Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan trene henne til å hilse roligere/mer normalt?


calypso
 Share

Recommended Posts

Min portis på 1 1/2 år har helt siden jeg fikk henne som 10 uker vært av "den energiske" typen når det kommer til hilsing. Hun har sterke apporterende instinkter i seg, og må alltid ha noe i munnen når hun blir glad. Før tok hun alltid tak i armen vår eller klær, men har med tiden blitt flink til å velge andre alternativer. Er det derimot ingenting tilgjengelig, tar hun fortsatt tak i armer og klær - som virker skremmende på de som ikke er vant til sånt. Hun har også lettere for å hoppe når hun ikke har noe i munnen som "demper" henne.

Hun går rundt og rundt folk og gjenstander i nærheten (f.eks. stuebord hvis vi er inne) mens hun er i hilsemodus, det er umulig å kose med henne og sjelden noen får klappe henne uten at hun går unna før hun kommer tilbake. Hun er rett og slett litt koko når man hilser på henne, og hun er vanskelig å få "kontakt" med som min andre hund; hun overøser deg med kyss og elsker fysisk kontakt i hilsesituasjoner.

Jeg aner ikke hvordan jeg skal trene henne til å hilse mer normalt. Hun blir også enormt ivrig hvis jeg har henne i bånd og hun ser noen hun vil hilse på, og hun går veldig raskt opp i stress med lyd deretter. Så å vente til hun er rolig og belønne for det er vanskelig tror jeg. Noen idéer, kanskje flere har hunder som hilser på denne måten?

Oppdretter hadde 7 portiser hjemme hos seg første gang jeg besøkte henne, og INGEN av hundene hilste på den måten min gjør, inkl. moren hennes som er veldig rolig med alle folk. Tror ikke hun har trent noen av sine til å hilse sånn de gjorde på oss når vi besøkte henne.

Hadde vært superkjekt å komme dit at hun kan stå iro og bli klødd uten å måtte løpe rundt som en tulling og konstant ha noe i munnen :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde en flat og en strihåret vorsteh som var san når det kom folk hjem på besøk.

der måtte ejg gå in og forlange at dem var på plassen sin helt til besøkende hadde kommet inn og satt seg i sofaen. Da ble ikke besøket så interresnt. ellers så har jeg vært med på møtesituasjon hvr hunden kunn fikk belønning med å hilse på møtende menneske når den hadde alle fire fotene nede i bakken og den fremede forsvant hvis det ikke skjede

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare si at det er nøyaktig slik min portis oppfører seg ved hilsing! Her er det blitt standard å si "bamse" idet vi kommer inn døra, eller noen kommer. Da løper han bort i lekekassen sin og henter noe han kan ha i munnen. Skulle nok ha trent mer på ro i hilsing, men han er jo så søt når han spinner rundt:) Roer seg vel med tiden tenker jeg ( min er også 1.5 år).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slutt å hilse på henne en stund, det siste hun trenger når hun allerede er så stresset/oppgiret er jo enda mer forventninger til at dere kommer hjem/andre kommer på besøk. Om du på død å liv må/vil "hilse" så kan du forsøke det etterhvert, etter at hun er kvitt en del av forventningene og stresset hun har nå, å får å få til det må du først slutte å hilse på henne. Ta hilsinga en god stund etter at dere har kommet inn døra, fått satt seg ned og alle slår seg til ro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretter er i en vanskelig livssituasjon og jeg ønsker ikke å mase på henne om dette sånn som ting er for henne nå.

Kan prøve å overse mer ja, men nå er problemet mer med andre enn med oss føler jeg. Vi er jo vant til henne, men kan godt prøve å overse henne mer enn vi gjør nå. Tingen er at hun er egentlig reservert ovenfor fremmede, og ikke videre interessert i dem annet enn at hun er glad generelt og glad i oppmerksomhet uten å ville ha noe særlig fysisk kontakt.

Hvis jeg skal lære henne å ligge iro til jeg gir henne klarsignal tror jeg hun blir enda mer stressa av det, eventuelt vil hun skyte opp som en rakett på frisignalet.. :|

edit: ja, hun er sånn om vi overser henne også. Går rundt i sin egen lykkerus, og setter vi oss ned kan hun finne på å slå poter på oss eller stikke nesen i ansiktet vårt mens hun holder noe i kjeften :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hun er reservert for fremmede så er det jo bare flott om de bare overser henne, også når hun vil "hilse". Antagelig er dette noe som ligger godt forankret i henne og vanskelig å få bort. Jeg hadde en som var ille til å bjeffe i glede, det skremte vettet av folk så der omgjorde jeg bjeffing til bæring. Han fikk alltid lommeboka mi når jeg kom hjem som han fikk gå å bære på. Du kan prøve å ha med en gjenstand som blir hilsegjenstanden hennes og så kan hun bære den det hun orker. Folk trenge rikke hverken se på eller klappe henne for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

flat som var over super sosial på ca 30 kg og en vorsteh på ca 30 kg som var sosial dem klarte det og dem var sosiale med hele kropppen. JA jeg å trodde at dem ikke skulle klare det , og det var en jobb å få dem til å holde seg der. men når jeg om oer det så ble hilsing rolig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er en lur idè som er nevnt lenger opp; dette med å gi en gjenstand, en fast hilse-gjenstand, i munnen konsekvent HVER gang hunden kommer i hilse-modus. Gi en kommando på det, så kan hunden selv hente og plukke opp hilsegjenstanden i de hjemme-situasjonene. Ute må du nesten bære den med deg og gi den til hunden hver gang det dukker opp folk du lar henne hilse på.

