Gå til innhold
Hundesonen.no

Sheltie - britiske vs amerikanske linjer


Recommended Posts

Skrevet

Bi blue är en godkänd färg men enligt standarden är stora svarta fläckar ej önskvärt så det är kanske det Busann menar med att färgen är helt fel i förhållande till standard. Hos blue merle/ bi blue får ögonen vara blå så de går inte mot standard.

Fantastiskt vacker är han Busann

Ja var det jeg mente, ble vist litt utydelig midt på natta.

Bi-blue er (i allefall her) reg. som Blue Merle. Og i Blue Merle er det ønskelig tan og ikke store svarte flekker.

Øynene på Blue merle/Bi-Blue kan være blå.

  • Like 1
  • Svar 101
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette skrev jeg i førsteinnlegget, mens jeg enda var usikker på sheltier fra amerikanske linjer. Jeg la med et bilde jeg hadde lagret av en bi-blue jeg virkelig likte, uten å vite helt hvem han var de

Her er han 1. år gammel. Jeg har bare hatt en Sheltie, og han er halvt amerikansk, så har ikke noe særlig og sammenligne med, men ting jeg har sett er at han har ett kortere og kraftigere snut

Jeg synes faktisk de amerikanske er finere jeg Jeg liker hodene og utrykket bedre. Litt mer hund, litt mindre snipe.

Posted Images

Skrevet

Som Caroline sier, smaken er som baken!

Jeg personlig liker miksen mot amerikansk best. De britiske blir for spinkle, selv om det finnes unntak som er kraftige og fine! :) MEN gemytt før farge, linjer og om det er amerikansk eller britisk!

Vi har en bi-Blue som er så sosial å glad! Hun har for mye svart på seg, men for oss gjør det ingen ting.

Sitter også igjen med den følelsen av at vi blir uglesett på om vi møter på sheltieklubben sine utstillinger og dommerne liker ikke fargen!

post-13322-1408098122,7798_thumb.jpg

post-13322-1408098163,417_thumb.jpg

post-13322-1408098210,5832_thumb.jpg

  • Like 6
Skrevet

Jeg synes ikke de amerikanske sheltiene er pene... alt for kraftige og klumpete etter min smak. Foretrekker de britiske, men det er vel fordi jeg har en selv. En herlig skapning! tøff og drit kul..hilsen myrsnipa :P

attachicon.gifIMG_6818.JPG

Din har så perfekt diamantbliss!! :hyper:

Skrevet

Ja var det jeg mente, ble vist litt utydelig midt på natta.

Bi-blue er (i allefall her) reg. som Blue Merle. Og i Blue Merle er det ønskelig tan og ikke store svarte flekker.

Øynene på Blue merle/Bi-Blue kan være blå.

Okei, da er jeg med :) Synd man ikke kan registrere Bi-blue som egen farge da, det er jo den fineste syns jeg :wub:

  • Like 1
Skrevet

Jeg er litt delt på dette emnet merker jeg.

På den ene siden så synes jeg amerikanerne ofte har veldig pent bygget kropp, og ser ut som en hardfør liten brukshund, noe jeg liker. Men hodet på mange av dem ødelegger helhetsinntrykket veldig for meg. Noen av dem ser jo ut som om de har en alvorlig hevelse på hele hodet. De mangler "sheltie-uttrykket". Og den groomingen de driver med ødelegger jo alt :P

Over til den britiske. Mye svake individer mentalt, etter min smak så er det alt for mange salrygga og spinkle hunder.

Jeg vurderer faktisk seriøst og bruke en dansk hanne med noe amerikansk blod på Maja sitt siste kull. Jeg vil ha mer guts, mer driv, mer fart og galskap, bedre konstruksjon og noe kraftigere hoder enn hva jeg allerede har. Men man må være tøff for og blande inn amerkanske linjer her i Norge, det er jo omtrent som og banne i kirka.

Forresten, det jeg ikke liker er fargehypen som har kommet med de amerikanske linjene. "Alle" skal ha bi-blue/black fordi det er såååå skjeldent. Det er ikke særlig skjeldent lenger når bare én oppdretter har satt til livs nesten 50 valper av de fargene bare de siste 3-4 årene. Og det er jo flere som har avlet på bi-fargene.

Så ja til og blande linjer hvis man klarer og beholde det nydelige uttrykket på sheltien og får forbedret andre ting.

