Gå til innhold
Hundesonen.no

Innblanding av nytt blod


Helianthus
 Share

Recommended Posts

Det snakkes en del om små genpooler og/eller utvanning av egenskaper (feks jakt, gjeting, etc) og hvordan å løse dette. Et forslag kan være å bruke gode eksemplarer av den nærmeste rasen for å forbedre rasen (feks har jeg sett forslag om å bruke BC i working kelpieavl eller working kelpie i australsk kelpieavl). Et annet kan være å slå sammen to raser (feks langhåret og korthåret collie, hvor egentlig bare hårlaget skiller de to iflg rasestandard).

Her er jeg mest opptatt av det første forslaget, innblanding av blod fra annen rase, siden det tenkte målet mitt er å øke genpool og/eller bedre egenskaper kun for den ene rasen. Forslaget kan dog brukes begge veier, uten å slå sammen rasene.

Hvilke negative konsekvenser (om noen) har dette for rasene? Når jeg har sett dette foreslått så er oppdrettere/eiere av den rasen som foreslås brukt til å forbedre genpool negative. Er det noen åpenbar grunn til dette, utover følelsesmessig? Jeg tenker at innblanding av en annen rase i prinsippet ikke får noen konsekvenser for andre enn den rasen som får nytt blod, og da forhåpentligvis positive.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De kan være urolige for at krysningsvalpene skal brukes i avl med deres egen rase. Det er vel gjerne spesielle problemer som gjør at et rasemiljø går til det skritt å se etter andre raser for innkrysning. Da er det jo forståelig at eierne av innkrysningsrasen er urolige for å få inn slike problemer i sin egen rase. Da er det veldig viktig å både sikre at så ikke skjer, og å drive godt informasjonsarbeid mot eiere/oppdrettere av innkrysningsrasen for å berolige dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror noe av utfordringene ligger i hvordan det i praksis skal gjøres på en god måte for å få den gevinsten man vil.

I enkelte land er det lov til å krysse standard bull med miniatyr bull terrier, i mange tilfeller mener jeg at man ikke får den effetkten som bør være målet. Det er ofte dårlig organisert og i enkelte land er det ganske fritt frem så mye man vil. Det gir ikke en bredere genpool når det er de samme dyrene som krysses inn flere ganger, som et eksempel.

Jeg tror at skal man få til vellykkete innkrysningsprosjekter for å få en breder genpool så krever det at det foreligger en skikkelig plan og det må ha støtte i fagpersoner.

Det er viktig å klare å kartlegge rasen som skal krysses inn godt nok. Hvor mye vet man om rasen? Er det god nok oversikt innad i rasen så man med ganske god sikkerhet kan finne individer som feks ikke vil tilføre rasen den skal krysses inn i nye sykdommer den ikke har. Kan man få kartlagt egenskaper godt nok? Hvor mange parringer skal det gjøres hvordan skal avkom selekteres og hvordan skal de brukes videre? Hvem skal avgjøre hva? Den enkelte oppdretter? Raseklubben? En komite? Hvem evaluerer og foretar justeringer?

Jeg tror innkrysninger kan være veldig bra for en rase, men skal det bli bra tror jeg det er en veldig stor jobb som krever at man virkelig mestrer å samarbeide og være helt ærlige. Så det gir vel litt utfordringer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

( @bardmand )De kan være urolige for at krysningsvalpene skal brukes i avl med deres egen rase. Det er vel gjerne spesielle problemer som gjør at et rasemiljø går til det skritt å se etter andre raser for innkrysning. Da er det jo forståelig at eierne av innkrysningsrasen er urolige for å få inn slike problemer i sin egen rase. Da er det veldig viktig å både sikre at så ikke skjer, og å drive godt informasjonsarbeid mot eiere/oppdrettere av innkrysningsrasen for å berolige dem.

