Gå til innhold
Hundesonen.no

Norsk Miniature American Shepherd Klubb


Recommended Posts

Skrevet

Ja, men ikke for å dra diverse designerraser inn i snakket, så betaler folk mer for en labradoodle enn hva en MAS koster. Og i bunn og grunn er det vel opp til hver enkelt hva man vil bruke lønna si på? Det finnes mye søppel folk bruker kronene sine på, som jeg synes er langt mindre fornuftig. (hunde-urelatert)

Ang størrelse, så nei. Hvis du leser litt genetikk så forstår du at det er slik selektiv avl fungerer. Du isolerer en gruppe med like trekk, og avler på dem. Alle regler har unntak selvfølgelig. Et hvitt par kan få en mørkhudet unge også, fordi tippoldefaren hadde afrikanske gener. Ender jeg opp med en MAS på over 46cm, så vil jeg si det var uheldig og at jeg falt i gruppen med de 0,ettelleranna% som ligger utenfor normalen. Velger jeg en aussie og satser på et individ ikke større enn 46cm, så skal jeg love deg at jeg får et som er større.

Siden du trekker det inn - en mini aussie er jo også en designerhund.

Hehe ja, jeg får lese litt genetikk. Gjerne litt om recessive gener også kanskje? ;) DS har jo vært avlet innenfor samme rasestandard siden slutten av attenhundretallet. Hvorfor tror du da den kan variere så mye størrelsesmessig som den gjør om det å "isolere en gruppe med like trekk" er så enkelt?

  • Svar 304
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vel, man kan jo lure på om australian shepherd burde ha nettopp det navnet når rasens hjemland er USA.

Vel, nå ble jo "rasen" avlet for å gjete mindre husdyr? Igjen, dette er liksom ikke et nytt lite påfunn fra folk som vil ha dvergaussie? Jeg har ikke all verdens Google muligheter, men første ga

Jeg kan ingenting om denne "rasen", og sånn forutenom sykdom/skavanker som jeg ikke kan se (og dermed ikke aner om er et problem eller ikke), hva er verre med denne enn sheltie feks? Jeg kan jo ikke s

Posted Images

Skrevet

Selektiv avl fungerer altså slik at når du selekterer på en allerede liten genpopulasjon så vil resultatet bli at mange trekk fra den opprinnelige populasjonen forsvinner, mye pga fenomenet koplede gener. Det kan være mentale trekk, eksteriøre trekk eller gener som hindrer/forårsaker sykdom.

Skrevet

Jeg syns det er en vesenforskjell på å avle noe mindre for et konkret formål (hi etc). Enn å avla noe mindre fordi 5 cm utgjør så innmari mye i hverdagen liksom..

Høyde for australian shepherd:
Hannhunder: 51-58 cm
Tisper: 46-53 cm
Så da er det vel helst snakk om litt mer enn 5 cm forskjell. Sånn til opplysning :)
Skrevet

De minste kan konkurrere i en lavere klasse :) Det er nettopp det. Du slipper å konkurrere mot disse rasene.

Ja, da blir det i samme klasse som English toy da, en rase som er kjapp som lynet. Hvilket fortrinn har rasen her? Hvis den ble skapt i denne hensikt bør den jo ha store muligheter til å hevde seg

Skrevet

Hvor sjekker du linjene når du skal ha valp? Hd? ad? mh? osv? :)

Ber oppdretter om å se dokumentene fra røntgenavlesning i SKK og øyelysningsattest fra veterinær :) Foretrekker mentaltest også, selv om det ikke er påkrevd.

Skrevet

Tenkte bare å minne om at TS her ikke er en oppdretter, klubbleder eller ekspert på rasen - kun en som er interessert i rasen og er spent på hva den vil utvikle seg til. Hun vet nok ikke særlig mye mer enn hva vi andre kan google oss til, og selv om jeg vet de fleste kommentarer og spørsmål her er skrevet ut av nysgjerrighet kan kanskje noe av det ses på som litt krast og tas nesten litt personlig i forhold til hennes syn på rasen, i og med at så mange har et annet syn på ting. Skjønner godt at dere spør og vil diskutere altså, jeg er nysgjerrig jeg også. Men en del spørsmål hadde kanskje vært like greit å ikke spurt TS direkte om, men ta opp med disse klubbene som finnes, en oppdretter o.l. Man får sikkert mer opplysende og mer sikre svar der, i og med at det er folk som sitter/bør sitte på en del mer kunnskap enn en person som "kun" er interessert i rasen. Det kan kanskje oppleves litt slitsomt dersom en føler at man nesten blir bombardert med kritiske spørsmål man egentlig ikke kan svare noe på, selv om man starter en tråd om rasen.

