Gå til innhold
Hundesonen.no

Norsk Miniature American Shepherd Klubb


Anki
 Share

Recommended Posts

Men hva er bruksområdet til hunden? Siden den har eksistert i 25 år, har den hevdet seg stort innenfor agility? Rally? Lp? Jeg ser bare ikke hvor den skal hevde seg over de rasene som allerede finnes og gjør det bra der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 306
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vel, man kan jo lure på om australian shepherd burde ha nettopp det navnet når rasens hjemland er USA.

Vel, nå ble jo "rasen" avlet for å gjete mindre husdyr? Igjen, dette er liksom ikke et nytt lite påfunn fra folk som vil ha dvergaussie? Jeg har ikke all verdens Google muligheter, men første ga

Jeg kan ingenting om denne "rasen", og sånn forutenom sykdom/skavanker som jeg ikke kan se (og dermed ikke aner om er et problem eller ikke), hva er verre med denne enn sheltie feks? Jeg kan jo ikke s

Posted Images

Ja der kan man se, bare det er penger å tjene, så dukker oppdretterene opp. Avlskriterier har de ikke, avlsmål har de ikke, rasestandard har de ikke, så hvordan kan denne avlen være særiøs?

Man har utformet en standard, nå blir de jo godkjent av AKC ikke sant, så man har et mål for rasen. Alle normalt oppegående mennesker skjønner raskt at det er lite penger å hente i oppdrett. Er man heldig går man i null. En av oppdretterne her til lands driver f.eks med rasen Øst-Sibirsk Laika også, så det er jo ikke sånn at mottoet her er at motehunder, det er det vi ønsker oss. Det tror jeg ærlig talt ikke er målet til majoriteten, og det syns jeg er litt rart at du kan hevde, når du ikke engang har sett på en hjemmeside, snakket med oppdrettere eller dannet deg et bilde av det utenom de fordommene du sitter med. Hvertfall tørr jeg komme til den konklusjonen i og med at du kun visste om en oppdretter her til lands, eller er jeg helt på jordet nå? Rett meg gjerne om jeg tar feil.

Edit: her er en link forresten, angående standard - siden dette ser ut til å være vanskelig å google selv ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har både avlskriterier, mål og standard. Ett googlesøk og du vil finne det. Hvis du ikke har noe saklig å komme med, og bare kjenner på irritasjon ang dette emnet, hvorfor gidder du bruke energi på det?

Hvorfor kommer ikke dette frem i raseklubben deres? det er vel første pri å sette helse, gemytt og avl på kartet?

Fordi nok av andre raser blir avlet idiotisk på, og folk kjøper en, fordi de er små, søte og ''enkle'', bruker massevis av penger på en hund som er godkjent som rase på andre siden av atlanterhavet- det hjelper ikke her det. Hvem er det som blir omplassert? Hvem er det som blir avlivet? Hvem er det det til syvende og sist går utover? Jo hunden.

Man har utformet en standard, nå blir de jo godkjent av AKC ikke sant, så man har et mål for rasen. Alle normalt oppegående mennesker skjønner raskt at det er lite penger å hente i oppdrett. Er man heldig går man i null. En av oppdretterne her til lands driver f.eks med rasen Øst-Sibirsk Laika også, så det er jo ikke sånn at mottoet her er at motehunder, det er det vi ønsker oss. Det tror jeg ærlig talt ikke er målet til majoriteten, og det syns jeg er litt rart at du kan hevde, når du ikke engang har sett på en hjemmeside, snakket med oppdrettere eller dannet deg et bilde av det utenom de fordommene du sitter med. Hvertfall tørr jeg komme til den konklusjonen i og med at du kun visste om en oppdretter her til lands, eller er jeg helt på jordet nå? Rett meg gjerne om jeg tar feil.

Blandingsavl er ikke noe jeg følger med på, så beklager at jeg ikke har oversikt over oppdretterene.

