Gå til innhold
Hundesonen.no

Turhund - hvilken rase?


Gjest
 Share

Recommended Posts

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

De fleste småttiser er søte med kløv da

Hmm...?

Tja, det spørs vell hva du sammenligner med.. Det er stor forskjell på spisshunder og de fleste gr 1 hunder, selv om man sammenligner stødige gode eksemplarer uten negative trekk. De er rett å slett b

Spisshunder er nydelige da, men man tar en sjanse både hva gjelder lydnivå og mentalitet. Det er jo solide bruksbikkjer, trenger å få utløp for litt av hvert. Men bjeffing osv kan man jo gjøre endel med selv også, og det kommer jo an på hvordan dere bor. Blir hunden stående mye alene på utsiden av et hus kan det fort ende opp i mye kjedebjeffing.

Men hadde absolutt likt å hatt en hus selv, spissrasene er jo mer urhunder enn de andre med senere innkrysning av ulv (det er dog lenge siden likevel) og som sådan er det litt mer fart i dem. Bor dere i nærheten av bjørn eller ulv anbefaler jeg karelsk bjørnhund :cowboy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke lagt noe merke til at Belger har gjeterhundstress i seg. Men nå har jeg kanskje vært heldig med de jeg har møtt.

Tja, det spørs vell hva du sammenligner med.. Det er stor forskjell på spisshunder og de fleste gr 1 hunder, selv om man sammenligner stødige gode eksemplarer uten negative trekk. De er rett å slett bare veldig forskjellige i væremåte. En belger vil ha en helt annen intensitet å reaktivitet enn de fleste spisshunder.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke lagt noe merke til at Belger har gjeterhundstress i seg. Men nå har jeg kanskje vært heldig med de jeg har møtt.
Det er vel mer at jeg oppfatter intensiteten de har som stress. Ikke at de nødvendigvis er stressa, så deg var litt dårlig skrevet av meg. Men ja, det kommer nok litt an på hva man sammenligner med. Jeg synes belgere, bc og kelpie virker stressa alle sammen, sikkert fordi jeg er vant med (og trives med) "fattetheten" til Staffen min.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel mer at jeg oppfatter intensiteten de har som stress. Ikke at de nødvendigvis er stressa, så deg var litt dårlig skrevet av meg. Men ja, det kommer nok litt an på hva man sammenligner med. Jeg synes belgere, bc og kelpie virker stressa alle sammen, sikkert fordi jeg er vant med (og trives med) væremåten til Staffen min.

Ja, det er nok stor forskjell på dem.

Vi har riktignok vært meget heldig med vår, som er så bedagelig annlagt at det ikke ligner grisen. Men av de andre jeg har møtt er jo gira på å jobbe på en litt annen måten en staffen. Kan tenke meg det blit endel forskjeller.

Jeg syns det var fryktelig stor forskjell på finsk lapphund valpen vi nettopp passet, og Khal og ;P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel mer at jeg oppfatter intensiteten de har som stress. Ikke at de nødvendigvis er stressa, så deg var litt dårlig skrevet av meg. Men ja, det kommer nok litt an på hva man sammenligner med. Jeg synes belgere, bc og kelpie virker stressa alle sammen, sikkert fordi jeg er vant med (og trives med) "fattetheten" til Staffen min.

*knis* Staffe og fattethet! :P litt vittig! Jeg tenker på staffestress da jeg har møtt mange stressa og gærne staffer. Kelpien min er bare barnematen :-D lol

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men vil dere ha en så liten hund som buhund og lapphund? Med turhund tenker jeg en hund som kan bære skikkelig vekt i kløv og trekke ordentlig på ski, da må de minimum være tjue kilo, helst mer. Men dere tenker kanskje mer på turhund som hund som vil være med på tur og som tåler klimaet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*knis* Staffe og fattethet! :P litt vittig! Jeg tenker på staffestress da jeg har møtt mange stressa og gærne staffer. Kelpien min er bare barnematen :-D lol

Det handler sikkert mye om hva man er vant med da, jeg oppfatter staffer stort sett som veldig fattet og rolige å ha med å gjøre i treningssituasjoner :) I lek havner de i en helt annen kategori :teehe:

Men vil dere ha en så liten hund som buhund og lapphund? Med turhund tenker jeg en hund som kan bære skikkelig vekt i kløv og trekke ordentlig på ski, da må de minimum være tjue kilo, helst mer. Men dere tenker kanskje mer på turhund som hund som vil være med på tur og som tåler klimaet?

