Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja, jeg har sett hunder som er trent til å bære halen lavt i ringen (og hørt eier gi kommandoen for det mens de er i ringen) - men det er ikke alltid det gir naturlig haleføring, en ser at halen henger og brukes rart - den kan på en måte holdes litt ut fra kroppen før den henger ned. Hvis kryss og halefeste ikke er korrekt, vil det som en konsekvens også påvirke haleføringen..

Jeg har også sett hunder på film hvor en mistenker at de er operert (for eksempel kutte en sene, bedømme de rette musklene) for å holde halen nede - det er ikke naturlig at halen henger passivt rett ned hele tiden heller, ikke på min rase.

Det er også forskjell på en ung jypling som skal kjekke seg, og en voksen, avbalansert hannhund med kort kryss. Jeg har sett flere unge hannhunder som får litt cocky hale i ringen, men som lander etter hvert, og da får en mer korrekt haleføring. Mens andre bærer halen feil hele livet gjennom, fordi krysset framtvinger det.

En god dommer vil også kjenne at krysset ikke er korrekt, selv om halen er trent - men det påvirker og forbedrer selvfølgelig førsteinntrykket. Jeg synes for eksempel at for høy haleføring på min rase ødelegger hele silhuetten, og er - for å si det blunt - dritstygt.

Det settes botox også.

Skrevet

Tenkte det samme @Bølla ....

Bratt og kort kryss vil ofte gi høy haleføring. For meg blir det å skulle prøve å skjule hundens egentlige haleanatomi like absurd som å tukle med hundeører (liming, bretting, stifting, etsing osv). Skal man se HVA man har å avle på, er det en fordel at de reelle trekkene vises.
En fornuftig hundedommer med god kunnskap ser den totale anatomien og bevegelsesmekanikken og poenggir deretter.
På den annen side viser jo dette ennå en gang at utstilling ikke er et godt egnet avlsverktøy.Selv om det er morsomt. :P

Skrevet

Haleplassering og form er jo også et område som har blitt avlet i ekstreme retninger. Å ha en ekstrem krøllhale som ikke gir mulighet til normal kommunikasjon med andre dyr (som jo er hovedpoenget til halen) er faktisk ekstremt hemmende, og det er ikke spesielt overraskende at de rasene som enten er født med stumphaler, ekstreme krøllhaler eller haler gjemt i et hav av pels ikke alltid blir så godt forstått av andre og kanskje i større grad havner i bråk.

Numero uno; ha en fungerbar hale som kan logre. Om den bæres stolt er da ett fett så lenge krysset og resten av anatomien i bakparten er bra.

Jeg finner denne mentaliteten så utrolig fordummende. Tenk om enkelte hundeeiere skulle bli stilt frem på samme viset?

Skrevet

Tenkte det samme @Bølla ...

Bratt og kort kryss vil ofte gi høy haleføring. For meg blir det å skulle prøve å skjule hundens egentlige haleanatomi like absurd som å tukle med hundeører (liming, bretting, stifting, etsing osv). Skal man se HVA man har å avle på, er det en fordel at de reelle trekkene vises.

En fornuftig hundedommer med god kunnskap ser den totale anatomien og bevegelsesmekanikken og poenggir deretter.

På den annen side viser jo dette ennå en gang at utstilling ikke er et godt egnet avlsverktøy.Selv om det er morsomt. :P

Vel, nå bedømmer dommeren avlsresultatet - den bedriver ikke avlsklarering. Det er slik vi kan bruke utstilling som et avlsverktøy. Kritikkene er også et godt verktøy, når de er diktert av dommere som er vant til det hjelpemiddelet.

Men det er også show - en god handler vil alltid forsøke å skjule sin hunds feil, enten det er ved å brushe opp pelsen for å minimere den svake overlinjen, løpe skrått mot dommeren for ikke å styre den løse fronten rett mot vedkommende, flytte på bakbeina fordi hunden naturlig stiller seg mer kuhaset, ha klær i samme farge som hunden for ikke å framheve at den mangler pels for dagen, også videre. Det er mye en gjør og kan gjøre, på samme måte som at kandidater til Miss Universe heller ikke står og henger, totalt uforberedt, på scena. De har coacher og et apparat rundt seg som får huden til å gløde, håret til å stråle, beregner akkurat passe muskelmasse uten at det går på bekostning av sexy og feminin, finner flatterende klær i farger som matcher hudtonen, sminkehjelp, også videre. Du sender ikke Kari Nordmann og Kerstin Svenske ut på scenen "as is" heller.

Jeg vet for øvrig om flere "gode råd" for å få ned halen, som bare er slemt mot hunden, men jeg vil ikke nevne de, da google kan komme til å gi noen dette som fikse ideer.

  • Like 3
Skrevet

Saken er jo også den at en hund med korrekt hale og kryss, på enkelte raser, vil ikke klare bære den høyt over rygglinjen. Da vil bare siste 1/3 ca komme over rygglinjen.

Har selv to hunder som bærer halen høyt når de jasser seg opp, men de bærer den fortsatt ikke feil i forhold til rasestandard. En hale som res høyt er ikke "bare en hale som bæres høyt" pga gemytt. På enkelte raser aksepteres det også, andre raser gjør det ikke.

uops. ja. I min rase sin utvidede standard fra raseklubben i USA er det tegninger på hvordan halen skal bæres i ulike sinnstemninger. Min bærer halen korrekt ut fra dette... :)

Skrevet

Totalt OT, men.... De kvinnene som er med på Miss Universe har da valgt det selv. Det er mange hunder som kjeder r*** av seg i en utstillingsring, og jeg skjønner dem godt. Og de som er litt ekstra stolt av halen der og da (med korrekt kryss osv); supert, det er jo fullt av hunder rundt, det normale er jo faktisk å reagere litt, spesielt for en hannhund om det er mange løpske tisper i nærheten.