Hva hjelper det med en AKC standard? Du får ikke bedømt hunden i Norge? Norge følger FCI.

Hvordan vet man at avlen går riktig vei når den ikke kan bedømmes? I Norge, ikke i USA.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, er dette så veldig forskjellige fra de hundene vi ser på utstillingsarenaen i dag? Pomeranian er en ekstrem minispets og english toy terrier ble også avlet mindre fra manchester terrier (godt mulig jeg mikser navnene her), som opprinnelig kommer fra doberman igjen.

Her blander du nok litt ja. Det er dobermann som kommer fra bl.annet manchester terrier, ikke motsatt. Videre hevdes det at engelsk toy terrier (black and tan toy terrier) stammer fra samme opphav som manchester terrieren: Ole English Black and Tan Terrier. Ergo er den ikke avlet mindre ut fra manchester terrieren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor kommer ikke dette frem i raseklubben deres? det er vel første pri å sette helse, gemytt og avl på kartet?

Fordi nok av andre raser blir avlet idiotisk på, og folk kjøper en, fordi de er små, søte og ''enkle'', bruker massevis av penger på en hund som er godkjent som rase på andre siden av atlanterhavet- det hjelper ikke her det. Hvem er det som blir omplassert? Hvem er det som blir avlivet? Hvem er det det til syvende og sist går utover? Jo hunden.

Blandingsavl er ikke noe jeg følger med på, så beklager at jeg ikke har oversikt over oppdretterene.

Hva hjelper det med en AKC standard? Du får ikke bedømt hunden i Norge? Norge følger FCI.

Hvordan vet man at avlen går riktig vei når den ikke kan bedømmes? I Norge, ikke i USA.

Hva mener du ikke kommer frem i raseklubben? Og sikter du da til facebooksiden som ble opprettet her for den norske klubben eller hva?

Fordi en renraset hund som har vært godkjent som rase i flere år blir jo aldri omplassert/avlivet den? :rolleyes: Og folk kjøper seg faktisk små hunder av andre grunner enn at de er søte. På samme måte som man kan avle små hunder med annet formål enn at de bare skal være pene å se på. Forøvrig tar det jo tid før en rase blir godkjent. Finnes da nok av eksempler som blir godkjent i AKC og ikke blir godkjent i FCI før en stund etterpå, det er jo ikke dermed sagt den aldri blir godkjent. Og blandingsavl? De fleste avler på små individ av aussien, så direkte blandingsavl er det jo ikke - selv om noen et eller annet sted sikkert kan finne på å blande inn mindre raser. Men greit nok, jeg syns bare man bør ha litt bakgrunnskunnskaper før man kommer med en veldig bastant påstand.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også lurer jeg på

Hva mener du ikke kommer frem i raseklubben? Og sikter du da til facebooksiden som ble opprettet her for den norske klubben eller hva?

Fordi en renraset hund som har vært godkjent som rase i flere år blir jo aldri omplassert/avlivet den? :rolleyes:

Ja, siden på FB. Det er vel den majoriteten av folk kommer til å finne?

Trenger vi fler hunder til omplassering/avlivning? Kanskje er oddsen høyere for en 'snill,søt, liten, kosehund som egentlig er en litt viren sak'' litt dårligere når rasen promoteres slik den ofte gjør?

Jeg stiller meg meget skeptisk til det hele jeg. Frem til det dukker opp en raseklubb som samarbeider med NKK. Rasen er fin og spennende, og om den blir godkjent av FCI, så finner jeg den interessant. Men slik det er nå, så stille jeg meg skeptisk. Jeg synes det hele blir fishy, når argumentene er i USA gjør de sånn og sånn, da kan vi gjøre det sånn her også!.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor kommer ikke dette frem i raseklubben deres? det er vel første pri å sette helse, gemytt og avl på kartet?

