Gå til innhold
Hundesonen.no

Sheltie - britiske vs amerikanske linjer


Recommended Posts

Skrevet
Jeg har ikke sagt at det er perfekt når de ser ut som en pom i pelsen, altså. Det jeg prøver å si er at de bildene er tatt i den spede begynnelsen like etter at standarden ble skrevet, så de hadde ikke akkurat hatt så mange år på seg til å følge nevnte standard. Det finnes like lite pelsede sheltier nå for tiden også, selv om det ikke er sååå vanlig. Det er også vanlig med overpelsing, og det er heller ikke bra. Dette er ei voksen tispe (2 år), som jeg vil kalle ganske moderat pelset. Hun fikk dog noe mer for hvert leveår, som er ganske vanlig. 26205_10150169686050641_2889585_n.jpg?oh Til sammenligning, 1 år: 1910149_238518455640_1847486_n.jpg ...og 6 år: 992872_10152955956135641_1382630482_n.jp Alderen har altså også litt å si :)
Denne syns eg er akkurat passr pelsa, men syns det er mange no som har overdrevent med pels. Lik som denne under.. (kan vere kombinasjon av korte føter, men for meg er dette feil..)fann ikkjr bilete av ein sånn pommesheltie som eg meinte å demonstrere med.. post-3567-1408473214,0432_thumb.jpg
  • Svar 101
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette skrev jeg i førsteinnlegget, mens jeg enda var usikker på sheltier fra amerikanske linjer. Jeg la med et bilde jeg hadde lagret av en bi-blue jeg virkelig likte, uten å vite helt hvem han var de

Her er han 1. år gammel. Jeg har bare hatt en Sheltie, og han er halvt amerikansk, så har ikke noe særlig og sammenligne med, men ting jeg har sett er at han har ett kortere og kraftigere snut

Jeg synes faktisk de amerikanske er finere jeg Jeg liker hodene og utrykket bedre. Litt mer hund, litt mindre snipe.

Posted Images

Skrevet

Mine to.

Maja som jeg personlig syns har for mye pels.

post-5804-1408488858,2913_thumb.jpg

Og datteren hennes Zoe, som jeg syntes har passe pels, men dommerene er ikke enig med meg der :P

post-5804-1408488951,254_thumb.jpg

Jeg liker at man faktisk kan se hunden, og ikke bare en vandrende pelsdott :)

  • Like 4
Skrevet

Jeg har ikke sagt at det er perfekt når de ser ut som en pom i pelsen, altså. Det jeg prøver å si er at de bildene er tatt i den spede begynnelsen like etter at standarden ble skrevet, så de hadde ikke akkurat hatt så mange år på seg til å følge nevnte standard. Det finnes like lite pelsede sheltier nå for tiden også, selv om det ikke er sååå vanlig. Det er også vanlig med overpelsing, og det er heller ikke bra.

Dette er ei voksen tispe (2 år), som jeg vil kalle ganske moderat pelset. Hun fikk dog noe mer for hvert leveår, som er ganske vanlig.

26205_10150169686050641_2889585_n.jpg?oh

Til sammenligning, 1 år:

1910149_238518455640_1847486_n.jpg

...og 6 år:

992872_10152955956135641_1382630482_n.jp

Alderen har altså også litt å si :)

Den på 2 år og 1 år hadde gått hos meg. Spesielt den mengden som var på 1-åringen :-) Men for meg har til og med den nederste for mye pels...

Jeg var på kurs med en voksen sheltietispe foemr noen år siden. Hun hadde ca samme pels som den på 1 år bare enda litt mindre krage :) Hunden var feminin, liten og nett med herlig pels! Jeg synes pelsen på mange av dem er alt for kompakt, utstående og tjukk... men det er min smak og jeg skal ikke ha sheltie.

  • Like 1
Skrevet

Den på 2 år og 1 år hadde gått hos meg. Spesielt den mengden som var på 1-åringen :-) Men for meg har til og med den nederste for mye pels...

