Omplassering, tilpassing osv.

[Ingvild]

Hvor er alle disse som omplasserer og avliver hunder for bagateller og uvettige grunner hen, egentlig?

Det lurer jeg også på! Jeg kjenner ingen som tar lett på omplassering eller avliving, og fatter ikke at det kan være et så stort problem som enkelte skisserer her.

[Tabris]

Man kan jo starte med å ta en titt på Finn.no og se hvor mange hunder i verste pøbelalder som omplasseres "grunnet allergi" eller "har ikke tid".

Og jeg kjenner ei - veldig godt - som hadde sånn omtrent 12 hunder på 10 år. Vel vitende om en medfødt sykdom hun hadde som gjorde at hun ikke var i stand til å gå turer omtrent i det hele tatt, og i hvert fall ikke sykle eller annet, så skaffet hun seg en husky. Fordi de var pene og fordi hun ville friste meg siden hun visste det var min yndlingsrase (ja, hun sa det rett til meg). En frisk og rask huskytispe ble avlivet i en alder av tre år fordi hun ikke kunne gi den det den trengte - noe hun visste før hun skaffet seg den. Også kan jeg detaljere ti andre hunder hun hadde med lignende omstendigheter.

[Guest 2ne]

Man kan jo starte med å ta en titt på Finn.no og se hvor mange hunder i verste pøbelalder som omplasseres "grunnet allergi".

Men her går man hardt ut mot folk på forumet fordi de har omplassert eller vurderer omplassering, eller enda verre, avlivet pga mentalitet. Hvor mange av oss som har omplassert har skyldt på allergi på hunder i verste pøbelalder, liksom? Hvordan kan det sammenlignes med klematis tilfelle? Hvorfor går man ut fra at samtlige som omplasserer hund ikke har en reell grunn til å omplassere, basert på hvor mange da? Som bruker allergi mot pubertetnykker som unnskyldning til å kvitte seg med bikkja.

[Guest Bølla]

Men her går man hardt ut mot folk på forumet fordi de har omplassert eller vurderer omplassering, eller enda verre, avlivet pga mentalitet. Hvor mange av oss som har omplassert har skyldt på allergi på hunder i verste pøbelalder, liksom? Hvordan kan det sammenlignes med klematis tilfelle? Hvorfor går man ut fra at samtlige som omplasserer hund ikke har en reell grunn til å omplassere, basert på hvor mange da? Som bruker allergi mot pubertetnykker som unnskyldning til å kvitte seg med bikkja.

Klematis hadde da et strålende opplegg gående som gagnet alle parter? Den tråden skled (delvis takket være meg) ut til å handle litt om generell omplassering/avlivning, mange av innleggene handler ikke om saken TS presenterte der engang.

Vi kan godt gå rundt på rosa bomullsdotter og slenge hjerter til alle vi møter, men om en litt mer ærlig og rett fram tone får folk til å velge litt mer vettugt i neste omgang så velger jeg strengt tatt det siste.

[Malamuten]

@Malamuten

Du snakker for alle, alle er ikke lik. Det er mennesker som avliver en hund den ene uke og har øyne på en ny valp neste uke. Det er mennesker som omplasserer hunder for så å bare gå å skaffe seg en ny hund - med akkurat like lite forbarbeid og baktanke. Selvfølgelig skal man ikke ta lett på det, dette er levende vesener, det er ikke gjenstander man bare kan levere inn til kremasjon når man måtte føle for det. Men noen få mennesker har et - etter mitt syn - uansvarlig forhold til dyr. Jeg ser ikke at noen stiller spørsmålstegn ved reelle kriser hvor hunden åpenbart har enorme mentale brister og følgene kan bli katastrofale, eller hvor man ikke engang kan forlate hunden hjemme i sitt eget hus uten å frykte angrep på andre.

At man stiller spørsmålstegn ved en slik adferd finner jeg helt legitimt. Trå feil en gang, du lærer litt, trå feil to ganger - da har de fleste lært. Gjentar du likevel prosessen med x-antall dyr er det lite som vitner om at man er villig til å lære eller utvise en respekt for de oppdretterne som står bak eller hundene som sådan.

