Jump to content
Hundesonen.no

Fjelltur med barn og hund


Yodel
 Share

Recommended Posts

Vurderer en tur på fjellet i høstferien. Har så lyst til å vise barna det praktfulle fjellet om høsten!
Noen som har noen turer å anbefale med to hunder og to barn på (snart) 4 og 6 år?
Eller blir det for tidlig for minsten?
De er spreke og flinke til å gå, men man må jo ta alderen i betraktning.
Bikkjekrekene er med på det meste.
Eldstemann kunne kaaanskje ha klart Besseggen, men tror vi starter med noe enklere.
Kanskje noe som fører inn mot en av DNT sine hytter?
Gjerne i Oppland. (Østlandet)

Link to comment
Share on other sites

Det er ikke for tidlig å gå greie turer, men lengden kommer jo selvsagt an å barna. Bedre å starte med en litt for kort tur, enn en som viser seg å bli for lang. Målet er at det skal være gøy ikke sant, en positiv opplevelse :)

Min søster sine barn (like gamle som dine, kommer fra aktiv familie som har gått langturer fra de var født) har startet på langturer i Hemsedal, som er lagt opp for barn. Der får man klistremerke i et skjema for hver topp/sted man når, det syns de er moro. Kanskje det finnes noe lignende der dere holder til.

Har du sjekket turplanleggeren her, her kan du velge sted også:

http://ut.no/tur

Link to comment
Share on other sites

Vi gikk mye i fjellet da vi var små, med mulighet for bæremeis for de minste og mange pauser. Som første tur anbefaler jeg å gå en lett dagsmarsj inn til en DNT-hytte hvor det er muligheter for dagsturer med utgangspunkt i den. Da slipper dere alt av stress og tidspress ("må komme frem") hvis ting blir litt vanskelige en dag, dere kan legge opp turene etter dagsform, slipper tunge sekker og dere kan rett og slett bare nyte høstfjellet. Vi var blant annet på denne, og hadde det UTROLIG fint der!

Link to comment
Share on other sites

Jeg vil bare tipse om at for oss voksne er gjerne turen et høydepunkt, men for ungene er pausene, settingen rundt og det man finner på om kvelden som kanskje det man husker mest.

Jeg tipper det at hvis dere finner dere et fiskevann i nærheten, sover i telt, fisker og tenner bål, så blir det stor artig. Selv om det kanskje er bare et par km å gå ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Jeg har også veldig lyst til å ta med eldstegutten på 6 år opp i fjellet, og følger tråden litt for tips i Hedmark/Oppland :) Selv er jeg 30 og har aldri vært på fjellet, men har fått litt topp-dilla etter at vi har drevet med toppturer i bergene her hjemme - som ikke er noen voldsomme høyder å skryte av.

Takker for tips til litt varierte topper, gjerne bare dagstur, eller ca 5-8 km totalt med noe å se på, mulighet tli å sette seg ned og dele en kvikk lunsj eller noe før vi går ned igjen :)

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Rondane er jo ganske barnevennlig, og vanvittig fint om høsten! Både rondvassbu og bjørnhollia har kort anmarsj og masse å finne på i nær-området.

Eller Liomseter i Gausdal vestfjell. Det er enda kortere å reise, bilvei helt inn til hytta og veldig snilt turterreng.

Eller så er jeg enig med de andre om at en fast base kan være greit og pausene er definitivt det viktigste. Masse seigmenn er obligatorisk, med "gjett fargen på seigmannen bare ved å smake"-leken!

