Gå til innhold
Hundesonen.no

Dine flauser


yvonne_89
 Share

Recommended Posts

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da Casper låste meg ute og jeg måtte ringe brannvesenet...

Skulle gå over et overgangsfelt med Tuf, og det var en politibil som stoppet for å slippe oss over. Hadde kommet halvveis og sto ca rett foran politibilen da Tuf bestemte seg for at vi var ferdige med

Dagsfersk flause: Ziva stakk etter en katt som satt like utenfor huset når jeg slapp henne ut i morrest, og løp etter den opp til nabogården. Innen jeg rakk fram dit hadde hun tatt en dukkert i hageda

En gang jeg skulle handle litt lørdagsnop og lot hunden være alene i bilen i 10 min.. gjør ikke det igjen. Hun låste oss ute fra bilen og vi sto der og så dumme ut. Måtte spør butikk eieren om hjelp, hehe :icon_redface:

Eller den verste tror jeg var første gang hun fikk løpetid. Vi overnattet hos tanten min og hunden sov under dyna som vanlig og neste dag gikk vi ned å spiste frokost som normalt. Etter frokosten dro tanten min meg litt til siden og spurte om jeg ville låne ett bind eller noe slikt, gahh. Hunden hadde blødd midt i senga og lot meg sitte igjen som hovedmistenkt, flaut. Høres litt teit ut og si; det var hunden.. :no:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var flau den gangen Bulldogen låste meg ute av lastebilen midt i Østfolds dype skoger uten et hus i nærheten og mobilen lå selvfølgelig inne i lastebilen. Husker ikke hvor lenge jeg ventet på at det skulle komme noen jeg kunne låne tlf av, men det var en stund. Mannen med tlf lo rått, Viking mannen som kom og "brøyt" opp bilen lo rått og sjefen min lo rått. Dette skjedde også på Shell? i Seljord, da med Trym. Heldigvis klarte jeg å "guide" han til å tråkke på lås opp knappen igjen. Folk lo der jeg stod utenfor vinduet og prøvde å fortelle en kjempehappy Trym hvor han skulle legge labben sin :lol: Etter det lærte jeg og hadde alltid ekstranøkler i lomma.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Santo gjør så mye dumt at jeg orker ikke å fortelle alt :P

Akita, rottistispa vår, ELSKER kos. Vi hadde vært hos veterinæren en dag det regnet ekstremt mye. Vann over alt, og Akita mener man må fjerne alt vannet ved å drikke det. Hun liker nemlig ikke å bade. Hun var fornærmet fordi jeg dro henne med ut for å "jobbe" sånn. Ved en parkeringsplass møtte vi en dame som spurte om å få hilse på Akita. Det var greit, men jeg advarte henne om at hunden er så glad i kos at hun ikke kom til å bli kvitt henne igjen. To sekunder senere har damen satt seg på huk. Akita skjønner at man må snike seg rolig bort for å få kos, så hun gjorde det. Idet damen så henne inn i øynene begynte det; først fikk hun en labb i fanget, og så en til. Når man har lagt begge fremlabbene i noens fang, så må man legge all vekt på disse står det i Akitas reglement. Damen hadde ikke lest det, så hun ble liggende på bakken, i en vanndam med en overlykkelig rottis over seg. Ikke bare fikk hun kos, men det var noen andre som tok på seg jobben med å fjerne vannet også. Flaut, men damen bare lo heldigvis.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vært Arendalsuka, og jeg bestemte meg for å dra og sosialisere Primavalpen- og det ble gjort med fynd og klem. Var så stolt av snuppa mi- helt til hun hoppet opp på en kjent politiker bakfra......... FLAUT!!!!!!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på lydighetstrening med instruktør, som er et tilbud canisavdelingen har her. Kjempegreit egentlig. Jeg hadde med meg Nemi, mitt LPhåp og vi sto i ring og diskuterte hva vi skulle trene. Instruktøren sier at det er fint om vi er ekstra påpasselige rundt hundene våres i dag, for hun har med sin hund i bil, og den hadde blitt angrepet i bilburet og ble veldig redd om det kom hunder for nært. Det var kjeeeempeviktig at vi hadde kontroll over hundene. Helst bruke langline, så vi ikke ødela de mange timene hun hadde lagt i å trene hunden sin.

