Gå til innhold
Hundesonen.no

Fjelltur med barn og hund


Recommended Posts

Skrevet

Vurderer en tur på fjellet i høstferien. Har så lyst til å vise barna det praktfulle fjellet om høsten!
Noen som har noen turer å anbefale med to hunder og to barn på (snart) 4 og 6 år?
Eller blir det for tidlig for minsten?
De er spreke og flinke til å gå, men man må jo ta alderen i betraktning.
Bikkjekrekene er med på det meste.
Eldstemann kunne kaaanskje ha klart Besseggen, men tror vi starter med noe enklere.
Kanskje noe som fører inn mot en av DNT sine hytter?
Gjerne i Oppland. (Østlandet)

Skrevet

Det er ikke for tidlig å gå greie turer, men lengden kommer jo selvsagt an å barna. Bedre å starte med en litt for kort tur, enn en som viser seg å bli for lang. Målet er at det skal være gøy ikke sant, en positiv opplevelse :)

Min søster sine barn (like gamle som dine, kommer fra aktiv familie som har gått langturer fra de var født) har startet på langturer i Hemsedal, som er lagt opp for barn. Der får man klistremerke i et skjema for hver topp/sted man når, det syns de er moro. Kanskje det finnes noe lignende der dere holder til.

Har du sjekket turplanleggeren her, her kan du velge sted også:

http://ut.no/tur

Skrevet

For tidlig? Mine foreldre ville sagt for sent. :P

Jeg er delvis "oppvokst" på Ringebufjellet, i Venabygd. Der er det utrolig mange fine turer, men ikke så veldig bratt, så funker fint for barn.

Skrevet

Vi gikk mye i fjellet da vi var små, med mulighet for bæremeis for de minste og mange pauser. Som første tur anbefaler jeg å gå en lett dagsmarsj inn til en DNT-hytte hvor det er muligheter for dagsturer med utgangspunkt i den. Da slipper dere alt av stress og tidspress ("må komme frem") hvis ting blir litt vanskelige en dag, dere kan legge opp turene etter dagsform, slipper tunge sekker og dere kan rett og slett bare nyte høstfjellet. Vi var blant annet på denne, og hadde det UTROLIG fint der!

Skrevet

Skrimfjellet planlegger vi som første fjelltur for A.

Det er lettgått terreng, et "mål" med turen (styggemann) og det er dnt hytte på veien opp :)

Skrevet

Jeg vil bare tipse om at for oss voksne er gjerne turen et høydepunkt, men for ungene er pausene, settingen rundt og det man finner på om kvelden som kanskje det man husker mest.

Jeg tipper det at hvis dere finner dere et fiskevann i nærheten, sover i telt, fisker og tenner bål, så blir det stor artig. Selv om det kanskje er bare et par km å gå ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Jeg har også veldig lyst til å ta med eldstegutten på 6 år opp i fjellet, og følger tråden litt for tips i Hedmark/Oppland :) Selv er jeg 30 og har aldri vært på fjellet, men har fått litt topp-dilla etter at vi har drevet med toppturer i bergene her hjemme - som ikke er noen voldsomme høyder å skryte av.

Takker for tips til litt varierte topper, gjerne bare dagstur, eller ca 5-8 km totalt med noe å se på, mulighet tli å sette seg ned og dele en kvikk lunsj eller noe før vi går ned igjen :)

  • Like 1
Skrevet

Rondane er jo ganske barnevennlig, og vanvittig fint om høsten! Både rondvassbu og bjørnhollia har kort anmarsj og masse å finne på i nær-området.

Eller Liomseter i Gausdal vestfjell. Det er enda kortere å reise, bilvei helt inn til hytta og veldig snilt turterreng.

Eller så er jeg enig med de andre om at en fast base kan være greit og pausene er definitivt det viktigste. Masse seigmenn er obligatorisk, med "gjett fargen på seigmannen bare ved å smake"-leken!

  • Like 2
  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Min valp(15 uker) hyler og skriker når han er hjemme. Jeg starter i jobb nå, og han MÅ lære seg å være alene. Jeg har prøvd etter boka (10 sek utenfor døra, inn, ikke ros, 20 sek, inn....) Dette funker, men går det over minutter begynner han å hyle. Han er fritt i leiligheten.  Også prøvd bur/mindre område, men samme utfall - værre med bur. "Boka" sier jeg ikke må la han være alene og hyle, da kan han få større problemer. Men jeg MÅ jo gå snart. (Og ja, jeg har dratt fra han for korte turer- 1 time) Prøvd å filme, og han gir seg ikke etter 30 min..han holder på til jeg kommer tilbake. Hva gjør jeg??? Jeg har ingen til å passe han..
    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...