Gå til innhold
Hundesonen.no

Eksteriørdrevet avl - og det alene - fører til late, kjedelige og dumme dyr


Guest Bølla
 Share

Recommended Posts

Blogginnlegg 1

Artikkel

Dette er forsåvidt gammelt nytt, men det skader ikke å ta det opp igjen.

Her listes blant annet rhodesian ridgeback og glatthåret collie som de minst sosiale og lekne hundene, og dette blir av forskere sett på som et tegn på lav intelligens.

Personlig har jeg sett mange hunder jeg lett kunne gjettet var lobotomerte, fellesnevneren for dem var at de kom fra en lang rekke hunder som har gjort det stort i utstillingsringen, men denne artikkelen kom jeg ikke over før nå nylig.

Viktigheten av brukstester, praktisk arbeid og mentaltester synes å være viktigere enn aldri før. Spørsmålet blir, hvor mange gidder å følge opp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Må vel inrømme at er jeg egoistisk nok til å ha hund fremfor å gi penger til redd barna ol, så er jeg egoistisk nok til å ha den/de hundene jeg vil helt uten tanke for om jeg bruker opp "afrikansk mat

Første delen av dette innlegget, gjorde at jeg trykket på "liker" ... Før jeg leste det siste du skrev. - som muligens er noe av det dummeste jeg har lest Men du liker jo ikke store hunder du? Vel,

En border collie, med andre ord

Veldig interessant.

Utstilling alene bør ikke være grunnlag for avl.

Det er utrolig viktig å få med seg arbeidsegenskapene som ligger til rasen.

For min del gjelder det gjeteregenskapene. Den dagen jeg selv starter med avl vil jeg vite at det jeg avler på ikke bare er riktig i følge rasestandarden, men også er frisk både i kropp og hode og at de innehar de egenskapene de opprinnelig kom med.

Det vil ikke si at jeg kun avler de som gjeter, men en annleggstest i gjeting er et minstekrav for meg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange som glemmer den mentale biten på hund. Det at hunden jager ball i hagen, er jo ikke synonymt med leke, kamp og gripelyst. Mange av de som stiller mye ut, går nok mange flotte turer med hundene, og har spreke hunder, men de glemmer vel kanskje de egenskapene man verdsetter når man skal bruke hunden til noe mer konstruktivt?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Hva er galt med "late, kjedelige og dumme dyr"? Kanskje er det nettopp en slik hund som passer inn i de aller fleste familier? Hunder som ikke overreagerer når smårollingen får besøk og de går bananas. Men dum nok til at mor i huset kan trene den litt med en viss suksess.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er galt med "late, kjedelige og dumme dyr"? Kanskje er det nettopp en slik hund som passer inn i de aller fleste familier? Hunder som ikke overreagerer når smårollingen får besøk og de går bananas. Men dum nok til at mor i huset kan trene den litt med en viss suksess.

He he, ja det er vel den ideelle familiehund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De blir vel late fordi utstillingaoppdretterne (mange er rene valpefabrikker i mine øyne) har så mange hunder for å få butikken til å gå rundt at de ikke takler å aktivisere dem. Det er neppe på ønske fra valpekjøpere at hundene blir mer og mer sedate. Ta f.eks. golden retriever som per i dag beskrives som rolige og kjedelige hunder. De var _ikke_ det før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De blir vel late fordi utstillingaoppdretterne (mange er rene valpefabrikker i mine øyne) har så mange hunder for å få butikken til å gå rundt at de ikke takler å aktivisere dem. Det er neppe på ønske fra valpekjøpere at hundene blir mer og mer sedate. Ta f.eks. golden retriever som per i dag beskrives som rolige og kjedelige hunder. De var _ikke_ det før.

