Gå til innhold
Hundesonen.no

Begynner å bli lei tissing inne...


Renate Kristiansen
 Share

Recommended Posts

Min Bichon Havanais tispe på 14 uker kan holde seg, hun holder seg hele natten og flere timer på dagtid, hun sier ifra, men så er det di gangen hun ikke gjør det. Jeg kan sitte i sofaen og hun lager ingen tegn, jeg kan gå på kjøkkenet og når jeg kommer i stuen har hun tisset på matta :@ Hun kan si ifra, hun går som regel til døra og bæsje gjør hun aldri inne.!

så kan jeg si ifra til henne på noen måte at dette er ikke greit? og mange ganger er det veldig lite tiss som kommer også..

eller skal jeg bare fortsette tørke opp og la være å si noe som helst??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min Bichon Havanais tispe på 14 uker kan holde seg, hun holder seg hele natten og flere timer på dagtid, hun sier ifra, men så er det di gangen hun ikke gjør det. Jeg kan sitte i sofaen og hun lager ingen tegn, jeg kan gå på kjøkkenet og når jeg kommer i stuen har hun tisset på matta :@ Hun kan si ifra, hun går som regel til døra og bæsje gjør hun aldri inne.!

så kan jeg si ifra til henne på noen måte at dette er ikke greit? og mange ganger er det veldig lite tiss som kommer også..

eller skal jeg bare fortsette tørke opp og la være å si noe som helst??

Tørk opp og ikke si noe.

Noen hunder bruker lenger tid enn andre. 14 uker er ingenting. Luna var ikke hausten før hun var 6 mnd! Da kan du begynne å klage på å være lei tiss :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da sønnen min sluttet med bleier så ble det noen uhell. Han kunne å si fra, han kunne å holde seg, han kunne å gå på do. Uhell ble det alikevel. Noen ganger så må vi huske at vi har med umodne små vesener å gjøre. De har det morsomt med noe kanskje og utsetter doturen akkurat litt for lenge, eller de bare glemmer seg. Sov for lenge kanskje? Det er fort gjort når man er en liten fjott, og har hverken den mentale eller fysiske biten helt på plass.

Uhell er en del av å være valp. Når de blir husrene er veldig forskjellig, men de tar den tiden de trenger. I mellomtiden tørker vi tiss og bæsj mens vi sukker, og så koser vi med de slik at de føler seg som verdens beste små individer. :)

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig bra skrevet av Mari.

Ellers så tenker jeg at om du absolutt ikke vil ha tiss inne så ta heller ut valpen litt oftere enn å vente til den må så mye at den sier ifra selv. Mine har aldri sagt ifra selv, hverken som valper eller voksne, de har bare blitt tatt med ut tidsnok, og de har blitt husrene å lært å holde seg alle sammen, lite uhell har de også hatt, naturlig nok siden de ikke får mange muligheter til det.

Uansett, viss du ikke ser hunden så kan du hverken vite at hun ikke har sagt ifra og du kan absolutt ikke si ifra at det er feil, det er jo for sent å gjøre det etterpå. Skal man først korrigere så må man iallefall ta de på "fersken".

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gå ut oftere? Når det var gått mer enn en time siden han tisset sist så gikk vi ut i hagen med Kovu uansett, for sikkerhets skyld. Han fikk rett og slett aldri anledning til å tisse inne. Tror vi holdt på til han var 4-5 mnd ihvertfall. Og fortsatt ut ganske mange ganger per dag til jeg var helt trygg på at han visste å si fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, selvfølgelig. Er ofte ute :) nei kan vell ikke vente allverden heller, og det er jo bra at hun sier ifra og selvfølgelig kan hun ha sagt ifra når jeg var uoppmerksom. Litt frustrert idag siden det har vært mer enn vanlig, men kan være pga været, blåser og piss regner :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gå ut ofte, ros masse når hun gjør fra seg ute.

Avgrens området hun er på innendørs, så du lettere kan følge med på henne, og se om hun viser tegn til å måtte på do.

Tar du henne på fersken si nei, løft henne opp og ut, la henne gjøre seg ferdig utendørs, og ros masse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, selvfølgelig. Er ofte ute :) nei kan vell ikke vente allverden heller, og det er jo bra at hun sier ifra og selvfølgelig kan hun ha sagt ifra når jeg var uoppmerksom. Litt frustrert idag siden det har vært mer enn vanlig, men kan være pga været, blåser og piss regner :/

Det er nok ikke pga været... :ahappy: Å ha valp er mye jobb, det er ikke uvanlig å være ute 40 ganger i løpet av et døgn. For hver gang valpen tisser inne skal du forbanne deg selv, ikke valpen. Hver eneste gang den våkner, har lekt, har drukket, har spist - ja hele tiden - skal den ut. Og da mener jeg med en gang, som type 2 sekund etter siste slurk med vann er inntatt. Du må være klar hele tiden. Jo mer konsekvente dere er jo fortere får dere en stueren hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
×
×
  • Opprett ny...