Gå til innhold
Hundesonen.no

Sheltie - britiske vs amerikanske linjer


Mackenzie
 Share

Recommended Posts

Bi blue är en godkänd färg men enligt standarden är stora svarta fläckar ej önskvärt så det är kanske det Busann menar med att färgen är helt fel i förhållande till standard. Hos blue merle/ bi blue får ögonen vara blå så de går inte mot standard.

Fantastiskt vacker är han Busann

Ja var det jeg mente, ble vist litt utydelig midt på natta.

Bi-blue er (i allefall her) reg. som Blue Merle. Og i Blue Merle er det ønskelig tan og ikke store svarte flekker.

Øynene på Blue merle/Bi-Blue kan være blå.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 101
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette skrev jeg i førsteinnlegget, mens jeg enda var usikker på sheltier fra amerikanske linjer. Jeg la med et bilde jeg hadde lagret av en bi-blue jeg virkelig likte, uten å vite helt hvem han var de

Her er han 1. år gammel. Jeg har bare hatt en Sheltie, og han er halvt amerikansk, så har ikke noe særlig og sammenligne med, men ting jeg har sett er at han har ett kortere og kraftigere snut

Jeg synes faktisk de amerikanske er finere jeg Jeg liker hodene og utrykket bedre. Litt mer hund, litt mindre snipe.

Posted Images

Som Caroline sier, smaken er som baken!

Jeg personlig liker miksen mot amerikansk best. De britiske blir for spinkle, selv om det finnes unntak som er kraftige og fine! :) MEN gemytt før farge, linjer og om det er amerikansk eller britisk!

Vi har en bi-Blue som er så sosial å glad! Hun har for mye svart på seg, men for oss gjør det ingen ting.

Sitter også igjen med den følelsen av at vi blir uglesett på om vi møter på sheltieklubben sine utstillinger og dommerne liker ikke fargen!

post-13322-1408098122,7798_thumb.jpg

post-13322-1408098163,417_thumb.jpg

post-13322-1408098210,5832_thumb.jpg

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke de amerikanske sheltiene er pene... alt for kraftige og klumpete etter min smak. Foretrekker de britiske, men det er vel fordi jeg har en selv. En herlig skapning! tøff og drit kul..hilsen myrsnipa :P

attachicon.gifIMG_6818.JPG

Din har så perfekt diamantbliss!! :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja var det jeg mente, ble vist litt utydelig midt på natta.

Bi-blue er (i allefall her) reg. som Blue Merle. Og i Blue Merle er det ønskelig tan og ikke store svarte flekker.

Øynene på Blue merle/Bi-Blue kan være blå.

Okei, da er jeg med :) Synd man ikke kan registrere Bi-blue som egen farge da, det er jo den fineste syns jeg :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt delt på dette emnet merker jeg.

På den ene siden så synes jeg amerikanerne ofte har veldig pent bygget kropp, og ser ut som en hardfør liten brukshund, noe jeg liker. Men hodet på mange av dem ødelegger helhetsinntrykket veldig for meg. Noen av dem ser jo ut som om de har en alvorlig hevelse på hele hodet. De mangler "sheltie-uttrykket". Og den groomingen de driver med ødelegger jo alt :P

Over til den britiske. Mye svake individer mentalt, etter min smak så er det alt for mange salrygga og spinkle hunder.

Jeg vurderer faktisk seriøst og bruke en dansk hanne med noe amerikansk blod på Maja sitt siste kull. Jeg vil ha mer guts, mer driv, mer fart og galskap, bedre konstruksjon og noe kraftigere hoder enn hva jeg allerede har. Men man må være tøff for og blande inn amerkanske linjer her i Norge, det er jo omtrent som og banne i kirka.

Forresten, det jeg ikke liker er fargehypen som har kommet med de amerikanske linjene. "Alle" skal ha bi-blue/black fordi det er såååå skjeldent. Det er ikke særlig skjeldent lenger når bare én oppdretter har satt til livs nesten 50 valper av de fargene bare de siste 3-4 årene. Og det er jo flere som har avlet på bi-fargene.

