Gå til innhold
Hundesonen.no

Norsk Miniature American Shepherd Klubb


Anki
 Share

Recommended Posts

Fra og med 1. juli 2015 vil Miniature American Shepherd føres i AKC under Gjeterhundgruppe 1. Håpet er at rasen vil godkjennes av FCI i løpet av de neste to årene og at den da vil aksepteres av NKK/SKK også. I dag fikk vi en egen raseklubb i Norge; NMASK. Foreløpig har vi kun en facebookside, men hjemmeside kommer etter hvert. Er du interressert i å følge godkjennelsesprosessen av rasen, eller ønsker å komme i kontakt med andre MAS-entusiaster; lik og del facebooksiden! :jump:

post-5699-0-00071100-1410443397_thumb.pn
Oppdatering: Facebooksiden er midlertidig lukket etter tips om opprettelse av klubbstyre. Ansvaret for siden vil overrekkes noen andre som har tid og ressurser til å drive en slik organisasjon. :)

post-5699-0-00071100-1410443397_thumb.pn

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 306
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vel, man kan jo lure på om australian shepherd burde ha nettopp det navnet når rasens hjemland er USA.

Vel, nå ble jo "rasen" avlet for å gjete mindre husdyr? Igjen, dette er liksom ikke et nytt lite påfunn fra folk som vil ha dvergaussie? Jeg har ikke all verdens Google muligheter, men første ga

Jeg kan ingenting om denne "rasen", og sånn forutenom sykdom/skavanker som jeg ikke kan se (og dermed ikke aner om er et problem eller ikke), hva er verre med denne enn sheltie feks? Jeg kan jo ikke s

Posted Images

En noe unødvendig kommentar kanskje?

Hvordan begrunner du dette egentlig?

Unødvendig? Å avle på dvergvekst er å avle på sykdom. Motivasjonen bak rasen er det visuelle, at folk synes det er søtt med mindre varianter av hunder. Med dvergvekst kommer gjerne infantile drag over snuteparti, som kraftigere stopp, mer bulende øyne og et overall mer babypreget ansikt. Skal man ikke kunne ha en åpen diskusjon om hvorvidt vi trenger mer utseendeavl på hunderasene våre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

post-5699-0-96340000-1410446042_thumb.jp

Ser du noen bulende øyne, unaturlig korte bein, en kropp med gale proposjoner? MAS'en er bare liten, den er ikke deformert. De som har utviklet denne rasen siden 1990 - og gjort det skikkelig vel og merke - har avlet på de minste variantene av aussien. Det er en uriktig påstand å si at hundene har dvergvekst. (De amerikanske toy- og teacup-versjonene er en fullstendig annen historie som jeg ikke vil ha noe med å gjøre.)

Les mer om historien til denne kommende rasen her: http://www.dyreriks.no/?p=224

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ingenting om denne "rasen", og sånn forutenom sykdom/skavanker som jeg ikke kan se (og dermed ikke aner om er et problem eller ikke), hva er verre med denne enn sheltie feks? Jeg kan jo ikke si at jeg ser så veldig mye galt på hverken proposjoner, vekst, bulende øyne eller andre unaturlige ting.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og forskjellen på en mini aussie og en miniature american shepherd er? Hvilke raser er den fremavlet fra?

Den er avlet fra aussien, men aussieklubben vil ikke anerkjenne minien som en størrelsesvariant (slik som puddel, schnauzer osv). Det ble derfor valgt et annet navn til den nye rasen slik at den ikke assosieres med utspringet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Unødvendig? Å avle på dvergvekst er å avle på sykdom. Motivasjonen bak rasen er det visuelle, at folk synes det er søtt med mindre varianter av hunder. Med dvergvekst kommer gjerne infantile drag over snuteparti, som kraftigere stopp, mer bulende øyne og et overall mer babypreget ansikt. Skal man ikke kunne ha en åpen diskusjon om hvorvidt vi trenger mer utseendeavl på hunderasene våre? 

Såklart skal man kunne ha en diskusjon, men jeg syns det ble så spydig formulert - og sånt legger opp til en lite konstruktiv og saklig debatt rundt saken.

Forøvrig er jeg for så vidt enig i at å avle på dvergvekst er svært lite heldig for en rase. Men jeg ser jo at man også avler på hundene som rett og slett bare er under standard uten å nødvendigvis være av dvergvekst. Jeg har sett disse miniaussiene som ikke har noen ekstreme trekk, de ser rett og slett ut som en mindre versjon av aussien. Nå har jeg riktignok kun sett bilder, så jeg har ikke noe personlig erfaring å vise til. Men er det også en forferdelig uting? Det er jo sånn man har fått frem andre små raser vi har i dag, og det er langt fra alle som sliter med epleformet skalle osv.

Miniaussien ligger vel forøvrig på en 30-40cm så det er jo ikke snakk om en miniatyr som har enormt stor risiko for å få disse vanlige plagene og helseskavankene som følger med.

Jeg er bare nysgjerrig jeg altså :) kanskje spesielt fordi aussien er en hund jeg selv kunne tenkt meg, men syns blir for stor - uten at det tilsier at jeg derfor kommer til å kjøpe meg en av disse ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dverg,-mini,-toy - helt unødvendig å avle frem slike hunder.