Jeg var på kurs med en voksen sheltietispe foemr noen år siden. Hun hadde ca samme pels som den på 1 år bare enda litt mindre krage :) Hunden var feminin, liten og nett med herlig pels! Jeg synes pelsen på mange av dem er alt for kompakt, utstående og tjukk... men det er min smak og jeg skal ikke ha sheltie.

Det var vel samme hund? Bare at den fikk mer og mer pels når den ble eldre? Altså den startet med relativt lite pels, så fikk den mer og mer som den ble eldre. Synes den var veldig fin :)
  • Like 2
Skrevet

Sånn mener du...? Dette er en sheltie fra år 1915. Sånn så originalen ut, før collie mm ble blandet inn litt senere i det århundret.

Shetland sheepdog anno 1915

1930.JPG

En annen fra 1910:

1910.JPG

Sånn sheltie kunne til og med jeg vurdert! Ser ut som en blanding av showborder og papillon minus litt pels, jo :lol:
Skrevet

20r0ayw.jpg

Bi blue fra Nederland, amerikanske linjer

Ellers har jeg hørt at den amerikanske typen gjerne har litt mer guts og er mer "på" enn den britiske. Om dette er sant aner jeg ikke. Er det noen som vet om det er noen forskjell på den britiske og amerikanske typen utover utseendet? Spør fordi jeg blir nysgjerrig på hvorfor det finnes så få oppdrettere her til lands som syns noe om den amerikanske, mens andre steder stiller folk seg mer likegyldige til det. Ellers må jeg innrømme at jeg utseendemessig foretrekker den amerikanske typen over den britiske.

Dette skrev jeg i førsteinnlegget, mens jeg enda var usikker på sheltier fra amerikanske linjer. Jeg la med et bilde jeg hadde lagret av en bi-blue jeg virkelig likte, uten å vite helt hvem han var der og da (husket ikke hvor jeg hadde lagret bildet fra). I dag møtte jeg han endelig, Ice heter han, eller Corinja's A New Miracle In Blue, og har minst like fint gemytt som han har utseende :wub: Han har mye guts og motor samtidig som han er en stødig og sosial type. Han er dritkul og stemte virkelig med inntrykket jeg hadde om de amerikanske sheltiene. "Det der var jaggu en fin sheltie" kom det til og med fra faren min som ikke egentlig liker sheltier..

Alt dette kombinert med en superhyggelig oppdretter som både gentester og røngter og virkelig har prioriteringene på stell, gjør at jeg det ikke finnes et snev av tvil i mitt hjerte lenger; her skal jeg ha valp fra! Så da står jeg offisiellt på valpeliste, og går alt etter planen får jeg en liten bi-blue frøken her hjemme rundt februar. Så nå krysser jeg alt som kan krysses og gleder meg noe enormt! :D

1797520_392226237584351_7843376589198646

2akk9bc.jpg

:drool::drool:

Så, tusen takk til alle som har svart her inne, jeg setter veldig stor pris på det! :flowers:

  • Like 13
Skrevet

Dette skrev jeg i førsteinnlegget, mens jeg enda var usikker på sheltier fra amerikanske linjer. Jeg la med et bilde jeg hadde lagret av en bi-blue jeg virkelig likte, uten å vite helt hvem han var der og da (husket ikke hvor jeg hadde lagret bildet fra). I dag møtte jeg han endelig, Ice heter han, eller Corinja's A New Miracle In Blue, og har minst like fint gemytt som han har utseende :wub: Han har mye guts og motor samtidig som han er en stødig og sosial type. Han er dritkul og stemte virkelig med inntrykket jeg hadde om de amerikanske sheltiene. "Det der var jaggu en fin sheltie" kom det til og med fra faren min som ikke egentlig liker sheltier..