Nei, jeg snakker ikke for alle, tvert imot har jeg vell ikke i noen innlegg sagt noe annet om at noen også har rein å skjær bruk og kast mentalitet. Selvsagt finnes de.

Til det siste avsnittet er vi jo tilbake til det der med å se en helhet. Ja, noen er sikkert skyld i sin "ulykke" selv i den forstand at de ikke lærer og fortsette å kjøpe første å beste uten å sjekke opp noe som helst. Men noen er faktisk også bare uheldig. Jeg sier ikke at det er galt å stille kritiske spm, tvert imot så synes jeg det er helt legitimt, men igjen, man bør vite med sikkerhet hva som er problemet før man kommer med for bastante påstander. Og selv om man stiller kritiske spm, enten de er berettiget eller ikke så er det lov å formidle budskape på en god og konstruktiv måte, det er jo tross alt også det beste om man vil at budskapet skal føre noe godt med seg. Og det gir med en gang en mye hyggeligere, åpnere og bedre debatt. Samt at man selvsagt gjør mindre skade om man trår feil. Det er stor forskjell på å stille kritiske spm (å forsøke å få et riktig innblikk i hver enkelt situasjon)å det å blindt gå utifra at alle som har omplassert mer enn x hund(er) tidligere har skylda sjøl og dermed bare hoppe på med nebb å klør å fortelle de hvor utrolig dårlige

mennesker de er å hvor dumme å egoistiske de må være. (Dette er ikke et sitat fra disse diskusjonene, bare får å få frem poenget).

God kommunikasjon, gjør ihvertfall et helhjertet forsøk på å forstå hva som er tilfellet i den enkelte situasjonen, forsøk heller å få frem det faktiske poenget eller meningen(helheten) heller enn å være så opptatt av å få frem hvor galt dette _kan_ være at alt det andre viktige blir borte, ikke start med å være forutinntatt før man i det hele tatt har åpnet munnen eller har hørt noe av hva som er sagt, tenk før man snakker og husk at selv etter man har lest og diskutert en del så kan det faktisk hende at man ikke har det hele bildet, og dermed kan man jo trå litt forsiktig ifht enkelte påstander. Vær medmenneskelig rett å slett, selv om man er uenig. Og det å være medmenneskelig handler ikke om å stryke alle andre med hårene uansett, det handler bare om å oppføre seg som folk og ytre ting, enten man er enig eller uenig på en ok måte.

[Guest Bølla]

@Malamuten

Det er nå en gang generelle aspekter som diskuteres her, og det kommer konkrete råd, erfaringer og betraktninger rundt en utvikling som noen av oss reagerer på.

Dette er jo et mangefasettert problem, det er ingen hemmelighet at det er vesentlig flere frynsete hunder i dag enn før i tiden. I dag skal "alle" ha hund, og det er få fastsatte krav ift mentalitet ved avl. I tillegg påvirkes også dette av at man selekterer rått på eksteriørmessige faktorer. Derfor er det desto viktigere å være nøye i utvelgelsesprosessen.

Hvis noen velger å ta seg nær av det kan jeg ærlig talt ikke gjøre så mye med det, jeg synes ikke at dette er en ufin diskusjon.

[Kaja]

Jeg lurer også på hvem disse sonisene er, da det er svært få her inne jeg kan tenke at tar lett på omplassering/avliving. Så er det også sånn at man deler gjerne ikke alt, hvorfor og hvordan.

[Carina]

Hadde jeg vært "tøffere" så hadde Trym blitt omplassert til mamma og pappa, han har det bra her. Men han går meg på nervene og jeg "gruer" meg til 6-7 år til med han. Men for det første er han jo ikke min, og for det 2 så har vi jo kjøpt han så vi "må" jo holde ut Og jeg er jo veldig glad i han, han er bare helt feil hund til meg.

Jeg omplasserte en sånn hund. Det er den eneste hunden jeg har omplassert. Og hun flyttet til en mann som synes det var verdens beste hund, så fornøyd, og han trives så godt med henne. For meg var det det rette å gjøre, det føltes aldri som om det var min hund eller at det var meningen at hun skulle være hos meg. Det var som om å passe den litt irriterende nabobikkja mens naboen var på ferie, bare at i mitt tilfelle kom ikke naboen hjem før hun ble omplassert. Alle tre parter gikk ut vinnende fra den situasjonen, og selv om noen mener at det er en dårlig grunn til å omplassere, så var det helt riktig for oss.

