Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For meg er det langhåret collie som gjelder og jeg er ikke interessert i å ha noen annen rase hjemme hos meg, selv om det finnes andre raser jeg beundrer. Det har alltid gått smertefritt med flere lan

Om jeg fikk hund for et par tusen år siden ville de nok vært samme rase da alle japanerne var mellomstore snurrehaler. Nå har jeg en i hver ende av størrelses-skalaen, men som fremdeles er ganske like

Stemmer. Gutta krutt går latterlig godt sammen. Bjørn (chihuahua, 1år, 2,8kg) er sjefen, og Pluto (gigablandingen, 2 år, 42kg) må bare rette seg etter det Bjørn mener. De leker veldig, veldig godt sam

Skrevet

Tidligere harjeg hatt to blandingshunder. Like fordi begge var blanding, ulike ellers så alle mulige måter.

Nå har jeg en Aussie og en Korthåret Collie.

Aussie er hjertet nærmest , og Korthåret Collie er en god nr 2 ;).

Jeg liker begge rasene godt, og de har endel til felles, men er også ulike. Aussien er og blir krevende, den er mye og den gir mye. Collien er litt annerledes, han er krevende fordi han er unghund, men egenskapene er ikke de samme. Jeg liker begge rasene veldig godt, og skulle jeg hatt en til, så er det vanskelig å bestemme seg hvem av rasene jeg ville valgt. Da hadde det rett og slett gått på tid, for en Aussie krever mer tid(oppdragelse osv), enn en Collie.

Årsaken til at hund nr 2 ikke ble aussie, var så enkelt som at jeg ikke fant en oppdretter som kunne gi meg det jeg ville ha. Showtype, red merle, arbeidsvillig, avknapp, lite stress og ikke feilkobla vokt.

Show typen er den jeg liker best innad begge rasene.

Skrevet

Flere Stri og Korth. Dachs, en Hygenhund, en Dogo Canario og staks en Haldenstøver. Canarioen blir jo veldig utenom de andre da den ikke tåler noe særlig aktivitet. Men det er en hyggelig hund, som tusler rundt så lenge det varer, og går fint med de andre.

Dachser og Støvere er en veldig grei kombo. Samme aktivitetsnivå, leker godt, samme kondisjonstrening. Samme bruksområder, men med ulike viltarter som spesialitet. Og mye av samme mentalitet, Støvere dog gjerne mykere og mildere (og en del dummere...)

Skrevet

Jeg har to hunder, en papillon og en australsk kelpie. De er like på de punktene at de er sosiale med mennesker, leken og glade hunder. Det er positive likheter. De er også like med at de begge lett går opp i stress, og begge har litt vakt i seg. Dette er to like egenskaper som jeg ikke syns passer sammen, da de har lett for å dra hverandre opp.

Jeg liker flere forskjellige raser. Det er nok stor sannsynlighet for at andre raser blir prøvd ut i fremtiden.

Skrevet

Jeg har hatt to av samme rase (alaskan malamute), så hadde jeg en periode to forskjellige (alaskan malamute og malinois), nå har jeg bare en (malinois), men planlegger valp. Valpen blir korthårshollender eller malinois, det er jo forskjellige raser på papiret, men stort sett det samme når det kommer til både str, væremåte og egenskaper. Senere kommer jeg nok til å ha flere forskjellige raser samtidig, det er fordi jeg liker så mange forskjellige at jeg ikke klarer å finne bare en rase som er "min". Kommer nok til å være en malle eller kort.hollender i hus så lenge jeg driver aktivt med hundesport, også kommer jeg nok til å ha en "attåt hund" som er en av de andre rasene jeg liker godt.

Guest Christine
Skrevet

Jeg har to forskjellige raser, setter og belger. Har tidligere hatt to settere. Jeg liker kombinasjonen jeg har nå, og kommer nok alltid til å ha disse to rasene i hus samtidlig. Mulig jeg blir å ha tre hunder i fremtiden, og da blir det enten to belgere og en setter, eller to settere og en belger.

Skrevet

Jeg selv har to forskjellige raser - eller, den ene er blanding da. Men de begge er 100% gjeterhund :lol: Eldstemann (9) er blanding mellom Border Collie og Berger Picard - så han er en helt og holdent gjeterhund. Har også en Schäfertispe (4 mnd), og så langt går de veldig bra sammen! Elvis (han eldre) er litt sær noen ganger, men han er ikke så begeistrert for valper. Men det går bare bedre og bedre og jeg tror ikke det blir noe problem når hun lille blir voksen :) Av de to ser jeg mye likheter - aller mest at det er arbeidsglade hunder. Har også bodd me Schäfere tidligere, så jeg vet liksom litt hva jeg har i vente og føler det ikke blir noe problem ettersom det er det Elvis opprinnelig er vandt til å bo med.

