Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi skal passe en dobermann-frøken i to uker nå, og da har jeg ett par spørsmål...

Er det vanlig at det er VELDIG mye syt og grining hos dobermann? :P Og isåfall hvordan skal vi forholde oss til det?

Vi passet henne en uke i fjor også, og det var mye lyd i henne da også, men første dagen hennes i kveld har vært litt på den ekstreme siden... Hun blir kun stille hvis vi klapper henne, men jeg kan ikke sitte å kun klappe hund hele dagen min heller akkurat.

Vi ga henne ett bein som hun allerede har tygget opp, og nå er jo klokka 2 på natta og på tide å sove... Men hun syter og demonstrerer noe voldsomt. Og det er ikke snakk om litt piping, det er snakk om roping, i den forstand en hund kan rope uten å bjeffe.

Så ja.. hva gjør man? Ignorerer, distraherer? Skal man holde på å distrahere hele natta da? Blir lang, slitsom tur for henne i morra ihvertfall, det er sikkert. :P

Skrevet

Kommer jo an på hvorfor den syter da. Personlig foretrekker jeg å be de holde kjeft i alle settinger det fungerer. Uansett så er det vell naturlig og anta at det blir bedre, sikkert bare litt ekstra stress i starten, med nye folk, ny plass osv.

Skrevet

Sytingen er bare en av grunnene til at jeg aldri har vurdert doberman. Har r flere hundevenner som har rasen, og er alltid fascinert av denne uendelige trippingen, sytingen, pipingen... det er nok noe som ligger til rasen, og som du har små muligheter til å påvirke.

  • Like 1
Skrevet

Luna søyt noe forferdelig før. Noen ganger virket det som hun ikke var klar over at hun gjorde det selv engang.

Hunden er vel voksen? Antar at han har gjort det hele livet, tror det blir vanskelig å få han til å holde opp på noen dager uten å gå drastisk til verks. Du kan jo sprute vann på han hver gang han piper?

Selv tror jeg at jeg hadde lagt hunden på er rom hvor jeg ikke hørte han om natta.

Skrevet

Hun sov heldigvis gjennom natten uten for mye lyd. Det er liksom ikke bare "piping", det er direkte HYLING. Og det spiller ingen rolle hvilket rom hun er på, det høres godt i hele eneboligen. :P

Hun våknet tidlig i dag og startet dagen med bjeffe-hyling. Så planen i dag er å gå en laaaang tur, mulig vi slenger på ryggsekk på henne for ekstra trim og så får vi se om det kanskje hjelper. Jeg mistenker hun blir veldig masete når hun har mye energi.

Vi har prøvd å si Nei når hun starter å syte, men det hjalp overhode ikke. Egentlig motsatt effekt. Ignorering fungerer, men da må vi høre på hyling i 10-15 min før hun gir seg.

Så vi får se etter turen i dag, om det hjelper litt. Kan ikke huske at hun var såpass ille forrige gang hun var her, men det er mulig... Veldig søt og hengiven hund ellers da, hadde det ikke vært for intens klaging. :P

Skrevet

Doberman = syting :).

Alle doberman'ene (hvordan SKRIVER man doberman i flertall???) min bror hadde da jeg var ung, søyt noe så innigamperæva at jeg var totalt vaksinert mot tanken på å skaffe meg en selv :).

Skrevet (endret)

OT: jeg vil tro det er en doberman flere dobermanner. Det er jo snakk om flere individer av rasen doberman, ikke flere menn av dobertype (hva nå det måtte være :P). På samme måte som at det er koselig å plukke løvetanner i grøftekanten, men å plukke løvetenner vil være risikosport..

Edit: en n i doberman ja..

Endret av Krelise
  • Like 1
Skrevet

Syting hos hund er slitsomt :wacko:

Passet welch corgien til en venninne 1 uke og hun klagde, klagde, klagde.. :|

Skrevet

Jeg husker veldig godt da jeg passet en dobertispe som var av det kalibret der. Greit det, tenkte jeg - og bestemte at nå skulle det bli "treningsleir" for to- og firbeint. Funka fjell for henne :)

Skrevet

Haff, ja, jeg har alltid vært veldig fan av rasen, men den sytingen er fryktelig slitsomt..

Vi kom nettopp hjem fra en 2 1/2 timers tur med kløv i oppover-terreng, virker som det hjalp. Så får vi se i kveld.

Skrevet

Jeg må le litt da.. Jeg går bare ned med søpla (søppeldunkene er 20-30 meter unna huset), og på gården står det en doberman og hyler og gråter for at jeg er borte i 2 minutter, høres ut som hun blir torturert. :P

Skrevet

Jeg har også passet en doberman mye, og konkludert med at det er en hund jeg aldri skal ha. Pene og søte er de, men jeg holdt på å bli sprø. Lykke til :) Hjelper nok med lange turer.

  • Like 1
Skrevet

Ja, jeg innser jeg må bare holde ut. De sa hun var nettopp ferdig med løpetiden sin også, så kanskje det også har noe med saken å gjøre for at hun ikke er helt seg selv.

Hun har vært like ille i dag, så vi bestemte for å la henne løpe ut mye energi på en stor gresslette som er inngjerdet. 1 time med det før hun virket sliten, og det tok mindre enn 5 minutter her hjemme før hun satte igang med synge-bjeffingen sin.