Hvis jeg forstår deg rett så mener du at oppdrettere av rasen som trenger nytt blod kan være negative/urolige. Det er jeg med på! Lidelser som nedarves resessivt er ikke til å spøke med. Finnes det andre grunner til skepsis? Eller er dette en naturlig utvikling i en raseverden hvor genpoolene har en lei tendens til å bli mindre?

Men det jeg har inntrykk av og som jeg ikke forstår, er at oppdrettere av rasen som skal være med å gi en annen rase nytt blod, er negative. Jeg kan forstå det om det er snakk om slå sammen to raser, men når det kun er snakk om å parre rase A med rase B for å forbedre rase A så ser jeg ikke problemet for oppdrettere av rase B.

Endret av Helianthus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja i noen raser er det jo unødvendig, som WK. De har faktisk en gigantisk genpool, noen har bare funnet ut at de vil ha mer BC oppførsel på WK (noe som gjør at de jobber på en helt annen måte). I enkelte land i Østeuropa og i USA (I USA blir forresten hunder i samme kull to forsjellige raser. Er de helfarget/tan/tric så blir de WK. Er de noen annen farge så blir de Australian Koolie) gjøre dette uten at det er noe problem. Det har forøvrig ført til en sterk økning av øyesykdommer på de linjene, bla PRA som ikke har vært på verken AK/WK før.

Problemet med å gjøre det "fritt fram" er alle som bare syns det er artig uten en tanke om hvorfor og hva som forbedres, hels, egenskaper, genpool osv osv.

Jeg ser absolutt det posetive ved det, men så er det noen som tar helt av uten å se resutlatet før fortsettelsen (feks er det en WK i Sverige nå som har på 6 mnd 5 kull som AK. Uten at man vet noe mer om slekten enn den ene hunden, resutlatet av avkommer, hunden selv har kun MH og HD resultat osv osv For meg betyr det bare at det er en tanke i det hele avle-avle-avle for å avle.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja i noen raser er det jo unødvendig, som WK. De har faktisk en gigantisk genpool, noen har bare funnet ut at de vil ha mer BC oppførsel på WK (noe som gjør at de jobber på en helt annen måte). I enkelte land i Østeuropa og i USA (I USA blir forresten hunder i samme kull to forsjellige raser. Er de helfarget/tan/tric så blir de WK. Er de noen annen farge så blir de Australian Koolie) gjøre dette uten at det er noe problem. Det har forøvrig ført til en stek økning av øyesykdommer på de linjene, bla PRA som ikke har vært på verken AK/WK før.

Problemet med å gjøre det "fritt fram" er alle som bare syns det er artig uten en tanke om hvorfor og hva som forbedres, hels, egenskaper, genpool osv osv.

Jeg ser absolutt det posetive ved det, men så er det noen som tar helt av uten å se resutlatet før fortsettelsen (feks er det en WK i Sverige nå som har på 6 mnd 5 kull som AK. Uten at man vet noe mer om slekten enn den ene hunden, resutlatet av avkommer osv osv For meg betyr det bare at det er en tanke i det hele avle-avle-avle for å avle.)

Det er nettopp det å ha et godt nok prosjekt på plass før man starter å kryss som er så viktig og å fullføre hele prosessen i prosjektet.

Det er lett å la seg rive med og ikke ha is i magen til å bruke den tiden det tar.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I raser som er nært nok i egenskaper og eksteriør er det ganske uproblematisk. Feks hos de nordiske støverrasene. Hos andre igjen vil det ødelegge mer enn det gjør nytte. Det er jo pr. i dag lov å blande dachshundrasene. Men å blande langhåret med kort eller stri. vil kun gi negative egenskaper til kort/stri (som avkommet vil bli i første generasjon)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke så mye oversikt over harehunder, men fått høre at det er litt manko på jegere og at det skapte litt bekymring. så de må man kanskje begynne å krysse :P

Men prosjektet til hundene har jeg hørt mye bra om :)