Så ja til og blande linjer hvis man klarer og beholde det nydelige uttrykket på sheltien og får forbedret andre ting.

Nei til fargeavl, fordi det er "skjeldent".

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dobbeltpost, men får ikke redigert innlegget mitt på mobilen.

Angående fargene.

Jeg mener ikke at man ikke skal avle på bi-fargene, det er flotte farger:)

Men, fra der jeg står, så virker det som om noen oppdrettere kun tenker farge. Det reklameres med disse "skjeldne" fargene, og det syns jeg er en merkelig ting og basere sitt oppdrett på.

En ting til, noen amerikanere kan visst bli litt "mye" hund for den ordinære hundeeier. Jeg har møtt et par eksemplarer, som er tøffe, arbeidsomme hunder, men som i tillegg vokter ekstremt, er sinte, utagerende og skikkelige drittbikkjer. Faktisk til det nivået at de ikke kan stilles engang, fordi de skal ta de andre hundene i ringen, og at de blir utvist av ringen på LP stevner...

Så dårlige individer mentalt kan nok komme fra begge sider av dammen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vurderer faktisk seriøst og bruke en dansk hanne med noe amerikansk blod på Maja sitt siste kull. Jeg vil ha mer guts, mer driv, mer fart og galskap, bedre konstruksjon og noe kraftigere hoder enn hva jeg allerede har. Men man må være tøff for og blande inn amerkanske linjer her i Norge, det er jo omtrent som og banne i kirka.

Jeg tenker at om man faktisk har et mål med sin avl, og amerikanske linjer kan bidra til å nå det målet, så bør man stå for sitt valg og drite i hva andre måtte mene om det :).

Nå er ikke jeg særlig inne i rasen, men jeg har jo fulgt med litt fordi jeg har venner som kjenner rasen og viser bilder og snakker om rasen, og jeg tenker at det viktigste må vel være å få godt bygde hunder med korrekte bevegelser - og kanskje unngå de hundene med mest ekstreme hoder i begge retninger (i tillegg til at de bør være mentalt sterkere enn det en del kanskje er i dag). De skal ikke være for kraftige, men bør vel heller ikke bli for spede og snipete (noe jeg tror er et større problem enn at de blir for kraftige her i landet).

Jeg synes jeg ser mange sheltier som for meg har alt for lite kjønnspreg - jeg greier ikke å se om en sheltie er hannhund eller tispe f eks, men det er kanskje heller ikke noe man har lagt vekt på i rasen? I tillegg synes jeg en del ser overbygde ut?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende tråd! :)

Lurer litt på sheltie en gang selv, men den berømte "alt i en pakke" synes jeg som ukjent i miljøet er vanskelig å finne. Pene, HD frie hunder med god mentalitet er ønskelig.

For meg faller da amerikanske linjer gjennom fordi jeg synes de fraviker såpass fra standarden. Litt mer beinstamme og kropp kunne muligens noen av de britiske typene hatt godt ut av, men hodene blir altfor grove etter min smak.

*Følge med videre*

Ooog! Dere som legger ut bilder, skriv gjerne navn på hunden. Hilsen nyskjerrigper :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende tråd! :)

Lurer litt på sheltie en gang selv, men den berømte "alt i en pakke" synes jeg som ukjent i miljøet er vanskelig å finne. Pene, HD frie hunder med god mentalitet er ønskelig.

For meg faller da amerikanske linjer gjennom fordi jeg synes de fraviker såpass fra standarden. Litt mer beinstamme og kropp kunne muligens noen av de britiske typene hatt godt ut av, men hodene blir altfor grove etter min smak.

