Gå til innhold
Hundesonen.no

Fått hund, men den første eieren vil ha den tilbake igjen. Ingen skriftlig avtale?


Recommended Posts

Skrevet

Kan ikke forestille meg at eier nr 1 retten på sin side juridisk. Hunden har ingen papier, ingen registrert eier. Det finnes ingen kontrakt og eier 1 og 2 er ikke enige om at den muntlige avtalen gikk ut på at hunden skulle tilbake hvis eier 2 ikke skulle ha den lengre. Ingen beviser, ord mot ord. Hadde jeg vært eier nr 3 hadde jeg fått bikkja chippa og forsikret på meg, bedt eier nr 1 om å forholde seg til eier nr 2 og så hadde jeg snakket med politiet om de stygge meldingene jeg mottok fra eier nr 1.

  • Like 5
  • Svar 95
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette viser ihvertfall at det alltid finnes minst to sider av en sak, og i dette tilfellet virker det mer som fire sider ************ Skriver direkte til eierne her, for de sitter tydeligvis og

Det har vel strengt tatt ingenting å si hvor sint gamle eier er eller hvem vi sympatiserer med og ikke? Poenget er at juridisk setter det ingen som på papiret eier hunden (er den virkelig ikke chippet

Muntlige avtaler er også bindende, men det er jo en grunn til at man anbefaler å ha skriftlige kontrakter i slike saker. Men uansett, eier 1 har gitt fra seg hunden til eier 2, og dermed også råde

Skrevet

Ok, dette er det jeg også har ment til eier 3.

But Houston, we have a problem.

Hunden er chippet og står i første eiers navn. Eier 2 har ikke tenkt noe over dette, og har derfor ikke gjort det. Ehm... og nå da?

Skrevet

Nå hørtes eier 1 meget usympatisk ut, men jeg tror nok også jeg ville prøvd å blidgjøre henne fremfor å kjøre hardt mot hardt.

Hvis jeg omplasserte hunden min uten kontrakt til en venninne, og hun vurderte avlivning/omplassering uten å si i fra til meg, så hadde nok sviket gjort at jeg kanskje ikke tenkte helt klart. Nå er jeg en person som klarer å holde meg høflig og saklig under ganske store påkjenninger da, men den evnen er det jo absolutt ikke alle som har, dessverre. Derfor synes jeg det er greit å ha i bakhodet de tanker, følelser og redsler eier 1 kanskje sitter med. hun følte hun hadde en viss kontroll og oversikt når hun omplasserte hunden til en venninne, noe hun tydeligvis ikke hadde likevel. Nå har hunden en fremmed eier, så hun vil ikke kunne besøke hunden eller ha noe slags kontroll over hvordan den har det. Den påkjenningen kan nok få ganske mange til å oppføre seg dårlig.

Ikke at det er noen undskyldning, men jeg ville nok prøvd å finne en løsning ved hjelp av å møtes, være FB venner, skrive kontrakt om omplasserings-stopp og sånt. Også ville jeg samtidig vært rask med å få hunden chippet og registrert på meg, som også er nevnt. Og eventuelt anmeldt for trusler dersom eier 1 ikke gir seg etter forsøk på blidgjøring/avtale.

Edit: ser nå at hunden er chippet av eier 1. Det kompliserer ting, ja. da ville jeg i allefall jobbet hardt med blidgjøring.

Skrevet

Sånn jeg ser det har nok eier 1 mest å komme med, og at det letteste for familien blir å heller bruke energien på å finne en ny fantastisk hund.

Med mindre de blir enige med eier 1.

Skrevet

Personlig så tror jeg ikke jeg hadde orket dette. Hadde nok heller gitt hunden til eier nr.1 og funnet en ny hund, som jeg hadde fått kontrakt på og alt annet som er vesentlig. Når hunden uansett ikke har vært i familien så fryktelig lenge så er det jo litt begrensninger hvor knyttet man blir til dem.

Men igjen, dette er nok hva jeg hadde gjort i en sånn situasjon.

Skrevet

Hvis hunden er chippet i eier 1 sitt navn, så er det jo de som fortsatt er eier han hunden sånn rent juridisk vil jeg tro.