Alt dette kombinert med en superhyggelig oppdretter som både gentester og røngter og virkelig har prioriteringene på stell, gjør at jeg det ikke finnes et snev av tvil i mitt hjerte lenger; her skal jeg ha valp fra! Så da står jeg offisiellt på valpeliste, og går alt etter planen får jeg en liten bi-blue frøken her hjemme rundt februar. Så nå krysser jeg alt som kan krysses og gleder meg noe enormt! :D

1797520_392226237584351_7843376589198646

2akk9bc.jpg

:drool::drool:

Så, tusen takk til alle som har svart her inne, jeg setter veldig stor pris på det! :flowers:

wow, pen :-D Du må love oss å oppdatere med egen tråd!

Skrevet

Gratulerer med avgjørelsen :)

hvilken oppdretter skal du ha fra?

du skrev at de røntger, men det gjør jo ikke eierene til Ice (hvertfall ikke tispene), så da regner jeg med at det ikke er de :P nysgjerrig!

  • Like 1
Skrevet

Gratulerer med avgjørelsen :)

hvilken oppdretter skal du ha fra?

du skrev at de røntger, men det gjør jo ikke eierene til Ice (hvertfall ikke tispene), så da regner jeg med at det ikke er de :P nysgjerrig!

Joda, det er av eierne til Ice jeg skal ha :ahappy: Men det er som du sier; Ice er røngtet, mens tispa Cindy er ikke det - hvertfall ikke ennå. Men de er begge gentestet og selvfølgelig øyelyst. Jeg vurderte det litt frem og tilbake og var litt usikker nettopp pga at tispa ikke er røngtet, men alt annet stemte og magefølelsen sa klart ja, så da tar jeg risken :ahappy:

Skrevet

 

Joda, det er av eierne til Ice jeg skal ha :ahappy: Men det er som du sier; Ice er røngtet, mens tispa Cindy er ikke det - hvertfall ikke ennå. Men de er begge gentestet og selvfølgelig øyelyst. Jeg vurderte det litt frem og tilbake og var litt usikker nettopp pga at tispa ikke er røngtet, men alt annet stemte og magefølelsen sa klart ja, så da tar jeg risken :ahappy: 

ja, men da er jeg med :)

uansett, grattis! bare den lange ventetiden igjen nå :D hehe...

Skrevet

Jeg mistet helt lysten etter 2 dager på utstilling. Maken til vettskremte små pinglebikkjer... Mulig jeg var ekstremt uheldig, men jeg så maks 2-3 stk som ikke så engstelig ut og de to som var i grupperingen med Nico var begge altfor nervøse for min smak.

Men jeg liker ikke nervøse hunder man hele tiden må ta hensyn til.

Mitt hundehold er tut og kjør og dette bør du takle.

Skrevet

Av alle ting jeg aldri trodde jeg skulle få lyst på så har jeg de siste månedene begynt å få lyst på sheltie.

Denne tråden er gull! :wub:

Så gøy :D

Jeg mistet helt lysten etter 2 dager på utstilling. Maken til vettskremte små pinglebikkjer... Mulig jeg var ekstremt uheldig, men jeg så maks 2-3 stk som ikke så engstelig ut og de to som var i grupperingen med Nico var begge altfor nervøse for min smak.

Men jeg liker ikke nervøse hunder man hele tiden må ta hensyn til.

Mitt hundehold er tut og kjør og dette bør du takle.

Skjønner deg godt jeg, det er litt sånn inntrykk man gjerne får av enkelte sheltier, og da helst etter britiske linjer syns jeg. Det er sjeldnere man ser de amerikanske sheltiene i den norske utstillingsringen, noe som er synd i og med at de har jevnt over et bedre temperament, sånn jeg har opplevd det. Du så kanskje Ice du forresten, siden du stilte ut på lørdag. Han gikk i championklassen, og var for øvrig den eneste bi-blue i ringen. Han er jo en kjempetrygg hund, du skulle nesten fått hilst på han så hadde du sett noe annet enn en nervøs sheltie på utstilling :)

Skrevet

Så gøy :D

Skjønner deg godt jeg, det er litt sånn inntrykk man gjerne får av enkelte sheltier, og da helst etter britiske linjer syns jeg. Det er sjeldnere man ser de amerikanske sheltiene i den norske utstillingsringen, noe som er synd i og med at de har jevnt over et bedre temperament, sånn jeg har opplevd det. Du så kanskje Ice du forresten, siden du stilte ut på lørdag. Han gikk i championklassen, og var for øvrig den eneste bi-blue i ringen. Han er jo en kjempetrygg hund, du skulle nesten fått hilst på han så hadde du sett noe annet enn en nervøs sheltie på utstilling :)

En Bi Blue var en av de få jeg syntes så normalt stødig ut. Våken, oppmerksom og lugn. Men tror det var tispe fra britiske linjer?

