Gå til innhold
Hundesonen.no

Fjelltur med barn og hund


Recommended Posts

Skrevet

Vurderer en tur på fjellet i høstferien. Har så lyst til å vise barna det praktfulle fjellet om høsten!
Noen som har noen turer å anbefale med to hunder og to barn på (snart) 4 og 6 år?
Eller blir det for tidlig for minsten?
De er spreke og flinke til å gå, men man må jo ta alderen i betraktning.
Bikkjekrekene er med på det meste.
Eldstemann kunne kaaanskje ha klart Besseggen, men tror vi starter med noe enklere.
Kanskje noe som fører inn mot en av DNT sine hytter?
Gjerne i Oppland. (Østlandet)

Skrevet

Det er ikke for tidlig å gå greie turer, men lengden kommer jo selvsagt an å barna. Bedre å starte med en litt for kort tur, enn en som viser seg å bli for lang. Målet er at det skal være gøy ikke sant, en positiv opplevelse :)

Min søster sine barn (like gamle som dine, kommer fra aktiv familie som har gått langturer fra de var født) har startet på langturer i Hemsedal, som er lagt opp for barn. Der får man klistremerke i et skjema for hver topp/sted man når, det syns de er moro. Kanskje det finnes noe lignende der dere holder til.

Har du sjekket turplanleggeren her, her kan du velge sted også:

http://ut.no/tur

Skrevet

For tidlig? Mine foreldre ville sagt for sent. :P

Jeg er delvis "oppvokst" på Ringebufjellet, i Venabygd. Der er det utrolig mange fine turer, men ikke så veldig bratt, så funker fint for barn.

Skrevet

Vi gikk mye i fjellet da vi var små, med mulighet for bæremeis for de minste og mange pauser. Som første tur anbefaler jeg å gå en lett dagsmarsj inn til en DNT-hytte hvor det er muligheter for dagsturer med utgangspunkt i den. Da slipper dere alt av stress og tidspress ("må komme frem") hvis ting blir litt vanskelige en dag, dere kan legge opp turene etter dagsform, slipper tunge sekker og dere kan rett og slett bare nyte høstfjellet. Vi var blant annet på denne, og hadde det UTROLIG fint der!

Skrevet

Skrimfjellet planlegger vi som første fjelltur for A.

Det er lettgått terreng, et "mål" med turen (styggemann) og det er dnt hytte på veien opp :)

Skrevet

Jeg vil bare tipse om at for oss voksne er gjerne turen et høydepunkt, men for ungene er pausene, settingen rundt og det man finner på om kvelden som kanskje det man husker mest.

Jeg tipper det at hvis dere finner dere et fiskevann i nærheten, sover i telt, fisker og tenner bål, så blir det stor artig. Selv om det kanskje er bare et par km å gå ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Jeg har også veldig lyst til å ta med eldstegutten på 6 år opp i fjellet, og følger tråden litt for tips i Hedmark/Oppland :) Selv er jeg 30 og har aldri vært på fjellet, men har fått litt topp-dilla etter at vi har drevet med toppturer i bergene her hjemme - som ikke er noen voldsomme høyder å skryte av.

Takker for tips til litt varierte topper, gjerne bare dagstur, eller ca 5-8 km totalt med noe å se på, mulighet tli å sette seg ned og dele en kvikk lunsj eller noe før vi går ned igjen :)

  • Like 1
Skrevet

Rondane er jo ganske barnevennlig, og vanvittig fint om høsten! Både rondvassbu og bjørnhollia har kort anmarsj og masse å finne på i nær-området.

Eller Liomseter i Gausdal vestfjell. Det er enda kortere å reise, bilvei helt inn til hytta og veldig snilt turterreng.

Eller så er jeg enig med de andre om at en fast base kan være greit og pausene er definitivt det viktigste. Masse seigmenn er obligatorisk, med "gjett fargen på seigmannen bare ved å smake"-leken!

  • Like 2
  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...