Bare en friendly reminder herfra altså :)

  • Like 3
Skrevet

Siden du trekker det inn - en mini aussie er jo også en designerhund.

Kanskje det. Jeg har forstått designerhund som en mix mellom to raser, hvor det lages et nytt "rasenavn" gjennom en sammensmelting av foreldredyrenes rasenavn. Men jeg kan ta feil.

Ja, du vil jo få størrelsesvariasjoner (det er jo variasjon i MAS standarden også), men hvis det ikke gikk an å "isolere" en gruppe, så hadde du jo fått alle raser i alle mulige størrelser?

Skrevet

Kanskje det. Jeg har forstått designerhund som en mix mellom to raser, hvor det lages et nytt "rasenavn" gjennom en sammensmelting av foreldredyrenes rasenavn. Men jeg kan ta feil.

Ja, du vil jo få størrelsesvariasjoner (det er jo variasjon i MAS standarden også), men hvis det ikke gikk an å "isolere" en gruppe, så hadde du jo fått alle raser i alle mulige størrelser?

Designerhund er ikke forbeholdt blandingshunder nei.

Jeg har sett DS med opp til ti cm størrelsesforskjell, og det finnes enda større avvik. Og det på en rase som det har vært jobbet med i godt over 100 år. Aussien ligger så nære mini aussiene enda at jo, det vil helt sikkert være store størrelsesavvik i mange mange år enda. Om man virkelig ønsker seg en rase som skal gå i en bestemt klasse i AG så bør man satse på sikrere kort enn en ny variant som ikke sikkert vil være godkjent her på mange mange år om den i det hele tatt blir det.

Får man ens göra MH med en blandras?

Nei, men man kan gå FA

Skrevet

Nå har vel det blitt skrevet en lang artikkel om disse hundene også, interessen og kunnskapen ser jo ut til å være der, så da bør det vel være legitimt å diskutere det også. Når man i tillegg kringkaster informasjon om noe folk flest ikke kjenner til er man vel også litt ansvarlig for at andre blir interessert, men om dette er et ønsket mål vet jeg ikke.

Avl på mindre hunder har dessverre tatt helt av, i teorien kan man jo lage miniatyrhunder av absolutt alle raser, men hva er målet med det annet enn å skape dyr som ser ut som en bompibjørn?

Skrevet

Dette er idiotisk. Som alt annet innenfor kategorien ''jeg har lyst på en ny rase avl''.



De med American Miaiatyr Shepherd se å lære seg å kalle rasen for sitt eget navn! Dette er IKKE aussies, det har aldri vært aussies, og kommer aldri til å bli aussies! I hvertfall ikke når de registeres med et navn som har NULL assosiasjoner til Australian Shepherd.

Ja, de innavla sikkert noe voldsomt på aussier som er for små, for å få en liten sak som er lett å ha med å gjøre. De ble ikke avlet til vokt og gjeting -men som kosehund. Allerde der skilte avlen seg såpass mye, at disse to rasene ikke lenger kan gå for det samme. Fordi avlsmålet er forskjellig!

Et godt eksempel er f.eks Sheltie eiere kaller ikke rasen sin for mini collie! Så vi respekt! Klar i hvertfall å holde styr på hva rasen deres heter, for klarer dere ikke det, så har dere ikke mye kunnskap om rasen deres heller.

Så, vel, samma for meg om dere har en egen klubb og egen avl - Vær så snill og bare hold Australian Shepherd rasen, Aussien, laaangt unna! Både genetisk og verbalt! Klarer dere det, så vinner dere sikkert litt respekt.

Dette er like teit som folk med doodle.poodle-snoodle-cheese-doodle bikkjer som ikke klarer å akseptere at de har en blandingshund!

