Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

valpen min er redd mennesker. hver gang jeg drar ut med hunden min og det er folk ute, så prøver valpen å stikke av så fort som mulig. når jeg får besøk så gjemmer hun under sofa og får helt panikk, hun bruker også å tisse fordi hun er så redd. hva kan jeg gjøre med dette?

Skrevet

Huff... Sånt er kjedelig :( Men første bud må bli å ikke lå folk mase på valpen. Redde hunder synes gjerne det er ekstra skummelt når folk henvender seg til dem... Lå den observere folk, men på trygg avstand - som den velger selv. Og selv bør du late som ingenting. Ikke lag noe styr ut av at valpen er redd...

(Får jo også si at dette høres litt ekstremt ut... Virket valpen normal før du hentet den? Var moren normalt sosial?? )

Skrevet

Tenkte på samme som over, bare hun ikke er syk eller noe. Jeg ville tatt henne med til en dyktig veterinær å få sjekket for smerter og egenskaper. Ellers hjelper å begrense området valper er på. Når hun tisser på seg høres det ille ut. Har hun møtt noen fremmede hun ikke er redd for?

Skrevet

Slik var min valp også. Jeg ville vurdert å levert henne tilbake til oppdretter. Min hund ble aldri trygg på mennesker. Det er mest sannsynlig noe du vil slite med resten av hundens liv :(

  • Like 3
Skrevet

slik er vår ene hund også. Jeg er fryktelig glad i henne, og vi har hatt henne i 5 år nå. det tok ca 2 år før hun i det hele tatt turte å komme frem fra under sengen (hvor hun lå å morret og gnalt) når vi har besøk, og enda er hun veeeldig skeptisk til folk og dyr hun ikke kjenner fra før.

jeg vet med meg selv at dersom jeg noen gang får en slik valp igjen, da blir den levert tilbake til oppdretter med en gang.

valpen vi har nå som er 4 mnd er en fryd. hun har MYE bedre språk enn den på fem og er mye tryggere. man merker at det å ha en redd hund blir nesten enda værre når man får valper i hus, for i tillegg til å skjerme den redde hunden vil man jo heller ikke at dens oppførsel skal smitte videre, så hun og valpen får ikke være sammen når noe nytt skal oppleves (nytt for valpen)

jeg er som sagt kjempegla i Maja, men det er utrolig mye jobb med en nervøs hund, og det blir slik at man tilslutt unngår situasjoner fordi man vet at det blir bare et ork når den hunden er tilstede.

jeg kunne aldri ha gitt henne bort nå, men en slik hund har jeg ikke tolmodighet til en gang til.

Skrevet

En tibetansk spaniel skal ikke være redd folk. Ta kontakt med oppdretter, forklar situasjonen og evt lever tilbake før du blir "for" knyttet. Sosiale redsler er noe som krever mye jobb for å gjøre små endringer i atferd, og svært få blir stabile i det sosiale selv om de blir "bedre".

Skrevet

Jeg har da hentet hunden for 2-3 måneder siden. Valpen er nå 5,5 måneder gammel. Hun har alltid vært sånn. Helt siden fra hun var liten har hun gjemt seg. Hun brukte å gjemme seg under en utehus hos der jeg henta hunden. Og dem jeg hente valpen hos, dem bor litt utafor byen og der er det ikke så mye folk. Så hun er nok ikke vant til folk. Jeg har blitt så glad i hunden så jeg klarer ikke å levere ho tilbake.

Jeg har også vært hos dyrlegen, men dyrlegen ga bare vaksine og sånt og jeg ba ikke å sjekke om hun har problemer eller noe, fordi jeg ikke visste at hun var så redd folk. Og hun har vært redd folk helt fra hun var bitte liten.