Jeg også ville nok gitt hunden tilbake til eier 1 og heller finne en annen hund.

Guest Klematis
Skrevet

Saken forandret seg plutselig når hunden er chippet. Hvis hunden er chippet i eier 1 sitt navn, så er det eier av hunden. Har eier 1 en plan for hva som skjer med hunden siden de ikke kan ha den selv grunnet allergi?

Å blitt truet hadde ikke jeg funnet meg i, og jeg hadde spart på disse truslene, og opplyst om at truslene vil bli anmeldt om den oppførselen fortsetter.

Skrevet

Saken forandret seg plutselig når hunden er chippet. Hvis hunden er chippet i eier 1 sitt navn, så er det eier av hunden. Har eier 1 en plan for hva som skjer med hunden siden de ikke kan ha den selv grunnet allergi?

Å blitt truet hadde ikke jeg funnet meg i, og jeg hadde spart på disse truslene, og opplyst om at truslene vil bli anmeldt om den oppførselen fortsetter.

Men er det så enkelt når eier 2 er de som har hatt hunden det siste året, betalt for, veterinærutgifter osv osv osv?

Saken er tatt til politiet, som ikke kunne gjøre annet enn å ringe første eier å prøve å få en enighet. Men eier 1 og 3 er altså uenige.

Skrevet

Er så så "enkelt" at om hunden er chippet på eier 1, så er det hans? Jeg har en hund registrert med chippen sin på meg som jeg ikke eier. En blandingshund, som ikke er forsikret ol. hos eier. Har jeg rett til å bare ta hunden hvis jeg hadde villet fordi den er chippet på meg og de ikke har noe kontrakt ol. på den? (Bare spør, skal ikke gjøre det :))

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Det høres fryktelig "enkelt" ut, og jeg tviler på at den chippen og navnet i den kan bevise hvem som eier hunden, og har lov til å gjøre avgjørelser rundt den helt uten problemer..

Skrevet

Morsomt, for en side siden var nettopp det at hunden ikke var registrert på noen eier et bevis på at første eier ikke hadde noe krav på hunden. Men nå, som første eier er registrert som eier på hunden, så holder ikke det heller, fordi chip og navnet i den beviser ikke hvem som eier hunden?

Skrevet

Morsomt, for en side siden var nettopp det at hunden ikke var registrert på noen eier et bevis på at første eier ikke hadde noe krav på hunden. Men nå, som første eier er registrert som eier på hunden, så holder ikke det heller, fordi chip og navnet i den beviser ikke hvem som eier hunden?

Ja, det er skikkelig morsomt.. Hoho :-D

Det viste seg at hunden var chippet på første eier, mens den tredje ikke var klar over det. Jeg kan ikke helt se hvordan det gir første eier noen rettigheter når det kommer til en beslutning av hvor hunden skal bo, selv om hun står som eier av hunden i chippen, med tanke på at hun omplasserte hunden for vel ett år siden til et annet hjem, og eier 1 og 2 er uenige om hvorvidt det lå en muntlig avtale tilstede som ga første eier førsterett på hunden.

Skrevet

Her hadde jeg nok levert fra meg hunden og satset på å skaffe meg en annen fantastisk hund.

Jeg hadde ikke orket å ha et "spøkelse" av 1 eier over ryggen hele tiden, spesielt dersom h*n bryr seg veldig mye (derfor jeg heller aldri kommer til å ha hund på fôr).

Dersom de får til en avtale så bør du være med dem, du som er erfaren på dette, sett opp en kontrakt på at hunden er 3 eier sin og skift navn på både chippen og evt vaksinekort så fort som mulig.

  • Like 7
Skrevet

Her hadde jeg nok levert fra meg hunden og satset på å skaffe meg en annen fantastisk hund.

Jeg hadde ikke orket å ha et "spøkelse" av 1 eier over ryggen hele tiden, spesielt dersom h*n bryr seg veldig mye (derfor jeg heller aldri kommer til å ha hund på fôr).

 

Dersom de får til en avtale så bør du være med dem, du som er erfaren på dette, sett opp en kontrakt på at hunden er 3 eier sin og skift navn på både chippen og evt vaksinekort så fort som mulig.