  • Like 2
Skrevet

Tenkte bare å minne om at TS her ikke er en oppdretter, klubbleder eller ekspert på rasen - kun en som er interessert i rasen og er spent på hva den vil utvikle seg til. Hun vet nok ikke særlig mye mer enn hva vi andre kan google oss til, og selv om jeg vet de fleste kommentarer og spørsmål her er skrevet ut av nysgjerrighet kan kanskje noe av det ses på som litt krast og tas nesten litt personlig i forhold til hennes syn på rasen, i og med at så mange har et annet syn på ting. Skjønner godt at dere spør og vil diskutere altså, jeg er nysgjerrig jeg også. Men en del spørsmål hadde kanskje vært like greit å ikke spurt TS direkte om, men ta opp med disse klubbene som finnes, en oppdretter o.l. Man får sikkert mer opplysende og mer sikre svar der, i og med at det er folk som sitter/bør sitte på en del mer kunnskap enn en person som "kun" er interessert i rasen. Det kan kanskje oppleves litt slitsomt dersom en føler at man nesten blir bombardert med kritiske spørsmål man egentlig ikke kan svare noe på, selv om man starter en tråd om rasen.

Bare en friendly reminder herfra altså :)

Ut fra første innlegget virket det som om TS var mye mer enn en potensiell valpekjøper, i og med lenke til Facebookside for nasjonal raseklubb og positivt fremming av rasen. Når en skriver "vi" forventer at rasen blir godkjent både her og der, og at "vi" har dannet raseklubb i dag, er det naturlig å tro at dette er en som i det minste sitter i klubbens ledelse og har flere individ av rasen selv.

Bare en friendly forklaring herfra, altså.

Det jeg lurer på, er hvordan denne MAS er utbredt i Europa. AKC har godkjent mange raser, som etter veldig mange år fremdeles ikke er anerkjent av FCI. Hvor langt har en kommet i prosessen, i og med at en forventer at MAS kan være FCI-godkjent innen utgangen av 2017 (om jeg forstår første innlegg korrekt)?

Jeg må ærlig innrømme at jeg har ikke hørt om MAS før, annet enn som en oppramsing av ulike kuriositeter som markedsføres i USA, på linje med bull-shit kun fordi det er moro å ha en bulldog/shih tzu-blanding som heter bull-shit, også videre. Jeg mener ikke å være usaklig, jeg bare anerkjenner at til tross for min ganske store hundeinteresse, så har jeg ikke klart å fange opp at dette var en seriøs rase etablert med rasestandard og amerikansk godkjennelse.

Det er jo også flere raser som ikke har FCI-godkjennelse enda, men som en midlertidig løsning får stille og registreres i nasjonale, samarbeidende kennelklubber - men uten å motta CACIB, osv. Pražský krysařík er et slikt eksempel, som som rase kan spores tilbake til 1100-tallet, leser jeg, og er en godt etablert rase i visse land. Dansk-svensk gårdshund fikk ikke internasjonal anerkjennelse før rett før verdensvinneren i 2008, mener jeg å huske, men hadde solid forankring i de nordiske landene, selv om den ikke er så ofte å se nedover Europa.

Så i hvilke land i Europa er MAS utbredt, og hvilke land kan dermed fronte rasen overfor FCI? For jeg har en oppfatning av at det er lettere, enn å tro at en AKC-godkjennelse gjør at FCI tar den under vingene, nettopp på grunn av en del allerede eksisterende særamerikanske raser.

Skrevet

Dette er idiotisk. Som alt annet innenfor kategorien ''jeg har lyst på en ny rase avl''.

De med American Miaiatyr Shepherd se å lære seg å kalle rasen for sitt eget navn! Dette er IKKE aussies, det har aldri vært aussies, og kommer aldri til å bli aussies! I hvertfall ikke når de registeres med et navn som har NULL assosiasjoner til Australian Shepherd.

Ja, de innavla sikkert noe voldsomt på aussier som er for små, for å få en liten sak som er lett å ha med å gjøre. De ble ikke avlet til vokt og gjeting -men som kosehund. Allerde der skilte avlen seg såpass mye, at disse to rasene ikke lenger kan gå for det samme. Fordi avlsmålet er forskjellig!

Et godt eksempel er f.eks Sheltie eiere kaller ikke rasen sin for mini collie! Så vi respekt! Klar i hvertfall å holde styr på hva rasen deres heter, for klarer dere ikke det, så har dere ikke mye kunnskap om rasen deres heller.

