Gå til innhold
Hundesonen.no

Tror hunden svelget sylskarp beinsplint, hva skal jeg gjøre nærmeste dagene?


Recommended Posts

Skrevet

Er redd Donna svelget en sylskarp beinbit, vet ikke hvor stor den var, satt og passet på :icon_cry: tross hun pleier ikke svelge bein hun har knust. Det lå igjen to sylskarpe biter. Det manglet en bit, for at alt skulle være der. Så det må hun ha svelget. Det som lå igjen så ut som sylskarpe glassbiter.

Skal jeg gi mat som vanlig? Skal hun ha mindre fysisk aktivitet? Bare rolige turer? Hun løper veldig fort når hun er løs. Tenkte gi noe smørende olje som jeg fikk av dyrlege da hun var yngre, da hadde hun svelget biter uten å knuse de. Hvor lang tid tar det før noe som er spist til det kommer ut igjen? Det er ikke lett nå lenger å se om Donna har vondt.

Det gjør vel ingenting galt i magesekken? Hvordan merker jeg det i så fall? Er mest engstelig for rift i tarmen. Og den dyrlegen her, som mener hunder ikke skal få bein, det får Donna titt og ofte, elsker geit. Det var knoke med lårbein på hun fikk.

Skrevet

Gi henne to bokser med asparges så snart som overhodet mulig, og holdt henne mest mulig i ro de første timene nå.

Skrevet

Mest sannsynlig, så kommer den til å passere fint uten problemer. Noen ganger kaster de opp igjen slike bensplinter. Som noen har sagt over her så er det vanlig å anbefale og gi asparges i slike tilfeller. Tanken er at det "pakker inn" de skarpe benbitene.

  • Like 1
Skrevet

Hvis det er noen trøst så slukte Linda, storpuddelen her, flere hele kyllinggrillspyd av tre - hele. At de var hele oppdaget vi ikke før hun kastet dem opp en uke etterpå og det hadde gått helt fint (selv om det ble en ganske unødvendig operasjon fordi vi trodde det var mer igjen). :)

  • Like 1
Skrevet

Mest sannsynlig så går det bra, det gjør jo som regel det, men selvsagt så kan det være skummelt så greit å gjøre det man kan i tillegg til å følge med på evt forandringer i hunden.

Gi hermetiske asparges å evt pøs på med olje for å få ting til å gli igjennom lettest mulig.

  • Like 1
Skrevet

Takk for trøst og råd :) @Tuvane beinet var rått. Asparges gikk ned på høykant, feinsmeckeren trengte litt leverpostei på, yngstejenta kommenterte "lurer på hva Donna tror", - at det er julaften? Uff, håper det går bra altså. Hun ligger og peser, men en legger merke til alt. På Tenerife ligger vi en time etter, kl 20:00, og det er tid for kveldens siste toalett-tur. Men pese gjør hun bare etter fysisk aktivitet, ja, ja, det er bare vente og se og håpe det beste.

Men, skal vi bare hoppe over kveldsmaten nå? Hun får tørrfôr, fikk mat en time før beinet.

Hvis det er noen trøst så slukte Linda, storpuddelen her, flere hele kyllinggrillspyd av tre - hele. At de var hele oppdaget vi ikke før hun kastet dem opp en uke etterpå og det hadde gått helt fint (selv om det ble en ganske unødvendig operasjon fordi vi trodde det var mer igjen). :)

Kjære vene :| Vi har en valp også, alt som har kommet ut av han, glassbiter men de har han funnet på stranda, så de var avslipt. En annen gang fire kaninribbein festet til ryggraden, rester av en forlengst avdød som han rakk få i seg. Ja, og iphonelader med 5 cm ledning

  • Like 1
Skrevet

Så lenge beinet er rått tviler jeg på at det er noe grunn til bekymring. Hunder som råfores spiser bein hver dag, og jeg kjenner ingen som har hatt noe problemer med det. Vil dog anbefale å ikke gi vektbærende bein fra store dyr, for de er så harde at hunden fort kan ødelegge emaljen på tennene, evt knekke tenner. Kyllinglår f. eks er mer egnet. :)

  • Like 2
Skrevet

Så lenge beinet er rått tviler jeg på at det er noe grunn til bekymring. Hunder som råfores spiser bein hver dag, og jeg kjenner ingen som har hatt noe problemer med det. Vil dog anbefale å ikke gi vektbærende bein fra store dyr, for de er så harde at hunden fort kan ødelegge emaljen på tennene, evt knekke tenner. Kyllinglår f. eks er mer egnet. :)

Signerer den! Finner stadig sylskarpe, små, beinrester rundt om her. Og VET at bikkjene garantert har slukt sånne.... (og blir mer og mer skeptisk til å gi bein :P ) Men det har *bank i bordet* gått helt fint...

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Ser ut som det har gått fint dette :) bank i bordet. Hun har vært som før. Første kvelden peste hun, jeg var SÅ bekymret, hun pleiermligge sloknet uten en lyd. Så ler ungene, du ser på henne hvert femte minutt, klemmer på magen, hun tror hun er syk.

Biten har ikke kommet ut. Oppdretteren til valpen skal alltid skremme. Den kan ligge der lenge. Jeg for min del tror magesyren tar den. I alle fall litt. Men det er vel bare å følge med. Jeg blir overnervøs av hva folk sier her. Jeg har alltid gitt mine bein fra slakteren, okseknoker mest. Men Donna liker geit, det er toppen.

Er litt engstelig for å la henne løpe, slippe henne løs uten line, for voldsomt så hun setter fart. Som en pil, fram og tilbake. Grunnen til at jeg er redd, er at hvis, noe galt skulle skje, har jeg vært "uansvarlig" i folks øyne her. Og i dyrlegens. Rart så folk har ulike ideer. Inntil videre har hun fått halvtint kyllinglår, går fint det også :P

Skrevet

Hehe jeg behandler jo aaalltid schäferene mine som beibier, i følge folk på øya. Men tenk, bein, det skal de ikke ha. Jeg syns nå det er litt av servicen i lønn for jobbinnstilling. Den eneste som har sans for mitt familiemedlem-schäferhold, er oppdretteren til Quo. Han passet Quo og Donna ei uke i juni, veldig så sosiale hunder du har :icon_confused: Og Donna da, hun virker skikkelig rå. Og i rette alder for å vise hva hun kan by på, av frekkhet. Men KOSES og KLØES om kvelden, skulle hun :D han brukte en time hver kveld, på å klø dem :D han er riktig fornøyd med stellet Quo får :) (har ikke sagt han får kyllinglår).

Skrevet

Har jeg gitt mye (rå) bein så kommer det ut som hvitt pulver, helt fordøyd. Så lenge det er rått og ikke alt for hardt (vektbærende fra store dyr etc) så fordøyer de det godt. Er varmebehandlede bein som man skal holde seg langt unna. :)

Rått kjøtt "pakker inn" bein også.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...