Gå til innhold
Hundesonen.no

Chodsky Pes


Guest *Kat84*
 Share

Recommended Posts

Guest *Kat84*

Er det noen her som har god kjennskap til denne rasen?
Det er utrolig vanskelig å finne god informasjon om både fysisk og mental helse hos rasen, og jeg ser jo at det er ikke veldig lenge siden den ble godkjent i FCI.

Jeg vurderer denne som et alternativ til fremtidig rase ettersom min kjære ikke er 100% komfortabel med mitt førstevalg pga størrelsen.

Er det noen her som har gode kilder til informasjon om helse hos rasen?
Er veldig tidlig ute i vurderingene, men slik er det når man klarer å finne den ene fåtallige rasen etter den andre :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen personlig erfaringer med CP men har snakket med andre som har rasen.

Såvidt jeg vet så er den ikke enda registrert i FCI men de har sendt inn søknad, er registrert i Norge.

her er det en god link: http://www.personligheten-kennel.com/24807370

CP blir nok min neste hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Jeg har ingen personlig erfaringer med CP men har snakket med andre som har rasen.

Såvidt jeg vet så er den ikke enda registrert i FCI men de har sendt inn søknad men er registrert i Norge.

her er det en god link: http://www.personligheten-kennel.com/24807370

CP blir nok min neste hund :)

Men de må jo være registrert og godkjent i FCI for å kunne meldes på utstilling? Sjekket nettopp dommerlister, og ser at de står på lista der :)

Takk for link :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men de må jo være registrert og godkjent i FCI for å kunne meldes på utstilling? Sjekket nettopp dommerlister, og ser at de står på lista der :)

Takk for link :)

Rasen trenger ikke å være registrert i FCI for å gå på utstilling, men de kan ikke få CACIB og tror de ikke kan gå i gruppefinalen på Int. utstillinger. de er registrert som Rase i Norge og kan derfor være med på utstilling. hvis man ser på rasestandaren hos NKK sin side står det "000" fordi de ikke har FCI nummer (fordi de ikke er registrert) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Aha, nå la jeg merke til det. Har jo bare ut fra det fått vite mye jeg trenger å vite.
Om det er en rase som ikke er godkjent som rase mange steder så er det jo vanskelig å vite hva som ligger bakover i linjene. Uten å være godkjent så er det jo som en svært homogen blanding å regne. Så egentlig vet man kanskje ikke hva man går til da i forhold til helse?

Leste også rasestandarden en gang til. Der la jeg merke til at den blir beskrevet som reservert mot fremmede, og at de kan bli aggressive om de føler at familien blir truet. Hva skal det bety? Føler at det kan bli litt mer enn en håndfull... Og at den også vokter og varsler en del.
Det trenger jo ikke bety så mye. Det trenger ikke være noe annet enn at det er en Schäfer i lite format. Og det er jo det mange har betegnet dem som også. Og det er det jeg liker med dem. Schäfer uten alle de nye helseutfordringene og den deformerte bakparten.

Jeg bør absolutt prøve å treffe noen etterhvert, men det er jo ingen i nærheten av meg. Men med litt innsats så blir det vel en mulighet for det også før den endelige avgjørelsen skal tas. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Takk for linkene :)

Etter å ha lest gjennom den første tråden så virket det littegrann mindre avskrekkende :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har mange chodskyer i ene klubben jeg trener i og de virker alle sammen som herlige hunder med mye arbeidskapasitet :) ikke veldig stor i Norge men veit personligheten har importert to-tre nye valper nå også og har planer om å få igang avl i Norge. Vet også at flere har importert fra Tsjekkia og Tyskland. Er fortsatt ikke så altfor mange i Norge, men begynner å bli fler. Ene jeg trener Agility med fast har to stykker og de trener både lydighet, bruks og Agility så er hunder som kan brukes til det meste :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De som er fra Tyskland er ikke registrert, så disse får man ikke stilt. Det har visst noe med at Tyskland ikke registrerer huder som ikke er godkjent av FCI, slik som NKK gjør. Det har ikke vært noe rgistrerte CP - kull i Norge. De kullene som har vært er etter de tyske importene. Valpene er registrert i NOX.

Det er helt riktig som Elisabeth00 skriver, at Lancashire Heeler heller ikke er FCI godkjent. Men, vi har søknad inne. Årsaken til at LH ikke er rgistrert er fordi England ikke har giddet søke den inn. Jeg husker ikke helt hva eieren ac CP sa om dette i dag, men tror det var noe av det samme. Det er jo en gammel rase som de startet bygge opp igjen på midten av 80-tallet.

Pratet med eier av et par stykker i dag. Fikk et veldig godt inntrykk av rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...