Gå til innhold
Hundesonen.no

Egoistisk å sette bort en hund som ikke henger med pga sykdom?


Recommended Posts

Skrevet

Det som skjer nå, er at jeg skal ha en hund på prøve i helgen, og det er langt i fra en valp, men en voksen dame. Og hvis det fungerer og hun blir her, så har jeg tenkt ut følgende:

Jeg har funnet ut at hvis jeg kjøper en babygrind til (Har allerede en), så kan jeg dele huset i to, så de kan være i hver sin del når jeg er på jobb. Må kjøpe en litt høyere en da, så ikke hun spretter over.

Hva avgjørelsen blir på lillepelsen, er pr. nå at han kommer til å være både hos meg, og hos kameraten, litt i perioder etter hva som passer best der og da. Lillepelsen er et godt innslag i hverdagen til en mann som sliter med kroppen,og er tvunget til å være mye hjemme og kjede seg,p.g.a helsa. Hverdagen kan bli mye hyggeligere om en firbeint kompis som heller ikke er helt på høyden fysisk kan være der innimellom. De har stor glede av hverandre, det finnes ikke tvil i min sjel om det. Jeg er frøken bløthjerta, og har grått hele uka lenge før lillepelsen har reist (Føler meg ganske tåpelig som sitter å sipper i bilen på jobb, hallo :icon_redface: .....),så akkurat nå orker jeg ikke å gi han fra meg, men vi skal altså ha en avtale om at vi skal ha han begge to. Han er fortsatt min hund, og mine utgifter. Det kan være en grei løsning, tror jeg. For lillepelsen sin del, så kjenner jeg han så godt nå, at jeg vet godt at han ikke savner meg på noen som helst måte når han er hos kameraten, da er han opptatt av å kose seg og ha det gøy, så jeg lider ikke av dårlig samvittighet.

  • Svar 147
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg skjønner ikke hvorfor det skulle være egoistisk? Hunder er ikke særlig lojale. Det er en myte. Hunder tilpasser seg nye eiere uten problemer stort sett og dette er en person hunden er knytte

@ : Jeg håper så inderlig du snakker generelt nå Dette leste jeg av det du skrev: Hunden skal ha det middelmådig liv og eier skal mistrives i en situasjon så lenge hunden lever, når det tre hus leng

Jeg synes det er toppen av egoisme å sitte med en hund som ikke helt passer inn jeg. Jeg har fått noen av de hundene jeg har hatt mest glede av via omplassering. De som virkelig tror hunder fles

Skrevet

Det som skjer nå, er at jeg skal ha en hund på prøve i helgen, og det er langt i fra en valp, men en voksen dame. Og hvis det fungerer og hun blir her, så har jeg tenkt ut følgende:

Jeg har funnet ut at hvis jeg kjøper en babygrind til (Har allerede en), så kan jeg dele huset i to, så de kan være i hver sin del når jeg er på jobb. Må kjøpe en litt høyere en da, så ikke hun spretter over.

Hva avgjørelsen blir på lillepelsen, er pr. nå at han kommer til å være både hos meg, og hos kameraten, litt i perioder etter hva som passer best der og da. Lillepelsen er et godt innslag i hverdagen til en mann som sliter med kroppen,og er tvunget til å være mye hjemme og kjede seg,p.g.a helsa. Hverdagen kan bli mye hyggeligere om en firbeint kompis som heller ikke er helt på høyden fysisk kan være der innimellom. De har stor glede av hverandre, det finnes ikke tvil i min sjel om det. Jeg er frøken bløthjerta, og har grått hele uka lenge før lillepelsen har reist (Føler meg ganske tåpelig som sitter å sipper i bilen på jobb, hallo :icon_redface: ..),så akkurat nå orker jeg ikke å gi han fra meg, men vi skal altså ha en avtale om at vi skal ha han begge to. Han er fortsatt min hund, og mine utgifter. Det kan være en grei løsning, tror jeg. For lillepelsen sin del, så kjenner jeg han så godt nå, at jeg vet godt at han ikke savner meg på noen som helst måte når han er hos kameraten, da er han opptatt av å kose seg og ha det gøy, så jeg lider ikke av dårlig samvittighet.

