Gå til innhold
Hundesonen.no

Omskolering dersom jobben gjør en syk, hvordan fungerer det?


Recommended Posts

Skrevet

Min mor måtte bytte jobb etter 3prolapsen i ryggen og da operasjon. Det var umulig for henne å gå tilbake til jobben sin etter operasjonen for det vil aldri ryggen henne klare. Hun var ambulansearbeider. Hun ble ikke omskolert og fikk klar beskjed av NAV at de alltid så raskeste vei tilbake til jobb og prøvte å få henne inn i en annen jobb der hun kunne bruke utdanningen sin. Tror de kom med 3 forsøk og hvis hun takket nei 3 gangen så fikk hun ikke mer hjelp eller noe sånn. Hun var heldig og bli leder for ambulansestasjonen til slutt :) Så vil tro legen må skrive at nåværende jobb ikke er mulig og deretter ønsker nok NAV å få personen inn i en annen stilling innen sitt yrke :)

Guest lijenta
Skrevet

For meg førte det bare ut i arbedsledighet og engasjement jobber å være på nav. Kort sakt drit lei av å gå arbeidsldig eller på engasjement hvor du hele tiden må leite etter mer jobb for å kunne få en grei økonomi som en kan leve av

Skrevet

Men nå er det snakk om en elektriker. Kjenner flere håndverkere (kun fagbrev etter 2 år vgs+læretid) som har fått "omskolering" og tatt teknisk fagskole med utbetaling fra NAV. Ingen har vært sykemeldt i et år, men har vært sykemeldt ofte pga. samme skade.

  • 1 month later...
Skrevet

Blir man syk av den jobben man utfører, er det slik at i første omgang har arbeidsgiver en plikt til å sette den ansatte til andre arbeidsoppgaver som ikke utløser de samme plagene. Om det ikke går fordi der ikke finnes slike oppgaver, er ev omskolering, om de andre kriteriene er oppfyllt, aktuelt. Og man trenger ikke vente ett år med sykmelding først. Man kan, med legen i ryggen, starte denne prosessen ganske raskt.

Litt tilfeldig quote, men den passer ganske bra inn. Han blir ikke noe bedre, og arbeidsgiver har ingen måter å tilrettelegge på. Under forrige legebesøk sa legen nesten rett ut at det ikke er noe poeng i å gå via NAV, fordi det tar lang tid å få hjelp - og at sjansen for ingen hjelp uansett er så stor. At han bare burde begynne å lete etter en ny jobb selv med de kvalifiseringene han har... :huh: .

Har sendt inn skjema til NAV sammen med arbeidsgiver (jeg vet ikke hva slags skjema), men arbeidsgiver sa at forrige gang dette ble gjort tok det seks måneder før de i det hele tatt fikk svar fra NAV.

Hva er beste vei fremover? Legge press på legen? Har legen større gjennomslagskraft hos NAV enn arbeidsgiver?

Skrevet

Litt tilfeldig quote, men den passer ganske bra inn. Han blir ikke noe bedre, og arbeidsgiver har ingen måter å tilrettelegge på. Under forrige legebesøk sa legen nesten rett ut at det ikke er noe poeng i å gå via NAV, fordi det tar lang tid å få hjelp - og at sjansen for ingen hjelp uansett er så stor. At han bare burde begynne å lete etter en ny jobb selv med de kvalifiseringene han har...  :huh: .

Har sendt inn skjema til NAV sammen med arbeidsgiver (jeg vet ikke hva slags skjema), men arbeidsgiver sa at forrige gang dette ble gjort tok det seks måneder før de i det hele tatt fikk svar fra NAV.

 

Hva er beste vei fremover? Legge press på legen? Har legen større gjennomslagskraft hos NAV enn arbeidsgiver?

Jeg ville da bedt om møte med NAV, arbeidsgiver, og lege, fellesmøte, og snakket om vegen videre. Hvis arbeidsgiver overhodet ikke kan tilrettelegge, og det er vanskelig å få annen/ny jobb m de kvalifikasjoner man har, bør omskolering komme opp til diskusjon. NAV har plikt til å overholde tidsfrister de også, selv om de stadig drar strikken.....