He he :D Ja, det er kanskje løsningen på at det er litt for lite harejegere. Vet ikke helt hvem som skal krysses i så fall :P Gamle gubber fra indre ett-eller-annet er vel ikke det mest attraktive avlsmaterialet ;)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er positiv til slike prosjekter, men at det må ja mål, mening og styring av fagpersoner (veterinærer) for å fungere optimalt. Noe som er litt på siden er også åpne stambøker/innregistrering, det er også noe som kan bidra til utvidet genpool.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg tror veldig mange er redde for at det ikke skal være "rent blod" lenger jeg. Mange er mer opptatt av at rasen er "ren" enn at den har rett utseende og egenskaper. Og de glemmer i farta at rasen har blitt skapt uten tanker om å være ren i det hele tatt. Den er skapt etter utseende og egenskaper, så har vi etterpå lukket stambøkene. Folk er redd for at om rasen ikke er "ren" lenger, så vil den ikke være den samme.

Forsåvidt riktig om man åpner for helt fri kryssning uten noe system. Tullete, ødeleggende og begrensende om det ligger en plan bak innkryssningene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn siden det var snakk om harehunder, jeg vet at det for en 7 år siden i hvert fall ikke var uvanlig med en relativt høy innavlsprosent på Beaglen. Når jeg vanket litt på beagleforum og lurte litt på akkurat dette iom min hunds foreldre er halvsøsken, så fikk jeg basicly beskjed om å ikke snakke høyt om det og i hvert fal IKKE nevnte navn på oppdretter, men at en 6% innavlsgrad ikke var uvanlig på generell basis. Nå er det jo en britisk rase, så kanskje ikke så fryktelig rart. Har ikke holdt meg til miljøet så aner ikke hvordan ståa er den dag idag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke helt nytteverdien jeg, med mindre oppdrettere plutselig begynner å endre tankemønster i tillegg.

Det hjelper fint lite å ta inn nytt blod hvis man fortsetter på samme viset liksom.

Og da tenker jeg ikke bare på at man må være enda mer bevisst på innavlsgraden i kullet, men det er lov å se rasen som helhet og ikke absolutt skulle ha flere kull på hver ENESTE avlstispe, man trenger ikke bruke den samme hannhunden som andre uansett hvor flott han er etc .

Det er en grunn til at mange raser sliter med liten genpool, og det er sjelden pga få hunder men pga oppdrettere som ikke klarer å se hele rasen for sine egne linjer.

Små raser med få hunder klarer fint å holde innavlsgraden nede ved å bare ha ett kull per tispe stort sett, være nøye ved bruk av hannhund og å ha kull sjelden.

Ikke like morsomt sikkert, men veldig lurere på lang sikt...

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel bare i Norge og et par andre land, man ikke har lov å krysse collie kort og langhår?

Det går da vell an å jobbe rundt dette? Om man bruker en langhår av korthårforeldre feks (denne er jo registrert langhår i sverige) så får man jo inn nytt til norge? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel bare i Norge og et par andre land, man ikke har lov å krysse collie kort og langhår?

Det er motsatt. I de fleste FCI-land er det ikke lov å krysse lang og korthåret collie. Fordi FCI-land generelt følger praksisen i rasens hjemland. Bare ekstra kloke og reflekterte FCI-land (som f.eks Sverige) har mot til å bryte med rasens hjemland når de ser at det ikke er til rasens beste å følge moderlandet :-P. De "store" landene utenom FCI hvor kort og lang regnes som samme rase og derfor kan krysses er Canada, USA og Australia.

Personlig har jeg en mistanke om at både kort og langhår er "fucked" når det gjelder tap av genmateriale som har skjedd over lang tid (sansynligvis svært få haplotyper igjen blant annet) så det burde i det minste vært åpnet opp for kryssing av hårlagene. Ikke sikkert det en gang er tilstrekkelig i det lange løp, ihvertfall ikke om den tradisjonelle avlspraksisen fortsetter som før. Så en vakker dag vil man kanskje måtte svelge noen kameler og krysse inn noen hunder av annen gjeterhundrase/type kan også for å holde rasene frise og vitale; who knows. Men det er langt fram dit. Først må collie-rasemiljøet bli komfortable med tanken om å krysse hårlag... :-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg ser ikke helt nytteverdien jeg, med mindre oppdrettere plutselig begynner å endre tankemønster i tillegg.