Fikk jeg meg en lærepenge av det? Ja, jeg hadde fremtidig oppdrett i tankene da jeg valgte akkurat den i valpen i kullet og forsøkte å velge med fornuft i stedet for den berømte magefølelsen. Det kommer ikke til å skje igjen.

Jeg kan være enda strengere.

- Ikke gjør forarbeid i det "hele tatt" (min standard) - omplasserer/avliver hund for n'te gang pga at hunden ikke "passer inn" i en hverdag høyst uvanlig for hund.

- Kjøper hund fra linjer/områder med viden kjent mentalproblematikk

- Kjøper brukshundraser uten å ha peiling på hva man går til eller hvordan man jobber med slike hunder

- Har 3 bikkjer og hverdagen går så vidt rundt, men den 4 skal i hus.

- Stiller så og si null krav til oppdrettere

Å omplassere en hund er ikke en dødssynd, Malamute. Det jeg vil er at folk skal tenke litt. Hvor mange hunder har man omplassert eller avlivet som hundeeier? Se bort fra årsaker som sykdom, skader og alderdom. Så fort antallet går over 2 ville jeg tatt en alvorlig prat med meg selv og min selvinnsikt ift hundehold. Får man en skikkelig problemhund i hus kan livet bli til et ******* og da har man 3 valg; 1) leve i et *******, 2) omplassere eller 3) avlive. Det får være opp til den enkelte.

Poenget mitt er at dette kan unngås, og derfor fokuserer jeg på det. Det er ikke min jobb å dømme hva alle andre velger i en vanskelig situasjon, men man kan jo stille spørsmål om hvilke valg man som mennesker tar, og da tenker jeg på hva man tenkte når man i utgangspunktet gikk til anskaffelse av denne hunden.

Enkelte her kan bare le av at jeg er nokså prinsippfast ift utvelgelse av valp, linjer og oppdretter. Men jeg kan med hånden på hjerte si at jeg bare har opplevd elskelige hunder som har vært en drøm å jobbe med. Det kan ta 3 år før vi får en valp fra grunnarbeidet startet, det er ikke noe jeg tar lett på og det synes jeg heller ikke det bør være. En hund kan leve med oss i alt fra 10-18 år, selvfølgelig bør man legge en god dose arbeid i det om man ønsker et trivelig hundeliv. Jeg unner alle å oppleve normale og stabile hunder, men av hva jeg leser her inne og mtp hvilke tilbakemeldinger man får så kan jeg bare konkludere med at flere står på stedet hvil ift å tenke nytt og lære fra andre.

Jeg er veldig enig i det du skriver. Noen har hund på hund på hund, det omplasseres over en lav sko, og det ser aldri ut til at de finner en hund som er "bra nok" samtidig som de gjør lite research. Jeg kan ikke si å ha sett mange av de her på forumet da, og jeg synes at hintingen til flere respekterte hundefolk her inne med masse erfaring er litt malplassert. Det betyr ikke at disse tingene ikke skjer, og at det ikke er irriterende å se at skjer.

Dette er andre gang du nevner at noen ler av deg, så om det er meg du sikter til, pga en viss smiley - hvorfor i alle dager skulle jeg le av at du er nøye når du velger valp? Du kan jo spørre de som kjenner meg om hvor sabla pirkete jeg er når det er snakk om å kjøpe hund, velge hannhund osv. Tro meg, for meg er det en bra ting, det er ikke noe jeg ler av.

Noen her kan være ganske rett frem, enkelt å greit, å det kan sikkert virke litt hjerterått å feil, men viss man tar høyde for hva som ligger bak svaret, helheten, å at de ikke mener at det hverken er lett eller ubetydelig, selv om det kanskje virker slik i det som blir skrevet så klarer jeg i de aller aller fleste å se at det ikke er slik. Men at disse pga tidligere opplevelser har lært på den harde måten at slik er det bare, så gidder de ikke å pakke det inn for at det skal høres "pent" ut, for det er ikke pent.

Dette.