  • Like 1
Skrevet

En Bi Blue var en av de få jeg syntes så normalt stødig ut. Våken, oppmerksom og lugn. Men tror det var tispe fra britiske linjer?

På lørdagen? Jeg kom littegrann sent så hvis hun gikk i starten kan det hende jeg ikke fikk det med meg. Men han jeg snakker om gikk altså i championklassen og er fra amerikanske linjer. Eller strengt tatt er han 75% canadisk og 25% amerikansk da :ahappy:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

På lørdagen? Jeg kom littegrann sent så hvis hun gikk i starten kan det hende jeg ikke fikk det med meg. Men han jeg snakker om gikk altså i championklassen og er fra amerikanske linjer. Eller strengt tatt er han 75% canadisk og 25% amerikansk da :ahappy:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg fulgte ikke med i sheltie ringen, dette var en som satt utenfor store ringen. Nydelig liten sak.

  • Like 1
Skrevet

Eg kjenner ein del frå britiske linjer som har godt gemytt. Berre for å understreke at der fins britiske som er herlige!!

  • Like 3
Skrevet

Jag skulle vilja påstå att det är en hel del "skit" ute och går i både amerikansk och engelsk typ...


Jenny - Grattis till ditt val, jag har en liten kille efter Ice som är helt fantastiskt stadig i psyket. Faktum är att än har jag inte träffat en enda avkomma efter Ice som inte haft samma fantastiska personlighet.

Skrevet

Jeg fulgte ikke med i sheltie ringen, dette var en som satt utenfor store ringen. Nydelig liten sak.

Åå da er jeg med! :)

Eg kjenner ein del frå britiske linjer som har godt gemytt. Berre for å understreke at der fins britiske som er herlige!

Jag skulle vilja påstå att det är en hel del "skit" ute och går i både amerikansk och engelsk typ...

Jenny - Grattis till ditt val, jag har en liten kille efter Ice som är helt fantastiskt stadig i psyket. Faktum är att än har jag inte träffat en enda avkomma efter Ice som inte haft samma fantastiska personlighet.

Det har dere nok rett i, det fins drittbikkjer overalt :)

Tusen takk @TrasselTrollet, og så gøy du har hund etter Ice! Og så godt å høre at de alle har hatt et godt gemytt, det er nemlig mitt inntrykk også :ahappy:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

I Norge fins det ikke bi-blue eller bi-black fra britiske linjer da de helst skal parres med en annen bi hund da bi-blue og tricolor for eksempel har lett for å gi sota tricolor noe som ikke er veldig ønskelig. Amerikanerne begynner å bli spinklere og ligne mer på de britiske sånn litt jevnt over også om en ser på en del kull nå for tiden. Og gemyttene blir også likere og ikke til det bedre nødvendigvis heller.

Skrevet

I Norge fins det ikke bi-blue eller bi-black fra britiske linjer da de helst skal parres med en annen bi hund da bi-blue og tricolor for eksempel har lett for å gi sota tricolor noe som ikke er veldig ønskelig. Amerikanerne begynner å bli spinklere og ligne mer på de britiske sånn litt jevnt over også om en ser på en del kull nå for tiden. Og gemyttene blir også likere og ikke til det bedre nødvendigvis heller.