Velkommen til sonen forresten

Finnes da flere sunne miniatyrhunder. Dvergpinscher, dvergschnauzer, dansk svensk gårdshund, puddel, for å nevne noen :)

Jeg er mer skeptisk til avl på særdeles store, tunge raser. Om man skal kategorisere slik.

Jeg syns dog det er en uting å avle frem motehunder. Enten det er teacup chi, mini aussie, eller hva det måtte være. Tenk så mange flotte raser vi faktisk har, hvorfor kan vi ikke konsentrere oss om dem?

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ikke noe særlig til denne rasen, men er det slik at den skal se ut som en australian shepherd i mindre versjon? Ser på wikipedia at en american miniature shepherd skal ha mankehøyde fra 33-46 cm, mens en australian shepherd skal være 46-58 cm. Vil det si at man ikke egentlig kan se forskjell på en australian shepherd på 46 cm og en american miniature shepherd på 46 cm?

Rasenavn skal forresten skrives med små bokstaver. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

attachicon.gifmas4.jpg

Ser du noen bulende øyne, unaturlig korte bein, en kropp med gale proposjoner? MAS'en er bare liten, den er ikke deformert. De som har utviklet denne rasen siden 1990 - og gjort det skikkelig vel og merke - har avlet på de minste variantene av aussien. Det er en uriktig påstand å si at hundene har dvergvekst. (De amerikanske toy- og teacup-versjonene er en fullstendig annen historie som jeg ikke vil ha noe med å gjøre.)

Les mer om historien til denne kommende rasen her: http://www.dyreriks.no/?p=224

Hvor skikkelig det er gjort er nok omdiskutert. Jeg har snakket med mini-aussie-eiere som har sagt mindre pene ting om rasen, avlen, og som ikke kommer til å skaffe seg den igjen. Bare blant de få norske individene er det visstnok en del dårlig gemytt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes da flere sunne miniatyrhunder. Dvergpinscher, dvergschnauzer, dansk svensk gårdshund, puddel, for å nevne noen :)

Jeg er mer skeptisk til avl på særdeles store, tunge raser. Om man skal kategorisere slik.

Jeg syns dog det er en uting å avle frem motehunder. Enten det er teacup chi, mini aussie, eller hva det måtte være. Tenk så mange flotte raser vi faktisk har, hvorfor kan vi ikke konsentrere oss om dem?

My thoughts exactly :)

Det avhenger rett og slett av målet med avlen. Jeg kunne absolutt vært interessert i en aussie av mindre størrelse, men med mye av den samme bruken. Dersom målet med avlen er å få en hund som skal ligne på en liten aussie men uten å være aussie eller noe i nærheten, kun for å få noe "lite og søtt" så blir det en annen ting.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den er avlet fra aussien, men aussieklubben vil ikke anerkjenne minien som en størrelsesvariant (slik som puddel, schnauzer osv). Det ble derfor valgt et annet navn til den nye rasen slik at den ikke assosieres med utspringet.

Dvs at det ikke er noen forskjell på mini aussie og en miniature american shepherd. Hvilket formål har denne avlen da?

Finnes da flere sunne miniatyrhunder. Dvergpinscher, dvergschnauzer, dansk svensk gårdshund, puddel, for å nevne noen :)

Jeg er mer skeptisk til avl på særdeles store, tunge raser. Om man skal kategorisere slik.

Jeg syns dog det er en uting å avle frem motehunder. Enten det er teacup chi, mini aussie, eller hva det måtte være. Tenk så mange flotte raser vi faktisk har, hvorfor kan vi ikke konsentrere oss om dem?

Disse miniatyrene du nevner ble jo avlet frem til et formål - ikke for å være en søt liten motehund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

My thoughts exactly :)

Det avhenger rett og slett av målet med avlen. Jeg kunne absolutt vært interessert i en aussie av mindre størrelse, men med mye av den samme bruken. Dersom målet med avlen er å få en hund som skal ligne på en liten aussie men uten å være aussie eller noe i nærheten, kun for å få noe "lite og søtt" så blir det en annen ting.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Finnes da flere sunne miniatyrhunder. Dvergpinscher, dvergschnauzer, dansk svensk gårdshund, puddel, for å nevne noen :)

Jeg er mer skeptisk til avl på særdeles store, tunge raser. Om man skal kategorisere slik.

Jeg syns dog det er en uting å avle frem motehunder. Enten det er teacup chi, mini aussie, eller hva det måtte være. Tenk så mange flotte raser vi faktisk har, hvorfor kan vi ikke konsentrere oss om dem?

Uhm, dsg er da ingen miniatyrrase. Den er krysset fram mellom bla foxterrier og pinscher. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dvs at det ikke er noen forskjell på mini aussie og en miniature american shepherd. Hvilket formål har denne avlen da?

Disse miniatyrene du nevner ble jo avlet frem til et formål - ikke for å være en søt liten motehund.

Uhm, dsg er da ingen miniatyrrase. Den er krysset fram mellom bla foxterrier og pinscher. ;)

Tror poenget var nettopp det at en hund kan være liten uten å være "miniatyr og ubrukelig", og at det dermed ikke er en selvfølge at miniature american shepherd blir avlet for å være en "søt liten motehund" med alle helseplagene som gjerne følger med en sånn type avl :)

Edit: jeg er forresten litt usikker på hvorfor du siterte meg @simira - gikk noe bort i siteringen, eller kom innlegget mitt med, med et uhell kanskje? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...