[Guest Bølla]

Jeg lurer også på hvem disse sonisene er, da det er svært få her inne jeg kan tenke at tar lett på omplassering/avliving. Så er det også sånn at man deler gjerne ikke alt, hvorfor og hvordan.

Soniser? Jeg snakker om folk generelt (de finnes også her inne riktignok).

[Malamuten]

@Malamuten

Det er nå en gang generelle aspekter som diskuteres her, og det kommer konkrete råd, erfaringer og betraktninger rundt en utvikling som noen av oss reagerer på.

Dette er jo et mangefasettert problem, det er ingen hemmelighet at det er vesentlig flere frynsete hunder i dag enn før i tiden. I dag skal "alle" ha hund, og det er få fastsatte krav ift mentalitet ved avl. I tillegg påvirkes også dette av at man selekterer rått på eksteriørmessige faktorer. Derfor er det desto viktigere å være nøye i utvelgelsesprosessen.

Hvis noen velger å ta seg nær av det kan jeg ærlig talt ikke gjøre så mye med det, jeg synes ikke at dette er en ufin diskusjon.

Det er langt forbi poenget mitt, igjen måten man sier ting på er viktigere enn hva man sier ofte. Og det som det virker som for meg ihvertfall og tydeligvis også en del andre siden de til stadighet føler behov for å gjenta at "nei, det er ikke det jeg mener/sier" at det kunne vært større rom for faktiske saklige diskusjoner basert kun på hva som faktisk blir sagt, uten at folk er forutinntatt og ikke "gidder" å ta seg bryet med å faktisk forsøke å forstå hva som faktisk står, bare fortsetter å kjøre på med påstander man ikke har belegg for å mene å fortsetter å misstolke argumenter til tross for at det rett ut sies "nei, det var ikke det jeg sa/mente", antagelig fordi man allerede har sin mening og egentlig ikke er interessert i å finne ut at ting ikke er slik man først tror.

Dette har ikke vært en ufin diskusjon, men den har heller ikke vært spesielt konstruktiv hele veien.. Og akkurat det er en stor del av poenget mitt.

[Gjest]

Jeg er ærlig og jeg pirker borti tema som er vanskelige, sårbare og for mange vanskelig å lese om. ? 

Og kanskje derfor bør man la være å "pirke" borti spesifikke personer, direkte eller indirekte, når de står i vanskelige valg. Moralisering er det siste de trenger da.

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Guest Bølla]

Det er langt forbi poenget mitt, igjen måten man sier ting på er viktigere enn hva man sier ofte. Og det som det virker som for meg ihvertfall og tydeligvis også en del andre siden de til stadighet føler behov for å gjenta at "nei, det er ikke det jeg mener/sier" at det kunne vært større rom for faktiske saklige diskusjoner basert kun på hva som faktisk blir sagt, uten at folk er forutinntatt og ikke "gidder" å ta seg bryet med å faktisk forsøke å forstå hva som faktisk står, bare fortsetter å kjøre på med påstander man ikke har belegg for å mene å fortsetter å misstolke argumenter til tross for at det rett ut sies "nei, det var ikke det jeg sa/mente", antagelig fordi man allerede har sin mening og egentlig ikke er interessert i å finne ut at ting ikke er slik man først tror.

Dette har ikke vært en ufin diskusjon, men den har heller ikke vært spesielt konstruktiv hele veien.. Og akkurat det er en stor del av poenget mitt.

Hvis du vil at jeg skal henge med i svingene (les; lese alt) så må du begynne å korte litt ned på setningene dine..

Jeg tror ikke så mye har blitt mistolket, jeg leser det heller dithen at folk har nokså forskjellige syn på hundehold og forhold til dyr. Det er ikke hundenes ve og vel jeg egentlig har noe problem med, de klarer seg stort sett fint overalt. Men et lettvint marked for omplassering/avlivning krever også et veldig lettvint åpent marked for salg, som igjen er en stor døråpner til uvettig og uansvarlig avl. Det hele henger fint sammen som et trollgarn.