Jo faktisk - det er usedvanlig mange folk som ønsker seg en rolig valp, rolig hund - og det er nok ikke for ingenting at oppdrettere annonserer valper med at foreldrene er rolige... Folk ønsker seg IKEA-hunder, dessverre. Det er derfor de har blitt sånn. Minst mulig arbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er definisjonen på konstruktivt? Vi møtte en chi på blodsporprøve i fjor, tror sannelig den er SVCH også :)

Og overhodet ikke i retning av deres "opprinnelige bruksområde". Er det da bra? Blir ikke det like dumt som å avle schäfere til å være sofapoteter?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er definisjonen på konstruktivt? Vi møtte en chi på blodsporprøve i fjor, tror sannelig den er SVCH også :)

Nå ser innlegget mitt litt malplassert ut, siden det jeg kommenterte er redigert bort :)

Poenget var at man ikke kan dra alle raser over samme kam, siden de både har forskjellige bruksområder og er skrudd sammen forskjellig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selskapshunder er jo funksjonelle som selskapshunder. Cavalieren er et prakteksempel, synes jeg. Deilig gemytt, og flott som ren selskapshund, men kan også brukes til hundesport (om den er frisk). En selskapshund kan ikke være mye mer energisk enn den gjengse cavalier før den blir dysfunksjonell til sitt tiltenkte bruksområde.

At større bruksraser skal avles ned til selskapshunder har jeg derimot svært lite til overs for. Det er vel ikke nødvendig å ha 20+ kg med selskapshund, er det?

Edit: når folk velger så store hunder som selskapshunder, da er det kun utseendet de går på, tror jeg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At større bruksraser skal avles ned til selskapshunder har jeg derimot svært lite til overs for. Det er vel ikke nødvendig å ha 20+ kg med selskapshund, er det?

Edit: når folk velger så store hunder som selskapshunder, da er det kun utseendet de går på, tror jeg.

Så folk velger ikke etter utseende når de kjøper små selskapshunder? :sheldon:

Hvis folk vil ha en 20+++ kgs "selskapshund", så kan de vel det? En hunds egenskaper har svært lite med størrelsen å gjøre, annet enn at jeg i større grad møter utrivelige småhunder enn jeg møter utrivelige store hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så folk velger ikke etter utseende når de kjøper små selskapshunder? :sheldon:

Hvis folk vil ha en 20+++ kgs "selskapshund", så kan de vel det? En hunds egenskaper har svært lite med størrelsen å gjøre, annet enn at jeg i større grad møter utrivelige småhunder enn jeg møter utrivelige store hunder.

Jeg hadde verdens landbruksressurser i bakhodet da jeg skrev at folk ikke trenger en 20+ kg selskapshund som skal spise kjøtt.

Jeg valgte min egen selskapshundrase ene og alene fordi de har gjennomgående godt gemytt, og er av veldig praktisk størrelse.

Grunnen til at mange småhunder er så utrivelige tror jeg er at de er livredde for alle de større hundene de møter. Går du deg på en chi eller en dvergpinscher med en hund på tilsvarende str, så hilser de gjerne pent, men kommer du med en større hund så snapper de totalt, vrenger leppene og kjefter det de er gode for. Det er ihvertfall min erfaring.

Jeg er helt enig i at eksteriøravlen på småhunder har gått over alle støvleskaft. Det er så ille at hundene ikke engang er fine lenger. De ser bare ødelagte ut. ...i likhet med mange av de store.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gemyttet hos store selskapshundraser er i mange tilfeller bedre enn hos små. Det er i mitt hode grunn nok til å velge en hund på over tjue kg. En annen grunn kan være at man ønsker en hund som gjerne kan trekke litt, uten at man ønsker å konkurrere i Iditarod, starte med spann og flytte til Antarktis.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selskapshunder er jo funksjonelle som selskapshunder. Cavalieren er et prakteksempel, synes jeg. Deilig gemytt, og flott som ren selskapshund, men kan også brukes til hundesport (om den er frisk). En selskapshund kan ikke være mye mer energisk enn den gjengse cavalier før den blir dysfunksjonell til sitt tiltenkte bruksområde.

At større bruksraser skal avles ned til selskapshunder har jeg derimot svært lite til overs for. Det er vel ikke nødvendig å ha 20+ kg med selskapshund, er det?

Edit: når folk velger så store hunder som selskapshunder, da er det kun utseendet de går på, tror jeg.