Når det er sagt, så bort jeg med 3 andre hunder (og to venninner da). Hun ene som jeg har bodd lengst med har to hunder; en Golden Retriever (tispe, snart 10 år) og langhåret Collie (hann, 1 år). Disse to går SUPER fint sammen med mine to! Først var det Elvis og Golden som bare bodde sammen, så kom collien, også kom min valp. Den siste hunden som bor i huset er også en langhåret collie (tispe, 2 år), men hun går ikke sammen med den flokken vi allerede hadde med våres hunder når de flyttet inn i høst. Vi jobber enda med å la dem gå sammen, men her er det litt fler humpler på veien, enn hva vi har hatt tidligere.

Og alle hundene er ganske så ulike, selv om 4 av 5 er gjeterhunder :lol: Jeg ser mer ulikheter enn likheter - men det trives jeg med egentlig. Jeg trives med å bo med forskjellige raser, liker liksom litt variasjon :) Og både Schäferhund og Border Collie er "mine" raser, så det kan godt være jeg ender opp med 2 Schäferhund og 1 BC, eller omvendt liksom. Men minst 1 av hver - også blir dne tredje hunden kanskje (hvis det blir noe av i fremtiden) en annen rase - vi får se, jeg liker litt variasjon i hverdagen :lol: Men jeg elsker flokken jeg bor med, den er så harmonisk og flott :wub: (Nå tenker jeg på de som faktisk går sammen, det er vanskelig å si med den siste collien siden hun ikke går sammen med våres og bruker litt tid på å bli kjent)

Skrevet

Jeg har 3 stk av samme rase, vidt forskjellige for det :P Eller to av dem er ganke like (mor og datter så ikke så rart) også er det 3 mann som er så langt man kan komme fra de andre to, han vokste opp sammen med en Bulldog og bodde sammen med henne i 1 år, de fungerte utmerket sammen. Og i en kort periode hadde jeg 2 Staffer og 1 Bulldog. Bulldogen bodde også sammen med en Newfoundlandshund, og de to fungerte også bra sammen :)

Neste hund blir nok en annen rase enn Staff, men det blir lenge til.

Skrevet

Har to hunder. Én shiba og én finsk lapphund. Er fornøyd med begge to på sin måte. Shibaen er rolig, klok, morsom og litt sta. Den finske lapphunden er sosial, utadvendt, morsom og er en liten skøyer.

Synes det er kjekt å ha ulike raser med ulike egenskaper :)

Skrevet

Jeg har 4 av samme rase. Jeg er veldig glad i rasen min, og ser ikke for meg akkurat nå at det ikke er minst 1 groenendael i hus til enhver tid. Jeg har lyst til å prøve noen andre raser i tillegg, da enten andre gruppe 1 hunder med noenlunde like egenskaper, eller en pyntemynde til lc osv.

Skrevet

En spinnvill ADHD-staff og en Dogo Canario som er roligheten selv.

Staffen vil hilse på alt og alle, av full kjærlighet.

Dogoen vil holde folk på avstand.

Staffen vil gjerne ta en skogstur på 2-3 timer med masse mentaltrening og spor på veien.

Dogoen vil helst bare gå en liten tur for å gjøre fra seg, for så å vende tilbake til bolig for å vokte.

Staffen er staheten selv og godtar ingenting uten diskusjoner.

Dogoen er førerorientert og godtar det meste uten noe fuss.

Staffen er bare god og snill. Dogoen er ikke bare god og snill...

De er så forskjellige og det er langt i fra beste rasekombinasjon, sett ut i fra rasebeskrivelse.

Men de er som erteris, og det er lærerikt og interessant å ha to så forskjellige raser og individer sammen :)

Vi kommer nok alltid til å ha forskjellige raser..