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har en fantastisk unghund, Harry, på 11 måneder. Helt siden vi fikk ham, har vi lagt stor vekt på miljøtrening og sosialisering, og han har alltid virket som en trygg og tøff valp.   De siste månedene har det imidlertid skjedd en endring - han har begynt å varselbjeffe mer på mennesker, spesielt når de dukker opp brått og skremmer ham, selv om de er på grei avstand.   Når dette skjer, stivner kroppsspråket hans, og han virker redd. Jeg får ikke kontakt med ham i øyeblikket, og må bare vente til personen er langt nok unna til at han slapper av igjen. Ellers er han en sosial hund som trives med folk, så lenge han ser dem komme og ikke blir skremt.   Jeg lurer på hvorfor han plutselig har endret atferd på denne måten. Er det en vanlig fase i unghundperioden? Og viktigst av alt - hva kan jeg trene på for å hjelpe ham gjennom dette? Alle råd tas imot med stor takk!
    • Tusen takk! 🥰 Tusen takk! Spørs om ikke det blir malle asså 🙈🙈 drømmer om en stor, balansert og sosial hann malle 😍 Tusen takk! 🥰🥰 tiden går sykt fort!  Vi skal først ta en IGP2, og så krysser jeg fingra for at vi også får tatt IGP3 ila året 😁    vi tok røntgen av rygg på fredagen, litt pga jeg har tenkt på å gjøre det uansett, og litt fordi hun alltid har hatt dårlig hopp teknikk. Alt så helt fint ut, og veterinæren sa til og med at det så overraskende bra ut til at hun var en 6 år gammel igp hund. 👏🏼👏🏼👏🏼    
    • Flere hundeskoler og instruktører tilbyr dette. Lundqvist hundeskole har også et teorikurs som kan være veldig nyttig før man skaffer seg hund. Å få oppdrettere til å kreve det tror jeg nok heller er en dårlig idé. En oppdretter vil at kjøper skal ha satt seg grundig inn i deres rase. Hvis et slikt kurs skal dekke alle raser og hundetyper grundig nok så vil det bli veldig langdrygt og kjedelig når man går gjennom de rasene som ikke er relevante for en person. Om jeg står mellom cocker spaniel og golden retriever er jeg ikke interessert i å høre om husky, vorsteh, bulldog og pekingneser. I tillegg har folk veldig ulike forutsetninger. Selv om man ikke har hatt  hund er det stor forskjell på folks erfaring og omgang med både hunder og andre dyr. Det er veldig fint at det er et tilbud som finnes, men en formalisering tror jeg koster mer enn det nytter.  
    • Det holdes valpekurs, kurs i hverdagslydighet, kurs i passering osv osv. Hva med å utvikle et "forkurs"? Altså et kurs for folk som skal skaffe seg hund for første gang. Et kurs som gir veiledning hva de enkelte rasene krever. Folk får hjelp til å velge hund som passer den enkelte. Dette kurset kan knyttes opp til seriøse oppdrettere som krever dette kurset av førstegangskjøpere. Altså "skal du kjøpe valp av meg, må du ha dette kurset først".
    • Problemet vedvarer. Ede er villig til å sitte, dekke og stå uten lure, no problem. Han VAR villig til å komme fra avstand og svinge bakparten inn i utgangsstilling også på bare verbal cue. Hva som har skjedd vet jeg ikke, men han NEKTER nå plent å gå i utgansstilling uten lure. Veiledende hånd uten godbit i blir han genuint fornærmet av. Tar det som et hån og fnyser i moralsk disgust mot den nedlatende frekkheten han synes det er fra meg. Han er så STA på det der nå, da han et øyeblikk lot seg lure av at det luktet av hånden, og lot seg lede et stykke, så svingte han inn bak og stakk hodet mellom bena mine istedenfor da han oppdaget at hånden var tom. Ikke sjans at han nedlater seg til å gå i utgangsstilling på mine premisser. Han KAN ordet. Jeg VET at han KAN det ordet, for han VAR stabil på å utføre, men somehow har han nå endret reglene, og det holder ikke å presentere en godbit i den andre hånden når jeg ber ham heller, den må være i venstre hånd.  Det er så utrolig hva som foregår inni det hodet der. Bare 4 mnd gammel og er så STA på å oppdra meg til å adlyde ham. Jeg er sta og tålmodig selv og lar ham ikke oppnå hva han vil med det der, men det får meg til å grue meg intenst til puberteten hans.  'Teppe!' går smooth da. Fikk nettopp spise et helt kjøttmåltid i fred med en vakkert selvbehersket Ede på teppet. Har skjønt hva som lønner seg i den sammenhengen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...