Uansett hva vi gjør eller sier så har dere ikke annet enn våre ord for det. Om jeg går til dyrelegen og sier at mastiffen bet min datter så må han være lydhør og forståelsesfull for det og våre ønsker. Det gjelder jo alle. Mitt bønnerop er likevel at alle er mer selektive ift kjøp og at man viderebringer dette til alle videre på veien, spesielt til førstegangskjøpere, våre barn og venner som har lyst på hund. Det er ikke kult å havne i en situasjon hvor man er redd for en hund eller hvor man daglig må kjempe med en stresset, miljøredd eller syk hund. Stiller vi krav må oppdretterne før eller siden endre taktikk og avlsbetingelser.

[Gjest]

 

Hvis du vil at jeg skal henge med i svingene (les; lese alt) så må du begynne å korte litt ned på setningene dine.. 

 

Jeg tror ikke så mye har blitt mistolket, jeg leser det heller dithen at folk har nokså forskjellige syn på hundehold og forhold til dyr. Det er ikke hundenes ve og vel jeg egentlig har noe problem med, de klarer seg stort sett fint overalt. Men et lettvint marked for omplassering/avlivning krever også et veldig lettvint åpent marked for salg, som igjen er en stor døråpner til uvettig og uansvarlig avl. Det hele henger fint sammen som et trollgarn. 

 

Uansett hva vi gjør eller sier så har dere ikke annet enn våre ord for det. Om jeg går til dyrelegen og sier at mastiffen bet min datter så må han være lydhør og forståelsesfull for det og våre ønsker. Det gjelder jo alle. Mitt bønnerop er likevel at alle er mer selektive ift kjøp og at man viderebringer dette til alle videre på veien, spesielt til førstegangskjøpere, våre barn og venner som har lyst på hund. Det er ikke kult å havne i en situasjon hvor man er redd for en hund eller hvor man daglig må kjempe med en stresset, miljøredd eller syk hund. Stiller vi krav må oppdretterne før eller siden endre taktikk og avlsbetingelser. 

Jeg forstår ennå ikke hva du vil frem til.

Tror du hunde-eiere lyver om "hund bet datter" for å legitimere avliving?

Og jeg har til gode å kjenne noen som tar lettvint på omplassering eller avliving. Så hvor du tar dette fra skulle jeg likt å vite. Du kjenner ikke "hele hunde-Norge", og tross alt er antall hunder til omplassering via finn liten sett alle ca 500 000 hundene som totalt.

Om dette er dine "tolkninger" av andre basert på dine ideer, så er de ikke holdbare som argument i en diskusjon om sak.

Du blander argumentene dine hele tiden ig da blir de umulig å forholde seg til.

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Guest Bølla]

@

Nei, det er ikke det jeg sier. Om en oppdretter sier at mor- og fardyret er i tipptopp mentalkondisjon så har du ikke noe annet enn vedkommendes ord. Om naboen din plutselig ikke har en rottweiler lengre pga alvorlig sykdom så kan det være mentale problemer, men eier klarer ikke å snakke om det fordi han føler seg mislykket som hundeeier. Det er ikke lett å ha hund når situasjoner som det der dukker opp og jeg synes det er synd at folk skal oppleve det uansett årsak.

En stor skyldner i alle problemer som oppstår er faktisk uvettig avl, og det som jeg har repetert sikkert ti ganger nå er at kjøpere må stille mye mer krav og være kresen som fy når man står foran et stort valg i livet.

[Malamuten]

Hvis du vil at jeg skal henge med i svingene (les; lese alt) så må du begynne å korte litt ned på setningene dine..

Jeg tror ikke så mye har blitt mistolket, jeg leser det heller dithen at folk har nokså forskjellige syn på hundehold og forhold til dyr. Det er ikke hundenes ve og vel jeg egentlig har noe problem med, de klarer seg stort sett fint overalt. Men et lettvint marked for omplassering/avlivning krever også et veldig lettvint åpent marked for salg, som igjen er en stor døråpner til uvettig og uansvarlig avl. Det hele henger fint sammen som et trollgarn.

Uansett hva vi gjør eller sier så har dere ikke annet enn våre ord for det. Om jeg går til dyrelegen og sier at mastiffen bet min datter så må han være lydhør og forståelsesfull for det og våre ønsker. Det gjelder jo alle. Mitt bønnerop er likevel at alle er mer selektive ift kjøp og at man viderebringer dette til alle videre på veien, spesielt til førstegangskjøpere, våre barn og venner som har lyst på hund. Det er ikke kult å havne i en situasjon hvor man er redd for en hund eller hvor man daglig må kjempe med en stresset, miljøredd eller syk hund. Stiller vi krav må oppdretterne før eller siden endre taktikk og avlsbetingelser.