Er for så vidt enig med det du sier, men jeg tror grunnen til at de blir likere de britiske er fordi noen velger å foreta en parring med en britisk og en amerikansk, så de amerikanske linjene videre blir "vannet ut" litt etter litt. Det er hvertfall det jeg har sett mens jeg har lett etter aktuelle kull, veldig mye bruk av importert hanne på tispe av britisk type f.eks. Sånn kommer man jo også nærmere de britiske i gemytt. Det kan man jo unngå om en kjøper fra kombinasjon som blir gjort av amerikansk x amerikansk, tenker jeg da.

Edit: med unngå mener jeg ikke at man er garantert altså, det finnes jo hunder i hver side av spekteret innenfor de rene amerikanske linjene også, såklart.

Skrevet

Er for så vidt enig med det du sier, men jeg tror grunnen til at de blir likere de britiske er fordi noen velger å foreta en parring med en britisk og en amerikansk, så de amerikanske linjene videre blir "vannet ut" litt etter litt. Det er hvertfall det jeg har sett mens jeg har lett etter aktuelle kull, veldig mye bruk av importert hanne på tispe av britisk type f.eks. Sånn kommer man jo også nærmere de britiske i gemytt. Det kan man jo unngå om en kjøper fra kombinasjon som blir gjort av amerikansk x amerikansk, tenker jeg da.

Edit: med unngå mener jeg ikke at man er garantert altså, det finnes jo hunder i hver side av spekteret innenfor de rene amerikanske linjene også, såklart.

Det er helt klart britiske og amerikanske linjer blir mer og mer blandet sammen. Dette ser en spesielt hos de som satser veldig på Agility har jeg sett da de ønsker en eksplosiv hund som ikke er så alt for kraftig. Det er en fin tanke, for britiske linjer trenger definitivt å bli tøffere i hodet og en del kan godt ha litt mer kropp. Har sett noen linjer som har en tendens til å bli veldig små. Er bare ikke alltid like lett å få til i virkeligheten. Jeg personlig er mer fan av de britiske da mange av de amerikanske har en tendens til å bli for kraftige for min smak, men igjen blir en del britiske også for små og spinkle. Uansett gratulerer med valg av oppdretter :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg mistet helt lysten etter 2 dager på utstilling. Maken til vettskremte små pinglebikkjer... Mulig jeg var ekstremt uheldig, men jeg så maks 2-3 stk som ikke så engstelig ut og de to som var i grupperingen med Nico var begge altfor nervøse for min smak.

Men jeg liker ikke nervøse hunder man hele tiden må ta hensyn til.

Mitt hundehold er tut og kjør og dette bør du takle.

Jeg er veldig enig med deg og jeg er sheltie-eier. Det finnes altfor mange veike sheltier, rett og slett. Dessverre er det oppdrettere som ikke tar dette så seriøst så problemet føres videre. Jeg er innom en sheltie-gruppe på fb sånn innimellom og har oppfattet at flere oppdrettere mener at alt står og faller på eier (for dårlig sosialisering og miljøtrening) eller at de skal være sånn. Det står jo i standarden at de skal være reservert må vite :pinch:

På den annen side så er det blitt mer fokus på den mentale biten (har jeg inntrykk av), så hvis man sjekker rundt så skal det slettes ikke være umulig å finne en god sheltie. Jeg er i hvertfall ikke skremt av han jeg har nå og kommer til å ha flere sheltier fremover :)

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

En Bi Blue var en av de få jeg syntes så normalt stødig ut. Våken, oppmerksom og lugn. Men tror det var tispe fra britiske linjer?

Det er nok vår kjære Luna du har sett, hun er fantastisk. Hun er etter Ice :) Luna er veldig feminin og ikke kjempe kraftig :)

post-13322-1410117243,1924_thumb.jpg

Jeg fulgte ikke med i sheltie ringen, dette var en som satt utenfor store ringen. Nydelig liten sak.

Jepp, satt å ventet på gruppefinalen med aussien vår :)

Slenger med flere bilder ;)

post-13322-1410117378,066_thumb.jpg

post-13322-1410117412,3013_thumb.jpg

post-13322-1410117435,4946_thumb.jpg

  • Like 6

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...