Gå til innhold
Hundesonen.no

Eksteriørdrevet avl - og det alene - fører til late, kjedelige og dumme dyr


Guest Bølla
 Share

Recommended Posts

Blogginnlegg 1

Artikkel

Dette er forsåvidt gammelt nytt, men det skader ikke å ta det opp igjen.

Her listes blant annet rhodesian ridgeback og glatthåret collie som de minst sosiale og lekne hundene, og dette blir av forskere sett på som et tegn på lav intelligens.

Personlig har jeg sett mange hunder jeg lett kunne gjettet var lobotomerte, fellesnevneren for dem var at de kom fra en lang rekke hunder som har gjort det stort i utstillingsringen, men denne artikkelen kom jeg ikke over før nå nylig.

Viktigheten av brukstester, praktisk arbeid og mentaltester synes å være viktigere enn aldri før. Spørsmålet blir, hvor mange gidder å følge opp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Må vel inrømme at er jeg egoistisk nok til å ha hund fremfor å gi penger til redd barna ol, så er jeg egoistisk nok til å ha den/de hundene jeg vil helt uten tanke for om jeg bruker opp "afrikansk mat

Første delen av dette innlegget, gjorde at jeg trykket på "liker" ... Før jeg leste det siste du skrev. - som muligens er noe av det dummeste jeg har lest Men du liker jo ikke store hunder du? Vel,

En border collie, med andre ord

Veldig interessant.

Utstilling alene bør ikke være grunnlag for avl.

Det er utrolig viktig å få med seg arbeidsegenskapene som ligger til rasen.

For min del gjelder det gjeteregenskapene. Den dagen jeg selv starter med avl vil jeg vite at det jeg avler på ikke bare er riktig i følge rasestandarden, men også er frisk både i kropp og hode og at de innehar de egenskapene de opprinnelig kom med.

Det vil ikke si at jeg kun avler de som gjeter, men en annleggstest i gjeting er et minstekrav for meg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange som glemmer den mentale biten på hund. Det at hunden jager ball i hagen, er jo ikke synonymt med leke, kamp og gripelyst. Mange av de som stiller mye ut, går nok mange flotte turer med hundene, og har spreke hunder, men de glemmer vel kanskje de egenskapene man verdsetter når man skal bruke hunden til noe mer konstruktivt?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Hva er galt med "late, kjedelige og dumme dyr"? Kanskje er det nettopp en slik hund som passer inn i de aller fleste familier? Hunder som ikke overreagerer når smårollingen får besøk og de går bananas. Men dum nok til at mor i huset kan trene den litt med en viss suksess.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er galt med "late, kjedelige og dumme dyr"? Kanskje er det nettopp en slik hund som passer inn i de aller fleste familier? Hunder som ikke overreagerer når smårollingen får besøk og de går bananas. Men dum nok til at mor i huset kan trene den litt med en viss suksess.

He he, ja det er vel den ideelle familiehund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De blir vel late fordi utstillingaoppdretterne (mange er rene valpefabrikker i mine øyne) har så mange hunder for å få butikken til å gå rundt at de ikke takler å aktivisere dem. Det er neppe på ønske fra valpekjøpere at hundene blir mer og mer sedate. Ta f.eks. golden retriever som per i dag beskrives som rolige og kjedelige hunder. De var _ikke_ det før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De blir vel late fordi utstillingaoppdretterne (mange er rene valpefabrikker i mine øyne) har så mange hunder for å få butikken til å gå rundt at de ikke takler å aktivisere dem. Det er neppe på ønske fra valpekjøpere at hundene blir mer og mer sedate. Ta f.eks. golden retriever som per i dag beskrives som rolige og kjedelige hunder. De var _ikke_ det før.