Jeg er heller ikke interessert i å være forvert, det kan by på så mangt av problemer:-P

Ideen om å prøve å lage en ny og skriftlig avtale på videre omplassering/salg er iallefall verdt å prøve.

Fri tolkning: Det var helt greit for første eier at hunden var vurdert avlivet av eier 2, og kommenterte på status at hun var veldig glad for at de fant et nytt hjem litt sånn i siste liten. Men etter noen dager var det altså blitt feil for henne og ville ha hunden tilbake. Guttungen til første eier er som hun selv skrev stappfull av allergi og grunnen til omplassering i fjor. Go figure......

Skrevet

Jo men eksempelvis så har jeg satt bort hesten min til en annen sonis fordi jeg ikke kunne ha han selv akkurat da. Hvis hun plutselig hadde glemt at jeg skulle ha han tilbake, og gav han til noen andre - så blir det fremdeles ikke deres hest, og at jeg ikke kunne ha han betyr ikke at jeg ikke ville hatt muligheten til å finne løsninger. Så jeg syntes det blir ufint å spekulere i eier 1 sine utfordringer.

Skrevet

Jeg er heller ikke interessert i å være forvert, det kan by på så mangt av problemer:-P

Ideen om å prøve å lage en ny og skriftlig avtale på videre omplassering/salg er iallefall verdt å prøve.

Fri tolkning: Det var helt greit for første eier at hunden var vurdert avlivet av eier 2, og kommenterte på status at hun var veldig glad for at de fant et nytt hjem litt sånn i siste liten. Men etter noen dager var det altså blitt feil for henne og ville ha hunden tilbake. Guttungen til første eier er som hun selv skrev stappfull av allergi og grunnen til omplassering i fjor. Go figure...

Står dette å lese på fb? Ta printscreen fort som fy. Om man har svart på hvitt at eier en er glad for at hunden er omplassert, så duger vel det greit som bevis på at denne hunden har fått nytt hjem i god tro, og med registrert eiers samtykke :)

  • Like 4
Skrevet

Jeg er heller ikke interessert i å være forvert, det kan by på så mangt av problemer:-P

Ideen om å prøve å lage en ny og skriftlig avtale på videre omplassering/salg er iallefall verdt å prøve.

Fri tolkning: Det var helt greit for første eier at hunden var vurdert avlivet av eier 2, og kommenterte på status at hun var veldig glad for at de fant et nytt hjem litt sånn i siste liten. Men etter noen dager var det altså blitt feil for henne og ville ha hunden tilbake. Guttungen til første eier er som hun selv skrev stappfull av allergi og grunnen til omplassering i fjor. Go figure...

Jeg skjønner godt at de nye eierne gjerne vil beholde hunden, men vil de gjøre det "samme hva"?

Vil de ha en sånn person som plutselig kan finne på å ringe eller lage kvalme i senere tid som ligger og "demrer" baki der og man vet aldri når hun slår til?

Nå har de ikke hatt hunden så lenge og det er da litt lettere å gi den fra seg nå enn om ett år hvis de finner ut at evt masing fra eier 1 ikke går lenger.

Jeg hadde prøvd å prate rolig til hun og forsikre hun om at hunden kommer til å få det bra, og at de ikke kommer til å omplassere den, går ikke dette så hadde jeg svelget en stor kamel og gitt tilbake hunden.

Skrevet

Jeg syns fortsatt det er veldig merkelig å først syns det er helt greit at hunden avlives fordi den ikke får seg nytt hjem.

Og når den gjør det kommenterer personen flittig både på eiers 2 og eier nummer 3`s status og bilder av og angående hunden at hun er sååå glad for at hun hadde funnet seg et nytt og godt hjem, ta vare på henne osv. For å så snu fullstendig om.