Fint det, Nemi er ikke så interessert i andre hunder, men for sikkerhetskyld holdt jeg i båndet når vi trente. Vi skulle hvert fall ikke ødelegge for noen! Så skulle jeg belønne Nemi med doggie-zen - leke på bakken. Jeg slipper båndet og hun tar leken. I stedet for å komme tilbake med den, som hun alltid pleier å gjøre, setter hun av sted i fullt firsprang mot bilen til insrtruktøren, rett forbi bilburet og overfaller besteBCvenninna hennes og skal ha henne med å leke med leken hun har fanget. Døv for alt av innkalling. Jeg med hjertet i halsen etter, for nå har vi gjort det store, tenkte jeg. Heldigvis hadde hunden i buret knapt oppfattet at Nemi strøk forbi, men jeg var litt skikkelig flau og skarlagensrød etterpå, da det hele tiden blir terpet på at hundene skal være under kontroll og tilstrekkelig sikret så vi ikke ødelegger for andre med hunder som stikker bort til andre hunder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nettopp kjøpt nye hundeleker og fant ut at jeg skulle ta med hundene ned til elva for å leke. Jeg fant ut at å gjemme lekene i bukselommene mine var lurt. Først gikk det veldig bra og hundene så ikke lekene jeg hadde i lomma. Da de plutselig oppdaget at hei mor har leker i bukselomma. Jeg må si at jeg hadde på meg joggebukse. De fant ut at jeg hadde leker i lommene akkurat utenfor naboen min.

Vel Dixie skulle ha den leken så hun tar tak i leken. Den henger da fast i lomma.

Vel hun skulle nå ikke slippe selv om jeg sa slipp. Så plutselig står jeg der i trusa utenfor naboen som sitter å ser ut kjøkkenvinduet. Det vil si han så jeg sto der i trusa, med 2 hunder som rev og slet i leken som enda var i lommen. Jeg vinket til naboen som satt å lo som han skrek. Hundene halte å dro i leken, jeg prøvde å få på meg buksa. Ja hun fikk leken ut til slutt å var så fornøyd med seg selv.

Jeg har aldri hatt leker i bukselomma etterpå :P

En gang jeg var ute å kjørte hundene så sto der ei dame der som skulle ta bilde av hundene. Mine hunder sto der som noen engler først, og ble tatt bilde av. Så lydige hunder du har sa hun. Jeg var jo litt stolt. Akkurat rett etter hun hadde skrytt av hundene så finner de ut at dette var kjedelig. Jeg hadde glemt å sette bremsene på vogna :P. Så de begynner å trekke inn i hagen til hun dama som nettopp hadde tatt bilde. Jeg springer etter og fikk stoppet de akkurat når de hadde tråkka midt i blomsterbedet til hun dama :P. Snakk om å ha lydige hunder du hehe.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ta et par til.

Jeg hadde en Border collie hann( han er død nå). Uansett så var vi på gjeterkurs . Jeg satt å så på de andre hundene og den ene var flinkere enn den andre. Så jeg var rimelig positiv når det kom til min hund. Da det var min tur så skulle jeg ta hunden inn til sauene. . Jeg snudde meg rundt og skulle lukke grinden med hunden inne. Da plutselig ser jeg at folk peker og ler så de griner.

Jeg skjønner ingenting og snur meg. Der ligger han å sover midt i saueflokken med beina opp i været og snorka skikkelig :P. Jeg bare eh du skal gjete disse dyrene ikke bruke de som sovepute. :icon_redface:

Jeg var ute på tur med samme hunden og han var ikke så glad i katter. Så jeg gikk der i joggesko det var vinter. Der ser han en katt springer etter katten. Problemet var at det var is på veien. Så sto etter på stive bein :P. Joggeskoene sklei godt på isen. Ut på jordet i vill fart med meg hengende etter på slep. Katten endte opp i et tre og det ble bråstopp jeg mistet balansen og plutselig lå jeg med hode i en snøhaug og med beina oppi været.

Jeg tok bussen med samme hund. Jeg var trøtt som bare det, og trykket på stoppknappen. Jeg skulle gå av og hele bussen begynte å le. Jeg synes båndet er mye lettere og snur meg. Han hadde gnag i stykker båndet så der gikk jeg å dro på et tomt bånd :P. Han lå under sete og sov som en stein.

Jepp , jeg har mange flauser på lager , men jeg stopper nå :P

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på en ting til Aska har gjort!

Vi var på besök i Sandnes hos foreldrene mine. Jeg har akkurat gått en liten tur med Aska. I en hage i nærheten var det noen unger som lekte med noen slags badeballer. Dro en slukøret Aska forbi. Så kommer vi hjem og Aska legger seg på terassen mens jeg går inn. Går på badet, og da jeg kommer ned sier pappa at Aska ligger og gnager på noe plastgreier som hun kom løpende inn med. Jeg går ut, og der ligger hun og gnager meget fornøyd på en av de badeballene. Jeg hadde glemt å stenge på terassen. Så hun hadde gått ut, over veien, tilbake til hagen vi gikk forbi, gått inn, stjelt en ball og tatt den med seg hjem igjen! Haha, skulle likt å sett henne. Vi leverte ikke tilbake ballen :icon_redface: Den er fortsatt en hit.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 months later...

