Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke kjøp disse rasene


Guest Bølla
 Share

Recommended Posts

  • Svar 450
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når en hund snorker nærmest uansett aktivitet, så er det en vesentlig feil med åndedrettsfunksjonen. At den kan løpe og leke i timesvis er fint for den hunden, men du må vel kunne innrømme at det er e

Det sies hele tiden at det skrikes opp av folk som ikke har erfaring og kunnskap om disse rasene, hvorfor er det ikke en kjeft som har nevnt innlegget mitt? Siden jeg tross alt har erfaring innen en a

For meg, som er svært opptatt av at hunder skal ha et funksjonelt og friskt utseende, så er den listen meget logisk. Og jeg synes at det er veldig bra at det settes lys på dette for mannen i gata. F

Posted Images

Åja, at jeg begynte å svare i denne tråden for et døgn siden er grunnen til at tråden er sort/hvitt.. Eller ikke..

Nei, nå vrir du nok en gang på det jeg sier. Jeg sa at du er med på å gjøre diskusjonen usaklig, ikke at dine innlegg er årsaken til at tråden er usaklig eller sort/hvitt. Det er helt umulig å få til en saklig diskusjon med deg så lenge du nekter å lese og forstå det som blir skrevet i innleggene her, men i stedet baserer deg på forutinntatte oppfatninger om hva de andre deltakerne mener.

For øvrig signerer jeg innlegg #145 fra Tabris.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For øvrig signerer jeg innlegg #145 fra Tabris.

Da spør jeg deg om det samme: Hvordan veit du at det er unntakene som er friske og raske uten pusteproblemer, og ikke omvendt? Hva for slags grunnlag baserer du i så fall den viten på? Har du eller Tabris en statistikk over hvor mange av disse flatnesehundene som er syke med pustebesvær? For det har jeg fortsatt ikke sett her, dokumentert statistikk over hvor stort og reelt problemet er. Det vi har sett er gjetninger på at problemet ligger på rundt 20-30 %.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men herrejesus, Bølla, hvis eierne opplever de som funksjonelle, er de da "null funksjonelle"? Hvis Belgerpias fralle er med på ALT pudlen og terven gjør, er hun hun da "null funksjonell"? I såfall er vel terven og puddelen null funksjonelle også da?

Ingen sier et vondt ord om frallen til Belgerpia her, det er et system som beviselig skaper syke hunder, og grunnen til det er at man ønsker et ekstremt utseende. At vi i dag sliter med endel sykdommer som følge av avl og innavl for 50 år siden kan vi ikke gjøre så mye med (iallefall ikke øyeblikkelig), dette er jo betydelig lettere å ta et oppgjør med og derfor er det naturlig å starte der. Skal vi bare fortsette å avle hunder sykere og sykere da, gi opp og aldri se verken fremover eller ta på oss ansvarskappen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, den må ikke det. HD forekommer selv i populasjoner som har 6 ledd med HD-A foreldre, det er en liten andel som KAN være arvelig (antatt 20 %), resten er miljøfaktorielt. Vel, er det så mange valpekjøpere som vet hvor stor andel kalsium det bør være i et valpefôr da? Det er ikke så mye kunnskap om dette som man vil ha det til, selv ikke blant erfarne oppdrettere.

Jeg vil gjerne se den uttalelsen fra Indrebø, men jeg kan bare spekulere i at noe som dette ligger bak et evt avventende signal om å fastsette HD-røntgen som avlskriterium; HD er mangefasettert, den største trusselen der er hvordan valpen vokser opp. De færreste vet at små valper er som gele i leddene og er bruskete som få, likevel fôres de til overvekt, de leker voldsomt med alt for store hunder, de går i trapper og de gis fôr som overdoserer kraftig på kalsium. Nå vet jeg heller ikke hvor store data man har på HD hos puddel og hvor vanlig det faktisk er å ha dem i røngten; i raser hvor HD er vanlig (som blant annet i mine raser) ligger ikke fokuset på hvor stor HD-andelen er i slekta, men hvordan valpene vokser opp. Selv når man screener for HD kan man iblant se at man får en HD-E på et ellers helt fritt kull, det dukker opp der man minst venter det og det dukker opp uansett. Å si at HD er et utrop for ekstrem avl blir likevel feil - det er ingenting eksteriørt ekstremt som har fremkalt HD, og det er jo der fokuset i avisartikkelen ligger.