Hvem glemmer vel av hunden de hadde og omplasserte med muntlig avtale om å få den tilbake? :-p

Pringlen: Ja, print screen er tatt :)

  • Like 2
Skrevet

Jo men eksempelvis så har jeg satt bort hesten min til en annen sonis fordi jeg ikke kunne ha han selv akkurat da. Hvis hun plutselig hadde glemt at jeg skulle ha han tilbake, og gav han til noen andre - så blir det fremdeles ikke deres hest, og at jeg ikke kunne ha han betyr ikke at jeg ikke ville hatt muligheten til å finne løsninger. Så jeg syntes det blir ufint å spekulere i eier 1 sine utfordringer.

Det blir litt annet, du hadde vel eierbevis på B og det var ikke snakk om varig omplassering av B som det var med hunden fra eier 1 til eier 2 i dette tilfellet ;)

  • Like 1
Skrevet

Det blir litt annet, du hadde vel eierbevis på B og det var ikke snakk om varig omplassering av B som det var med hunden fra eier 1 til eier 2 i dette tilfellet ;)

Enig. Men nå er jo faktisk eier 1 den eneste i denne historien med eierbevis, og som mener de hadde en muntlig avtale om tilbakelevering hvis omplassering. Da mener jeg det kan sammenlignes ettersom vi også bare hadde en muntlig avtale. :) Er jo litt på spissen da, men merker det påvirker litt hvor sympatien min ligger. Og det er ikke hos de som har hatt hunden i to dager.

Edit: Hva med den saken om Shira som FOD omplasserte videre og nektet å gi tilbake til eiere?

Noen likheter der også.

Edit igjen: Vi hadde avtalt skriftlig vi da kom vi på nå, men eksempelet står fremdeles.

Kanskje eier to skal grave litt i gamle FB meldinger og sånt hvis de har hatt kontakt der?

Skrevet

Enig. Men nå er jo faktisk eier 1 den eneste i denne historien med eierbevis, og som mener de hadde en muntlig avtale om tilbakelevering hvis omplassering. Da mener jeg det kan sammenlignes ettersom vi også bare hadde en muntlig avtale. :) Er jo litt på spissen da, men merker det påvirker litt hvor sympatien min ligger. Og det er ikke hos de som har hatt hunden i to dager.

Jeg syntes ikke det blir så sammenlignbart, for dere ble ikke enige om at når du leverte han til A så skulle han leve der resten av sin tid og du skulle ikke ha den tilbake, dere registrerte han ikke over på A heller.

Skulle A solgt B som var fortsatt registrert på deg, så hadde det vært bedrageri og det er straffbart, du hadde hatt alt på din side og vill fått tilbake hesten din fort.

Da eier 1 omplasserte hunden til eier 2 så var det ikke på en pass avtale, det var en omplassering, den skulle være der resten av sitt liv og gikk ikke det så ville hun ha beskjed (det mener eier 1 at hun har sagt...eier 2 mener at det ikke er sagt).

Edit for å si at når historien endret seg til at hunden hadde chip som stod registrert på eier 1, så forandret saken seg endel, jeg hadde gitt bort hunden i denne saken, hadde ikke orket maset ;)

Skrevet

Enig. Men nå er jo faktisk eier 1 den eneste i denne historien med eierbevis, og som mener de hadde en muntlig avtale om tilbakelevering hvis omplassering. Da mener jeg det kan sammenlignes ettersom vi også bare hadde en muntlig avtale. :) Er jo litt på spissen da, men merker det påvirker litt hvor sympatien min ligger. Og det er ikke hos de som har hatt hunden i to dager.

Tja, men dette var jo ei ren omplassering hvor avtalen er endel uenigheter rundt. Hesten hadde jo også stått på deg, men det gjør jo ikke denne hunden, annet enn navnet i chippen.

Jeg har også sympati, for de som anskaffer seg en hund som tredje eier i god tro og får et ******* i retur. De som har kjøpt hunden utstyr, og de som har tatt med seg hunden hjem til barn under skolealder og sagt at "Hei, vet dere hva... xx skal bo her sammen med oss!" til en gjeng med superstolte småbarn som hadde gledet seg masse til den nye hunden. Ja, jeg er mamma til en 3åring.. Jeg kan ikke engang begynne å beskrive hvor mye den hadde stukket meg altså. Men jeg ser det selvsagt den andre veien også, om den muntlige avtalen faktisk ble gjort og bare hadde vært skriftlig i en eller annen grad som et bevis.