Skrevet

To hunder: en border collie og en alaska husky. Huskyen bor ute, kjøpt som seksåring fra en hundekjører i hedmark. Bordern bor inne, hater trekk-trening og bruker gjerne kreativiteten sin for å finne på "morsomme" sprell når vi trener sånt. Kjempegøy... :getlost:

Jeg vurderte i en periode om ikke tredjehunden skulle bli en vorsteh, men konkluderte med at bruksområdene blir i overkant for sprikende for min smak. En til gjeterhund er også utelukket da det er fysisk trening og tur som er min favoritt. Så neste hund blir en ferdig innkjørt husky kjøpt fra en hundekjører - lettest sånn. :)

Skrevet

Har to hunder, en border collie og en whippet. De er veeeeldig forskjellige, men fungerer faktisk utrolig godt sammen. De er krevende på hver sin måte, og jeg og sambo tar ofte hver vår hund på forskjellige treninger. Hadde kanskje vært greit å ha to like hunder som kunne være fornøyd med samme treningen, men da hadde vi neppe blitt enige. Sambo vil ha bc så han kan bruke den på gården, og to bc er for mye hund for oss :P Jeg kunne godt tenkt meg en whippet til, men sambo synes 2 er mange nok.

Skrevet

Har en ambull og en presa. Kan ikke si så mye om forskjeller da frk.Presa er 4 mnd, men det er noe annet der enn hos ambullene, det er sikkert. Det kommer alltid til å være ambuller i dette huset, da det er hjerterasen. Store fjollete klovner med masse av energi og finnepå-lyst...det er ikke en dag uten latter i et ambullhjem :D Presa'n derimot..tja..gleder meg iaf til å se hva som bor der inne og hva jeg kan bruke det til. Blir veldig spennende fremover!

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg har en Cane Corso og en Labrador. Tidligere hadde vi to Cane Corso. Når vi skulle velge rase i tillegg til den Canen vi hadde fra før, gikk vi stort sett kun etter ønskelige egenskaper. Derfor endte vi opp med Labrador, som egentlig aldri hadde vært på lista over aktuelle raser.

Hund nr 2 skulle være omtrent på samme størrelse som Canen, den skulle være kroppshard og leke på samme måte. Den skulle ikke ha vakt/vokt i seg, heller være mer omgjengelig. Den måtte kunne gå løs og ha liten radius, ettersom Canen også er sånn, og det er veldig greit ettersom vi er mye i skog og mark. Den skulle også være førerorientert og lettlært, samt ha en god, korthåret pels.

Vi endte opp med full klaff mellom de to, både i samspillet deres, og hvordan de passer inn hos oss. De er både like og ulike i måten å være på, men en ser helt klart hvor ulike raseegenskapene er, og at det var viktig og riktig å velge rase etter egenskaper.

Canen krever mindre av både tur og mental trening. Mens hun vokter alt hele tiden, og lett reagerer på noe når vi går tur, er Labradoren avslappet, og lar seg ikke gire opp av hennes påfunn. Jeg opplever at jeg bare må holde styr på èn hund ved passeringer eller på tur i skogen, fordi Labradoren bare er opptatt av meg og hva jeg finner på, evt snuse rundt omkring. Jeg er klar over at jeg har vært heldig der, for Labradoren er jo kjent for å være glad i folk og ville hilse. Så jeg kunne godt endt opp med to 40-kilos hunder som trakk mot alle vi møtte. Men hos oss er det faktisk Canen som er gladest i folk/hilse, Labben er mer uinteressert i fremmede.

Labradoren er leken, søt og barnslig, mens Canen er verdig og rolig. Begge to er veldig enkle og greie i hverdagen, men Canen har mer meninger, mer instinkter (vakt/vokt og jakt) som må tas hensyn til, og hun har temperament som av og til gjør at hun blir sint og reagerer. Hun er ikke en "allemannshund" eller en "førstegangshund" pga det. Hun må "leses" og forutses på slike ting, og det krever litt erfaring. Stort sett er hun omgjengelig overfor alle mennesker, men av og til må jeg ta forholdsregler. Hun er ikke så glad i andre tisper, og kan også være streng med hanner om hun synes de ikke oppfører seg bra nok. Men alt i alt er hun en enkel og grei hund, det er bare i enkelte situasjoner hun krever litt ekstra.

Hun har veldig stor tålmodighet overfor Labben, og hun er generelt veldig høflig overfor andre hunder som oppfører seg bra. Men hun krever altså samme fine oppførsel tilbake.

Jeg har falt veldig for Labradoren, han er en herlig type, drømmehunden rett og slett. Han jeg har nå er en "once-in-a-lifetime-hund". Jeg vil gjerne ha flere sånne, så det vil nok alltid være en Labrador i hus her, selv om det også er variasjoner innenfor rasen! Er også glad i Cane Corso, de passer meg også veldig godt. Men det er ikke lett å finne en god hund i den rasen, så jeg er mer usikker på om jeg vil ha flere. Dukker det opp en god kombinasjon, så kan det hende. Ser liksom ikke for meg å være uten en Cane Corso heller.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...