Skrevet

Hvis hunden gjemte seg under et uthus av redsel hos oppdretter ville jeg aldri kjøpt valpen. Men gjort er gjort. Jeg ville forsatt levert henne tilbake, men skjønner du er blitt glad i henne. Har egentlig ikke noe annet å si enn at jeg har en hund som var slik da vi fikk henne også og det har vært tre år med mye tårer og riving i håret. Hun er ikke redd mennesker nå, men skeptisk og må tas hensyn til. Jeg kan ikke ta henne med over alt.

Husk at det er en hund du skal leve med i 10 år +.

Ellers kan jeg bare gi deg en klem! Det er ikke alltid så lett med de dyrene våre..

Skrevet

Det som fungerte best på min hund var at folk overså henne. Ikke la folk snakke til henne, lokke henne osv. Og ikke prøve å ta på henne.

Om hun er livredd ser jeg ikke poenget med å ta henne med til steder fult i folk.

  • Like 1
Skrevet

Min er skeptisk da, men hadde nok slått over på frykt om jeg hadde fortsatt å prøve å "kurere" det. Ingen får hilse på når vi går tur og jeg har da en hund som nå ikke bryr seg. Han er blitt litt tøffere faktisk og varmer lettere opp for folk som er sammen med han over litt mer tid enn det tilfeldig forbipasserende er.

Hvis valpen er livredd ville jeg nok også levert tilbake, man knytter seg fort, men det blir ikke lett å ha en hund som er livredd for folk i 10+ år :(

Skrevet

valpen min er redd mennesker. hver gang jeg drar ut med hunden min og det er folk ute, så prøver valpen å stikke av så fort som mulig. når jeg får besøk så gjemmer hun under sofa og får helt panikk, hun bruker også å tisse fordi hun er så redd. hva kan jeg gjøre med dette?

Hvis hun føler seg tryggere av at du bærer henne så skal du ikke være redd for å ha henne i en lommeslynge eller noe. Da får hun oppleve verden på en måte som føles trygt. Hvis hun begynner å mase om å komme ned så kan du la henne gå litt.

Ellers er jeg enige med de andre om å ikke lokke og mase på henne. La henne finne ut av det selv, men ta henne gjerne med hit og dit (feks i lommeslynge) så hun har mulighet til å bli bedre :)

Skrevet

Be folk som er på besøk, og de du møter på din vei, om å overse valpen. Ikke se på den en gang. Om noe, så kan du utstyre gjester med godbiter (skikkelig gode!) som de mister på gulvet- kaster litt unna seg i starten, og så nærmere. Uten å se på valpen. etterhvert kan de rekke ut en hånd og ha godbit i hånda- igjen uten å se på valpen.

etterhvert når valpen tør opp: ikke ros valpen når den tar kontakt med folk. Det skal være en helt naturlig ting. Ikke sett deg på huk når folk nærmer seg, lat som ingenting, og hils blidt på folk selv. (og ikke tenk: å nei, nå blir valpen redd. da knyter du deg, og det merker valpen).

Ville anbefalt deg å ta kontakt med hundeinstruktør eller hundeskole for hjelp. En slik valp kan bli bra, men det krever mye jobb, og den blir nok uansett ikke den mest utadvendte og folkekjære hunden.

Når du tar med hunden ut i verden (på tur, osv)- så ikke dra til de stedene med mest folk. Sett deg utenfor den lokale butikken på tider av døgnet det ikke er så mange folk som går inn og ut av butikken, og fortell alle som kommer bort for å hilse at du trener og at de ikke skal ta kontakt med hunden men overse den. I starten kan du fortelle folk at de IKKE skal komme bort. Hold ellers den avstanden til folk hunden trenger uten å bli redd, og etterhvert som hunden tør opp, kan du gå nærmere.

  • Like 2
Skrevet

Folk skal aldri trenge seg på hunden, aldri gi den godbiter fra hånd. Vær veldig forsiktig med å bruke tilfeldige, fremmede som "figuranter", oppsøk heller et hundemiljø med litt drevne folk som vet hva de holder på med. Og få gjerne timer hos en som har peiling på adferd.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...