....Nå virker det bare ei som ombestemte seg etter at hunden var omplassert og labba på med en muntlig avtale historie for å få hunden tilbake igjen. :hmm:

Skrevet

Tja, men dette var jo ei ren omplassering hvor avtalen er endel uenigheter rundt. Hesten hadde jo også stått på deg, men det gjør jo ikke denne hunden, annet enn navnet i chippen.

Jeg har også sympati, for de som anskaffer seg en hund som tredje eier i god tro og får et ******* i retur. De som har kjøpt hunden utstyr, og de som har tatt med seg hunden hjem til barn under skolealder og sagt at "Hei, vet dere hva... xx skal bo her sammen med oss!" til en gjeng med superstolte småbarn som hadde gledet seg masse til den nye hunden. Ja, jeg er mamma til en 3åring.. Jeg kan ikke engang begynne å beskrive hvor mye den hadde stukket meg altså. Men jeg ser det selvsagt den andre veien også, om den muntlige avtalen faktisk ble gjort og bare hadde vært skriftlig i en eller annen grad som et bevis.

....Nå virker det bare ei som ombestemte seg etter at hunden var omplassert og labba på med en muntlig avtale historie for å få hunden tilbake igjen. :hmm:

Enig, men det er jo ikke eier 1 sin feil og skal ikke lastes denne... Akkurat som eierne av Shira fortjente å få henne tilbake selv om de nye eierne sikkert også var blitt glad i henne.

Da går jeg ut fra at de faktisk hadde en avtale.

RenateA: Ser den, men noen likeheter er det. Og håper alle skjønner at problemstillingen var ekstrem fiktiv i dette tilfellet. :)

Guest Klematis
Skrevet

Men er det så enkelt når eier 2 er de som har hatt hunden det siste året, betalt for, veterinærutgifter osv osv osv?

Saken er tatt til politiet, som ikke kunne gjøre annet enn å ringe første eier å prøve å få en enighet. Men eier 1 og 3 er altså uenige.

Her foreligger jo ingen kontrakt, ingenting skriftlig, og ingen har bevis for at noe av det som er blitt sagt stemmer.

Det eneste vi vet er at chip er registrert på eier 1.

Det er altså det eneste beviset for at hunden har en tilknytning hos noen av dem.

Så da bør jo eier 1 stå sterkere enn de andre.

Og det er jo i og for seg bra, at det ikke bare er å omplassere en hund som har en chip med eier registrert.

Akkurat det skapte noe kaos hos meg, da jeg fikk en hjemløs pus i fanget med chip fra tidligere eier som ikke brydde seg om dyret overhodet, fikk jeg beskjed om. Han selv hadde en helt annen historie, og jeg vet ikke hva som var sant, men han gikk med på at jeg overtok pus. Likevel tok det månedsvis før han skrev chip'en over på meg.

Veterinæren kunne ikke fjerne chipen og sette inn en ny før tidligere eier hadde godkjent dette.

Poenget er jo at vi ikke vet hvem som snakker sant her, eier 3 har hatt hunden i to dager, og når det blir så mye bråk, er det nok greiest å gi hunden fra seg, og trekke seg fra konflikten man har havnet i.

Dette er en sak mellom eier 1 og eier 2, og hvem av de som har rett, vet jo ikke vi...

