Gå til innhold
Hundesonen.no

Har dere samme hunderase?


Evelina
 Share

Recommended Posts

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For meg er det langhåret collie som gjelder og jeg er ikke interessert i å ha noen annen rase hjemme hos meg, selv om det finnes andre raser jeg beundrer. Det har alltid gått smertefritt med flere lan

Om jeg fikk hund for et par tusen år siden ville de nok vært samme rase da alle japanerne var mellomstore snurrehaler. Nå har jeg en i hver ende av størrelses-skalaen, men som fremdeles er ganske like

Stemmer. Gutta krutt går latterlig godt sammen. Bjørn (chihuahua, 1år, 2,8kg) er sjefen, og Pluto (gigablandingen, 2 år, 42kg) må bare rette seg etter det Bjørn mener. De leker veldig, veldig godt sam

Tidligere harjeg hatt to blandingshunder. Like fordi begge var blanding, ulike ellers så alle mulige måter.

Nå har jeg en Aussie og en Korthåret Collie.

Aussie er hjertet nærmest , og Korthåret Collie er en god nr 2 ;).

Jeg liker begge rasene godt, og de har endel til felles, men er også ulike. Aussien er og blir krevende, den er mye og den gir mye. Collien er litt annerledes, han er krevende fordi han er unghund, men egenskapene er ikke de samme. Jeg liker begge rasene veldig godt, og skulle jeg hatt en til, så er det vanskelig å bestemme seg hvem av rasene jeg ville valgt. Da hadde det rett og slett gått på tid, for en Aussie krever mer tid(oppdragelse osv), enn en Collie.

Årsaken til at hund nr 2 ikke ble aussie, var så enkelt som at jeg ikke fant en oppdretter som kunne gi meg det jeg ville ha. Showtype, red merle, arbeidsvillig, avknapp, lite stress og ikke feilkobla vokt.

Show typen er den jeg liker best innad begge rasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere Stri og Korth. Dachs, en Hygenhund, en Dogo Canario og staks en Haldenstøver. Canarioen blir jo veldig utenom de andre da den ikke tåler noe særlig aktivitet. Men det er en hyggelig hund, som tusler rundt så lenge det varer, og går fint med de andre.

Dachser og Støvere er en veldig grei kombo. Samme aktivitetsnivå, leker godt, samme kondisjonstrening. Samme bruksområder, men med ulike viltarter som spesialitet. Og mye av samme mentalitet, Støvere dog gjerne mykere og mildere (og en del dummere...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to hunder, en papillon og en australsk kelpie. De er like på de punktene at de er sosiale med mennesker, leken og glade hunder. Det er positive likheter. De er også like med at de begge lett går opp i stress, og begge har litt vakt i seg. Dette er to like egenskaper som jeg ikke syns passer sammen, da de har lett for å dra hverandre opp.

Jeg liker flere forskjellige raser. Det er nok stor sannsynlighet for at andre raser blir prøvd ut i fremtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt to av samme rase (alaskan malamute), så hadde jeg en periode to forskjellige (alaskan malamute og malinois), nå har jeg bare en (malinois), men planlegger valp. Valpen blir korthårshollender eller malinois, det er jo forskjellige raser på papiret, men stort sett det samme når det kommer til både str, væremåte og egenskaper. Senere kommer jeg nok til å ha flere forskjellige raser samtidig, det er fordi jeg liker så mange forskjellige at jeg ikke klarer å finne bare en rase som er "min". Kommer nok til å være en malle eller kort.hollender i hus så lenge jeg driver aktivt med hundesport, også kommer jeg nok til å ha en "attåt hund" som er en av de andre rasene jeg liker godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg har to forskjellige raser, setter og belger. Har tidligere hatt to settere. Jeg liker kombinasjonen jeg har nå, og kommer nok alltid til å ha disse to rasene i hus samtidlig. Mulig jeg blir å ha tre hunder i fremtiden, og da blir det enten to belgere og en setter, eller to settere og en belger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg selv har to forskjellige raser - eller, den ene er blanding da. Men de begge er 100% gjeterhund :lol: Eldstemann (9) er blanding mellom Border Collie og Berger Picard - så han er en helt og holdent gjeterhund. Har også en Schäfertispe (4 mnd), og så langt går de veldig bra sammen! Elvis (han eldre) er litt sær noen ganger, men han er ikke så begeistrert for valper. Men det går bare bedre og bedre og jeg tror ikke det blir noe problem når hun lille blir voksen :) Av de to ser jeg mye likheter - aller mest at det er arbeidsglade hunder. Har også bodd me Schäfere tidligere, så jeg vet liksom litt hva jeg har i vente og føler det ikke blir noe problem ettersom det er det Elvis opprinnelig er vandt til å bo med.