Fordi nok av andre raser blir avlet idiotisk på, og folk kjøper en, fordi de er små, søte og ''enkle'', bruker massevis av penger på en hund som er godkjent som rase på andre siden av atlanterhavet- det hjelper ikke her det. Hvem er det som blir omplassert? Hvem er det som blir avlivet? Hvem er det det til syvende og sist går utover? Jo hunden.

Hvilken raseklubbside har du kikket på, om jeg tør spørre? For det finnes ingen norsk side iallefall. Og siden du er så opplyst; hvor mye selges en MAS for? At rasen er godkjent i en av verdens to største kennelklubborgan har faktisk noe å si. Målet er nemlig ikke at den "skal være godkjent ett eller annet sted", men at den skal godkjennes i Europa og dermed NKK. AKC og FCI har mange av de samme kriteriene for godkjenning, så at rasen er gjennom nåløyet i USA betyr at veien er kortere til FCI enn tidligere. Ingen har sagt at vi er i mål - vi er på vei.

Blandingsavl er ikke noe jeg følger med på, så beklager at jeg ikke har oversikt over oppdretterene.

Hva hjelper det med en AKC standard? Du får ikke bedømt hunden i Norge? Norge følger FCI.

Hvordan vet man at avlen går riktig vei når den ikke kan bedømmes? I Norge, ikke i USA.

De som avler fordi de ønsker å se rasen anerkjent, ønsker selvsagt det beste for den. De vil jo ikke avle i hytt og pinevær og kjøre 24 år med hardt arbeid i "dørken". Man har alltid forholdt seg til aussiens standard mht eksteriør, bare med en annen mankehøyde. Nå som kriteriene er nedskrevet og innlemmet i AKC, vil selvfølgelig oppdretterne se til disse, da det etter all sansynlighet er den samme standarden som settes i Europa ved en FCI-godkjenning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er egentlig ikke så opptatt av fci vs akc, fci har med stor delaktighet fremmet raser med ekstreme trekk som på lang sikt kan føre til enkelte rasers undergang. Men det er nå en gang fci som er gjeldende her, og jeg kan aldri se for meg at en mini-aussie blir godkjent der snarlig.

I tillegg kan jeg forsåvidt berømme initiativet for å skape noe nytt og FRISKERE, som f eks Tamaskan fra Finland. Bra genpool, god variasjon og sunn konstruksjon. Her er det jo snakk om det totalt motsatte - ytterligere innsnevring av et allerede utfordret genpool på en rase som har nok av utfordringer fra før. I en tid med så mye fokus på dette blir jeg også forbauset over at man ikke evner å se hvor alvorlig det er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også lurer jeg på

Ja, siden på FB. Det er vel den majoriteten av folk kommer til å finne?

Trenger vi fler hunder til omplassering/avlivning? Kanskje er oddsen høyere for en 'snill,søt, liten, kosehund som egentlig er en litt viren sak'' litt dårligere når rasen promoteres slik den ofte gjør?

Jeg stiller meg meget skeptisk til det hele jeg. Frem til det dukker opp en raseklubb som samarbeider med NKK. Rasen er fin og spennende, og om den blir godkjent av FCI, så finner jeg den interessant. Men slik det er nå, så stille jeg meg skeptisk. Jeg synes det hele blir fishy, når argumentene er i USA gjør de sånn og sånn, da kan vi gjøre det sånn her også!.

Okei, da er jeg med :) Den ble opprettet i går så det er ikke så rart informasjonen der enda er litt mangelfull. Det kommer nok etterhvert.

Nei, vi trenger absolutt ikke flere hunder til omplassering/avliving. Poenget mitt var at man like fort kan ende opp med det om en kjøper en hund som har vært godkjent som rase i x antall år, som en som nettopp er blitt godkjent/ikke er godkjent. Det spørs på hvordan rasen fremstilles og om oppdrettere og kjøperne er seriøse og gjør researchen sin. Og jeg er enig i at det er veldig skummelt om MAS blir fremstilt som en liten kosebamse som er søt og enkel og ikke mer enn det. Men dersom den blir fremstilt på en god måte, som en brukshund og at dette også blir målsettingen i forhold til avlen syns jeg et sånt prosjekt er spennende. Jeg skjønner likevel godt at ting kan virke "skummelt" til den blir godkjent av FCI/NKK.