Så, vel, samma for meg om dere har en egen klubb og egen avl - Vær så snill og bare hold Australian Shepherd rasen, Aussien, laaangt unna! Både genetisk og verbalt! Klarer dere det, så vinner dere sikkert litt respekt.

Dette er like teit som folk med doodle.poodle-snoodle-cheese-doodle bikkjer som ikke klarer å akseptere at de har en blandingshund!

Nå er det vel bare jeg her inne som står for denne rasen, og jeg har gjentatte ganger i denne diskusjonen sagt det du sier; at vi ønsker å kalle den MAS og ikke miniaussie utifra respekt for at aussieklubben ikke ønsker å assosieres med denne nye hunden. Så hvis du skal fyre av på den måten; gjør det i det minste mot rette personer. Og forøvrik er det meg bekjent ikke én sjel i denne diskusjonen som eier en MAS.

  • Like 1
Skrevet

Nå er det vel bare jeg her inne som står for denne rasen, og jeg har gjentatte ganger i denne diskusjonen sagt det du sier; at vi ønsker å kalle den MAS og ikke miniaussie utifra respekt for at aussieklubben ikke ønsker å assosieres med denne nye hunden. Så hvis du skal fyre av på den måten; gjør det i det minste mot rette personer. Og forøvrik er det meg bekjent ikke én sjel i denne diskusjonen som eier en MAS.

En mas, altså rasenavnet mas? Eller MAS, som i forkortelse for...? Miniature Australian Shepherd?

Skrevet

Dette er idiotisk. Som alt annet innenfor kategorien ''jeg har lyst på en ny rase avl''.

De med American Miaiatyr Shepherd se å lære seg å kalle rasen for sitt eget navn! Dette er IKKE aussies, det har aldri vært aussies, og kommer aldri til å bli aussies! I hvertfall ikke når de registeres med et navn som har NULL assosiasjoner til Australian Shepherd.

Ja, de innavla sikkert noe voldsomt på aussier som er for små, for å få en liten sak som er lett å ha med å gjøre. De ble ikke avlet til vokt og gjeting -men som kosehund. Allerde der skilte avlen seg såpass mye, at disse to rasene ikke lenger kan gå for det samme. Fordi avlsmålet er forskjellig!

Et godt eksempel er f.eks Sheltie eiere kaller ikke rasen sin for mini collie! Så vi respekt! Klar i hvertfall å holde styr på hva rasen deres heter, for klarer dere ikke det, så har dere ikke mye kunnskap om rasen deres heller.

Så, vel, samma for meg om dere har en egen klubb og egen avl - Vær så snill og bare hold Australian Shepherd rasen, Aussien, laaangt unna! Både genetisk og verbalt! Klarer dere det, så vinner dere sikkert litt respekt.

Dette er like teit som folk med doodle.poodle-snoodle-cheese-doodle bikkjer som ikke klarer å akseptere at de har en blandingshund!

De har aldri vært aussies?? Det er jo rasen det er tatt utgangspunkt i, man har jo avlet på små aussies.

Og hvordan kan du si at det ikke er avlet for vokt og gjeting? Ja, de er avlet for å bli mindre, men det jeg har inntrykk av - hvertfall når en ser mot oppdrettere i Sverige, er at ønsket er å bevare egenskapene. Såklart har man jo de som bare vil at det skal være små kosehunder også, som man gjerne har på de fleste raser.

Også syns jeg det blir feil å sammenligne med alle disse doodlene. Det er jo blandingshunder hvor en mixer to forskjellige raser i nesten hver kombinasjon, det er jo ikke målet med MAS sånn jeg ser det. Nå blir den jo også godkjent i AKC.

Jeg har forståelse for at du helst ville sett at man holdt seg til aussien i og med at dette er din rase altså, det er ikke det. Men samtidig har jeg forståelse for at man ønsker å videreutvikle MASen også - som de som er forkjempere for forøvrig ser ut til å kalle nettop MAS og ikke blande sammen med aussien, som du reagerer på :)

Skrevet

Ut fra første innlegget virket det som om TS var mye mer enn en potensiell valpekjøper, i og med lenke til Facebookside for nasjonal raseklubb og positivt fremming av rasen. Når en skriver "vi" forventer at rasen blir godkjent både her og der, og at "vi" har dannet raseklubb i dag, er det naturlig å tro at dette er en som i det minste sitter i klubbens ledelse og har flere individ av rasen selv.