Nei til fargeavl, fordi det er "skjeldent".

  • Like 5
Skrevet

Dobbeltpost, men får ikke redigert innlegget mitt på mobilen.

Angående fargene.

Jeg mener ikke at man ikke skal avle på bi-fargene, det er flotte farger:)

Men, fra der jeg står, så virker det som om noen oppdrettere kun tenker farge. Det reklameres med disse "skjeldne" fargene, og det syns jeg er en merkelig ting og basere sitt oppdrett på.

En ting til, noen amerikanere kan visst bli litt "mye" hund for den ordinære hundeeier. Jeg har møtt et par eksemplarer, som er tøffe, arbeidsomme hunder, men som i tillegg vokter ekstremt, er sinte, utagerende og skikkelige drittbikkjer. Faktisk til det nivået at de ikke kan stilles engang, fordi de skal ta de andre hundene i ringen, og at de blir utvist av ringen på LP stevner...

Så dårlige individer mentalt kan nok komme fra begge sider av dammen ;)

Skrevet

Jeg vurderer faktisk seriøst og bruke en dansk hanne med noe amerikansk blod på Maja sitt siste kull. Jeg vil ha mer guts, mer driv, mer fart og galskap, bedre konstruksjon og noe kraftigere hoder enn hva jeg allerede har. Men man må være tøff for og blande inn amerkanske linjer her i Norge, det er jo omtrent som og banne i kirka.

Jeg tenker at om man faktisk har et mål med sin avl, og amerikanske linjer kan bidra til å nå det målet, så bør man stå for sitt valg og drite i hva andre måtte mene om det :).

Nå er ikke jeg særlig inne i rasen, men jeg har jo fulgt med litt fordi jeg har venner som kjenner rasen og viser bilder og snakker om rasen, og jeg tenker at det viktigste må vel være å få godt bygde hunder med korrekte bevegelser - og kanskje unngå de hundene med mest ekstreme hoder i begge retninger (i tillegg til at de bør være mentalt sterkere enn det en del kanskje er i dag). De skal ikke være for kraftige, men bør vel heller ikke bli for spede og snipete (noe jeg tror er et større problem enn at de blir for kraftige her i landet).

Jeg synes jeg ser mange sheltier som for meg har alt for lite kjønnspreg - jeg greier ikke å se om en sheltie er hannhund eller tispe f eks, men det er kanskje heller ikke noe man har lagt vekt på i rasen? I tillegg synes jeg en del ser overbygde ut?

Skrevet

Spennende tråd! :)

Lurer litt på sheltie en gang selv, men den berømte "alt i en pakke" synes jeg som ukjent i miljøet er vanskelig å finne. Pene, HD frie hunder med god mentalitet er ønskelig.

For meg faller da amerikanske linjer gjennom fordi jeg synes de fraviker såpass fra standarden. Litt mer beinstamme og kropp kunne muligens noen av de britiske typene hatt godt ut av, men hodene blir altfor grove etter min smak.

*Følge med videre*

Ooog! Dere som legger ut bilder, skriv gjerne navn på hunden. Hilsen nyskjerrigper :P

Skrevet

Spennende tråd! :)

Lurer litt på sheltie en gang selv, men den berømte "alt i en pakke" synes jeg som ukjent i miljøet er vanskelig å finne. Pene, HD frie hunder med god mentalitet er ønskelig.

For meg faller da amerikanske linjer gjennom fordi jeg synes de fraviker såpass fra standarden. Litt mer beinstamme og kropp kunne muligens noen av de britiske typene hatt godt ut av, men hodene blir altfor grove etter min smak.

*Følge med videre*

Ooog! Dere som legger ut bilder, skriv gjerne navn på hunden. Hilsen nyskjerrigper :P

Jeg liker hundene fra kennel Kråkeslottet i Sverige - de virker veldig velbygde og bra mentalt. Hun helsetester og mentaltester så vidt jeg vet, og det er flere hunder fra henne som gjør det veldig bra i agility :). I fjor hadde hun vel med to hunder i SM i hvert fall, og jeg ser stadig oppdateringer om gode plasseringer i AG (og på utstillinger).