Jo faktisk - det er usedvanlig mange folk som ønsker seg en rolig valp, rolig hund - og det er nok ikke for ingenting at oppdrettere annonserer valper med at foreldrene er rolige... Folk ønsker seg IKEA-hunder, dessverre. Det er derfor de har blitt sånn. Minst mulig arbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er definisjonen på konstruktivt? Vi møtte en chi på blodsporprøve i fjor, tror sannelig den er SVCH også :)

Og overhodet ikke i retning av deres "opprinnelige bruksområde". Er det da bra? Blir ikke det like dumt som å avle schäfere til å være sofapoteter?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er definisjonen på konstruktivt? Vi møtte en chi på blodsporprøve i fjor, tror sannelig den er SVCH også :)

Nå ser innlegget mitt litt malplassert ut, siden det jeg kommenterte er redigert bort :)

Poenget var at man ikke kan dra alle raser over samme kam, siden de både har forskjellige bruksområder og er skrudd sammen forskjellig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selskapshunder er jo funksjonelle som selskapshunder. Cavalieren er et prakteksempel, synes jeg. Deilig gemytt, og flott som ren selskapshund, men kan også brukes til hundesport (om den er frisk). En selskapshund kan ikke være mye mer energisk enn den gjengse cavalier før den blir dysfunksjonell til sitt tiltenkte bruksområde.

At større bruksraser skal avles ned til selskapshunder har jeg derimot svært lite til overs for. Det er vel ikke nødvendig å ha 20+ kg med selskapshund, er det?

Edit: når folk velger så store hunder som selskapshunder, da er det kun utseendet de går på, tror jeg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At større bruksraser skal avles ned til selskapshunder har jeg derimot svært lite til overs for. Det er vel ikke nødvendig å ha 20+ kg med selskapshund, er det?

Edit: når folk velger så store hunder som selskapshunder, da er det kun utseendet de går på, tror jeg.

Så folk velger ikke etter utseende når de kjøper små selskapshunder? :sheldon:

Hvis folk vil ha en 20+++ kgs "selskapshund", så kan de vel det? En hunds egenskaper har svært lite med størrelsen å gjøre, annet enn at jeg i større grad møter utrivelige småhunder enn jeg møter utrivelige store hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så folk velger ikke etter utseende når de kjøper små selskapshunder? :sheldon:

Hvis folk vil ha en 20+++ kgs "selskapshund", så kan de vel det? En hunds egenskaper har svært lite med størrelsen å gjøre, annet enn at jeg i større grad møter utrivelige småhunder enn jeg møter utrivelige store hunder.

Jeg hadde verdens landbruksressurser i bakhodet da jeg skrev at folk ikke trenger en 20+ kg selskapshund som skal spise kjøtt.

Jeg valgte min egen selskapshundrase ene og alene fordi de har gjennomgående godt gemytt, og er av veldig praktisk størrelse.

Grunnen til at mange småhunder er så utrivelige tror jeg er at de er livredde for alle de større hundene de møter. Går du deg på en chi eller en dvergpinscher med en hund på tilsvarende str, så hilser de gjerne pent, men kommer du med en større hund så snapper de totalt, vrenger leppene og kjefter det de er gode for. Det er ihvertfall min erfaring.

Jeg er helt enig i at eksteriøravlen på småhunder har gått over alle støvleskaft. Det er så ille at hundene ikke engang er fine lenger. De ser bare ødelagte ut. ...i likhet med mange av de store.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gemyttet hos store selskapshundraser er i mange tilfeller bedre enn hos små. Det er i mitt hode grunn nok til å velge en hund på over tjue kg. En annen grunn kan være at man ønsker en hund som gjerne kan trekke litt, uten at man ønsker å konkurrere i Iditarod, starte med spann og flytte til Antarktis.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selskapshunder er jo funksjonelle som selskapshunder. Cavalieren er et prakteksempel, synes jeg. Deilig gemytt, og flott som ren selskapshund, men kan også brukes til hundesport (om den er frisk). En selskapshund kan ikke være mye mer energisk enn den gjengse cavalier før den blir dysfunksjonell til sitt tiltenkte bruksområde.

At større bruksraser skal avles ned til selskapshunder har jeg derimot svært lite til overs for. Det er vel ikke nødvendig å ha 20+ kg med selskapshund, er det?

Edit: når folk velger så store hunder som selskapshunder, da er det kun utseendet de går på, tror jeg.