Når det er sagt, så bort jeg med 3 andre hunder (og to venninner da). Hun ene som jeg har bodd lengst med har to hunder; en Golden Retriever (tispe, snart 10 år) og langhåret Collie (hann, 1 år). Disse to går SUPER fint sammen med mine to! Først var det Elvis og Golden som bare bodde sammen, så kom collien, også kom min valp. Den siste hunden som bor i huset er også en langhåret collie (tispe, 2 år), men hun går ikke sammen med den flokken vi allerede hadde med våres hunder når de flyttet inn i høst. Vi jobber enda med å la dem gå sammen, men her er det litt fler humpler på veien, enn hva vi har hatt tidligere.

Og alle hundene er ganske så ulike, selv om 4 av 5 er gjeterhunder :lol: Jeg ser mer ulikheter enn likheter - men det trives jeg med egentlig. Jeg trives med å bo med forskjellige raser, liker liksom litt variasjon :) Og både Schäferhund og Border Collie er "mine" raser, så det kan godt være jeg ender opp med 2 Schäferhund og 1 BC, eller omvendt liksom. Men minst 1 av hver - også blir dne tredje hunden kanskje (hvis det blir noe av i fremtiden) en annen rase - vi får se, jeg liker litt variasjon i hverdagen :lol: Men jeg elsker flokken jeg bor med, den er så harmonisk og flott :wub: (Nå tenker jeg på de som faktisk går sammen, det er vanskelig å si med den siste collien siden hun ikke går sammen med våres og bruker litt tid på å bli kjent)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 3 stk av samme rase, vidt forskjellige for det :P Eller to av dem er ganke like (mor og datter så ikke så rart) også er det 3 mann som er så langt man kan komme fra de andre to, han vokste opp sammen med en Bulldog og bodde sammen med henne i 1 år, de fungerte utmerket sammen. Og i en kort periode hadde jeg 2 Staffer og 1 Bulldog. Bulldogen bodde også sammen med en Newfoundlandshund, og de to fungerte også bra sammen :)

Neste hund blir nok en annen rase enn Staff, men det blir lenge til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to hunder. Én shiba og én finsk lapphund. Er fornøyd med begge to på sin måte. Shibaen er rolig, klok, morsom og litt sta. Den finske lapphunden er sosial, utadvendt, morsom og er en liten skøyer.

Synes det er kjekt å ha ulike raser med ulike egenskaper :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 4 av samme rase. Jeg er veldig glad i rasen min, og ser ikke for meg akkurat nå at det ikke er minst 1 groenendael i hus til enhver tid. Jeg har lyst til å prøve noen andre raser i tillegg, da enten andre gruppe 1 hunder med noenlunde like egenskaper, eller en pyntemynde til lc osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En spinnvill ADHD-staff og en Dogo Canario som er roligheten selv.

Staffen vil hilse på alt og alle, av full kjærlighet.

Dogoen vil holde folk på avstand.

Staffen vil gjerne ta en skogstur på 2-3 timer med masse mentaltrening og spor på veien.

Dogoen vil helst bare gå en liten tur for å gjøre fra seg, for så å vende tilbake til bolig for å vokte.

Staffen er staheten selv og godtar ingenting uten diskusjoner.

Dogoen er førerorientert og godtar det meste uten noe fuss.

Staffen er bare god og snill. Dogoen er ikke bare god og snill...

De er så forskjellige og det er langt i fra beste rasekombinasjon, sett ut i fra rasebeskrivelse.

Men de er som erteris, og det er lærerikt og interessant å ha to så forskjellige raser og individer sammen :)

Vi kommer nok alltid til å ha forskjellige raser..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To hunder: en border collie og en alaska husky. Huskyen bor ute, kjøpt som seksåring fra en hundekjører i hedmark. Bordern bor inne, hater trekk-trening og bruker gjerne kreativiteten sin for å finne på "morsomme" sprell når vi trener sånt. Kjempegøy... :getlost:

Jeg vurderte i en periode om ikke tredjehunden skulle bli en vorsteh, men konkluderte med at bruksområdene blir i overkant for sprikende for min smak. En til gjeterhund er også utelukket da det er fysisk trening og tur som er min favoritt. Så neste hund blir en ferdig innkjørt husky kjøpt fra en hundekjører - lettest sånn. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to hunder, en border collie og en whippet. De er veeeeldig forskjellige, men fungerer faktisk utrolig godt sammen. De er krevende på hver sin måte, og jeg og sambo tar ofte hver vår hund på forskjellige treninger. Hadde kanskje vært greit å ha to like hunder som kunne være fornøyd med samme treningen, men da hadde vi neppe blitt enige. Sambo vil ha bc så han kan bruke den på gården, og to bc er for mye hund for oss :P Jeg kunne godt tenkt meg en whippet til, men sambo synes 2 er mange nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en ambull og en presa. Kan ikke si så mye om forskjeller da frk.Presa er 4 mnd, men det er noe annet der enn hos ambullene, det er sikkert. Det kommer alltid til å være ambuller i dette huset, da det er hjerterasen. Store fjollete klovner med masse av energi og finnepå-lyst...det er ikke en dag uten latter i et ambullhjem :D Presa'n derimot..tja..gleder meg iaf til å se hva som bor der inne og hva jeg kan bruke det til. Blir veldig spennende fremover!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg har en Cane Corso og en Labrador. Tidligere hadde vi to Cane Corso. Når vi skulle velge rase i tillegg til den Canen vi hadde fra før, gikk vi stort sett kun etter ønskelige egenskaper. Derfor endte vi opp med Labrador, som egentlig aldri hadde vært på lista over aktuelle raser.

Hund nr 2 skulle være omtrent på samme størrelse som Canen, den skulle være kroppshard og leke på samme måte. Den skulle ikke ha vakt/vokt i seg, heller være mer omgjengelig. Den måtte kunne gå løs og ha liten radius, ettersom Canen også er sånn, og det er veldig greit ettersom vi er mye i skog og mark. Den skulle også være førerorientert og lettlært, samt ha en god, korthåret pels.

Vi endte opp med full klaff mellom de to, både i samspillet deres, og hvordan de passer inn hos oss. De er både like og ulike i måten å være på, men en ser helt klart hvor ulike raseegenskapene er, og at det var viktig og riktig å velge rase etter egenskaper.

Canen krever mindre av både tur og mental trening. Mens hun vokter alt hele tiden, og lett reagerer på noe når vi går tur, er Labradoren avslappet, og lar seg ikke gire opp av hennes påfunn. Jeg opplever at jeg bare må holde styr på èn hund ved passeringer eller på tur i skogen, fordi Labradoren bare er opptatt av meg og hva jeg finner på, evt snuse rundt omkring. Jeg er klar over at jeg har vært heldig der, for Labradoren er jo kjent for å være glad i folk og ville hilse. Så jeg kunne godt endt opp med to 40-kilos hunder som trakk mot alle vi møtte. Men hos oss er det faktisk Canen som er gladest i folk/hilse, Labben er mer uinteressert i fremmede.

Labradoren er leken, søt og barnslig, mens Canen er verdig og rolig. Begge to er veldig enkle og greie i hverdagen, men Canen har mer meninger, mer instinkter (vakt/vokt og jakt) som må tas hensyn til, og hun har temperament som av og til gjør at hun blir sint og reagerer. Hun er ikke en "allemannshund" eller en "førstegangshund" pga det. Hun må "leses" og forutses på slike ting, og det krever litt erfaring. Stort sett er hun omgjengelig overfor alle mennesker, men av og til må jeg ta forholdsregler. Hun er ikke så glad i andre tisper, og kan også være streng med hanner om hun synes de ikke oppfører seg bra nok. Men alt i alt er hun en enkel og grei hund, det er bare i enkelte situasjoner hun krever litt ekstra.

Hun har veldig stor tålmodighet overfor Labben, og hun er generelt veldig høflig overfor andre hunder som oppfører seg bra. Men hun krever altså samme fine oppførsel tilbake.

Jeg har falt veldig for Labradoren, han er en herlig type, drømmehunden rett og slett. Han jeg har nå er en "once-in-a-lifetime-hund". Jeg vil gjerne ha flere sånne, så det vil nok alltid være en Labrador i hus her, selv om det også er variasjoner innenfor rasen! Er også glad i Cane Corso, de passer meg også veldig godt. Men det er ikke lett å finne en god hund i den rasen, så jeg er mer usikker på om jeg vil ha flere. Dukker det opp en god kombinasjon, så kan det hende. Ser liksom ikke for meg å være uten en Cane Corso heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...