Gå til innhold
Hundesonen.no

Norsk Miniature American Shepherd Klubb


Anki
 Share

Recommended Posts

Fra og med 1. juli 2015 vil Miniature American Shepherd føres i AKC under Gjeterhundgruppe 1. Håpet er at rasen vil godkjennes av FCI i løpet av de neste to årene og at den da vil aksepteres av NKK/SKK også. I dag fikk vi en egen raseklubb i Norge; NMASK. Foreløpig har vi kun en facebookside, men hjemmeside kommer etter hvert. Er du interressert i å følge godkjennelsesprosessen av rasen, eller ønsker å komme i kontakt med andre MAS-entusiaster; lik og del facebooksiden! :jump:

post-5699-0-00071100-1410443397_thumb.pn
Oppdatering: Facebooksiden er midlertidig lukket etter tips om opprettelse av klubbstyre. Ansvaret for siden vil overrekkes noen andre som har tid og ressurser til å drive en slik organisasjon. :)

post-5699-0-00071100-1410443397_thumb.pn

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 306
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vel, man kan jo lure på om australian shepherd burde ha nettopp det navnet når rasens hjemland er USA.

Vel, nå ble jo "rasen" avlet for å gjete mindre husdyr? Igjen, dette er liksom ikke et nytt lite påfunn fra folk som vil ha dvergaussie? Jeg har ikke all verdens Google muligheter, men første ga

Jeg kan ingenting om denne "rasen", og sånn forutenom sykdom/skavanker som jeg ikke kan se (og dermed ikke aner om er et problem eller ikke), hva er verre med denne enn sheltie feks? Jeg kan jo ikke s

Posted Images

En noe unødvendig kommentar kanskje?

Hvordan begrunner du dette egentlig?

Unødvendig? Å avle på dvergvekst er å avle på sykdom. Motivasjonen bak rasen er det visuelle, at folk synes det er søtt med mindre varianter av hunder. Med dvergvekst kommer gjerne infantile drag over snuteparti, som kraftigere stopp, mer bulende øyne og et overall mer babypreget ansikt. Skal man ikke kunne ha en åpen diskusjon om hvorvidt vi trenger mer utseendeavl på hunderasene våre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

post-5699-0-96340000-1410446042_thumb.jp

Ser du noen bulende øyne, unaturlig korte bein, en kropp med gale proposjoner? MAS'en er bare liten, den er ikke deformert. De som har utviklet denne rasen siden 1990 - og gjort det skikkelig vel og merke - har avlet på de minste variantene av aussien. Det er en uriktig påstand å si at hundene har dvergvekst. (De amerikanske toy- og teacup-versjonene er en fullstendig annen historie som jeg ikke vil ha noe med å gjøre.)

Les mer om historien til denne kommende rasen her: http://www.dyreriks.no/?p=224

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ingenting om denne "rasen", og sånn forutenom sykdom/skavanker som jeg ikke kan se (og dermed ikke aner om er et problem eller ikke), hva er verre med denne enn sheltie feks? Jeg kan jo ikke si at jeg ser så veldig mye galt på hverken proposjoner, vekst, bulende øyne eller andre unaturlige ting.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og forskjellen på en mini aussie og en miniature american shepherd er? Hvilke raser er den fremavlet fra?

Den er avlet fra aussien, men aussieklubben vil ikke anerkjenne minien som en størrelsesvariant (slik som puddel, schnauzer osv). Det ble derfor valgt et annet navn til den nye rasen slik at den ikke assosieres med utspringet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Unødvendig? Å avle på dvergvekst er å avle på sykdom. Motivasjonen bak rasen er det visuelle, at folk synes det er søtt med mindre varianter av hunder. Med dvergvekst kommer gjerne infantile drag over snuteparti, som kraftigere stopp, mer bulende øyne og et overall mer babypreget ansikt. Skal man ikke kunne ha en åpen diskusjon om hvorvidt vi trenger mer utseendeavl på hunderasene våre? 

Såklart skal man kunne ha en diskusjon, men jeg syns det ble så spydig formulert - og sånt legger opp til en lite konstruktiv og saklig debatt rundt saken.

Forøvrig er jeg for så vidt enig i at å avle på dvergvekst er svært lite heldig for en rase. Men jeg ser jo at man også avler på hundene som rett og slett bare er under standard uten å nødvendigvis være av dvergvekst. Jeg har sett disse miniaussiene som ikke har noen ekstreme trekk, de ser rett og slett ut som en mindre versjon av aussien. Nå har jeg riktignok kun sett bilder, så jeg har ikke noe personlig erfaring å vise til. Men er det også en forferdelig uting? Det er jo sånn man har fått frem andre små raser vi har i dag, og det er langt fra alle som sliter med epleformet skalle osv.

Miniaussien ligger vel forøvrig på en 30-40cm så det er jo ikke snakk om en miniatyr som har enormt stor risiko for å få disse vanlige plagene og helseskavankene som følger med.

Jeg er bare nysgjerrig jeg altså :) kanskje spesielt fordi aussien er en hund jeg selv kunne tenkt meg, men syns blir for stor - uten at det tilsier at jeg derfor kommer til å kjøpe meg en av disse ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dverg,-mini,-toy - helt unødvendig å avle frem slike hunder.