Dette order seg :hug: Jeg syns det er klokt, du beriker livet til mannen. Vinn vinn spør du meg! :)

Skrevet

@madam min: Det er fordi at lillepelsen veier 3 kg, ikke skal herje så mye med beinet sitt, og kan bli litt i overkant ivrig på parketten når han leker.

Den andre veier 15 kg, og det kan være greit å ha de adskilt så jeg er sikker på at ingenting skjer når jeg ikke er der:)

I hvertfall frem til de to kjenner hverandre godt, og jeg vet reaksjonsmønsteret på den nye, og er trygg på at det ville gått fint med to de alene sammen:)

Det blir spennende å se hvordan det går når damen kommer i helgen.

Skrevet

Stor klem til deg, @Klematis. Uansett hva det endelige utfallet blir er jeg sikker på at det blir det riktige, innleggene dine tyder ikke på noe annet. Jeg håper det blir en god match med prøvehunden på alle måter! :)

Skrevet

@ingvildoline: Tusen takk for det, håper dette blir bra for alle:-)

Hun virker veldig bra, så jeg gleder meg!

Skrevet

Så spennende med damen - håper det går bra :hug: Hva slags rase blir det?

@Aslan: Det blir finsk lapphund, en pensjonert utstillings og avlstispe som nå er kosehund og turkamerat, på 7 år:-)

Hun er så vakker at jeg har stirra på bilder av henne i hele kveld, hehe...

Skrevet

@Aslan: Det blir finsk lapphund, en pensjonert utstillings og avlstispe som nå er kosehund og turkamerat, på 7 år:-)

Hun er så vakker at jeg har stirra på bilder av henne i hele kveld, hehe...

Høres flott ut :) Lykke til! Vi vil også se bilder.

Skrevet

Det må jo være en perfekt løsning, du kan være så aktiv du vil å ha pass til mini så han slipper å være alene om du og andre hunden vil ut på en lengre tur eller noe, og samtidig får dere hjulpet noen andre som ikke har det så greit. Å da kan du jo med god samvittighet få en til hund av annen type å utfordring samtidig som du tar den tiden du trenger til å se hvordan ting blir å hva som er best for alle involverte. Og samme hva som skjer da så har du jo en trygg og god løsning i bakhånd. :) lykke til med både ny og "gammel" hund, det kommer nok til å løse seg på greit vis uansett.

  • Like 1
Skrevet

Bilder av lillepels og større pels kommer, skal ha en samtale med oppdretter etter å ha hatt henne her i helgen om jeg beholder henne eller ikke. Hvis hun er like flott på innsiden som på utsiden, og det jeg har hørt om henne til nå også er inntrykket jeg får av henne i helgen,så blir hun nok her hvis oppdretteren synes at jeg virker å være riktig hjem for henne:-)

Tusen takk for lykkeønskninger @Kaja og @Malamuten :-)

Skrevet

@Aslan: Det blir finsk lapphund, en pensjonert utstillings og avlstispe som nå er kosehund og turkamerat, på 7 år:-)

Hun er så vakker at jeg har stirra på bilder av henne i hele kveld, hehe...

Så gøy! Nysgjerrigper som jeg er har jeg tenkt igjennom potensielle kandidater på hvem det kan være :lol: Gleder meg til bilder! :)

Skrevet

Dette blir gøy! Snart er det helg! Regner med lillepelsen blir lang i maska når det kommer en dame inn i huset hans :)

Skrevet

Hun er helt skjønn, og her er hun :)

Lillepelsen tok dette på stram arm, han er veeldig nysgjerrig, lager leke-lyder, og synes hun er veldig spennende.