Hvis man hadde plukket ut 20 vilkårlige hundeeiere, dåset dem opp etter alle regler helt likegyldig av hvor "dårlig" utgangspunktet er og så stilt dem opp til bedømming for å få en bekreftelse på hvor man kommer fra og om man virkelig er verdt å sette unger på, ja da kan man sammenligne det.

Skrevet

Totalt OT, men.... De kvinnene som er med på Miss Universe har da valgt det selv. Det er mange hunder som kjeder r*** av seg i en utstillingsring, og jeg skjønner dem godt. Og de som er litt ekstra stolt av halen der og da (med korrekt kryss osv); supert, det er jo fullt av hunder rundt, det normale er jo faktisk å reagere litt, spesielt for en hannhund om det er mange løpske tisper i nærheten.

Hvis man hadde plukket ut 20 vilkårlige hundeeiere, dåset dem opp etter alle regler helt likegyldig av hvor "dårlig" utgangspunktet er og så stilt dem opp til bedømming for å få en bekreftelse på hvor man kommer fra og om man virkelig er verdt å sette unger på, ja da kan man sammenligne det.

Ja, noen hunder kjeder seg, og noen hunder nyter å være i ringen.

Vi er heldig i Norden, fordi utstilling er både en individuell vurdering og show-aspektet - i andre land er det kun rangering og fokus på vinneren, og en mister derfor et viktig element. En får kanskje ikke en gang kritikk, og utstillingen blir dermed kun show, og ikke en evaluering. I Norge kan derfor hunden som kjeder seg og mangler det lille ekstra få sin individuelle bedømmelse, kan få premiering ut fra sine kvaliteter, kan få det som trengs for utstillingsaspektet ved avlsklareringen (underforstått - det er mer enn kun utstillingsresultat som skal ligge til grunn når en avlsklarerer en hund, og det er ikke en enkeltstående dommers ansvar) - men den når kan hende ikke opp i gruppefinalen, hvor en må ha show, it og full pakke.

På samme måte som at en hund kan trenes til å gå et lydighetsprogram, men mangler spruten og gleden som gir finishen på øvelsene.

Jeg må forklare meg selv vanvittig dårlig, for jeg har vitterligen sagt at det er forskjell på en ung, cocky hannhund og en hund med for rasen feil kryss. Selvfølgelig er hunder dyr som reagerer på sine omgivelser - men en avbalansert unghund vil også lande etter hvert. Det er forskjell på å snuse på nabotispa med tippede ører, høy hale og intense øyne - og å løpe fram og tilbake alene i en utstillingsring.

Vi har på mange raser eksteriøre krav som en del av avlsklareringen, og det er derfor legitimt å sammenligne med menneskers missekonkurranser - selv om disse ikke er avgjørende for menneskers reproduksjon i dag. Det blir ikke tatt helsetester på oss heller, vi har ikke en forvaltende reproduksjon med mål og mening. Vi avgjør vår reproduksjon etter egoistiske og selvrealiserende prioriteringer, eventuelt religiøse overbevisninger eller preventivt slurv.

Poenget mitt er at vi har skjønnhetsidealer i slike missekåringer - en duknakket mann på 53 kilo med fyrstikklemmer, blek hud, flatt hår og store briller vil ikke vinne den konkurransen. De som deltar, oppfyller allerede idealet for kroppsbygning, vekt, muskler, hud og hår - de er av CK-kvalitet, kan du si. Men de må likevel gi den ekstra innsatsen - handlingen og attituden og showspiriten - for å bli best in show. En kan ikke bare komme inn på scenen uten forberedelser eller konkurranseinstinkt.

Skrevet

... og personlig synes jeg det er ganske ugreit å psyke ut eller "jekke ned" bikkja si rett før man skal i ringen bare fordi man ikke vil vise fram en høy hale. Man straffer ikke en hund for at den er "glad". Det er i så fall sånt som gir utstilling et (fortjent) dårlig rykte blant vanlige hundeeiere.

*signerer*

Det kan umulig være gøy å stille en hund som ikke har det morsomt i ringen uansett tenker jeg. I mitt lille naive hode...

Utstilling vil aldri bli så viktig for meg kjenner jeg. Det blir jo bare ren galskap å straffe en hund for haleføringen.

Direkte uetisk.

  • Like 1
  • 3 weeks later...
Skrevet

På min rase står det i rasestandarden om hale:

Høyt ansatt. Bæres vannrett eller noe lavere. Livlig når
oppmerksom eller i aksjon. Kan ha medfødt stumphale eller

en meget kort hale.

Min hund traver med halen rett opp
Fellesutstillingen14-076-1024x682.jpg

Når han står oppstilt står han med halen normalt. Til vanlig løper han ikke med halen slik, men det er fordi han er usikker
Og det kan fort trekke oss ned.

Skulle så gjerne ønske at han kunne travet med halen normalt.

Får dra på hundetrening og trave rundt. Prøve med litt super godbiter så kanskje fokus blir noe annet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...