Velkommen til sonen forresten

Finnes da flere sunne miniatyrhunder. Dvergpinscher, dvergschnauzer, dansk svensk gårdshund, puddel, for å nevne noen :)

Jeg er mer skeptisk til avl på særdeles store, tunge raser. Om man skal kategorisere slik.

Jeg syns dog det er en uting å avle frem motehunder. Enten det er teacup chi, mini aussie, eller hva det måtte være. Tenk så mange flotte raser vi faktisk har, hvorfor kan vi ikke konsentrere oss om dem?

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ikke noe særlig til denne rasen, men er det slik at den skal se ut som en australian shepherd i mindre versjon? Ser på wikipedia at en american miniature shepherd skal ha mankehøyde fra 33-46 cm, mens en australian shepherd skal være 46-58 cm. Vil det si at man ikke egentlig kan se forskjell på en australian shepherd på 46 cm og en american miniature shepherd på 46 cm?

Rasenavn skal forresten skrives med små bokstaver. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

attachicon.gifmas4.jpg

Ser du noen bulende øyne, unaturlig korte bein, en kropp med gale proposjoner? MAS'en er bare liten, den er ikke deformert. De som har utviklet denne rasen siden 1990 - og gjort det skikkelig vel og merke - har avlet på de minste variantene av aussien. Det er en uriktig påstand å si at hundene har dvergvekst. (De amerikanske toy- og teacup-versjonene er en fullstendig annen historie som jeg ikke vil ha noe med å gjøre.)

Les mer om historien til denne kommende rasen her: http://www.dyreriks.no/?p=224

Hvor skikkelig det er gjort er nok omdiskutert. Jeg har snakket med mini-aussie-eiere som har sagt mindre pene ting om rasen, avlen, og som ikke kommer til å skaffe seg den igjen. Bare blant de få norske individene er det visstnok en del dårlig gemytt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes da flere sunne miniatyrhunder. Dvergpinscher, dvergschnauzer, dansk svensk gårdshund, puddel, for å nevne noen :)

Jeg er mer skeptisk til avl på særdeles store, tunge raser. Om man skal kategorisere slik.

Jeg syns dog det er en uting å avle frem motehunder. Enten det er teacup chi, mini aussie, eller hva det måtte være. Tenk så mange flotte raser vi faktisk har, hvorfor kan vi ikke konsentrere oss om dem?

My thoughts exactly :)

Det avhenger rett og slett av målet med avlen. Jeg kunne absolutt vært interessert i en aussie av mindre størrelse, men med mye av den samme bruken. Dersom målet med avlen er å få en hund som skal ligne på en liten aussie men uten å være aussie eller noe i nærheten, kun for å få noe "lite og søtt" så blir det en annen ting.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den er avlet fra aussien, men aussieklubben vil ikke anerkjenne minien som en størrelsesvariant (slik som puddel, schnauzer osv). Det ble derfor valgt et annet navn til den nye rasen slik at den ikke assosieres med utspringet.

Dvs at det ikke er noen forskjell på mini aussie og en miniature american shepherd. Hvilket formål har denne avlen da?

Finnes da flere sunne miniatyrhunder. Dvergpinscher, dvergschnauzer, dansk svensk gårdshund, puddel, for å nevne noen :)

Jeg er mer skeptisk til avl på særdeles store, tunge raser. Om man skal kategorisere slik.

Jeg syns dog det er en uting å avle frem motehunder. Enten det er teacup chi, mini aussie, eller hva det måtte være. Tenk så mange flotte raser vi faktisk har, hvorfor kan vi ikke konsentrere oss om dem?

Disse miniatyrene du nevner ble jo avlet frem til et formål - ikke for å være en søt liten motehund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

My thoughts exactly :)

Det avhenger rett og slett av målet med avlen. Jeg kunne absolutt vært interessert i en aussie av mindre størrelse, men med mye av den samme bruken. Dersom målet med avlen er å få en hund som skal ligne på en liten aussie men uten å være aussie eller noe i nærheten, kun for å få noe "lite og søtt" så blir det en annen ting.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Finnes da flere sunne miniatyrhunder. Dvergpinscher, dvergschnauzer, dansk svensk gårdshund, puddel, for å nevne noen :)

Jeg er mer skeptisk til avl på særdeles store, tunge raser. Om man skal kategorisere slik.

Jeg syns dog det er en uting å avle frem motehunder. Enten det er teacup chi, mini aussie, eller hva det måtte være. Tenk så mange flotte raser vi faktisk har, hvorfor kan vi ikke konsentrere oss om dem?

Uhm, dsg er da ingen miniatyrrase. Den er krysset fram mellom bla foxterrier og pinscher. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dvs at det ikke er noen forskjell på mini aussie og en miniature american shepherd. Hvilket formål har denne avlen da?

Disse miniatyrene du nevner ble jo avlet frem til et formål - ikke for å være en søt liten motehund.

Uhm, dsg er da ingen miniatyrrase. Den er krysset fram mellom bla foxterrier og pinscher. ;)

Tror poenget var nettopp det at en hund kan være liten uten å være "miniatyr og ubrukelig", og at det dermed ikke er en selvfølge at miniature american shepherd blir avlet for å være en "søt liten motehund" med alle helseplagene som gjerne følger med en sånn type avl :)

Edit: jeg er forresten litt usikker på hvorfor du siterte meg @simira - gikk noe bort i siteringen, eller kom innlegget mitt med, med et uhell kanskje? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...