Første delen av dette innlegget, gjorde at jeg trykket på "liker" ... Før jeg leste det siste du skrev. - som muligens er noe av det dummeste jeg har lest :P

Men du liker jo ikke store hunder du? Vel, jeg liker ikke små leggbitere ;) Så om jeg noengang igjen skal ha en ren selskapshund, så vil jeg gjerne slippe å velge etter andres preferanser. Du vet at alle gigantrasene er rene selskapshunder? Og jevnt over langt mer avbalanserte enn de små...

red: og i neste innlegg prøver du å påstå at det er store hunders feil at så mange småhunder er livredde og hysteriske? Du tuller nå????

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis vi skal diskutere basert ene og alene ut fra personlig smak og behov, så er det sånn omtrent 350 raser som er unødvendig for min del. Kan ikke jeg være så snill å få lov til å bestemme for alle andre hva slags hunder de bør og ikke bør ha?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

Grunnen til at mange småhunder er så utrivelige tror jeg er at de er livredde for alle de større hundene de møter.

Det kan ikke ha noe å gjøre med ekstremavl på småhunder, tror du. Etterspørselen etter småhunder har vel vært økende og folk avler småhunder i hytt og pine uten tanke på mentale kvaliteter. En riktig sammenskrudd småhund skal med glans tåle å omgås de fleste hunder. Livredde hunder har etter min mening en mental brist, vanligvis på grunn av arvelige defekter.

Etter min mening er det sjeldnere med store hunder som har de samme problemene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

Hvis vi skal diskutere basert ene og alene ut fra personlig smak og behov, så er det sånn omtrent 350 raser som er unødvendig for min del. Kan ikke jeg være så snill å få lov til å bestemme for alle andre hva slags hunder de bør og ikke bør ha?

Bare jeg får lov å bestemme hvilken rase jeg vil ha så kan du gladelig velge vekk de resterende 349 :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første delen av dette innlegget, gjorde at jeg trykket på "liker" ... Før jeg leste det siste du skrev. - som muligens er noe av det dummeste jeg har lest :P

Men du liker jo ikke store hunder du? Vel, jeg liker ikke små leggbitere ;) Så om jeg noengang igjen skal ha en ren selskapshund, så vil jeg gjerne slippe å velge etter andres preferanser. Du vet at alle gigantrasene er rene selskapshunder? Og jevnt over langt mer avbalanserte enn de små...

red: og i neste innlegg prøver du å påstå at det er store hunders feil at så mange småhunder er livredde og hysteriske? Du tuller nå????

Jeg liker mange typer store hunder jeg. Av utseende kunne jeg gjerne valgt en kaukasisk ovtcharka. De er helt nydelige! Tibetanske mastiffer er også fine. Nuffen ser mest teit ut. Men ingen av disse er vel selskapshunder? Med unntak av GD og leo har alle de store rasene jeg vet om sine klart definerte bruksområder. Det er bare det at folk ikke bruker dem lenger, og da eksteriøravles de ned til selskapshunder. Unødvendig store selskapshunder. (EDIT: med "plagsomme" bruksegenskaper som skaper problemer når de holdes som selskapshunder. EDIT 2: dette gjelder forøvrig små hunder også, som JRT og dachs, og cavalier, som i stor grad ble avlet på varsling tidligere. En habil vakthund, faktisk!)

Ellers er det vel golden (en mellomting mellom utstillings- og jaktvarianten) rasen som ligger mitt hjerte nærmest, men den ble valgt bort i forrige runde, pga et lite barn, liten leilighet, og liten elbil. Selv om vi har større plass og større barn nå, velger jeg bort golden pga et barns allergi, og den nydelige kaukasiske ovtcharkaen pga passeringsissues og forutgifter.

Og min erfaring er at veldig mange småhunder er hysterisk livredde store hunder, ja. Vi får ikke de samme reaksjonene fra de små når vi kommer med den (til rasen å være) bittelille cavalieren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på hvor hjernedøde storhund-eiere kan være, og hvor uhøflige store hunder kan være med små hunder, så kan det være at det ikke er BARE dårlig mentalitet som gjør at små hunder er "hysterisk redd store hunder".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...