Argumentene er vel mer at man har et såpass stort høydesprik i aussien at man syntes man kunne gjøre det til to varianter, men da det møtte motstand ble det heller til en egen rase, eller hvertfall til utarbeidelse av ny rase. Ikke bare fordi "USA gjør det jo"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også lurer jeg på

Ja, siden på FB. Det er vel den majoriteten av folk kommer til å finne?

Den ble opprettet for 4 timer siden, så la nå folk få litt tid til å puste!

Jeg stiller meg meget skeptisk til det hele jeg. Frem til det dukker opp en raseklubb som samarbeider med NKK. Rasen er fin og spennende, og om den blir godkjent av FCI, så finner jeg den interessant. Men slik det er nå, så stille jeg meg skeptisk. Jeg synes det hele blir fishy, når argumentene er i USA gjør de sånn og sånn, da kan vi gjøre det sånn her også!.

Du skal ha lov til å være skeptisk, og du skal ha lov til å si det. Men gjør det på en ordentlig måte, sånn som du gjør her. :thumbsup: Vi har ikke hatt noen klubb for rasen enda, og derfor har jeg nå gjort et forsøk på å lage et samlepunkt med den facebooksiden. Jeg tenker som så, at jeg har alle intensjoner om å være med på utviklingen av en sunn og frisk rase som brukes til det som ligger i den - gjeting og annen mentalt stimulerende aktivitet. Da er det en god ting å lage et sted folk kan henvende seg for informasjon mht korrekt avl og bruk av hundene. Får vi rasen inn i en ramme er det mye lettere å henge den på rett vegg, for å si det rent billedlig. :teehe: Målet er å få laget en skikkelig nettside hvor man kan finne denne informasjonen. Men for å dele denne nettsiden med riktig folk, må jeg først samle disse et sted --> facebooksiden. Så beklager at du fant den tom og verdiløs. Den er nettopp laget i dag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel kanskje en idè å ha slikt klart før man går ut offentlig med en klubb? Man må jo ha et styre, med alt det det innebærer, gruppa burde kanskje holdes lukket frem til den er klar for almenheten? Eller dere burde kanskje informere om at her er ikke ting på plass enda?
Er nok av idioter der ute som må ha ting inn med teskje.

Når dette er noe av det som kommer opp når jeg google rasen, ja da får jeg det liksom ikke noe mindre i halsen heller...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svar nr 1: Har nå sett de til 15 000 på finn.no...

Svar nr 2: Labradoodle er et nesten 30 år langt prosjekt, det blir kjørt i dørken som bare det.

De går for 10.000. Jeg synes det er en helt ok pris.

Igjen; hva har doodelen med MAS å gjøre? Ingenting. Noen prosjekter går godt, andre ikke. Du kan ikke si at alt går galt for MAS fordi en helt annen hunderase ikke gjør det så bra. Utgangspunket er også ulikt, som det er blitt nevn mange ganger allerede, og som jeg tror du har fått med deg men nekter å innse: MAS'en har aldri blitt krysset med noe annet. Doodelen er en krysning av to raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at den ikke har blitt krysset taler ikke til rasens fordel rent helsemessig, uten sammenligning med doodelen forøvrig.

Jeg hadde satt pris på om du kunne ha svart på de spørsmålene jeg har ift helse og bruksområde.

Mange renrasede hunder går for 12-13 000. Bak det ligger årelang oppdrett, utgifter til utstilling, registrering, tester og alt mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De går for 10.000. Jeg synes det er en helt ok pris.