  • Like 2
Skrevet

Jeg liker hundene fra kennel Kråkeslottet i Sverige - de virker veldig velbygde og bra mentalt. Hun helsetester og mentaltester så vidt jeg vet, og det er flere hunder fra henne som gjør det veldig bra i agility :). I fjor hadde hun vel med to hunder i SM i hvert fall, og jeg ser stadig oppdateringer om gode plasseringer i AG (og på utstillinger).

Jeg har såvidt vært innom der å tatt en titt :)

Flere av hundene er for grove for min smak men de hadde noen få som muligens kan være Intressant, avhengig av parter selvsagt.

  • Like 1
Skrevet

Eg foretrekker britisk type, men ikkje alle. Eg har veldig klare tankar opp i hovudet mitt på korleis ein sheltie skal sjå ut. Då treff dei britiske linjene meg mykje oftare enn dei amerikanse. Eg syns det vert for grovt og tungt. Når det er sagt likar eg heller ikkje dei som er så veldig snipete. Mi eiga tispe er jo eigentleg litt grov. Når det er sagt syns eg amerika tek litt for mykje av med overteikning og fasongar.. Du skal kunne skilje uttrykket til sheltie og collie. Ja til å få sheltien tilbake til "originalen"! ;-)

Skrevet

Jeg vurderer faktisk seriøst og bruke en dansk hanne med noe amerikansk blod på Maja sitt siste kull. Jeg vil ha mer guts, mer driv, mer fart og galskap, bedre konstruksjon og noe kraftigere hoder enn hva jeg allerede har. Men man må være tøff for og blande inn amerkanske linjer her i Norge, det er jo omtrent som og banne i kirka.

Jeg sier, go for it :D

  • Like 2
Skrevet

Ja til å få sheltien tilbake til "originalen"! ;-)

Sånn mener du...? Dette er en sheltie fra år 1915. Sånn så originalen ut, før collie mm ble blandet inn litt senere i det århundret.

Shetland sheepdog anno 1915

post-8289-0-84525100-1408290315.jpg

En annen fra 1910:

post-8289-0-36683500-1408290376.jpg

  • Like 4
Skrevet

Sånn mener du...? Dette er en sheltie fra år 1915. Sånn så originalen ut, før collie mm ble blandet inn litt senere i det århundret.

Shetland sheepdog anno 1915

1930.JPG

En annen fra 1910:

1910.JPG

Se der da!!! Pelsen er en av grunnene til at sheltie er uaktuelt her :) Det blir rett og slett for mye!

Skrevet

Se der da!! Pelsen er en av grunnene til at sheltie er uaktuelt her :) Det blir rett og slett for mye!

Du får sheltier med mindre pels også.

post-5804-1408349958,1085_thumb.jpg

Dette er min Zoe i full pels. Dommerene sier "i bikini for dagen".

Jeg bare "alltid i bikini ;)"

  • Like 3
Skrevet

Tja, de to ovenstående der fra tidlig 1900-tallet er jo fra akkurat rundt den tiden standarden ble skrevet, så de hadde vel ikke prøvd så lenge å etterstrebe den. :) Det står i første linje av helhetsinntrykk: "Liten, langhåret brukshund med stor skjønnhet, ikke klumpet eller grov." Langhårede skal de altså være, og de skal ha dobbel pels med underull. De skal ikke være grove og ikke klumpete (som de blir med for mye pels, eller for mye av andre ting). Pelsen skal passe til kroppen og ikke skjule linjene. Men de skal altså være langhårede. ;)

  • Like 3
Skrevet

Tja, de to ovenstående der fra tidlig 1900-tallet er jo fra akkurat rundt den tiden standarden ble skrevet, så de hadde vel ikke prøvd så lenge å etterstrebe den. :) Det står i første linje av helhetsinntrykk: "Liten, langhåret brukshund med stor skjønnhet, ikke klumpet eller grov." Langhårede skal de altså være, og de skal ha dobbel pels med underull. De skal ikke være grove og ikke klumpete (som de blir med for mye pels, eller for mye av andre ting). Pelsen skal passe til kroppen og ikke skjule linjene. Men de skal altså være langhårede. ;)

De to fra 1900 tallet var vell også langhåret. Sånn helt uten å dra det over til sheltie så er det forskjell på langhåret og langhåret også.

  • Like 2
Skrevet

De to fra 1900 tallet var vell også langhåret. Sånn helt uten å dra det over til sheltie så er det forskjell på langhåret og langhåret også.