Nå har vel Astrid Indrebø selv skrevet at hunder ikke utvikler HD med mindre de er genetisk disponert? Og samtidig at hunder ikke trenger å utvikle HD selv om de er arvelig disponert, dersom miljøet er godt.

Forøvrig er ikke HD 20% arvelig, det har en ARVBARHET på mellom 20-30%. Men hvis det er så lite arvelig som du hevder, hvorfor er det da raser (og linjer) som er svært plaget av HD, mens andre raser (og linjer) ikke er det? Når jeg leser HD-resultater hos schäfer, så kan det selvsagt finnes en eller annen tilfeldig HD-hund i linjer som er HD-frie, men i de fleste HD-tilfellene er det bare å se på stamtavla til hunden for å se at dette var en katastrofe in the making. Hadde HD ikke vært arvelig, så hadde det jo vært jevnt fordelt hos alle raser og alle linjer, og det er det ikke.

Forøvrig spiller det jo ingen rolle om det er seks generasjoner med A-hofter på foreldredyra, hvis ikke søsknene til foreldredyra har tilsvarende resultater, ref HD-indeksen.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men sånn til topic... Når er en hunderase for dysfunksjonell til at det er liv laga? Er det når noen synes det SER feil ut?

Kan man sette fysiske grenser? (Tåle slik og sånn aktivitet? Løpe så langt eller så fort? Hoppe så høyt eller? Ikke ligge flatt ut om temperaturen går over hvor mange grader)

Å kunne formere seg naturlig er vel helst en selvfølge...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hundene av mops-oppdrettere som er kjent for å puste bra (for rasen å være) i realiteten puster dårlig, så gir det en god pekepinn på hvordan det står til med rasen.

Når samme oppdrettere går ut å sier ting som at det er normalt at valper besvimer av oksygenmangel, så gir det også en pekepinn på hvordan det står til med rasen.

Disse hundene er hunder som fint kan være med på timelange fjellturer, leke med andre hunder, holde et greit tempo, osv. De blir bare mye mer anpustene enn hunder med normalt respirasjonssystem blir ved tilsvarende aktivitet.

Jeg har ikke truffet mange FB, men de to vi har i nærmiljøet har hørbare feil med respirasjonssystemet. Den ene er veldig aktiv, og holder fint høyt tempo lenge, den spurter etter ball, leker med andre hunder, osv - til tross for at den er mye mer anpusten enn mine hunder er ved samme type aktivitet.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vel Astrid Indrebø selv skrevet at hunder ikke utvikler HD med mindre de er genetisk disponert? Og samtidig at hunder ikke trenger å utvikle HD selv om de er arvelig disponert, dersom miljøet er godt.

Forøvrig er ikke HD 20% arvelig, det har en ARVBARHET på mellom 20-30%. Men hvis det er så lite arvelig som du hevder, hvorfor er det da raser (og linjer) som er svært plaget av HD, mens andre raser (og linjer) ikke er det? Når jeg leser HD-resultater hos schäfer, så kan det selvsagt finnes en eller annen tilfeldig HD-hund i linjer som er HD-frie, men i de fleste HD-tilfellene er det bare å se på stamtavla til hunden for å se at dette var en katastrofe in the making. Hadde HD ikke vært arvelig, så hadde det jo vært jevnt fordelt hos alle raser og alle linjer, og det er det ikke.

Forøvrig spiller det jo ingen rolle om det er seks generasjoner med A-hofter på foreldredyra, hvis ikke søsknene til foreldredyra har tilsvarende resultater, ref HD-indeksen.

Arvbarhet ja, ikke arvelig, det er rett.

Nå kan ikke jeg snakke for schæferen, jeg har personlig bare kjennskap til mastiff, labrador og tildels også leonberger. Igjen, det er veldig lite kunnskap (overraskende lite) over hvor mye miljøfaktorer har å si for utvikling av HD. Jo større hund man har, jo mer utsatt er dem. Jo mer skrøpelig anlagt i bakenden (overvinklet osv), jo verre er det.

