Gå til innhold
Hundesonen.no

Logring


Gjest
 Share

Recommended Posts

  På 9/4/2014 at 8:31 PM, soelvd skrev:

Store forskjeller ja. Monti logrer kanskje.. normalt mye? Logrer i trening, når vi skal finne på noe, når han møter folk, etc. Dill logrer hele tiden. Han logrer seg gjennom fellesdekk ofte og det er litt rart han ikke får krampe :lol:

Jeg forstår ikke hvordan Dill klarer å holde seg på beina, jeg :lol::D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her logres det 24/7, til og med i søvne. Det neste er vel at han logrer i narkose :cowboy:

Det beste er at han drar med mastiffen også, med årene synes jeg han får en væremåte som ligner mer og mer på en labrador. Herlig å bli møtt av disse skapningene da, uansett hvor sur eller sliten jeg er så blir jeg kastet i veggen av gjensynsglede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/4/2014 at 6:53 PM, TommyAK skrev:

Min har tre typer logring. 1. Stolt logring, gjerne i forbindelse med å bære stooooore pinner. 2. Overlykkelig logring, gjerne når jeg kommer hjem eller under lek. 3. "Jeg er ganske snill" logring. Ørene trekt heeeelt tilbake, halen går litt frem og tilbake.

Khal gjør AKKURATT det samme xD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/4/2014 at 6:23 PM, SandyEyeCandy skrev:

Nei, guriland, hva skal de gå og logre på måfå for? :lol:

@SandyEyeCandy: Man logrer hele tida og på måfå fordi man er glad inni seg - hele tida *ler*. Er det rart man blir i godt humør av å ha en Willy rundt seg :)

  På 9/4/2014 at 9:47 PM, Bølla skrev:

Her logres det 24/7, til og med i søvne. Det neste er vel at han logrer i narkose :cowboy:

:lol: Det gjør Willyen her i huset også - logrer i søvne :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå måtte jeg tenke. I forhold til springerene vi hadde (han logret i søvne) så logrer jo mine knapt.

Og egentlig ikke så mye heller. Det er vel akkurat i det det skjer ting egentlig: vi skal trene - så går de over til konsentrasjon, på vei til sporet og før sporstart- så over til konsentrasjon. Når Talli vil ha oppmerksomhet og øyekontakt - så er hun fornøyd.

På en måte så logrer de ganske lite (men så hopper de desto mer da :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Delta logrer ikke rundt meg. Ever. Uansett. Selv ikke når jeg kommer hjem. Med mindre vi skal til å møte noen ANDRE, så klart, da logrer hele bikkja, fra nesa til haletippen.
I en periode begynte hun å logre når hun så biler som ligna på Mailin sin...

Jeg blir litt sånn. "du...du vet du bor sammen med MEG, sant? :poke: "


Garm slår gjerne ett par slag med halen, litt sånn avslappa, når jeg kommer ut. Fine Garm. :wub:

Vorstehern jeg hadde kjørte en sånn tommy-og-tigern-gjennsynsmøte-greie hver gang jeg kom hjem, mens halen gikk som en propell. Det ble kanskje liiitt mye av det gode, det da. Mellomting mellom han og Delta ville jo vært koselig. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/5/2014 at 9:26 AM, Aymee skrev:

Delta logrer ikke rundt meg. Ever. Uansett. Selv ikke når jeg kommer hjem. Med mindre vi skal til å møte noen ANDRE, så klart, da logrer hele bikkja, fra nesa til haletippen.

I en periode begynte hun å logre når hun så biler som ligna på Mailin sin...

Jeg blir litt sånn. "du...du vet du bor sammen med MEG, sant? :poke: "

I feel you. :lol: Aiko logra kun når hun jakta inntil Imouto kom i hus. Nå har lille lykkeboll lært sin vrange storesøster at det er hyggelig med noen vipp på halen, men hun blir ALDRI så glad for å se meg som for å se andre. :P Aiko viser sin glede over å se meg ved å liksom "dykke" inn i magen min når jeg setter meg på huk, stå helt rolig og sukke nytelsesfullt. Det gjør hun ikke med noen andre. :heart:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amigo logrer ikke så himla mye synes jeg. Det er når jeg kommer hjem fra jobb eller han er ekstra oppspilt. Har liksom ikke tenkt så mye over om det et lite eller mye.

Storm derimot er helt ekstrem! Han er en superglad gutt og logrer konstant og det er et under at ikke halen ramler av :) Han logrer til og med på natta; han kan våkne kl 3 fordi han hører et host fra soverommet og da er han klar som et egg for litt action. Jeg våkner rett og slett av lyden av halen som slår taktfast mot veggen... Jeg har aldri opplevd maken til logredyr <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nico logrer svært sjelden.

Noen vipp med krøllen når A kommer hjem eller står opp.

Vi andre er ikke verdt den innsatsen.

Hun er jo ekstremt glad, men logrer sjelden.

Mr Heftig&Begeistret Himself ( Loke) logret også sjelden. Mye sjeldnere enn Mr GammelGrinebiter ( Jonas).

Tror ikke det har så mye med humør å gjøre jeg. Nico og Loke er/var bare heller kroppsvrikkere enn halevisper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/5/2014 at 9:30 AM, SandyEyeCandy skrev:

Aiko viser sin glede over å se meg ved å liksom "dykke" inn i magen min når jeg setter meg på huk, stå helt rolig og sukke nytelsesfullt. Det gjør hun ikke med noen andre. :heart:

Akkurat det der gjør Foxy også, hun liksom "graver" seg inn med hodet og blir stående. Særlig hvis jeg har hastet hjem fordi jeg er tissetrengt, og går på do uten å hilse på henne først.. Hvis badedøra da er åpen kommer hun inn og graver seg mellom beina mine :huh::lol: Rare dyra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...