Tja, den burde jo kunne bære sitt eget utstyr hvertfall. Men i hovedsak tåle klimaet ja, og være litt trekkHJELP i det minste :) Staffen trekker godt nok på ski han, og han er 16 kg tung ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler sikkert mye om hva man er vant med da, jeg oppfatter staffer stort sett som veldig fattet og rolige å ha med å gjøre i treningssituasjoner :) I lek havner de i en helt annen kategori :teehe:

Tja, den burde jo kunne bære sitt eget utstyr hvertfall. Men i hovedsak tåle klimaet ja, og være litt trekkHJELP i det minste :) Staffen trekker godt nok på ski han, og han er 16 kg tung ;)

Vår lapphund brukes til trekking på ski, og da samboer som oftest veier rundt 90 kg, ikke noe problem det. Hab har også egen kløv hvor han bærer sine egne ting, og litt av vårt, og ofte fisken vi har fått på vei hjem fra fjellet. Heller ikke noe problem for han det. Vår veier mellom 18 og 19 kg, og er ca 50 cm høy. Og har veldig lite lyd i seg. Passer perfekt som tur selskap i all slags vær. Han storkoser seg ute.

Vår kan ikke gå så innmari mye løs, mye vår skyld som ikke har trent nok på det, men han har mye instinkter i seg og stikker etter rådyr, rein og annet spennende. Og han er såpass selvstendig at han da ikke bryr seg om hvor vi er hen da. Reinsdyr kikker virkelig inn gamle instinkter hos han.

Bruker han også til diverse triks, kose lp og kose agility. Trils er han dritgod på, lp så som så, han blir fort lei av slike "stramme" øvelser og tilbyr da andre ting (spilke død under fellesdekk når det er 1/2 min igjen og sånn :P ) og agility digger han, men vil nok aldri få super fart og intesiteten der.

Men kjenner lapper som er mye mer førerorientert og på enn vår også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå uttaler jeg meg om rasen slik den skal være og slik jeg kjenner den. Det er ingen hemmelighet at enkelte egenskaper har blitt vannet ut etter at man begynte å fokusere på eksteriør i avl (og kun det), men dette er ikke noe problem om man velger rett oppdretter. Grunnen til at en retriever har så liten radius er at de holder seg med jegeren. Hvis du ser en klassisk retrieverjakt så går hundene som regel rett bak eier/jeger - helt løse. På "løstur" kan de få en raptus her og der, men det er sjeldent snakk om lengre distanser og det er enda sjeldnere snakk om at de ikke kommer lynkjapt tilbake. Hvis dette er et uttalt problem ville jeg også stilt endel spørsmål ved opptreningen av hundene.

Da antar jeg at familien min bare har vært uheldige. Flatene i familien kommer fra oppdrettere som driver med både jakt og utstilling, og som legger vekt på gode arbeidsegenskaper. Goldene er fra rene utstillingslinjer. Jeg opplever flattene som å ha middels/stor radius (ofte ute av synsfeltet), men veldig liten jaktlyst (som i stikke av etter dyr). Nå mener jeg ikke å si at de er problematiske å ha løse på tur, absolutt ikke, men jeg opplever dem bare ikke som å ha spesielt lav radius. Når hundene er samlet på gården til min søster, så er det flattene og spisshunden som stikker av, mens whippetene og dvergpinscherne er igjen på gården.

Jeg vet ikke hvordan hundene har blitt trent, men tror nok at flere av dem kunne ha hatt bedre innkalling.

Jeg vil fremdeles anbefale flat (eller en annen retriever, men flaten er min favoritt) til TS. Flotte, (dum)snille og allsidige hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da antar jeg at familien min bare har vært uheldige. Flatene i familien kommer fra oppdrettere som driver med både jakt og utstilling, og som legger vekt på gode arbeidsegenskaper. Goldene er fra rene utstillingslinjer. Jeg opplever flattene som å ha middels/stor radius (ofte ute av synsfeltet), men veldig liten jaktlyst (som i stikke av etter dyr). Nå mener jeg ikke å si at de er problematiske å ha løse på tur, absolutt ikke, men jeg opplever dem bare ikke som å ha spesielt lav radius. Når hundene er samlet på gården til min søster, så er det flattene og spisshunden som stikker av, mens whippetene og dvergpinscherne er igjen på gården.