HD er til en viss grad arvelig, men langt i fra i så stor grad som man vil ha det til, og kravet til røngten kan være misvisende ift viktigheten av dette (det er dog et godt tiltak uansett i de raser hvor man har vært veldig plaget da både kunnskapen om årsaker til HD utenom arv øker og fokuset på valpens første år blir stort). Hadde jeg kjøpt en valp med foreldredyr fri for HD, men hvor 50 % av søsknene på begge sider var affisert hadde jeg blitt mer skeptisk enn om det var fritt, men det første man må sjekke er oppvekstvilkår. Jeg har sett leonbergere på 5 mnd som har syklet og trent agility, og jeg har også vært borti labradorer som skal trenes til å hoppe over gjerder i ung alder. Utsatte raser skal ikke utsettes for så store belastninger i så ung alder. Og fôret er ekstremt viktig, det er overraskende mange typer som overdoserer mtp kalsium.

Man får nødvendigvis ikke HD bare fordi man er disponert, men det er veldig lett å trå feil i jungelen av misinformasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da spør jeg deg om det samme: Hvordan veit du at det er unntakene som er friske og raske uten pusteproblemer, og ikke omvendt? Hva for slags grunnlag baserer du i så fall den viten på? Har du eller Tabris en statistikk over hvor mange av disse flatnesehundene som er syke med pustebesvær? For det har jeg fortsatt ikke sett her, dokumentert statistikk over hvor stort og reelt problemet er. Det vi har sett er gjetninger på at problemet ligger på rundt 20-30 %.

Igjen, du beviser bare at du ikke har lest hva jeg faktisk har skrevet. Jeg har nemlig aldri påstått det som er uthevet over (og det gjorde heller ikke Tabris i innlegget jeg viste til, hvis du leser hva hun skriver, i stedet for hva du tror hun mener). Jeg har derimot sagt at det dessverre ikke finnes noen slik statistikk, og at vi derfor bare har veterinærers erfaringer å gå etter. Og når flere veterinærer har gått ut og sagt at det er et problem, stoler jeg på det, siden jeg ikke ser noen grunn til at de skulle lyve om det. Det er det jeg baserer meningene mine på, ikke gjetninger eller antakelser.

Jeg synes forresten ikke det er greit at noen hunder lider for utseendet - uansett om det er snakk om en hel rase eller "bare" enkeltindivider.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igjen, du beviser bare at du ikke har lest hva jeg faktisk har skrevet. Jeg har nemlig aldri påstått det som er uthevet over (og det gjorde heller ikke Tabris i innlegget jeg viste til, hvis du leser hva hun skriver, i stedet for hva du tror hun mener). Jeg har derimot sagt at det dessverre ikke finnes noen slik statistikk, og at vi derfor bare har veterinærers erfaringer å gå etter. Og når flere veterinærer har gått ut og sagt at det er et problem, stoler jeg på det, siden jeg ikke ser noen grunn til at de skulle lyve om det. Det er det jeg baserer meningene mine på, ikke gjetninger eller antakelser.

Jeg synes forresten ikke det er greit at noen hunder lider for utseendet - uansett om det er snakk om en hel rase eller "bare" enkeltindivider.

Okay?

Det er ikke rart diskusjonene oppfattes som svart/hvitt hvis du helt oppriktig har tolket innleggene som skrives til det du skriver her. Jeg har ikke sett en eneste person som har sagt det du skriver her. Det er ingen som har sagt at enkeltindivider innenfor en flatneserase ikke kan være frisk og rask uten pusteproblemer. Det blir vanskelig å diskutere når det man skriver vris på til det blir en karikatur av hva man egentlig skrev.

Hvis det er enkeltindividene som er friske og raske uten pusteproblemer, da er det vel enkeltindividene som er friske og raske uten pusteproblemer da, og ikke omvendt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okay?

Hvis det er enkeltindividene som er friske og raske uten pusteproblemer, da er det vel enkeltindividene som er friske og raske uten pusteproblemer da, og ikke omvendt.

Les det som står der, med hensyn til konteksten. Det var ikke en påstand om hvorvidt det kun er enkeltindivider innenfor disse rasene som kan være friske og raske - det var et svar på din påstand, nemlig at "vi" mener at det er helt umulig at en flatnesehund er frisk:

Det er ikke åpenhet i det hele tatt for at flatnesehunder kan leve et fullverdig og aktivt liv til tross for sine flate neser. Om man prøver å hevde noe annet, så er man raseblind, personlig farget eller en eller annen form for å forsøke å umyndiggjøre folks erfaring med flatnesehunder - de er sjuke fordi de ser sjuke ut, og da skal man ikke komme her og si noe annet.