Skrevet

En muntlig avtale er like bindende som en skriftlig, problemet er jo at det blir ord mot ord. Jeg ville nok gitt hunden til eier 2 og sagt den og eier 1 fikk finne utav det sammen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Liker å se gamle brukere savne aktivitet. Min første bruker fant sonen i 2010. 16 år, av og på, teller kanskje som gammel bruker jeg også   Tror kanskje flere søker tilbake til forum etterhvert pga økende misnøye med Big Tech data harvesting. Selv er jeg i ferd med å ta spranget fra Android til et nisje operativsystem som er upraktisk fordi Vipps og BankID ikke fungerer — men det er privat. Storebror får ikke registrert hvor mye flatulens jeg har produsert for å beregne neste ukes klimakvote. Andre deler villig alt og kommer kanskje aldri tilbake fra Facebook, Google, Alexa, Copilot og Siri. Jeg var forøvrig ikke aktiv på sonen i den dramatiske perioden alle snakker om som en andre verdenskrig. Da jeg pauset pga livssituasjon var dette et av de mest aktive forumene på norsk internett. Høyt tempo, høy temperatur. Det var trist å returnere til en spøkelsesby lik Levanger sentrum etter Magneten ble bygget.  Jeg blir like glad hver gang jeg ser aktivitet her, nær samme hva det dreier seg om, så vit at det gleder selv om det kanskje ikke kommer respons. Keep sonen alive🐾 
    • Vurderer begynne oppdatere her igjen, etter en lang periode med så mye drama og alvor i privatlivet at jeg har "fått" autistisk burnout av det. Fullstendig ute av drift og knapt i stand til et absolutt minimum av nødvendigheter for overlevelse. Edeward har gått for lut og kaldt vann med kun pliktmosjon, pliktlek, sporadiske pliktturer, ytterst få opplevelser utenfor hagen og bare et absolutt minimum av stell. Han har tolerert det skremmende bra. Robust type. Så lenge han får kos, godbiter, leker å fly etter og hull å grave dem ned i er han tålelig fornøyd med livet. Mamsen hans er ikke like lett å glede. Sykdom fra forgiftninger og stress pga gjentatte innbrudd har ikke lettet den psykiske og emosjonelle byrden av samtidig alvorlig personkonflikt i nær relasjon. Forhistorien er for lang til å fortelle, men den er alvorlig nok til at jeg har riesen istedenfor dvergpuddel. Noe av det er så alvorlig, jeg tror det er direkte hensynsløst å påminne om at ting som foregår på skjerm og fremstår som en slags fiksjon i de flestes hverdag er harde realiteter for andre, som meg. Alle har lest om lastebil-Jonas, for å ta et eksempel. Sånne ting fortonet seg som en slags fiksjon for meg ihvertfall, all den tid jeg ikke var utsatt for liknende selv i min egen hverdag. En kan lese om iranske agenter og kjøkkenkjemi terrorister som skader seg selv og må ha hjelp, men skjermen skaper en betryggende følelse av at det er en slags fiksjon, selv om det er nyheter, for det skjer jo ikke her foran meg i mitt nabolag — helt til en mann med jaktrifle prøver klatre inn vinduet ens kl 05:30 på morgenen og en står der bak døren i bare trusa og venter på døden med en kjøkkenkniv i hånden, i håp om å i det minste klare merke fyren for drapsetterforskerne - og det som plager en mens en står der og rister av adrenalin er: "I'm not decent! Jeg skulle tatt på en t-skjorte. Jeg er uanstendig lite kledd for anledningen." Akkurat det plaget meg i den situasjonen.  Han klarte forøvrig ikke komme seg inn gjennom det smale vinduet jeg hadde latt stå åpent, så jeg slapp med skrekken og unngikk ydmykelsen i bli sett, drept og funnet i bare trusa, hvilket også var en lettelse. En vet aldri hvordan en reagerer på ekstreme situasjoner før en er i dem. Jeg vet st jeg sover ikke uten noe på overkroppen igjen ^^ Det neste som virkelig plaget meg overraskende var at hans samboer og to barn måtte "feire" jul alene etter at politiet skjøt og drepte ham neste gang han la seg på hjul for å prøve drepe meg igjen, fordi han ble desperat og åpnet ild mot dem først. Jeg var veldig emosjonelt berørt av de stakkars etterlatte. Gnog meg hardt, lenge. ..men det der var i 2016, og er på deilig avstand nå.  