Jeg vet ikke hvordan hundene har blitt trent, men tror nok at flere av dem kunne ha hatt bedre innkalling.

Jeg vil fremdeles anbefale flat (eller en annen retriever, men flaten er min favoritt) til TS. Flotte, (dum)snille og allsidige hunder :)

Nå er både flat'en og labradoren en apporterende fuglehund som skal hente dyret når de får beskjed, ingen av våre har noengang hatt tendenser til å fly på andre dyr (med unntak av en og annen veldig deilig skogsmus). De skal iallefall ha mindre radius enn mange andre, har de ikke det så har dessverre oppdretterne sovet litt i timen. Og selv om de stikker 50 m så skal de komme på blunket ved innkalling, men dette er jo noe man trener opp. Forskjellen fra andre raser er at de lett lar seg avstandskommandere (også et krav under jakt). Det at de er så førerorienterte gjør jo all jobb ti ganger lettere, uansett hva det gjelder. Og retrieverne skal gå godt overens med andre dyr.

Det er nok mange raser som har liten radius, men jeg tror ikke de du nevner her er aktuelle for ts pga størrelse og pels?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er både flat'en og labradoren en apporterende fuglehund som skal hente dyret når de får beskjed, ingen av våre har noengang hatt tendenser til å fly på andre dyr (med unntak av en og annen veldig deilig skogsmus). De skal iallefall ha mindre radius enn mange andre, har de ikke det så har dessverre oppdretterne sovet litt i timen. Og selv om de stikker 50 m så skal de komme på blunket ved innkalling, men dette er jo noe man trener opp. Forskjellen fra andre raser er at de lett lar seg avstandskommandere (også et krav under jakt). Det at de er så førerorienterte gjør jo all jobb ti ganger lettere, uansett hva det gjelder. Og retrieverne skal gå godt overens med andre dyr.

Det er nok mange raser som har liten radius, men jeg tror ikke de du nevner her er aktuelle for ts pga størrelse og pels?

Tror egentlig det bare er definisjonen på lav radius som er forskjellig hos oss. Angående å stikke av, så vet jeg ikke, jeg har jo bare hatt tisper selv, så aldri fått erfare dette med at hannhunder som stikker av etter løpetidstisper. BCen vår låste opp døren, og stakk ned på fotballbanen om hun fikk lyst - men det er liksom det nærmeste jeg har kommet hunder som stikker av. Det blir spennende å se om flaten til min søster nå vil bli anderledes, hun er utrolig flink med han, og de trener mye :)

Nei, jeg anbefaler hverken whippet eller dvergpinscher til ts. Nevnte dem kun som sammenligning med tanke på radius :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

finsk lapphund passer jo på veldig mye her, de er stødige og utholdne, tåler vær og vind, lettstelte, og trenger sjeldent påkledning. Typ i 20-30 minus setter de nok også pris på potesokker, men ellers sjeldent behov for bekledning - så lenge pelskvaliteten er korrekt :) Ofte har hannene best pelskvalitet virker det som, men går jo mye på linjer dette.

Tisper har idealstørrelse 44 cm, hannhunder 49 cm. Jaktinnstinktet skal ikke være stort, de sporer endel, men skal ikke nødvendigvis jage etter, liksom. De er jo egentlig avlet frem for å vokte reinsdyrflokken (og drive og samle), så da vil en jo ikke ha en hund som stikker på jakt :P Vet det finnes enkelte linjer med mer jakt, og minst en oppdretter i sverige som spesifikt prøver å avle frem jaktlapphunder og det finnes endel individer som går jakt, men de er jo egentlig ikke jakthunder, og skal heller ikke være det. Men mange er gode sporhunder, de ble blant annet brukt til å spore opp rovdyr som hadde tatt for seg i flokkene, og skal være tøffe nok til å gå etter bjørn.

10641226_10152245600537186_5865503937897Dette er tanten til min hund som har spora opp bjørn på jobb i Kirkenesområdet :)

Men det er jo rett og, de grunnleggende instinktene er nok noe vannet ut i rasen som en helhet, og de er nok mer aktive allround familiehunder.

De fleste lever nok helt fint med det aktivitetsnivået dere skissererer. Finnes noen individer som vil ha mer, og noen mindre, men de fleste ligger nok rundt der.