Du er veldig ivrig på å tillegge folk meninger de ikke har gitt uttrykk for.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arvbarhet ja, ikke arvelig, det er rett.

Nå kan ikke jeg snakke for schæferen, jeg har personlig bare kjennskap til mastiff, labrador og tildels også leonberger. Igjen, det er veldig lite kunnskap (overraskende lite) over hvor mye miljøfaktorer har å si for utvikling av HD. Jo større hund man har, jo mer utsatt er dem. Jo mer skrøpelig anlagt i bakenden (overvinklet osv), jo verre er det.

HD er til en viss grad arvelig, men langt i fra i så stor grad som man vil ha det til, og kravet til røngten kan være misvisende ift viktigheten av dette (det er dog et godt tiltak uansett i de raser hvor man har vært veldig plaget da både kunnskapen om årsaker til HD utenom arv øker og fokuset på valpens første år blir stort). Hadde jeg kjøpt en valp med foreldredyr fri for HD, men hvor 50 % av søsknene på begge sider var affisert hadde jeg blitt mer skeptisk enn om det var fritt, men det første man må sjekke er oppvekstvilkår. Jeg har sett leonbergere på 5 mnd som har syklet og trent agility, og jeg har også vært borti labradorer som skal trenes til å hoppe over gjerder i ung alder. Utsatte raser skal ikke utsettes for så store belastninger i så ung alder. Og fôret er ekstremt viktig, det er overraskende mange typer som overdoserer mtp kalsium.

Man får nødvendigvis ikke HD bare fordi man er disponert, men det er veldig lett å trå feil i jungelen av misinformasjon.

Ja, selvfølgelig har størrelsen på hunden noe å si, men den vil likevel ikke få HD med mindre den er disponert (eller utvikler lesjoner på grunn av skade, noe som selvfølgelig også kan skje, uavhengig av arvelig disposisjon).

Hvis hundens "skrøpelighet" i bakparten hadde noe å si, burde det jo være mye mer HD hos utstillingsschäfer enn hos bruksschäfer? Og det er det ikke (forekomsten er tilnærmet lik), selv om folk eeeelsker å fremheve bruksen som kjempefrisk og sunn, og showen som kjempesyk og skrøpelig. Likevel har bruksen like mye HD, AD, allergi, hudproblemer og mageproblemer som showen. Dette skyldes selvfølgelig at mange bruksoppdretterne går i akkurat samme fella som utstillingsoppdretterne; de avler på hundene som biter bra (tilsvarende de pene hos utstillingsfolket), og ikke nødvendigvis på de som er friske.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Les det som står der, med hensyn til konteksten. Det var ikke en påstand om hvorvidt det kun er enkeltindivider innenfor disse rasene som kan være friske og raske - det var et svar på din påstand, nemlig at "vi" mener at det er helt umulig at en flatnesehund er frisk:

Du er veldig ivrig på å tillegge folk meninger de ikke har gitt uttrykk for.

Jeg syns vel egentlig at jeg tok opp dette i dette innlegget her, men jeg kan alltids ta en ny quoterunde der folk skriver at flatnesehunder er syke og ikke-funksjonelle basert på at de har flate neser, ikke hvor funksjonelle de oppleves av eiere, hvis det er ønskelig? Å konfrontere folk med hva slags meninger de har uttrykt, er ikke å tillegge de meninger de ikke har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Eloise

Evidensia i Oslo (og de andre klinikkene på østlandet i samme kjede) er de som opererer flest med luftveisproblemer.

Jeg tviler ikke et sekund på at det er flest operasjoner (uansett type) i Oslo-området, med tanke på befolkningstetthet. Jeg mente ikke nødvendigvis at folk absolutt drar til stedet som har mest erfaring i hele Norge, men at de drar til nærmeste klinikk som har en del erfaring med en operasjon. Så de på sørlandet drar neppe til Oslo hvis de har et bra alternativ der nede. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er dysfunsjonell ja. Men siden han er av gamle jaktlinjer er han ekstremt lett i kroppen og har et lett hode i forhold til dagens jrt. Men han kan feks ikke svømme pga de korte beina og han ER mer utsatt for feks patella selv om han heldigvis slapp unna.