I løpet av året som har gått har jeg bare blitt kronisk blyforgiftet av at en gjøk med foil impressioned key har låst seg inn og ut av hjemmet mitt og stappet blypasta fra bilbatterier i vannrørene med ujevne mellomrom mens jeg har vært ute med Edeward, og også sprayet ALLE klær, håndklær og sengetøy med ufortynnet Karate Zeon CS 5.  Blyet oppdaget jeg omsider ved kroppslige symptomer, som akutt diabetes, metallsmak og synlige partikler i vannet. Det ufortynnede landbrukskjemikaliet i klærne oppdaget jeg ikke før uker etter å endelig ha anskaffet boligalarm. Det hadde svidd og klødd intenst veldig lenge og jeg hadde "fått" en skremmende mengde føflekker og andre hudforandringer, men jeg hadde ingen anelse om hva som var årsaken før jeg begynte skylle klær med renset vann (omvendt osmose apparat) for å få ut hva jeg trodde var bly fra vannrørene. Klærne produserte et merkelig skum. Det skummet mer jo mer jeg skylte. Viste seg etter mye undersøking å være et heslig ekkelt insekticid laget for å SITTE på planter i regn og vind. Ikke før etter hydrolyse med ekstrem pH ville noe av det slippe fra tekstilene, og de mengdene med mikrokapsel debris som kommer ut av dem etter å ha brutt ned virkestoffet forteller en skremmende historie om gjentatt sprøyting om og om igjen over tid. Alle de "små" tingene. Drama og intriger i personlige relasjoner har allikevel tæret mer. Fra å ha vært en såkalt ressursterk, høytfungerende autist som maskerte godt nok til å passere som noenlunde nevrotypisk, så har jeg kollapset til et dysfunksjonelt nivå av autisme folk flest forbinder med ordet. Knapt evnet spise. Dusjet to ganger i uka. Tror jeg brukte de samme sokkene fire dager på rad en uke. Fullstendig ute av drift. Vekslet mellom apatiske shutdowns i time etter time med samme repetitive mobilspill for å unngå hysteriske panikkanfall meltdowns fra psykologiske triggere hvis rammer fort dersom jeg ikke holder intenst fokus på noe for å hindre tankene fra å vandre og uunngåelig påminne meg noe som utløser en kaskade av akkumulativt triggende minner. Det er sluttsummen på kassalappen som teller, mente Reitangruppen. Hver enkelt vare en plukker med seg på tur gjennom IKEA gir ingen stressrespons i seg selv.  Forrige gang jeg hadde meltdowns var forøvrig i barndommen, før pubertet. Tror jeg egentlig var ganske robust jeg også. Som en abusive cluster b personlighet uttalte i irritasjon som gled over i sadistisk forventningsglede: "Sterke mennesker bøyer seg ikke, (men) de knekker (til slutt)."  Årsaken til å velge skrive her igjen nå er at den verste biten, den alvorlige konflikten i nær relasjon, den er i praksis løst. Det kan ta lang tid før det ekstremt toksiske, interpersonlige dramaet er over, men selve problemet er løst. Det praktiske problemet er uskadeliggjort. Som en litt stereotypisk praktisk anlagt og materielt fokusert asperger (tidligere vellykket maskberger) tror jeg det å ha løst det praktiske og konkrete problemet som var kilden til hele konflikten automatisk fikser konflikten etterhvert også, så det ser ut som lys i enden av tunellen, selv om det fortsatt er mørkt her inne og jeg ikke vet hvor utgangen er ennå. Naboen dukket forøvrig opp sprell levende, Edeward har vært fin i magen hele året, ikke tisset inne igjen og tar det hele overraskende fint. En virkelig god gutt med de beste intensjoner.  Jeg HÅPER vi snart har nok sjelefred og så lave blynivåer at jeg orker begynne gå turer og dele opplevelser med Edeward utenfor hagen igjen. Oppdaterer plutselig om situasjonen endrer seg så mye som jeg håper den gjør snart. Bilde hører med:  
    • Kan hunden gå på varm asfalt før den skal bade? Usikker om jeg skal ta de med fordi redd for potene, Tar hånda mot asfalt og føles ikke varm, Men hvor varmt er det før deres hund ikke går på asfalt?
    • Hvilke langhårete hunder krever minst pelsstell? Og mest pelsstell? Kun for kjekt å vite.
    • Vurderer å kun holde meg til hund. Selv om jeg også har lyst på andre typer dyr. Kjekt med litt forskjellig synes jeg men hvis det er en ulempe og til hinder for hundene går jo ikke det. De er viktigst.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...