Jeg var på visning i et kollektiv jeg kanskje skulle flytte inn i en gang. Mamma tipset meg om å ta med Blondie siden hun tross alt skulle bo der også. Fin tanke det, Blondie la til og med igjen en hilsen der hun bæsjet i leiligheten deres.. :| Det merkelig var at de ikke ønsket at jeg skulle bo der etterpå. :icon_confused:

Men det flaueste er at jeg ofte ser han som bodde der på jobb, da han jobber som flyvert..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å herregud, hvor begynne? ?

Ta det hund for hund kanskje?

Jonas : vi var på besøk hjemme hos oppdretter når han var ca året tror jeg? Satt ute å drakk kaffe. Oppdretter hadde Hønsegård og alle hundene gikk løse.

Gjett hvem som kom stolt løpende med en død høne i kjeften? Han hadde klart å presse opp døra.

Tellus : en hver tur med han var et pinlig øyeblikk forøvrig, men det øyeblikket hvor han bestemte seg for å ta SIF-gutta som jogget forbi var det øyeblikket jeg bestemte meg for å begynne med grime.

Sheila : dum som et stykke brød og ekstremt lydig. Bc blanding som aldri vek fra min sine. ALDRI! Ikke brydde hun seg nevneverdig om baller heller, så å ha henne løs når vi gikk forbi en fotballkamp var intet problem. Trodde jeg... Hun kunne drible henne!

Pan : igjen en hund som ga meg flere pinlige øyeblikk pga dårlig gemytt, men å marsjere elegant bort til de dyre høyttalerne til daten min og pisse på de var bare slemt egentlig. Det kunne han spart seg.

Loke : igjen mange pinlige øyeblikk forsåvidt , han var jo en spesielt overstrømmende hund.

Desverre likte han ikke tordenvær og når det plutselig tordnet fra blå himmel søkte han tilflukt i en halal - butikk. En lørdags formiddag.

En våpendesperado hadde ikke tømt den butikken raskere...

Heldigvis lo alle ( bortsett fra meg ) , han bak disken ( som var den eneste som var igjen når jeg hentet dyret ut ) hang bokstavelig talt i disken og hikstet av latter.

Nico : første skituren.

Det gikk som en drøm helt til vi møtte en familie rundt en sving. Nico sluttet brått å være trekkhund og kom på at hun var Ungarsk vokter. Det endte med at jeg lå på magen med ski og staver overalt og tviholdt i gneldrebikkja i mens jeg mumlet noe om at hun egentlig var snill.

De kikket lenge på meg og hunden, og skyndte seg forbi.

Mozza : hun ventet faktisk til hun ble i @Vims eie med å gi meg pinlige øyeblikk.

Vims nevnte noe med at hun elsket å kjøre bil ( jeg hadde ikke bil når jeg hadde henne ), men jeg var ikke forberedt på at hun kunne komme til å hoppe inn i ventende taxier faktisk..

Hun går jo så pent i bånd så jeg holdt båndet litt for løst og vips - der satt hun i de lyse fine skinnsetene.

Jeg har selvfølgelig en million andre historier, men disse er de jeg kom på.

Husker ikke at Lyra dreit meg ut så mye egentlig, selv om hun var voktete...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke så mange artige flauser, de fleste er sånn "fy, så dårlig hunde-eier jeg er"-flauser.

En som jeg kan humre av nå er da vi sku gå inn i bakgården for å komme oss inn i leiligheten, da var det noen som lekte med en liten hund (for alle andre enn meg fikk leke der med hundene sine, om jeg prøvde meg så kom ei dama fra andre-etg. å klagde til vaktene, selv om mine aldri lager en lyd.. anyway:) og kastet en ball fram og tilbake. Lille hunden ser oss og kommer for å hilse på. Tanuki har *kun* øyne på ballen og klarer å få tak i den. Nuki som er SÅ flink på "slipp" når vi øver oss var plutselig NULL interessert i å bytte med godteri, ikke klarte jeg å bryte opp kjeften hans heller.

Eierene av ballen stod å lo mens jeg sleit med å få den ballen som bare ble mer og mer gjennomvåt av sikkel ut av munnen på bikkjekreket. Til slutt var den rimelig sundtygget, så jeg sa unnskyld og dro med meg dyret opp i leiligheta. Først da vi var kommet inn så slapp han den. Ødelagt og fæl :P Hadde heldigvis en tennisball liggende som de fikk i bytte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...