Litt på siden kanskje, men kan han ikke svømme? Dachsen til søstera mi (som jeg antar har kortere bein enn Jonas) er en svømmemaskin av en annen verden... men hun må jo følges med på da, for hun kan svømme til hun stuper omtrent, så blir hun for sliten er sjansen for at hun bikker rundt der, og da drukner hun jo (noe som i seg selv burde være en god nok grunn for å ikke avle kortbeinte hunder, det at selve konstruksjonen til en hund utgjør en drukningsfare er jo helt på jordet.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns vel egentlig at jeg tok opp dette i dette innlegget her, men jeg kan alltids ta en ny quoterunde der folk skriver at flatnesehunder er syke og ikke-funksjonelle basert på at de har flate neser, ikke hvor funksjonelle de oppleves av eiere, hvis det er ønskelig? Å konfrontere folk med hva slags meninger de har uttrykt, er ikke å tillegge de meninger de ikke har.

Svært få eiere klarer å se splinten i sitt eget øye.

Hvor mange som eier utstillingsschæfere klarer å innse at hoftepartiet er usunt og ekstremt? I hvor stor grad benekter de at det er et problem?

Det er sikkert mange hundre tusen hundeeiere som eier hunder med ekstreme trekk, jeg vil tro at svært få velger å være kritisk til de selv enten har kjøpt eller avlet frem "selv". Mopseoppdrettere avler jo slettes ikke på syke hunder, og bulldoger er akkurat som de skal være - slike mennesker får man aldri gjort noe med. Derfor må direktiv og regler komme fra høyere hold, man kan åpenbart ikke vente på at mennesker selv skal ta til fornuften. Det finnes jo til og med veterinærer som ender opp kennel- og/eller raseblind, og gitt at man skulle tro at disse var normalt intelligente fremstår det som rent håpløst å tro at endringer kan komme innenfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt på siden kanskje, men kan han ikke svømme? Dachsen til søstera mi (som jeg antar har kortere bein enn Jonas) er en svømmemaskin av en annen verden... men hun må jo følges med på da, for hun kan svømme til hun stuper omtrent, så blir hun for sliten er sjansen for at hun bikker rundt der, og da drukner hun jo (noe som i seg selv burde være en god nok grunn for å ikke avle kortbeinte hunder, det at selve konstruksjonen til en hund utgjør en drukningsfare er jo helt på jordet.)

Slutte å avle langbeinte hunder og da, siden en del blir stående rett opp og ned i vannet og "trå", og da kan synke om ikke de skjønner hva de skal gjøre... Har dog aldri sett kortbeinte hverken tippe rundt, eller ha andre problemer med å svømme...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, selvfølgelig har størrelsen på hunden noe å si, men den vil likevel ikke få HD med mindre den er disponert (eller utvikler lesjoner på grunn av skade, noe som selvfølgelig også kan skje, uavhengig av arvelig disposisjon).

Hvis hundens "skrøpelighet" i bakparten hadde noe å si, burde det jo være mye mer HD hos utstillingsschäfer enn hos bruksschäfer? Og det er det ikke (forekomsten er tilnærmet lik), selv om folk eeeelsker å fremheve bruksen som kjempefrisk og sunn, og showen som kjempesyk og skrøpelig. Likevel har bruksen like mye HD, AD, allergi, hudproblemer og mageproblemer som showen. Dette skyldes selvfølgelig at mange bruksoppdretterne går i akkurat samme fella som utstillingsoppdretterne; de avler på hundene som biter bra (tilsvarende de pene hos utstillingsfolket), og ikke nødvendigvis på de som er friske.

Den lave bakenden til schæferen påvirker ikke først og fremst HD, det påvirker ryggen og hundene må leve med tildels store ryggsmerter.

Innenfor all avl, enten bruks eller show, er det kritikkverdige forhold, men det må også poengteres at det er mange flinke mennesker. Men jeg vil denne mentaliteten om ekstreme trekk som skjønnhet til livs, det er ikke pent å være ekstrem og være hunder som er med på å ødelegge en i utgangspunktet helt fantastisk rase.

Hadde ikke schæferen sett ut som den gjør i dag hadde vi hatt 3-4 av sorten for lenge siden.

Ja, selvfølgelig har størrelsen på hunden noe å si, men den vil likevel ikke få HD med mindre den er disponert (eller utvikler lesjoner på grunn av skade, noe som selvfølgelig også kan skje, uavhengig av arvelig disposisjon).