Tenk så enkelt om du hadde sagt det i ditt første innlegg, da tror jeg responsen tilbake hadde vært en helt annen, og jeg tror samtlige hadde følt seg mindre missforstått eller tråkket på. Og ikke minst, det der er et konstruktivt mening og bidrag til debatten. Den er gjennomtenkt, den forklarer hvorfor, den viser at du ønsker at folk og dyr skal ha det bra, i motsetning til hvordan det kan virke når man bare sier at folk kan takke seg sjøl. Noe som igjen understreker mitt poeng om viktigheten av hvordan man formidler ting. Forskjellige meninger er det, men det er mye misstolking også, de to trenger ikke å henge sammen, man kan ha forskjellige meninger å samtidig greie å relatere seg til diskusjonen på en reel og upersonlig måte. Jeg har bare en ting å si til det du sier her: AMEN! Helt enig.

Man kan aldri gjøre noe mer enn å ta noens ord for ting, men hva så? Hva endrer det? Hjelper det at andre bestemmer selv hva som egentlig har skjedd (uten å vite noe om det)? Er det konstruktivt å ytre slike meninger på en direkte og ufin måte sånn i tilfelle man kanskje har rett eller er det kanskje greit å noen ganger holde ting for seg selv om man ikke vet, sånn i tilfelle det faktisk sitter et vrak på andre siden? Evt om man har behov for å nevne sine tanker, skader det å gjøre det på en skikkelig måte?

Missforståelser er det garantert, fordi av det som har kommet frem i de siste innleggene mellom meg å deg så er det ca ingenting utav det jeg har lest av de foregående 10-20 innlegga, selv om jeg har hatt en misstanke om at det ikke kommer frem helt som det skal, som igjen leder oss tilbake til mitt grunnlag for å starte denne tråden i utgangspunktet. Jeg hadde hatt et totalt annet inntrykk av ditt budskap og din mening om du hadde startet med dette eller et av de andre siste innleggene.

[Tabris]

Men her går man hardt ut mot folk på forumet fordi de har omplassert eller vurderer omplassering, eller enda verre, avlivet pga mentalitet. Hvor mange av oss som har omplassert har skyldt på allergi på hunder i verste pøbelalder, liksom? Hvordan kan det sammenlignes med klematis tilfelle? Hvorfor går man ut fra at samtlige som omplasserer hund ikke har en reell grunn til å omplassere, basert på hvor mange da? Som bruker allergi mot pubertetnykker som unnskyldning til å kvitte seg med bikkja.

For det første har jeg ikke gått hardt ut mot noen på forumet - tvert om så spesifiserte jeg i første innlegg i denne tråden at jeg snakket om samfunnet generelt og ikke sonen.

For det andre har jeg også spesifikt skrevet at det i seg selv ikke er noe galt med omplassering i slike som klematis sitt tilfelle.

For det tredje har jeg ikke skrevet at jeg går ut fra at samtlige som omplasserer ikke har en reell grunn.

Det er mye lettere å diskutere om man forholder seg til det som faktisk er skrevet, fremfor å overdrive og vri på det til noe helt annet - og av og til det helt motsatte av - hva som blir skrevet.

[Tekopp]

@Bølla

Lyst til å hjelpe meg å velge/finne valp?

Jeg innehar nemlig ikke alle kunnskapene du forespeiler at man må ha for å kunne velge ut riktig kull og valp i kullet, og kunnskapene man vistnok bør/må ha for å velge ut riktig hund er ganske omfattende om jeg skjønner deg riktig.

Evt, hvordan kan man selv tilegne seg disse kunnskapene/ferdighetene?

[Guest Bølla]

@Tekopp

Selvfølgelig, bare send meg en pm du. Så vanskelig er det ikke nei, det verste er å klare å stå på kravene sine og det er nå heldigvis fortsatt flest bra bikkjer.