Så nå vet jeg ikke helt hva jeg skal finne på. Ikke hører hun på meg heller, jeg kan rope strengt "Nei", "legge seg", navnet hennes, klappe med hendene, plystre og hva fanden jeg vil, bikkja leer ikke på blikket ett sekund og fortsetter bare med bråket sitt. Hjelper kanskje ikke at jeg bråker også, men jeg ville jo forventet ihvertfall en ørliten reaksjon i det minste.

Har ikke vært borti hunder som ikke hører etter når man sier Nei før, jeg, så kjenner jeg blir veldig rådvill og frustrert. Jeg bare håper jeg får sove i natt.

Skrevet

hvordan håndterer eierne denne sytingen da? :)

Det vet jeg egentlig ikke, jeg har ikke vært hjemme hos dem før. Jeg sendte en melding til eier og spurte om det var normalt med all denne sytingen, og fikk til svar at hun ikke pleide å mase såpass, og de gangene hun maste så ville hun enten tisse, sulten eller klødde. (hun har litt hudproblemer)

Og at det pleide å hjelpe å sende henne i buret når hun begynte å klage.

Nå får hun mat morgen og kveld, hun får godt med mosjon og hun klør ikke så veldig annet enn når hun har sovet litt og våkner. Den ene gangen jeg forsøkte å sette henne i buret så ble klagingen bare verre.

Nå skal hun jo bare være her i 2 uker, men jeg tror litt for egen del så forsøker jeg i morgen på litt god, gammeldags ro-trening for å se om det kan hjelpe.

  • Like 1
Skrevet

På vei til og fra jobb går jeg hver dag forbi et hus der det bor en doberman og en mellompincher, og de har skikkelig hylekonsert der inne. jeg har alltid trodd disse to bare er litt ekstrem og mangler hjemme alene trening, men det er kanskje litt rasebetinget også.

Skrevet

Søstera til samboer hadde også en doberman før, og han hadde også veldig lett for å sette igang hylekonsert. I hans sitt tilfelle var han veeeldig avhengig av eiern sin også da, så der hjalp det ihvertfall ikke med mat, mosjon eller distraksjon - så fort søstera var ute av synet så fikk han noia. Han passet vi maks i 1-2 dager og da er det levbart med litt bråk. :P

Frøkna var flinkere i natt, noe protester etter vi kom hjem fra turen i går kveld, og fra og med rundt 23.15 så sovnet hun og sov helt til halv åtte i dag uten en lyd. Så kanskje det går mot rette veien nå. Jeg tror jeg uansett tar litt ro-trening med henne, belønner henne når hun er stille. Hun er glad i mat, så det blir nok ikke noe problem. Kanskje jeg kan legge litt luktspor i hagen for å gi henne litt å bry seg med også. Vanlig lek med henne vil jeg unngå egentlig, da hun eskalerer så veldig og ofte ender opp med å "jakte" på folk. (klype folk i bein og armer hvis vi snur oss, og så hopper hun rundt som en tosk og bjeffer på oss for å få oss til å jage henne. Særlig meg, av en eller annen grunn, jeg prøver bare å ignorere, men ikke alltid lett når man har en doberman som tygger meg i beinet. D: )

Skrevet

Har ikke så mye tips, men du har min fulle medfølelse. Har også passet en dobber eller to og 'sov i ro' var det eneste som virket her.

Skrevet

Mine to pep mye de også. I hvert fall når det var noe de ville. Det kunne like gjerne være at de ville ut /at det skulle skje noe / utålmodig. Jeg klarte ikke å få det bort. Jeg kunne rope høyt ut i ren fustrasjon eller røske tak i dem, og det endte opp med litt lavere piping :P

Det var ikke så ekstremt som noen her har forklart, men plagsomt nok til at jeg ikke ønsker rasen igjen (en av grunnene).

Ved stress blir det lyd, på reiser, nye steder, ved passing, spesielle situasjoner, oppgirede situasjoner og lite stimuli var pipe utløsere.

Jeg kjenner dog andre dobber eiere som vil se på dette som helt uforståelig og som ikke har dette som noe problem. Om de er tett i øra eller har hunder som ikke piper, vet jeg ikke :P Noen blir sikkert imun, andre har et såpass godt og stimulerende hundehold at hunden aldri vil bli utilfreds. Noen linjer har nok ikke like mye lyd i seg.

Men bjeffing derimot, det var det lite av. Greyhound tispa mi bjeffer mer enn noen av dobermannene jeg har hatt.

Første dobberen hylte mye alene hjemme og i bilen når vi skulle ut. Huff, ikke moro.

Nitro piper en del han også, men på en annen måte. Det er hals-piping, ikke nese-piping. Litt forskjell der. Nese- pipinga er mye verre. :P Jeg takler i hvert fall Nitro sin piping bedre.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har nylig vært gjennom det samme med min tispe på snart 9 år. Hun var for det meste i sengen sin den første uken, så vi gå henne våtfor og vann ved sengen (hun nektet å spise tørrfor, så hun fikk vårfor i ca 10 dager). hun beveget seg litt mer etter 7 dager, men ble ikke seg selv før stingene ble tatt av
    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...