Og hvor skjørt er skjelettet til en mastiff eller en st bernhard som 80-dobler vekten sin på ett år? Selvfølgelig skjer det skader om det lekes for brått eller aktiviseres for hardt. Som sagt så er ikke all HD arvelig, og utenom det som er arvbart kommer resten fra miljø; enten av aktivitet, fôr eller overvekt, eller en salig blanding.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns vel egentlig at jeg tok opp dette i dette innlegget her, men jeg kan alltids ta en ny quoterunde der folk skriver at flatnesehunder er syke og ikke-funksjonelle basert på at de har flate neser, ikke hvor funksjonelle de oppleves av eiere, hvis det er ønskelig? Å konfrontere folk med hva slags meninger de har uttrykt, er ikke å tillegge de meninger de ikke har.

Vel, det var nettopp det du gjorde da du siterte meg i det innlegget. Du vrir og vender på det som blir sagt, til det passer med de meningene du allerede har bestemt deg for at vi har. Men for all del, vi trenger ingen ny runde :P Nå er det vel på høy tid å rett og slett bli enige om å være uenige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slutte å avle langbeinte hunder og da, siden en del blir stående rett opp og ned i vannet og "trå", og da kan synke om ikke de skjønner hva de skal gjøre... Har dog aldri sett kortbeinte hverken tippe rundt, eller ha andre problemer med å svømme...

Jeg har sett det opptil flere ganger. Problemer med å svømme har jeg ikke sett, hverken på dachs eller jrt, men det betyr jo ikke at det ikke forekommer, regner med at @Mud ikke lyver om hunden sin.

Skjønner ikke hva du mener egentlig "alle" hunder skjønner vel hva de skal gjøre når de kommer i vannet, forsvinner bunnen svømmer de jo? Dessuten har ikke det noe som helst med kroppens utforming å gjøre, det vil isåfall ha noe med mangel på innstinkter å gjøre. De fysiske redskapene for å redde seg inn er der i det minste.

Skjønner ikke helt hva du mente med det egentlig jeg, det blir litt som den evindelige greia "jammen mange andre raser er syke/sliter/er uheldig utformet og, så da begynner vi å snakke om dem isteden". At dachsen vil slite med å snu seg rundt om den først havner på ryggen er ren fysikk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Svært få eiere klarer å se splinten i sitt eget øye.

Hvor mange som eier utstillingsschæfere klarer å innse at hoftepartiet er usunt og ekstremt? I hvor stor grad benekter de at det er et problem?

Det er sikkert mange hundre tusen hundeeiere som eier hunder med ekstreme trekk, jeg vil tro at svært få velger å være kritisk til de selv enten har kjøpt eller avlet frem "selv". Mopseoppdrettere avler jo slettes ikke på syke hunder, og bulldoger er akkurat som de skal være - slike mennesker får man aldri gjort noe med. Derfor må direktiv og regler komme fra høyere hold, man kan åpenbart ikke vente på at mennesker selv skal ta til fornuften. Det finnes jo til og med veterinærer som ender opp kennel- og/eller raseblind, og gitt at man skulle tro at disse var normalt intelligente fremstår det som rent håpløst å tro at endringer kan komme innenfra.

Det er ingen tvil om at det bør komme føringer. Om ikke raseklubbene kommer på det selv. Uansett så burde vel krav følges opp med restriksjoner i forhold til registrering. For javisst finnes det oppdrettere også på disse rasene som ikke ser problemet. Dog vil man fortsatt ikke få stoppet alt. Det finnes antagelig minst like mange uregistrerte som registrerte hunder og de som ikke er reg. får man ikke gjort noe med og mange avler jo på de også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen tvil om at det bør komme føringer. Om ikke raseklubbene kommer på det selv. Uansett så burde vel krav følges opp med restriksjoner i forhold til registrering. For javisst finnes det oppdrettere også på disse rasene som ikke ser problemet. Dog vil man fortsatt ikke få stoppet alt. Det finnes antagelig minst like mange uregistrerte som registrerte hunder og de som ikke er reg. får man ikke gjort noe med og mange avler jo på de også.

