etter utseende når de kjøper små selskapshunder? :sheldon:

Hvis folk vil ha en 20+++ kgs "selskapshund", så kan de vel det? En hunds egenskaper har svært lite med størrelsen å gjøre, annet enn at jeg i større grad møter utrivelige småhunder enn jeg møter utrivelige store hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så folk velger ikke etter utseende når de kjøper små selskapshunder? :sheldon:

Hvis folk vil ha en 20+++ kgs "selskapshund", så kan de vel det? En hunds egenskaper har svært lite med størrelsen å gjøre, annet enn at jeg i større grad møter utrivelige småhunder enn jeg møter utrivelige store hunder.

Jeg hadde verdens landbruksressurser i bakhodet da jeg skrev at folk ikke trenger en 20+ kg selskapshund som skal spise kjøtt.

Jeg valgte min egen selskapshundrase ene og alene fordi de har gjennomgående godt gemytt, og er av veldig praktisk størrelse.

Grunnen til at mange småhunder er så utrivelige tror jeg er at de er livredde for alle de større hundene de møter. Går du deg på en chi eller en dvergpinscher med en hund på tilsvarende str, så hilser de gjerne pent, men kommer du med en større hund så snapper de totalt, vrenger leppene og kjefter det de er gode for. Det er ihvertfall min erfaring.

Jeg er helt enig i at eksteriøravlen på småhunder har gått over alle støvleskaft. Det er så ille at hundene ikke engang er fine lenger. De ser bare ødelagte ut. ...i likhet med mange av de store.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gemyttet hos store selskapshundraser er i mange tilfeller bedre enn hos små. Det er i mitt hode grunn nok til å velge en hund på over tjue kg. En annen grunn kan være at man ønsker en hund som gjerne kan trekke litt, uten at man ønsker å konkurrere i Iditarod, starte med spann og flytte til Antarktis.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selskapshunder er jo funksjonelle som selskapshunder. Cavalieren er et prakteksempel, synes jeg. Deilig gemytt, og flott som ren selskapshund, men kan også brukes til hundesport (om den er frisk). En selskapshund kan ikke være mye mer energisk enn den gjengse cavalier før den blir dysfunksjonell til sitt tiltenkte bruksområde.

At større bruksraser skal avles ned til selskapshunder har jeg derimot svært lite til overs for. Det er vel ikke nødvendig å ha 20+ kg med selskapshund, er det?

Edit: når folk velger så store hunder som selskapshunder, da er det kun utseendet de går på, tror jeg.

Første delen av dette innlegget, gjorde at jeg trykket på "liker" ... Før jeg leste det siste du skrev. - som muligens er noe av det dummeste jeg har lest :P

Men du liker jo ikke store hunder du? Vel, jeg liker ikke små leggbitere ;) Så om jeg noengang igjen skal ha en ren selskapshund, så vil jeg gjerne slippe å velge etter andres preferanser. Du vet at alle gigantrasene er rene selskapshunder? Og jevnt over langt mer avbalanserte enn de små...

red: og i neste innlegg prøver du å påstå at det er store hunders feil at så mange småhunder er livredde og hysteriske? Du tuller nå????

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis vi skal diskutere basert ene og alene ut fra personlig smak og behov, så er det sånn omtrent 350 raser som er unødvendig for min del. Kan ikke jeg være så snill å få lov til å bestemme for alle andre hva slags hunder de bør og ikke bør ha?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

Grunnen til at mange småhunder er så utrivelige tror jeg er at de er livredde for alle de større hundene de møter.

Det kan ikke ha noe å gjøre med ekstremavl på småhunder, tror du. Etterspørselen etter småhunder har vel vært økende og folk avler småhunder i hytt og pine uten tanke på mentale kvaliteter. En riktig sammenskrudd småhund skal med glans tåle å omgås de fleste hunder. Livredde hunder har etter min mening en mental brist, vanligvis på grunn av arvelige defekter.

Etter min mening er det sjeldnere med store hunder som har de samme problemene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

Hvis vi skal diskutere basert ene og alene ut fra personlig smak og behov, så er det sånn omtrent 350 raser som er unødvendig for min del. Kan ikke jeg være så snill å få lov til å bestemme for alle andre hva slags hunder de bør og ikke bør ha?

Bare jeg får lov å bestemme hvilken rase jeg vil ha så kan du gladelig velge vekk de resterende 349 :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første delen av dette innlegget, gjorde at jeg trykket på "liker" ... Før jeg leste det siste du skrev. - som muligens er noe av det dummeste jeg har lest :P

Men du liker jo ikke store hunder du? Vel, jeg liker ikke små leggbitere ;) Så om jeg noengang igjen skal ha en ren selskapshund, så vil jeg gjerne slippe å velge etter andres preferanser. Du vet at alle gigantrasene er rene selskapshunder? Og jevnt over langt mer avbalanserte enn de små...

red: og i neste innlegg prøver du å påstå at det er store hunders feil at så mange småhunder er livredde og hysteriske? Du tuller nå????

Jeg liker mange typer store hunder jeg. Av utseende kunne jeg gjerne valgt en kaukasisk ovtcharka. De er helt nydelige! Tibetanske mastiffer er også fine. Nuffen ser mest teit ut. Men ingen av disse er vel selskapshunder? Med unntak av GD og leo har alle de store rasene jeg vet om sine klart definerte bruksområder. Det er bare det at folk ikke bruker dem lenger, og da eksteriøravles de ned til selskapshunder. Unødvendig store selskapshunder. (EDIT: med "plagsomme" bruksegenskaper som skaper problemer når de holdes som selskapshunder. EDIT 2: dette gjelder forøvrig små hunder også, som JRT og dachs, og cavalier, som i stor grad ble avlet på varsling tidligere. En habil vakthund, faktisk!)

Ellers er det vel golden (en mellomting mellom utstillings- og jaktvarianten) rasen som ligger mitt hjerte nærmest, men den ble valgt bort i forrige runde, pga et lite barn, liten leilighet, og liten elbil. Selv om vi har større plass og større barn nå, velger jeg bort golden pga et barns allergi, og den nydelige kaukasiske ovtcharkaen pga passeringsissues og forutgifter.

Og min erfaring er at veldig mange småhunder er hysterisk livredde store hunder, ja. Vi får ikke de samme reaksjonene fra de små når vi kommer med den (til rasen å være) bittelille cavalieren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på hvor hjernedøde storhund-eiere kan være, og hvor uhøflige store hunder kan være med små hunder, så kan det være at det ikke er BARE dårlig mentalitet som gjør at små hunder er "hysterisk redd store hunder".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...