Det hjelper fint lite å ta inn nytt blod hvis man fortsetter på samme viset liksom.

Og da tenker jeg ikke bare på at man må være enda mer bevisst på innavlsgraden i kullet, men det er lov å se rasen som helhet og ikke absolutt skulle ha flere kull på hver ENESTE avlstispe, man trenger ikke bruke den samme hannhunden som andre uansett hvor flott han er etc .

Det er en grunn til at mange raser sliter med liten genpool, og det er sjelden pga få hunder men pga oppdrettere som ikke klarer å se hele rasen for sine egne linjer.

Små raser med få hunder klarer fint å holde innavlsgraden nede ved å bare ha ett kull per tispe stort sett, være nøye ved bruk av hannhund og å ha kull sjelden.

Ikke like morsomt sikkert, men veldig lurere på lang sikt...

Men det funker ikke om man allerede har en for snever genmasse i populasjonen. Det hjelper ikke å være flink og bruke mange, bare ha ett kull på hver tispe osv hvis alle genetisk sett er tilnærma like. Om det er mange individer men genetisk få, så hjelper det ikke hvor flinke man blir. Din løsning er god - før det er ett problem. Når man først har gått i den fella, og har alt for liten genetisk variasjon i rasen, så må man krysse inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det funker ikke om man allerede har en for snever genmasse i populasjonen. Det hjelper ikke å være flink og bruke mange, bare ha ett kull på hver tispe osv hvis alle genetisk sett er tilnærma like. Om det er mange individer men genetisk få, så hjelper det ikke hvor flinke man blir. Din løsning er god - før det er ett problem. Når man først har gått i den fella, og har alt for liten genetisk variasjon i rasen, så må man krysse inn.

Jepp, men poenget mitt er at det hjelper ikke lenge med mindre det skjer en endring i fokuset hos oppdrettere i mange raser.

Det tror jeg ikke skjer på vanlige og populære raser faktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Skulle gjerne fulgt krysnings forsøket til Norsk Lundehundklubb bedre.http://www.lundehund.no/om-norsk-lundehund-klubb/ras/793-krysningsprosjektet-siste-nytt-220414 dete er det eneste jeg har funnet. Intressant at dem gjør et forsøk på å gjøre hunen bedre og det hadde da vært spennende å følge for oss utenfor også. Ser det skal stå noe i Lundehund nytt men dem ahr ikke lagt den ut på hjemmesiden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt med måte selvsagt, jeg er ikke helt åpen for "fri flyt", men at det hadde blitt en forandring i praksis, med åpne stambøker, kryssavl osv hadde bare vært positivt tror jeg, og noe jeg absolutt håper kommer til å skje, så lenge det skjer i kontrollerte former.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg forstår deg rett så mener du at oppdrettere av rasen som trenger nytt blod kan være negative/urolige. Det er jeg med på! Lidelser som nedarves resessivt er ikke til å spøke med. Finnes det andre grunner til skepsis? Eller er dette en naturlig utvikling i en raseverden hvor genpoolene har en lei tendens til å bli mindre?

Men det jeg har inntrykk av og som jeg ikke forstår, er at oppdrettere av rasen som skal være med å gi en annen rase nytt blod, er negative. Jeg kan forstå det om det er snakk om slå sammen to raser, men når det kun er snakk om å parre rase A med rase B for å forbedre rase A så ser jeg ikke problemet for oppdrettere av rase B.

Jo, også oppdrettere av rasen som skal tilføre nytt blod kan være urolige. Kanskje spesielt når det gjelder raser med lignende egenskaper. De vil ha garantier for at ikke noen finner ut på et senere tidspunkt at utvekslingen bør gå andre veien også. Og det kan man kanskje skjønne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...