Min er en hannhund på 3 år, og er vel sikkert en aktiv familiehund :P Vi stortrives i skog og mark, drar gjerne på teltturer (men er litt godværsturister da, vi gidder ikke om det er bare drittvær), og aldri har jeg opplevd at han ikke ville ha gått videre eller ikke trivdes ute .P Som unghund var pelsen litt upraktisk, men det er vanlig. Når han fikk voksenpelsen er det lite som fester seg i den, det beste glir ut bare han rister seg eller blir tørr. Litt snøklumper når det er klabbevær. Men det er jo varierende pelskvalitet, så det finnes jo individer som klabber og ting som fester seg, så man kan jo være uheldig. Jeg passer moren til min for tida, og har hatt henne med på fjellturer flere ganger. Hun ble kastrert i fjor, og etter det har hun fått horribel pels, tørker sent, møkk detter ikke ut lengre og kvister og drit fester seg. Så i helga måtte jeg for første gang ha med børste på telttur :P Ellers er han godkjent besøkshund med erfaring på både barn og eldre (så absolutt en sosial og trygg kar), og vi trener både LP og rallylydighet, og han er veldig flink. Matmor er en annen historie :P

Jo, kløv og trekk. Jeg tror at vi har litt å gå på på begge deler, han er absolutt en habil kløvhund og bærer lett sin egen mat etc. Han veier rundt 19 kg, og bærer uten problem 4-5 kg, men vanligvis en 2-3 kg. Aldri hatt noe problem med det, selv om vi kan gå hele dagen. Han kunne vært en bedre trekkhund i oppoverbakker, men ellers er han en god trekkhjelp. Min har litt utviklingspotensiale på å gå rett fremover, men det er jo en treningssak. Fjorvinter hadde vi jo ikke snø, og da ble jo naturlig nok treninga minimal og de få turene vi hadde fikk vi jo ikke så mye ut av treningsmessig, men veldig kos. Men klart, de blir jo aldri husky, verken i trekkvilje eller styrke :P

1098302_10153951369775341_1858487604_n.j

10270473_10154099087605341_2183479803952

Samkjønnsaggresjon er noe som forekommer på hanner, men er ikke ønskelig. Er blitt økt fokus på dette i det siste, heldigvis. Lyd, vel, det er endel individer med mye lyd dessverre, men raseklubben er ganske klar på det, at overdrevne bjeffere er uønskelig, og er et negativt trekk i forhold til avl. De skal ikke være ustanselige gneldrere. Joda, lav terskel vil de nok ha for varsling, men stressgneldring er uønsket. Gjør man jobben på linjer etc er det ikke så vanskelig å finne rolige invidier. Min teori er at det handler endel om linjer, enkelte ligger høyere på stress enn andre og vil ha lettere til å ty til lyd. De mer lugne vil ofte ha mindre lyd. Samt at individer som får brukt seg skikkelig, har mindre lyd. Ei jeg kjenner med lapphund måtte ha sin i lengre ro-perioder pga hofteproblemer, han gikk fra å være en veldig rolig og kul fyr til å bli gneldrete og slitsom, bjeffing på alt og intet. Min er veldig stille, varsler ikke og bjeffer ikke på folk som går forbi hagen etc, kun katter og reinsdyr som drar ham igang .P Ikke henger han seg på andre som bjeffer heller. Og han er ikke noe unikum :)

Eh, har glemt sikkert halvparten av spørsmålene dine .P Men lapsk vallhund som også har blitt nevnt vil jo også fungere godt, du vil nok få mer futt og fart med den rasen. De har god pels de også, selv om de er mer korthåret. Stødige og gode hunder. Muligens noe mer samkjønnsaggresjon (omtalt som noe mer ranghøye), men det skal ikke være et uttalt problem det heller. Er mer arbeidshunder og med mer arbeidshode (også noe mer jakt), mens den finske er mer selskapsvarianten som trives med masse aktivitet :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte umiddelbart på eurasier jeg, når jeg leste første post. Kan det være noe?
I følge raseklubben er eurasieren

"en selvsikker, rolig og avbalansert hund. Den har forholdsvis “lang lunte» og lar seg ikke lett provosere. En Eurasier skal være vaktsom og oppmerksom, uten å være gneldrete og bjeffer lite. En Eurasier knytter sterke bånd til familien sin og regnes som varsom, snill og leken med barn, men kan være reservert overfor fremmede.
Eurasieren er intelligent, men ikke nødvendigvis lettlært. Til det er den for selvstendig. Det kreves en konsekvent og trygg eier som trener med bestemt, men vennlig hånd. Eurasieren krever moderat med aktivitet."