Jeg tror passeringstrening, om igjen og om igjen, er noe du også bør satse på. Jeg har selv en hund som var helt forrykt når det gjaldt ellevill glede over å se folk på tur, han sprintet mot dem og kastet seg frem og opp, og plantet forlabbene i skrittet eller brystet på dem. Ikke ALLE mennesker setter pris på det, kan jeg si deg... så jeg måtte lære han fra dette med å stikke bort til alle fremmede vi møtte, og rett og slett venne han til å passere dem uanfektet. Jeg trodde i starten at det ville være umulig, men langt i fra. Det gikk mye fortere enn jeg trodde, og jeg overførte en kommando vi har hjemmefra, nemlig kommandoen "Være her".

Hjemme er det vanlig at hundene stimler sammen med døra når en av oss mennesker gjør mine til å skulle gå ut. For at hundene skulle forstå det de gangene de IKKE skulle være med ut men holde seg hjemme, så sa vi "Være her" og gikk og lukket døra bak oss. Jeg vet at hunder ikke er så flinke til generalisering og overføring til andre situasjoner, men det fungerte faktisk her. Kommandoen betyr noe sånt som "nei, du skal ikke gå noen steder, hold deg der du er". Dette ser hundene ut til å forstå helt utmerket.

Jeg begynte å passere fremmede folk raskt og effektivt med hunden i bånd mens jeg sa "Være her". Hvis han glimret til med å passere uten å henge i båndet for å få hilst, fikk han belønning og masse ros. Han elsker ros. Etter en stund med dette, slapp jeg han løs igjen, og når vi møtte fremmede på tur, sa jeg raskt "Være her" og han kikket da på meg, fikk en belønning (fôr-kule) og vi gikk videre. Det gikk overraskende fort å lære han dette, og at folk skal passeres uten styr.

Det er litt verre når de har hund med seg da, men det har gått stort sett greit, det også... men noen glipper om den andre hunden ser spesielt forlokkende ut.(dette kunne sikkert vært fikset, det og, om jeg bare utstyrte meg med noen spesielt interessante matbiter som belønning, f.eks. kyllingkjøttbiter, men jeg har ikke stresset med det)

Men finn ut (om du ikke allerede vet det) hva hunden din synes er den aller beste belønningen, og sats på det under treningen i å passere fremmede på gata. Allier deg med noen kjentfolk først og gå forbi hverandre en rekke ganger. Er det noe å bære på som er mest attraktivt for din hund, så bruker du det. Er det en saftig pølsebit, så bruk det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Passering av mennesker er aldri noe problem :) Jeg kan ha henne løs og hun går frivillig fot og er ikke videre interessert i å hilse på noen sånn sett. Det er når noen vil hilse på henne jeg synes det oppstår problemer med at hun går opp i stress fordi hun blir så glad. Da tar hun tak i armen på folk - når folk prater lyst og klapper på henne. Det er ikke sånn at hun er usikker til folk på noen måte, men det er tydelig at det skal veldig lite til før hun har behov for å bære noe. Vi har faste leker liggende på gulvet til enhver tid, og jeg har fast kommando der jeg sier "ta leken" når noen kommer på døra.

Utifra svarene så kanskje jeg har uttrykt litt dårlig hva jeg egentlig ønsker hun skal gjøre; nemlig hilse uten å måtte gå vekk og komme tilbake med noe i munnen. At hun kan stå rolig og bli klødd uten å ta rundt armen til folk. Men kanskje dette er noe som bare kommer med tiden, kanskje ikke. Skal i hvert fall be alle om å overse henne, og PRØVE å nå gjennom om at hunden faktisk er under trening. Kommer langt bare ved å få henne til å slutte å hoppe på folk i første omgang... Likevel har jeg fra tidligere erfaringer opplevd at mennesker har store vanskeligheter med å høre etter når det kommer til sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor viktig er det for deg at hunden hilser slik som du ønsker? Hvis din hund ikke ønsker å bli klødd så skal du kanskje lempe litt på ønsket ditt. Du kan prøve deg frem men jeg ser ikke bort i fra at du ikke får ønsket ditt oppfylt når det gjelder hilsesituasjonen. Og hvis hun roer seg raskere hvis folk ikke klør henne så trur jeg at jeg hadde prøvd å unngå at de skal klø henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...