Bare en friendly forklaring herfra, altså.

Det jeg lurer på, er hvordan denne MAS er utbredt i Europa. AKC har godkjent mange raser, som etter veldig mange år fremdeles ikke er anerkjent av FCI. Hvor langt har en kommet i prosessen, i og med at en forventer at MAS kan være FCI-godkjent innen utgangen av 2017 (om jeg forstår første innlegg korrekt)?

Jeg må ærlig innrømme at jeg har ikke hørt om MAS før, annet enn som en oppramsing av ulike kuriositeter som markedsføres i USA, på linje med bull-shit kun fordi det er moro å ha en bulldog/shih tzu-blanding som heter bull-shit, også videre. Jeg mener ikke å være usaklig, jeg bare anerkjenner at til tross for min ganske store hundeinteresse, så har jeg ikke klart å fange opp at dette var en seriøs rase etablert med rasestandard og amerikansk godkjennelse.

Det er jo også flere raser som ikke har FCI-godkjennelse enda, men som en midlertidig løsning får stille og registreres i nasjonale, samarbeidende kennelklubber - men uten å motta CACIB, osv. Pražský krysařík er et slikt eksempel, som som rase kan spores tilbake til 1100-tallet, leser jeg, og er en godt etablert rase i visse land. Dansk-svensk gårdshund fikk ikke internasjonal anerkjennelse før rett før verdensvinneren i 2008, mener jeg å huske, men hadde solid forankring i de nordiske landene, selv om den ikke er så ofte å se nedover Europa.

Så i hvilke land i Europa er MAS utbredt, og hvilke land kan dermed fronte rasen overfor FCI? For jeg har en oppfatning av at det er lettere, enn å tro at en AKC-godkjennelse gjør at FCI tar den under vingene, nettopp på grunn av en del allerede eksisterende særamerikanske raser.

Dette virker det som du kan mer om enn meg, jeg har egentlig bare videreført info ang ACK fra den svenske moderklubben. De har vært i kontakt med ACK. Godkjenningen der er veldig fersk (25. august 2014). Estimatet på 2 år er det ikke jeg som er kommet frem til. Ser at første innlegget skulle vært formulert noe annerledes mtp det :) Jeg trodde selv at FCI-papirmølla var en mye større prosess. Og det tror jeg forsåvidt enda. Men det er gledelig (for oss som ønsker det), at vi har fått AKC-godkjenning etter 24 år. Det er ikke rart at entusiastene er i ekstase og føler at målet er nærmere enn noen sinne. I Europa er det Tyskland, England og Sverige som fronter avlsarbeidet.

Skrevet

En mas, altså rasenavnet mas? Eller MAS, som i forkortelse for...? Miniature Australian Shepherd?

MAS som i miniature AMERICAN shepherd. :) Som forøvrig også er tittel på dette diskusjonsemnet.

Skrevet

Nå er det vel bare jeg her inne som står for denne rasen, og jeg har gjentatte ganger i denne diskusjonen sagt det du sier; at vi ønsker å kalle den MAS og ikke miniaussie utifra respekt for at aussieklubben ikke ønsker å assosieres med denne nye hunden. Så hvis du skal fyre av på den måten; gjør det i det minste mot rette personer. Og forøvrik er det meg bekjent ikke én sjel i denne diskusjonen som eier en MAS.

Gjelder de fleste, kanskje ikke deg, men de fleste! Og det er nok endel som leser denne tråden uten å gi seg til kjenne, og de har godt av noen sannhetens ord!! Kanskje de føler seg truffet? Håper det!

Eneste oppdretteren i Norge klarer f.eks ikke å holde seg til rasens egentlig navn, så de fleste med rasen har vel ikke lært hva den egentlig heter?

Skrevet

Dette virker det som du kan mer om enn meg, jeg har egentlig bare videreført info and ACK fra den svenske moderklubben. De har vært i kontakt med ACK. Godkjenningen der er veldig fersk (25. august 2014). Estimatet på 2 år er det ikke jeg som er kommet frem til. Ser at første innlegget skulle vært formulert noe annerledes mtp det :) Jeg trodde selv at FCI-papirmølla var en mye større prosess. Og det tror jeg forsåvidt enda. Men det er gledelig (for oss som ønsker det), at vi har fått AKC-godkjenning etter 24 år. Det er ikke rart at entusiastene er i ekstase og føler at målet er nærmere enn noen sinne. I Europa er det Tyskland, England og Sverige som fronter avlsarbeidet.