Jeg har riktignok bare kjent en eurasier, men den var til gjengjeld en perfekt tur og familiehund. Veldig ukomplisert, kort radius, lite lyd og veldig lite pelsstell (bortsett fra når den røytet ned huset to ganger i året). Den var rett og slett en hyggelig fyr som ikke giret seg opp unødig, men tok det meste på strak labb. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min vorsteh trekker heller ikke i oppoverbakker @Aslan, selvom han har en enorm trekkvilje eller så bakker han ut om det blir tungt oppover :P

Men om de spenner han for sammen med en annen hund? :ahappy:

Tror det er ganske vanlig om man løper/trekker med kun EN hund. Da gidder de ikke i motbakkene. Men med en gang man spenner for to eller fler blir det konkurranse.

Dog har jeg hatt to stk vorsteh som trakk som f… uansett! Også i de bratteste motbakkene :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min FL er bare 6 månder enda. Han har lav terskel for å bjeffe, men han blir ikke stående og gneldre. Jeg har fått dempa det en del, men er fortsatt litt lyd i gutten. :ahappy: Moren til min var ikke spesielt bjeffete av seg. Gikk kurs med 2 andre FL valper, de hadde også lav terskel for bjeffing. Har dog møtt et eksemplar av rasen som var lydløs, men eier hadde jobbet hardt får å få det til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke den som pusher egen rase i hytt og pine, men jeg tenkte berner sennenhund da jeg leste startinnlegget.

Stor og robust, kan både trekke (snørekjøring eller pulk) og bære kløv, og liker oppriktig å få jobbe med familien sin. Elsker snøen over sommeren, tåler kulde bedre enn meg, har minimalt med jaktinstinkt, er flokkorienterte og familievennlige, det er en rolig og fin hund å ha inne, men den har arbeidsgir for ute. Det er en allsidig rase for ulike aktiviteter, om en ikke satser på høyeste nivå i konkurranse.

Jeg trener LP og spor med mine, for eksempel.

Det er en stor og tung rase, ja, men den skal være atletisk og bevegelig til tyngden sin, og det er mange som har aktive vinterliv med sine bernere. Jeg vet ikke opp ned på ski, så mine får ikke boltre seg på de områdene, men de bærer gjerne kløv og trekker kjerre med stolthet og glede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke den som pusher egen rase i hytt og pine, men jeg tenkte berner sennenhund da jeg leste startinnlegget.

Stor og robust, kan både trekke (snørekjøring eller pulk) og bære kløv, og liker oppriktig å få jobbe med familien sin. Elsker snøen over sommeren, tåler kulde bedre enn meg, har minimalt med jaktinstinkt, er flokkorienterte og familievennlige, det er en rolig og fin hund å ha inne, men den har arbeidsgir for ute. Det er en allsidig rase for ulike aktiviteter, om en ikke satser på høyeste nivå i konkurranse.

Jeg trener LP og spor med mine, for eksempel.

Det er en stor og tung rase, ja, men den skal være atletisk og bevegelig til tyngden sin, og det er mange som har aktive vinterliv med sine bernere. Jeg vet ikke opp ned på ski, så mine får ikke boltre seg på de områdene, men de bærer gjerne kløv og trekker kjerre med stolthet og glede.

Tror ikke det er en altfor dum ide altså. Ingen hindring at de er store hvertfall, i går satt han og siklet på Bullmastiff så :teehe:

Hva heter de berner sennenene som er korthårede igjen? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det er en altfor dum ide altså. Ingen hindring at de er store hvertfall, i går satt han og siklet på Bullmastiff så :teehe:

Hva heter de berner sennenene som er korthårede igjen? :)

Grosser schweizer Sennenhund

Appenzeller Sennenhund

Entlebucher sennenhund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eurasier er spisshund uten jaktinstinkt ;) Varierende innslag av lyd, men ikke inntrykk av de som gneldrebikkjer. Min har litt lyd, men det begrenser seg til varsling på døren og den slags, ikke bjeffing på alt av lyder liksom.

Ellers synes jeg FL eller en atletisk berner virker som gode forslag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...