Gå til innhold
Hundesonen.no

Tror hunden svelget sylskarp beinsplint, hva skal jeg gjøre nærmeste dagene?


Recommended Posts

Skrevet

Er redd Donna svelget en sylskarp beinbit, vet ikke hvor stor den var, satt og passet på :icon_cry: tross hun pleier ikke svelge bein hun har knust. Det lå igjen to sylskarpe biter. Det manglet en bit, for at alt skulle være der. Så det må hun ha svelget. Det som lå igjen så ut som sylskarpe glassbiter.

Skal jeg gi mat som vanlig? Skal hun ha mindre fysisk aktivitet? Bare rolige turer? Hun løper veldig fort når hun er løs. Tenkte gi noe smørende olje som jeg fikk av dyrlege da hun var yngre, da hadde hun svelget biter uten å knuse de. Hvor lang tid tar det før noe som er spist til det kommer ut igjen? Det er ikke lett nå lenger å se om Donna har vondt.

Det gjør vel ingenting galt i magesekken? Hvordan merker jeg det i så fall? Er mest engstelig for rift i tarmen. Og den dyrlegen her, som mener hunder ikke skal få bein, det får Donna titt og ofte, elsker geit. Det var knoke med lårbein på hun fikk.

Skrevet

Gi henne to bokser med asparges så snart som overhodet mulig, og holdt henne mest mulig i ro de første timene nå.

Skrevet

Mest sannsynlig, så kommer den til å passere fint uten problemer. Noen ganger kaster de opp igjen slike bensplinter. Som noen har sagt over her så er det vanlig å anbefale og gi asparges i slike tilfeller. Tanken er at det "pakker inn" de skarpe benbitene.

  • Like 1
Skrevet

Hvis det er noen trøst så slukte Linda, storpuddelen her, flere hele kyllinggrillspyd av tre - hele. At de var hele oppdaget vi ikke før hun kastet dem opp en uke etterpå og det hadde gått helt fint (selv om det ble en ganske unødvendig operasjon fordi vi trodde det var mer igjen). :)

  • Like 1
Skrevet

Mest sannsynlig så går det bra, det gjør jo som regel det, men selvsagt så kan det være skummelt så greit å gjøre det man kan i tillegg til å følge med på evt forandringer i hunden.

Gi hermetiske asparges å evt pøs på med olje for å få ting til å gli igjennom lettest mulig.

  • Like 1
Skrevet

Takk for trøst og råd :) @Tuvane beinet var rått. Asparges gikk ned på høykant, feinsmeckeren trengte litt leverpostei på, yngstejenta kommenterte "lurer på hva Donna tror", - at det er julaften? Uff, håper det går bra altså. Hun ligger og peser, men en legger merke til alt. På Tenerife ligger vi en time etter, kl 20:00, og det er tid for kveldens siste toalett-tur. Men pese gjør hun bare etter fysisk aktivitet, ja, ja, det er bare vente og se og håpe det beste.

Men, skal vi bare hoppe over kveldsmaten nå? Hun får tørrfôr, fikk mat en time før beinet.

Hvis det er noen trøst så slukte Linda, storpuddelen her, flere hele kyllinggrillspyd av tre - hele. At de var hele oppdaget vi ikke før hun kastet dem opp en uke etterpå og det hadde gått helt fint (selv om det ble en ganske unødvendig operasjon fordi vi trodde det var mer igjen). :)

Kjære vene :| Vi har en valp også, alt som har kommet ut av han, glassbiter men de har han funnet på stranda, så de var avslipt. En annen gang fire kaninribbein festet til ryggraden, rester av en forlengst avdød som han rakk få i seg. Ja, og iphonelader med 5 cm ledning

  • Like 1
Skrevet

Så lenge beinet er rått tviler jeg på at det er noe grunn til bekymring. Hunder som råfores spiser bein hver dag, og jeg kjenner ingen som har hatt noe problemer med det. Vil dog anbefale å ikke gi vektbærende bein fra store dyr, for de er så harde at hunden fort kan ødelegge emaljen på tennene, evt knekke tenner. Kyllinglår f. eks er mer egnet. :)

  • Like 2
Skrevet

Så lenge beinet er rått tviler jeg på at det er noe grunn til bekymring. Hunder som råfores spiser bein hver dag, og jeg kjenner ingen som har hatt noe problemer med det. Vil dog anbefale å ikke gi vektbærende bein fra store dyr, for de er så harde at hunden fort kan ødelegge emaljen på tennene, evt knekke tenner. Kyllinglår f. eks er mer egnet. :)

Signerer den! Finner stadig sylskarpe, små, beinrester rundt om her. Og VET at bikkjene garantert har slukt sånne.... (og blir mer og mer skeptisk til å gi bein :P ) Men det har *bank i bordet* gått helt fint...

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Ser ut som det har gått fint dette :) bank i bordet. Hun har vært som før. Første kvelden peste hun, jeg var SÅ bekymret, hun pleiermligge sloknet uten en lyd. Så ler ungene, du ser på henne hvert femte minutt, klemmer på magen, hun tror hun er syk.

Biten har ikke kommet ut. Oppdretteren til valpen skal alltid skremme. Den kan ligge der lenge. Jeg for min del tror magesyren tar den. I alle fall litt. Men det er vel bare å følge med. Jeg blir overnervøs av hva folk sier her. Jeg har alltid gitt mine bein fra slakteren, okseknoker mest. Men Donna liker geit, det er toppen.

Er litt engstelig for å la henne løpe, slippe henne løs uten line, for voldsomt så hun setter fart. Som en pil, fram og tilbake. Grunnen til at jeg er redd, er at hvis, noe galt skulle skje, har jeg vært "uansvarlig" i folks øyne her. Og i dyrlegens. Rart så folk har ulike ideer. Inntil videre har hun fått halvtint kyllinglår, går fint det også :P

Skrevet

Hehe jeg behandler jo aaalltid schäferene mine som beibier, i følge folk på øya. Men tenk, bein, det skal de ikke ha. Jeg syns nå det er litt av servicen i lønn for jobbinnstilling. Den eneste som har sans for mitt familiemedlem-schäferhold, er oppdretteren til Quo. Han passet Quo og Donna ei uke i juni, veldig så sosiale hunder du har :icon_confused: Og Donna da, hun virker skikkelig rå. Og i rette alder for å vise hva hun kan by på, av frekkhet. Men KOSES og KLØES om kvelden, skulle hun :D han brukte en time hver kveld, på å klø dem :D han er riktig fornøyd med stellet Quo får :) (har ikke sagt han får kyllinglår).

Skrevet

Har jeg gitt mye (rå) bein så kommer det ut som hvitt pulver, helt fordøyd. Så lenge det er rått og ikke alt for hardt (vektbærende fra store dyr etc) så fordøyer de det godt. Er varmebehandlede bein som man skal holde seg langt unna. :)

Rått kjøtt "pakker inn" bein også.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...