Joda, men ett sted må man starte, og det er betraktelig lettere å begynne med der man faktisk kan gjøre noe. Hva angår uregistrerte valper, smuglerhunder og generell opplysning kan man nesten bare drive opplysningsarbeid, men for at de nasjonale kennelklubbene skal ha noe kred i befolkningen forøvrig er det viktig at man har hundehelse som prioritet nummer EN og faktisk gjør noe med dette, og det bør skje ganske kjapt. Til dags dato ser jeg fint lite drastiske tiltak.

Til alle som henger på utstillinger, dere kan jo forsøke å knipse bilder av disse rasene som har blitt nevnt her og se om det blir noen endringer nå som BSI har kommet på banen. Jeg har mine tvil jeg da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett det opptil flere ganger. Problemer med å svømme har jeg ikke sett, hverken på dachs eller jrt, men det betyr jo ikke at det ikke forekommer, regner med at @Mud ikke lyver om hunden sin.

Skjønner ikke hva du mener egentlig "alle" hunder skjønner vel hva de skal gjøre når de kommer i vannet, forsvinner bunnen svømmer de jo? Dessuten har ikke det noe som helst med kroppens utforming å gjøre, det vil isåfall ha noe med mangel på innstinkter å gjøre. De fysiske redskapene for å redde seg inn er der i det minste.

Skjønner ikke helt hva du mente med det egentlig jeg, det blir litt som den evindelige greia "jammen mange andre raser er syke/sliter/er uheldig utformet og, så da begynner vi å snakke om dem isteden". At dachsen vil slite med å snu seg rundt om den først havner på ryggen er ren fysikk.

Da må man vel bare slutte å avle hund, da... Siden det finnes de som har problemer med å svømme, uansett rase :D Jeg har dog bare sett svømmeproblemer hos "firkantete" hunder. Men jeg er da ikke så tett at jeg tror bygningen deres er dysfunksjonell av den grunn... Har forøvrig sett x-antall dachser både dykke og snu seg rundt i vannet (etter fugl som skal apporteres feks) ingen som blir liggende på rygg og kave, gitt :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Joda, men ett sted må man starte, og det er betraktelig lettere å begynne med der man faktisk kan gjøre noe. Hva angår uregistrerte valper, smuglerhunder og generell opplysning kan man nesten bare drive opplysningsarbeid, men for at de nasjonale kennelklubbene skal ha noe kred i befolkningen forøvrig er det viktig at man har hundehelse som prioritet nummer EN og faktisk gjør noe med dette, og det bør skje ganske kjapt. Til dags dato ser jeg fint lite drastiske tiltak.

Til alle som henger på utstillinger, dere kan jo forsøke å knipse bilder av disse rasene som har blitt nevnt her og se om det blir noen endringer nå som BSI har kommet på banen. Jeg har mine tvil jeg da...

Nå er jeg usikker på om det må så drastiske tiltak til, som nevnt tror jeg ikke det er så kritisk. Men at man må ta tak i ting er det ikke tvil om. Det må ikke fortsette å bli værre.

Dog må jeg igjen si at kennelklubben ikke kan gjøre noe før RS bestemmer at vi skal. Det er klubbene som bestemmer. Mattilsynet kan imidlertid gi føringer via forskrifter og det må man følge. Og det er nok en raskere vei.

Vi får håpe at BSI vil hjelpe, men jeg tror allikevel ikke man vil se langnesa mops og fraller som best in show.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Pringlen

Vel, ifølge dine teorier så bør jo labradorer og alle andre vannhunder sliter maksimalt i det våte terrenget, firkantet og udugelige svømmere ja... helt klart.

@Belgerpia

Men der ligger jo hele problemet; raseklubbene er jo helt ute av stand til å se feil på sine egne raser, feil som de selv har vært med på å hause opp som normalt. Det er vanskelig nok å få banket inn vett i skallen på en 15-åring, hva tror du er tilfellet med mennesker som kun har hatt hundeavl som hovedhobby i livet og snart bikker 50-60? Det er jo deres stolthet og eiendom, hvem er vi til å komme å kritisere dem?

NKK burde hatt og burde få myndighet til å innføre generelle restriksjoner og generelle regler. Som noen andre nevnte, ha veterinær ved inngangen til utstillinger og hundesporter og muligheten til å overprøve RS ved reelle bekymringer om enkelte rasers helse og fremtid. Klarer de det ikke selv bør man vel kunne søke støtte og hjelp fra FCI.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...