De har sikkert vært regga aussier, for lenge siden. De valgte å gå ut av avlen, og heller avle småhunder -lettere å ha som selskapshund enn en stor Australian Shepherd. Allerde der, så valgte de å avle på noe utypisk og uforenelig med rasen og rasestandarden. Allerede der, så avlet de ikke lenger Australian Shepherds.

Skrevet

Hver gang jeg tror folk begynner å få med seg at å stadig innsnevre genpolet ikke er positivt, dukker slike saker opp.

Spesielt bekymringsverdig er det når en rase som allerede har endel sykdommer får isolert ut ett genpool uten aktive planer om å krysse inn for variasjonen sin del.

  • Like 4
Skrevet

Ut fra første innlegget virket det som om TS var mye mer enn en potensiell valpekjøper, i og med lenke til Facebookside for nasjonal raseklubb og positivt fremming av rasen. Når en skriver "vi" forventer at rasen blir godkjent både her og der, og at "vi" har dannet raseklubb i dag, er det naturlig å tro at dette er en som i det minste sitter i klubbens ledelse og har flere individ av rasen selv.

Bare en friendly forklaring herfra, altså.

Joda, det er ikke en konklusjon jeg ville ha kommet til automatisk som du gjorde, men greit nok. Da vet du hvertfall at det ikke stemmer og har kanskje forståelse for at TS ikke har svar på alt vi gjerne vil vite :)

Gjelder de fleste, kanskje ikke deg, men de fleste! Og det er nok endel som leser denne tråden uten å gi seg til kjenne, og de har godt av noen sannhetens ord! Kanskje de føler seg truffet? Håper det!

Eneste oppdretteren i Norge klarer f.eks ikke å holde seg til rasens egentlig navn, så de fleste med rasen har vel ikke lært hva den egentlig heter?

Ganske sikker på at det er minst to oppdrettere her til lands, og enda flere i Sverige. De aller fleste kaller den MAS, deriblant den ene her i Norge :)

Skrevet

Ganske sikker på at det er minst to oppdrettere her til lands, og enda flere i Sverige. De aller fleste kaller den MAS, deriblant den ene her i Norge :)

Ja der kan man se, bare det er penger å tjene, så dukker oppdretterene opp. Avlskriterier har de ikke, avlsmål har de ikke, rasestandard har de ikke, så hvordan kan denne avlen være særiøs?

Skrevet

Gjelder de fleste, kanskje ikke deg, men de fleste! Og det er nok endel som leser denne tråden uten å gi seg til kjenne, og de har godt av noen sannhetens ord! Kanskje de føler seg truffet? Håper det!

Eneste oppdretteren i Norge klarer f.eks ikke å holde seg til rasens egentlig navn, så de fleste med rasen har vel ikke lært hva den egentlig heter?

Jeg har sett det, derfor ønsker jeg å fronte det gode avlsarbeidet som foregår i Sverige. Det er relativt skuffende i Norge foreløpig.

Bare som et lite tips så tror jeg at folk tar deg mye mer seriøst hvis du formulerer deg på en litt mer saklig og hyggelig måte når du retter deg mot "usynlige lesere". Det er noe som heter gjensidig respekt. Og det får du kun ved å være hyggelig selv. Selv velger jeg å se gjennom fingrene på den utblåsningen du kom med, fordi jeg er enig i det lille fornuftige du sa. Men du kunne sagt det samme med bare én enkelt setning. Lenge før jeg i det hele tatt hadde hørt om rasen, var det bestemt at aussien og MAS'en skulle være to separate hunder. Så for meg har den aldri vært kalt mini aussie.

Skrevet

Ja der kan man se, bare det er penger å tjene, så dukker oppdretterene opp. Avlskriterier har de ikke, avlsmål har de ikke, rasestandard har de ikke, så hvordan kan denne avlen være særiøs?

De har både avlskriterier, mål og standard. Ett googlesøk og du vil finne det. Hvis du ikke har noe saklig å komme med, og bare kjenner på irritasjon ang dette emnet, hvorfor gidder du bruke energi på det?

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...