*Følge med videre*

Ooog! Dere som legger ut bilder, skriv gjerne navn på hunden. Hilsen nyskjerrigper :P

Jeg liker hundene fra kennel Kråkeslottet i Sverige - de virker veldig velbygde og bra mentalt. Hun helsetester og mentaltester så vidt jeg vet, og det er flere hunder fra henne som gjør det veldig bra i agility :). I fjor hadde hun vel med to hunder i SM i hvert fall, og jeg ser stadig oppdateringer om gode plasseringer i AG (og på utstillinger).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker hundene fra kennel Kråkeslottet i Sverige - de virker veldig velbygde og bra mentalt. Hun helsetester og mentaltester så vidt jeg vet, og det er flere hunder fra henne som gjør det veldig bra i agility :). I fjor hadde hun vel med to hunder i SM i hvert fall, og jeg ser stadig oppdateringer om gode plasseringer i AG (og på utstillinger).

Jeg har såvidt vært innom der å tatt en titt :)

Flere av hundene er for grove for min smak men de hadde noen få som muligens kan være Intressant, avhengig av parter selvsagt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg foretrekker britisk type, men ikkje alle. Eg har veldig klare tankar opp i hovudet mitt på korleis ein sheltie skal sjå ut. Då treff dei britiske linjene meg mykje oftare enn dei amerikanse. Eg syns det vert for grovt og tungt. Når det er sagt likar eg heller ikkje dei som er så veldig snipete. Mi eiga tispe er jo eigentleg litt grov. Når det er sagt syns eg amerika tek litt for mykje av med overteikning og fasongar.. Du skal kunne skilje uttrykket til sheltie og collie. Ja til å få sheltien tilbake til "originalen"! ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vurderer faktisk seriøst og bruke en dansk hanne med noe amerikansk blod på Maja sitt siste kull. Jeg vil ha mer guts, mer driv, mer fart og galskap, bedre konstruksjon og noe kraftigere hoder enn hva jeg allerede har. Men man må være tøff for og blande inn amerkanske linjer her i Norge, det er jo omtrent som og banne i kirka.

Jeg sier, go for it :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja til å få sheltien tilbake til "originalen"! ;-)

Sånn mener du...? Dette er en sheltie fra år 1915. Sånn så originalen ut, før collie mm ble blandet inn litt senere i det århundret.

Shetland sheepdog anno 1915

post-8289-0-84525100-1408290315.jpg

En annen fra 1910:

post-8289-0-36683500-1408290376.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn mener du...? Dette er en sheltie fra år 1915. Sånn så originalen ut, før collie mm ble blandet inn litt senere i det århundret.

Shetland sheepdog anno 1915

1930.JPG

En annen fra 1910:

1910.JPG

Se der da!!! Pelsen er en av grunnene til at sheltie er uaktuelt her :) Det blir rett og slett for mye!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, de to ovenstående der fra tidlig 1900-tallet er jo fra akkurat rundt den tiden standarden ble skrevet, så de hadde vel ikke prøvd så lenge å etterstrebe den. :) Det står i første linje av helhetsinntrykk: "Liten, langhåret brukshund med stor skjønnhet, ikke klumpet eller grov." Langhårede skal de altså være, og de skal ha dobbel pels med underull. De skal ikke være grove og ikke klumpete (som de blir med for mye pels, eller for mye av andre ting). Pelsen skal passe til kroppen og ikke skjule linjene. Men de skal altså være langhårede. ;)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, de to ovenstående der fra tidlig 1900-tallet er jo fra akkurat rundt den tiden standarden ble skrevet, så de hadde vel ikke prøvd så lenge å etterstrebe den. :) Det står i første linje av helhetsinntrykk: "Liten, langhåret brukshund med stor skjønnhet, ikke klumpet eller grov." Langhårede skal de altså være, og de skal ha dobbel pels med underull. De skal ikke være grove og ikke klumpete (som de blir med for mye pels, eller for mye av andre ting). Pelsen skal passe til kroppen og ikke skjule linjene. Men de skal altså være langhårede. ;)

De to fra 1900 tallet var vell også langhåret. Sånn helt uten å dra det over til sheltie så er det forskjell på langhåret og langhåret også.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De to fra 1900 tallet var vell også langhåret. Sånn helt uten å dra det over til sheltie så er det forskjell på langhåret og langhåret også.