[Guest vivere]

@Bølla

Hvilke spørsmål og hvilke krav mener du at en lite hundekyndig førstegangskjøper kan stille og hvordan skal den samme førstegangskjøperen være istand til å vurdere de svarene som gis?

Sålenge det handler om individer med med en forhistorie i form av gener og arv vil det alltid være en usikkerhet forbundet med valpekjøp. Uansett hvor perfekt foreldrekombinasjonen synes å være kan man aldri garantere at en valp vil leve opp til oppdretters eller kjøpers forventninger. Andre har vel skrevet litt om det tidligere?

Selvfølgelig bør man gjøre et så godt forarbeid som mulig m h t valg av oppdretter og foreldredyr, men hvor mange førstegangskjøpere er istand til å vurdere og har tilgang til opplysninger som gjør forvirringen fullkommen? Ikke engang oppdrettere eller "vante hundefolk" kan garantere at nettopp den ene valpen etter denne enestående kombinasjonen blir slik man ønsket.

[Guest Bølla]

@Bølla

Hvilke spørsmål og hvilke krav mener du at en lite hundekyndig førstegangskjøper kan stille og hvordan skal den samme førstegangskjøperen være istand til å vurdere de svarene som gis?

Sålenge det handler om individer med med en forhistorie i form av gener og arv vil det alltid være en usikkerhet forbundet med valpekjøp. Uansett hvor perfekt foreldrekombinasjonen synes å være kan man aldri garantere at en valp vil leve opp til oppdretters eller kjøpers forventninger. Andre har vel skrevet litt om det tidligere?

Selvfølgelig bør man gjøre et så godt forarbeid som mulig m h t valg av oppdretter og foreldredyr, men hvor mange førstegangskjøpere er istand til å vurdere og har tilgang til opplysninger som gjør forvirringen fullkommen? Ikke engang oppdrettere eller "vante hundefolk" kan garantere at nettopp den ene valpen etter denne enestående kombinasjonen blir slik man ønsket.

En lite kyndig førstegangskjøper kjøper som regel det første og beste uten særlig forarbeid. Jeg har tidligere nevnt at jeg synes undervisning, teorikurs etc hadde vært fordelaktig i prosessen med å bli hundeeier, og det står jeg fast ved. Uten kunnskap står du rimelig strippet for evne til å stille konstruktive spørsmål. Men som oppdretter har man mye makt, og man kan veilede førstegangskjøpere som trenger litt veiledning og hjelp.

Hvilke forventninger den enkelte har til hundehold kan man ikke ta høyde for, en oppdretter skal avle på friske, mentalt stabile og rasetypiske hunder. En oppdretter kan ikke ta ansvar for en 19-åring som kjøper en schæfer og forventer gemyttet til en labrador (men oppdretteren kan velge å ikke selge hunden, det er en annen sak). Det viktigste er at man ikke avler på sykdom og bristende mentalitet, og at man avler i den retning at man kun setter valper på hunder som har noe å tilføre rasen (noe som absolutt ikke gjelder for de som etterhvert begynner få x-antall forverter med tisper som alle skal ha minimum 2 kull).

[Carina]

(noe som absolutt ikke gjelder for de som etterhvert begynner få x-antall forverter med tisper som alle skal ha minimum 2 kull).

Om man har 5 tisper ute på helforavtale (2 kull) så er det jo ikke dermed sagt at man kommer til å ha de 10 kullene. Man setter ut en tispe man har tro på, men det er da langt i fra alltid det går sånn som man håper. Hvis man skal komme noe sted i avlen med tanke på å gjøre noe godt for rasen så er det jo viktig å ikke satse alt på ett kort.

[Guest Gråtass]

Vi er noen av de som har solgt, omplassert og avlivet mange hunder de siste 15-20 årene. Jeg har ikke dårlig samvittighet for noen av dem, med ett unntak. Den skulle vært avlivet langt tidligere.

Vi har til tross for mange års nitidig studering av stamtavler, fulgt oppdrettere, sett en dullion mentaltester- allikevel valgt valper som ikke har holdt mål til tiltenkt formål.