Har han kvalifikasjoner som gjør det rimelig enkelt å få ny jobb, hadde jeg gjort det enkelt for meg selv (i hans situasjon) med å søke ny jobb og være sykmeldt til ny jobb var på plass. Vær da i så fall bare obs på at ved jobbstart igjen må han jobbe en viss tid for å opparbeide nye økonomiske rettigheter ift ev sykmelding.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Og sjekk behandlingstid hos nav. Vær der dagen etter behandlingstiden utløper og hør om han har fått noen vedtak. Alle vedtak blir nemlig sendt ut med b post og siste mitt fikk jeg ti dager etter at det var behandlet. Nav lever i en tidsalder som går mye tregere enn det normale verden vi lever i desverre

Skrevet

Jeg ville da bedt om møte med NAV, arbeidsgiver, og lege, fellesmøte, og snakket om vegen videre. Hvis arbeidsgiver overhodet ikke kan tilrettelegge, og det er vanskelig å få annen/ny jobb m de kvalifikasjoner man har, bør omskolering komme opp til diskusjon. NAV har plikt til å overholde tidsfrister de også, selv om de stadig drar strikken.....

Har han kvalifikasjoner som gjør det rimelig enkelt å få ny jobb, hadde jeg gjort det enkelt for meg selv (i hans situasjon) med å søke ny jobb og være sykmeldt til ny jobb var på plass. Vær da i så fall bare obs på at ved jobbstart igjen må han jobbe en viss tid for å opparbeide nye økonomiske rettigheter ift ev sykmelding.

Takk! Hvem av dem kontakter man for å få til et slikt møte?

Det er sikkert mye han kan gjøre, men ikke noe som kommer til å være noe særlig for resten av livet (type jobbe hos grossist med å ta imot ordre osv som "hvem som helst" kan). Hva JEG mener han bør gjøre/få til er jo i grunnen urelevant, men jeg ønsker jo såklart at han skal kunne gå på jobb uten å ha smerter hele dagen og risikere kronisk senebetennelse. :)

Hva med tilrettelagt arbeidsdag hvor man jobber halve dager/ikke full uke? Hvem bestemmer det og hvem tar kostnaden for at han ikke kan jobbe fullt? Er det kanskje en sur løsning for arbeidsgiver?

Føler meg irriterende maktesløs i denne situasjonen og skulle helst ha løst den går.. :|

Skrevet

Jeg ville nok vært skeptisk til å slutte i jobben for å finne en ny, med mindre han, som Frk Nesevis sier, har kvalifikasjoner som vil gjøre det enkelt og sannsynlig å få en fulltidsjobb han kan fungere i. Når han er i jobb, og sykemeldt, så har han en del rettigheter som han vil miste dersom han ender opp med å gå arbeidsledig en stund. Det kan også skape problemer med NAV når han til slutt kanskje ender opp der likevel.

Jeg ville tatt kontakt med NAV først som sist (NAV arbeid) og få hjelp og råd om hva man kan gjøre videre. Det finnes en håndfull ordninger og løsninger. Om mulig, få med lege og arbeidsgiver på møte (ihvertfall sistnevnte). Blant annet tilrettelegging i form av redusert stilling er noe NAV kan dekke.

Skrevet

Takk! Hvem av dem kontakter man for å få til et slikt møte?

Det er sikkert mye han kan gjøre, men ikke noe som kommer til å være noe særlig for resten av livet (type jobbe hos grossist med å ta imot ordre osv som "hvem som helst" kan). Hva JEG mener han bør gjøre/få til er jo i grunnen urelevant, men jeg ønsker jo såklart at han skal kunne gå på jobb uten å ha smerter hele dagen og risikere kronisk senebetennelse. :)

Hva med tilrettelagt arbeidsdag hvor man jobber halve dager/ikke full uke? Hvem bestemmer det og hvem tar kostnaden for at han ikke kan jobbe fullt? Er det kanskje en sur løsning for arbeidsgiver?

Føler meg irriterende maktesløs i denne situasjonen og skulle helst ha løst den går.. :|

Han kan be lege initiere et slikt møte, ev arbeidsgiver. Leger har takster som gjør at de får dekket slike møter av det offentlige. Han må uansett ikke si opp jobben sin, og miste rettigheter som @simira nevner over her. Hva han ev skal gjøre på jobb, og hvor mye, må han og lege og arbeidsgiver bli enig om.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...