Njaa, det der vil jeg kalle mer rikhåret enn langhåret, eller ihvertfall ikke mer enn mellomlang pels (som f.eks. aussien skal ha). Men ja, det er forskjell på langhåret og langhåret, de skal ikke se ut som en malteser heller, liksom.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Njaa, det der vil jeg kalle mer rikhåret enn langhåret, eller ihvertfall ikke mer enn mellomlang pels (som f.eks. aussien skal ha). Men ja, det er forskjell på langhåret og langhåret, de skal ikke se ut som en malteser heller, liksom.

Hovedpoenget var at langhåret kan være så mangt (siden det ble brukt mot de på de gamle bildene). Det er nok ikke tilfeldig at de aller fleste langhårede hunder har fått mer og mer pels(lengre, tykkere, større), noe i så stor grad at de ikke lengre kan brukes til det de var ment som. Det gjelder forøvrig det meste av trekk, hos de fleste raser.

Sheltie er både pene og dugelige hunder så det var forøvrig ikke noe rasekritikk, jeg synes bare det er interessant at dagens alltid er mer riktig enn den opprinnelige i argumenter, hvor det hos de fleste er overdrevne trekk, hemmende eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ooog! Dere som legger ut bilder, skriv gjerne navn på hunden. Hilsen nyskjerrigper :P

Min heter Personligheten's D&J the One J og er fra Personlighetens kennel.

1911829_435726169864333_587954796_n.png

Bilde fra andre siden. Ganske mørke svarte flekker over hele på ham.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, de to ovenstående der fra tidlig 1900-tallet er jo fra akkurat rundt den tiden standarden ble skrevet, så de hadde vel ikke prøvd så lenge å etterstrebe den. :) Det står i første linje av helhetsinntrykk: "Liten, langhåret brukshund med stor skjønnhet, ikke klumpet eller grov." Langhårede skal de altså være, og de skal ha dobbel pels med underull. De skal ikke være grove og ikke klumpete (som de blir med for mye pels, eller for mye av andre ting). Pelsen skal passe til kroppen og ikke skjule linjene. Men de skal altså være langhårede. ;)

Jeg tror at de sannsynligvis hadde en litt annen tolkning av den ordlyden "i hine hårde dager", enn hva vi har hatt de siste få tiårene. Problemet med en slik beskrivende tekst er jo at det er enormt stort rom for tolkning.

For alt vi vet, var de hundene som ble avbildet fra 1910 og 1915 som var den perfekte sheltien, og nettopp det de med ordlyden mente; "langhårede". Det er hundre år siden, så ingen kan si for sikkert, men det var nok det de mente og omtrent slik de ville at den skulle se ut også i fremtiden.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hovedpoenget var at langhåret kan være så mangt (siden det ble brukt mot de på de gamle bildene). Det er nok ikke tilfeldig at de aller fleste langhårede hunder har fått mer og mer pels(lengre, tykkere, større), noe i så stor grad at de ikke lengre kan brukes til det de var ment som. Det gjelder forøvrig det meste av trekk, hos de fleste raser.

Sheltie er både pene og dugelige hunder så det var forøvrig ikke noe rasekritikk, jeg synes bare det er interessant at dagens alltid er mer riktig enn den opprinnelige i argumenter, hvor det hos de fleste er overdrevne trekk, hemmende eller ikke.

Jeg har ikke sagt at det er perfekt når de ser ut som en pom i pelsen, altså. Det jeg prøver å si er at de bildene er tatt i den spede begynnelsen like etter at standarden ble skrevet, så de hadde ikke akkurat hatt så mange år på seg til å følge nevnte standard. Det finnes like lite pelsede sheltier nå for tiden også, selv om det ikke er sååå vanlig. Det er også vanlig med overpelsing, og det er heller ikke bra.

Dette er ei voksen tispe (2 år), som jeg vil kalle ganske moderat pelset. Hun fikk dog noe mer for hvert leveår, som er ganske vanlig.

26205_10150169686050641_2889585_n.jpg?oh

Til sammenligning, 1 år:

1910149_238518455640_1847486_n.jpg

...og 6 år:

992872_10152955956135641_1382630482_n.jp

Alderen har altså også litt å si :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...