Vi er sikkert både kyniske og kunnskapsløse sammenlignet med mange i denne og lignende tråder. Men jeg sover fortsatt godt om natta.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

[Tonje]

Sånn for å ikke ødelegge den andre tråden som egentlig handlet om noe annet. Jeg synes dette er ganske interessant så kunne tenkt meg å høre hva folk tenker, kanskje spesielt de som tenker annerledes enn meg. Og jeg vil ha gjennomtenkte svar med begrunnelser på hvorfor og hvordan ikke "bare fordi", fordi man har bestemt seg på forhånd og tenker å tviholde på det prinsippet samme hvilken situasjon som oppstår og hvordan ting arter seg.

Jeg vet jo selv at jeg var en av de som hadde et bastant syn på mange ting, også det der med salg/omplassering/avliving. Selv om jeg fortsatt er av de som strekker meg lenger enn man burde og trenger i mange situasjoner så har jeg jo innsett en del ting på veien hit, bla at realiteten er noe helt annet enn det man gjerne ønsker at den skal være og at en stor del av grunnen til at jeg strekker meg så langt som jeg gjør med hundene mine er helt og holdent egoistisk, fordi jeg ikke har hjerte til å gjøre noe annet, før jeg MÅ. Og med ikke hjerte til så mener jeg helt og holdent for min egen del, det gjør for vondt for _meg_ å skilles med hunden, det har ingenting med hundens beste å gjøre. Jeg forstår jo at alle kommer aldri til å være enige når det kommer til slikt, og det skal og bør være opp til hver enkelt å avgjøre synes jeg, utifra den situasjonen man befinner seg i, men jeg synes det er litt interessant og tenker det kan være lærerrikt å se hva andre mener og hvorfor.

Tenkt scenario(stjeler tema fra den andre tråden): Familien har en hund, den har vært fungerende familiehund, men har fått problemer med barn. Finnes mange tenkte muligheter for det, men det spiller ingen rolle for scenarioet eller løsningen av det. Hunden må skjermes/tilpasses, enten for sin egen del eller for barna sin del (velg selv). Dette er ikke noe som kan trenes vekk, det er sånn det er nå. Hva gjør dere og hvorfor?

For å svare på spørsmålet i startinnlegget:

Jeg hadde ikke tilpasset familielivet for en hund med problemer rundt barn. For det første så har jeg hørt for mange historier der det til slutt går galt, eller nesten galt, og det kommer jeg aldri til å ville utsette et barn for.

For det andre så hadde jeg ikke orket hverdagen med en hund som måtte skjermes for barn. Ulykker skjer og jeg vil ikke ha en hund med barne-issues som står klar bak ei grind den dagen uhellet er ute.

[Raksha]

Vi er noen av de som har solgt, omplassert og avlivet mange hunder de siste 15-20 årene. Jeg har ikke dårlig samvittighet for noen av dem, med ett unntak. Den skulle vært avlivet langt tidligere.

Vi har til tross for mange års nitidig studering av stamtavler, fulgt oppdrettere, sett en dullion mentaltester- allikevel valgt valper som ikke har holdt mål til tiltenkt formål.

Vi er sikkert både kyniske og kunnskapsløse sammenlignet med mange i denne og lignende tråder. Men jeg sover fortsatt godt om natta.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Og jeg blir litt sånn at jeg tenker at om ikke dere - men all den samlede kunnskap dere sitter med, klarer å velge "riktig" hele tiden, hvordan skal "vanlige dødelige" hundekjøpere klare å velge riktig? Man kan studere linjer, foreldre og valper opp og ned og i mente, og likevel ende opp med en syk hund, eller en hund som ikke fungerer... Og man kan kjøpe på slump og få en hund som er riktig justert, både fysisk og mentalt. Frustrerende!

[Gjest]

Og jeg blir litt sånn at jeg tenker at om ikke dere - men all den samlede kunnskap dere sitter med, klarer å velge "riktig" hele tiden, hvordan skal "vanlige dødelige" hundekjøpere klare å velge riktig? Man kan studere linjer, foreldre og valper opp og ned og i mente, og likevel ende opp med en syk hund, eller en hund som ikke fungerer...  Og man kan kjøpe på slump og få en hund som er riktig justert, både fysisk og mentalt. Frustrerende!

Levende vesener. Ikke roboter. Og da er det slik.