Første delen av dette innlegget, gjorde at jeg trykket på "liker" ... Før jeg leste det siste du skrev. - som muligens er noe av det dummeste jeg har lest :P

Men du liker jo ikke store hunder du? Vel, jeg liker ikke små leggbitere ;) Så om jeg noengang igjen skal ha en ren selskapshund, så vil jeg gjerne slippe å velge etter andres preferanser. Du vet at alle gigantrasene er rene selskapshunder? Og jevnt over langt mer avbalanserte enn de små...

red: og i neste innlegg prøver du å påstå at det er store hunders feil at så mange småhunder er livredde og hysteriske? Du tuller nå????

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis vi skal diskutere basert ene og alene ut fra personlig smak og behov, så er det sånn omtrent 350 raser som er unødvendig for min del. Kan ikke jeg være så snill å få lov til å bestemme for alle andre hva slags hunder de bør og ikke bør ha?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

Grunnen til at mange småhunder er så utrivelige tror jeg er at de er livredde for alle de større hundene de møter.

Det kan ikke ha noe å gjøre med ekstremavl på småhunder, tror du. Etterspørselen etter småhunder har vel vært økende og folk avler småhunder i hytt og pine uten tanke på mentale kvaliteter. En riktig sammenskrudd småhund skal med glans tåle å omgås de fleste hunder. Livredde hunder har etter min mening en mental brist, vanligvis på grunn av arvelige defekter.

Etter min mening er det sjeldnere med store hunder som har de samme problemene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

Hvis vi skal diskutere basert ene og alene ut fra personlig smak og behov, så er det sånn omtrent 350 raser som er unødvendig for min del. Kan ikke jeg være så snill å få lov til å bestemme for alle andre hva slags hunder de bør og ikke bør ha?

Bare jeg får lov å bestemme hvilken rase jeg vil ha så kan du gladelig velge vekk de resterende 349 :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første delen av dette innlegget, gjorde at jeg trykket på "liker" ... Før jeg leste det siste du skrev. - som muligens er noe av det dummeste jeg har lest :P

Men du liker jo ikke store hunder du? Vel, jeg liker ikke små leggbitere ;) Så om jeg noengang igjen skal ha en ren selskapshund, så vil jeg gjerne slippe å velge etter andres preferanser. Du vet at alle gigantrasene er rene selskapshunder? Og jevnt over langt mer avbalanserte enn de små...

red: og i neste innlegg prøver du å påstå at det er store hunders feil at så mange småhunder er livredde og hysteriske? Du tuller nå????

Jeg liker mange typer store hunder jeg. Av utseende kunne jeg gjerne valgt en kaukasisk ovtcharka. De er helt nydelige! Tibetanske mastiffer er også fine. Nuffen ser mest teit ut. Men ingen av disse er vel selskapshunder? Med unntak av GD og leo har alle de store rasene jeg vet om sine klart definerte bruksområder. Det er bare det at folk ikke bruker dem lenger, og da eksteriøravles de ned til selskapshunder. Unødvendig store selskapshunder. (EDIT: med "plagsomme" bruksegenskaper som skaper problemer når de holdes som selskapshunder. EDIT 2: dette gjelder forøvrig små hunder også, som JRT og dachs, og cavalier, som i stor grad ble avlet på varsling tidligere. En habil vakthund, faktisk!)

Ellers er det vel golden (en mellomting mellom utstillings- og jaktvarianten) rasen som ligger mitt hjerte nærmest, men den ble valgt bort i forrige runde, pga et lite barn, liten leilighet, og liten elbil. Selv om vi har større plass og større barn nå, velger jeg bort golden pga et barns allergi, og den nydelige kaukasiske ovtcharkaen pga passeringsissues og forutgifter.

Og min erfaring er at veldig mange småhunder er hysterisk livredde store hunder, ja. Vi får ikke de samme reaksjonene fra de små når vi kommer med den (til rasen å være) bittelille cavalieren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på hvor hjernedøde storhund-eiere kan være, og hvor uhøflige store hunder kan være med små hunder, så kan det være at det ikke er BARE dårlig mentalitet som gjør at små hunder er "hysterisk redd store hunder".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...