Njaa, det der vil jeg kalle mer rikhåret enn langhåret, eller ihvertfall ikke mer enn mellomlang pels (som f.eks. aussien skal ha). Men ja, det er forskjell på langhåret og langhåret, de skal ikke se ut som en malteser heller, liksom.

  • Like 1
Skrevet

Njaa, det der vil jeg kalle mer rikhåret enn langhåret, eller ihvertfall ikke mer enn mellomlang pels (som f.eks. aussien skal ha). Men ja, det er forskjell på langhåret og langhåret, de skal ikke se ut som en malteser heller, liksom.

Hovedpoenget var at langhåret kan være så mangt (siden det ble brukt mot de på de gamle bildene). Det er nok ikke tilfeldig at de aller fleste langhårede hunder har fått mer og mer pels(lengre, tykkere, større), noe i så stor grad at de ikke lengre kan brukes til det de var ment som. Det gjelder forøvrig det meste av trekk, hos de fleste raser.

Sheltie er både pene og dugelige hunder så det var forøvrig ikke noe rasekritikk, jeg synes bare det er interessant at dagens alltid er mer riktig enn den opprinnelige i argumenter, hvor det hos de fleste er overdrevne trekk, hemmende eller ikke.

Skrevet

Ooog! Dere som legger ut bilder, skriv gjerne navn på hunden. Hilsen nyskjerrigper :P

Min heter Personligheten's D&J the One J og er fra Personlighetens kennel.

1911829_435726169864333_587954796_n.png

Bilde fra andre siden. Ganske mørke svarte flekker over hele på ham.

  • Like 5
Skrevet

Tja, de to ovenstående der fra tidlig 1900-tallet er jo fra akkurat rundt den tiden standarden ble skrevet, så de hadde vel ikke prøvd så lenge å etterstrebe den. :) Det står i første linje av helhetsinntrykk: "Liten, langhåret brukshund med stor skjønnhet, ikke klumpet eller grov." Langhårede skal de altså være, og de skal ha dobbel pels med underull. De skal ikke være grove og ikke klumpete (som de blir med for mye pels, eller for mye av andre ting). Pelsen skal passe til kroppen og ikke skjule linjene. Men de skal altså være langhårede. ;)

Jeg tror at de sannsynligvis hadde en litt annen tolkning av den ordlyden "i hine hårde dager", enn hva vi har hatt de siste få tiårene. Problemet med en slik beskrivende tekst er jo at det er enormt stort rom for tolkning.

For alt vi vet, var de hundene som ble avbildet fra 1910 og 1915 som var den perfekte sheltien, og nettopp det de med ordlyden mente; "langhårede". Det er hundre år siden, så ingen kan si for sikkert, men det var nok det de mente og omtrent slik de ville at den skulle se ut også i fremtiden.

  • Like 2
Skrevet

Hovedpoenget var at langhåret kan være så mangt (siden det ble brukt mot de på de gamle bildene). Det er nok ikke tilfeldig at de aller fleste langhårede hunder har fått mer og mer pels(lengre, tykkere, større), noe i så stor grad at de ikke lengre kan brukes til det de var ment som. Det gjelder forøvrig det meste av trekk, hos de fleste raser.

Sheltie er både pene og dugelige hunder så det var forøvrig ikke noe rasekritikk, jeg synes bare det er interessant at dagens alltid er mer riktig enn den opprinnelige i argumenter, hvor det hos de fleste er overdrevne trekk, hemmende eller ikke.

Jeg har ikke sagt at det er perfekt når de ser ut som en pom i pelsen, altså. Det jeg prøver å si er at de bildene er tatt i den spede begynnelsen like etter at standarden ble skrevet, så de hadde ikke akkurat hatt så mange år på seg til å følge nevnte standard. Det finnes like lite pelsede sheltier nå for tiden også, selv om det ikke er sååå vanlig. Det er også vanlig med overpelsing, og det er heller ikke bra.

Dette er ei voksen tispe (2 år), som jeg vil kalle ganske moderat pelset. Hun fikk dog noe mer for hvert leveår, som er ganske vanlig.

26205_10150169686050641_2889585_n.jpg?oh

Til sammenligning, 1 år:

1910149_238518455640_1847486_n.jpg

...og 6 år:

992872_10152955956135641_1382630482_n.jp

Alderen har altså også litt å si :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...