Igjen; hva har doodelen med MAS å gjøre? Ingenting. Noen prosjekter går godt, andre ikke. Du kan ikke si at alt går galt for MAS fordi en helt annen hunderase ikke gjør det så bra. Utgangspunket er også ulikt, som det er blitt nevn mange ganger allerede, og som jeg tror du har fått med deg men nekter å innse: MAS'en har aldri blitt krysset med noe annet. Doodelen er en krysning av to raser.

Haha, du får meg ikke til å tro at dem ikke har blanda inne noe annet i disse toy-utgavene. Man SER jo at her er det fishy.

Poenget er at prosjektet i så måte blir noe av det samme. Man lager seg noe nytt, fordi det er det man vil ha. Det er en god del andre raser som også går samme veien. De er ikke godkjente, men noen særiøse vil få de det, resten rævkjører hele prosjektet. Jeg kan ikke helt se hvordan mas kan få et godt grunnlag i Norge, når man ikke en gang får helsetestet de offesiellt.. For alle sykdommene som er på Australian Shepherd, er da på MAS. Man får heller ikk epå noen måte overvåket avlen, annet en et par tre stykker som har finni ut at de vil avle på rasen...

Nei jeg stiller meg skeptisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel kanskje en idè å ha slikt klart før man går ut offentlig med en klubb? Man må jo ha et styre, med alt det det innebærer, gruppa burde kanskje holdes lukket frem til den er klar for almenheten?

Jeg tar til meg det du sier, og har nå skjult siden og overlatt stafettpinnen til noen andre som eier hunder av rasen selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes 10 000 er drøyt for en uregistrert hund. Den kan ikke stilles, konkurreres med til championat, eller brukes til noe som helst på det særiøse plan(nå langt i hundesport), For meg er ikke en slik hund verdt 10 000 kr. Kanskje 5000 fordi den er et levende vesen, men 10? Nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, du får meg ikke til å tro at dem ikke har blanda inne noe annet i disse toy-utgavene. Man SER jo at her er det fishy.

Poenget er at prosjektet i så måte blir noe av det samme. Man lager seg noe nytt, fordi det er det man vil ha. Det er en god del andre raser som også går samme veien. De er ikke godkjente, men noen særiøse vil få de det, resten rævkjører hele prosjektet. Jeg kan ikke helt se hvordan mas kan få et godt grunnlag i Norge, når man ikke en gang får helsetestet de offesiellt.. For alle sykdommene som er på Australian Shepherd, er da på MAS. Man får heller ikk epå noen måte overvåket avlen, annet en et par tre stykker som har finni ut at de vil avle på rasen...

Nei jeg stiller meg skeptisk. 

Jeg tror nok at noen har avlet inn et eller annet på disse toy-greiene som ikke ser ut i måneskinn. Akkurat som noen gjør på andre raser. Det er ikke nødvendigvis sant for alle individ i rasen.

Hva mener du de ikke kan helsetestes??

Målet er vel å få til en overvåkning av utviklingen i avlen, det er jo de færreste raser som hadde det til å begynne med men man har jo bedre system for sånt nå enn hva man hadde tilbake i tiden hvor eldre raser ble avlet frem. Antar jeg hvertfall, jeg driver jo ikle med sånt selv.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, du får meg ikke til å tro at dem ikke har blanda inne noe annet i disse toy-utgavene. Man SER jo at her er det fishy.

Men KJÆRE deg. Vil du være grei å lese mine tidligere innlegg som er skrevet til andre enn deg her inne? Så slipper jeg å gjenta hvert bidige ord. Du snakker om å ikke blandt aussie og MAS. Vel, ikke bland MAS og toy! Toy er ikke godkjent i USA engang og har ingenting med MAS å gjøre. Toy er absolutt tuklet med og iblandet andre småsaker. DET vil jeg ikke støtte. Du har rett i at noen må ha ting inn med teskje...