Hun er veldig mild, rolig og trygg, og tar dette helt med ro, og så veldig kosete:-)

VWpwcmJH.jpeg

L25EbGhZ.jpeg

Skrevet

Det er litt artig da, @Aslan :)

Hun er virkelig flott, og lar seg ikke vippe av pinnen av hverken tivoli, folkemengder, barn, andre hunder på Dyrsku'n,eller at hun nå ikke er der hun har vokst opp lenger. Lillepelsen er like nysgjerrig, han går etter henne, det gikk bra i matsituasjonen med skålene ikke så langt fra hverandre (Han pleier prøve å stjele maten til andre, men ikke nå), og jeg tror han synes det er interessant med ny hund i huset. Det virker også som at han skjønner at hun er mye større enn han, (eller så er det fordi hun er så rolig),for han pleier å yppe mye mer enn han har gjort. Virker som han har respekt for henne, på en måte. Han oppfører seg i allefall eksemplarisk. Og det gjør hun også. Katten ble en smule høy i ryggen kan man si, men han er en tilpasningsdyktig herremann han også, så det går nok bra:)

Skrevet

Det er litt artig da, @Aslan :)

Hun er virkelig flott, og lar seg ikke vippe av pinnen av hverken tivoli, folkemengder, barn, andre hunder på Dyrsku'n,eller at hun nå ikke er der hun har vokst opp lenger. Lillepelsen er like nysgjerrig, han går etter henne, det gikk bra i matsituasjonen med skålene ikke så langt fra hverandre (Han pleier prøve å stjele maten til andre, men ikke nå), og jeg tror han synes det er interessant med ny hund i huset. Det virker også som at han skjønner at hun er mye større enn han, (eller så er det fordi hun er så rolig),for han pleier å yppe mye mer enn han har gjort. Virker som han har respekt for henne, på en måte. Han oppfører seg i allefall eksemplarisk. Og det gjør hun også. Katten ble en smule høy i ryggen kan man si, men han er en tilpasningsdyktig herremann han også, så det går nok bra:)

Hun må få egen tråd med masse bilder etterhvert @Klematis :)

  • Like 2
Skrevet

Ser det er skrevet mye om tilrettelegging her, og jeg må si meg enig om at dersom man tar til seg en hund så må man også ta konsekvensene den måtte gi. Man vet jo aldri hva som kan skje, og bare fordi det ikke passer å ha en "redusert" hund, så skal man sette den bort å skaffe ny? Hva om det samme skjer med hund nr.2?

Uansett så sier TS at den havnet på operasjonsbordet fra den var 13 uker gammel, og den er nå 2.5 år? Så skal man plutselig gi den bort etter over 2 år? Hvorfor ble det ikke gjort noe med det da det først startet, istedenfor å ha den fram til den ikke orker så mye mer for så å gi den bort? Da hadde han jo ikke vært så tilknyttet til eier som han sikkert er nå? Hunder blir jo deprimerte de også, de har følelser som oss, og det skal man ikke leke med bare fordi det ikke passer eier. Så for å svare på spørsmålet; så ja, jeg syns det er veldig egoistisk!

Mulig det er et nytt familieliv med mye spenning og aktiviteter som den ikke kan være med på, jeg ser den, og at man kanskje får litt dårlig samvittighet for at den må være hjemme når dere skal ut å ha det gøy, man det er jo fullt mulig å tilpasse det mener nå jeg, men om ikke, kan ikke heller din gode venn passe den noen timer når du skal noe den ikke kan være med på istedenfor å gi den fra deg? Jeg syns det virker som mer win-win situation.

Unnskyld hvis jeg virker hard, men dette er kun min mening, ingen trenger å være enig.

Skrevet

Uansett så sier TS at den havnet på operasjonsbordet fra den var 13 uker gammel, og den er nå 2.5 år? Så skal man plutselig gi den bort etter over 2 år? Hvorfor ble det ikke gjort noe med det da det først startet, istedenfor å ha den fram til den ikke orker så mye mer for så å gi den bort? Da hadde han jo ikke vært så tilknyttet til eier som han sikkert er nå? Hunder blir jo deprimerte de også, de har følelser som oss, og det skal man ikke leke med bare fordi det ikke passer eier. Så for å svare på spørsmålet; så ja, jeg syns det er veldig egoistisk!

Fordi man kanskje regner med at valpen blir frisk etter behandling? Og at man ikke akkurat ser for seg 2,5 år med operasjoner og opptrening og smerter for hunden når den bare er 13 uker?

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...