Poenget er at prosjektet i så måte blir noe av det samme. Man lager seg noe nytt, fordi det er det man vil ha. Det er en god del andre raser som også går samme veien. De er ikke godkjente, men noen særiøse vil få de det, resten rævkjører hele prosjektet. Jeg kan ikke helt se hvordan mas kan få et godt grunnlag i Norge, når man ikke en gang får helsetestet de offesiellt.. For alle sykdommene som er på Australian Shepherd, er da på MAS. Man får heller ikk epå noen måte overvåket avlen, annet en et par tre stykker som har finni ut at de vil avle på rasen...

En helsetest er en helsetest. Er den mer gjeldende bare fordi den legges ut på NKK? En veterinær kan vel så godt si om en blandingshund er frisk, som en renraset - og skrive det på et stykke papir. Det blir bare tull å påstå annet.

Nei jeg stiller meg skeptisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lett, på hunder som ikke har offsiell stamtavle, å blande inn litt toy her og der, for å holde størrelsen nede. Noen linjer er sikkert rene, men jeg synes ikke det ser slik ut.

Som men uoffesielle stamtavler, så kan uoffesielle helse sjekker også tukles med. Hos NKK, så er iallefall papirene kontrollert av litt f.eks enn en veterinær og hundens eier. Ikke minst får man ført statistikk over f.eks HD ved at resultatene er offesielle...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10000kr er mer enn en (ofte dobbel-)registrert border collie-valp av god avstamming med importerte foreldre bare så det er sagt, dem får man også ned i liknende størrelse renraset ;)

Det skal bli spennende å følge dette prosjektet, selv om jeg har lite tro på rasen eller større fascinasjon over den selv :)

Jeg har fulgt litt med på Internett over flommen av disse, og dvergpreg er inntrykket jeg sitter med. Og ser til stadighet et problem med epilepsi. Har amerika satt noe standard/veiledning for helse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sittet å googlet litt bilder nå, og de MAS'ene jeg finner som ser ut som aussier ser like store ut som aussier. Finner ikke et eneste bilde av en liten MAS som ikke har dvergpreg (kulerundt hode, store runde øyne, liten lengde på snuten, snipete).

For å få med størrelsesforskjell:

SilhouetteLabels.jpg

Dette med juksing med helsetester har allerede blitt nevnt. Men en annen ting er det faktum at det ofte legges frem til nye kjøpere at foreldrene er helsetestet og friske, når de i realiteten bare har en veterinærattest på at de virket friske og raske der og da (typ sånn man får med når man kjøper valp). Det blir ikke lengre sjekket spesifikt for sykdommene og lidelsene rasen(e) hunden består av er disponert for (ofte, ikke alltid).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lett, på hunder som ikke har offsiell stamtavle, å blande inn litt toy her og der, for å holde størrelsen nede. Noen linjer er sikkert rene, men jeg synes ikke det ser slik ut.

Som men uoffesielle stamtavler, så kan uoffesielle helse sjekker også tukles med. Hos NKK, så er iallefall papirene kontrollert av litt f.eks enn en veterinær og hundens eier. Ikke minst får man ført statistikk over f.eks HD ved at resultatene er offesielle...

Sistnevnte jobber jeg selv med. Det er ikke NKK som utfører helsesjekkene, så attesten kan likegodt tukles med innen den når NKK. Ja, at HD og AD resultater er offisielle i NKK er positivt. Det er jo ikke som om MAS oppdrettere ønsker noe annet, men det er jo ikke mulig før rasen godkjennes. Man man dog i mellomtiden f.eks lage en hjemmeside hvor man selv velger å publisere nordiske avlsdyrs papirer. Fullt gjennomførbart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tycker inte den svenska föreningen för detta "projekt" känns speciellt seriös den heller. Går man in under uppfödare och tittar på hemsidorna där så finns det även där uppfödare som säger sig föda upp "Toy Australian Shepherd/Mini Australian Shepherd". Var det nu inte detta med australian som inte skulle vara i MAS? Känns lagom oseriöst när inte ens uppfödarna själva kan komma överens om VAD det är de föder upp...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...