Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

De søte små blir større for hver dag, og snart må jeg nok få ut en annonse å fortelle verden at de er til salgs.

Når er det "vanlig" og mest ideelt å begynne å annonsere valpene? Syns det er litt voldsomt når de er helt nyfødde, så jeg har drøya det.

Og hvor er det greiest å annonsere for en helt ny oppdretter som ingen vet om?

Skrevet

Jeg annonserte på Finn med en gang de ble født tror jeg. Kanskje jeg satte annonsen til og med før? Husker ikke helt. Tidlig iallefall. Og så annonserte jeg på raseklubben sine sider på nett.

Red: Jeg hadde også egen hjemmeside/blogg som jeg hadde info om kullet på. I tillegg brukte jeg Facebook. Jeg fikk kun fire valper og det var bare en av valpene som fikk valpekjøper fra Finn. De andre var familie eller fant ut om kullet via bekjente.

Skrevet

Vi annonserte kullplaner på nettsiden vår, og brukte raseklubbens formidling fra påvist drektighet faktisk. Hadde dog hjem til mange av valpene allerede før kullet var satt på, men det kom fler valper enn jeg trodde- så da var det greit å annonsere likevel. SÅ er kullet godkjent av raseklubben, formidler du det gjennom den.

Skrevet

Planen var å bruke valpeformidling til klubben først og fremst . Tenkte å legge Dei ut nå i desse tider (2uker gamle).

Lurte på om Eg skulle drøye finn litt. Føler terskelen for å gå på finn å finne ein hund er så lav, og da blir det en del useriøse. Eller er det bare en teit tanke?

Skrevet

Planen var å bruke valpeformidling til klubben først og fremst . Tenkte å legge Dei ut nå i desse tider (2uker gamle).

Lurte på om Eg skulle drøye finn litt. Føler terskelen for å gå på finn å finne ein hund er så lav, og da blir det en del useriøse. Eller er det bare en teit tanke?

Jeg synes ikke det. Det spørs vel også litt på markedet for din rase og hvor mange valper du får også. Jeg har vel strengt tatt ikke annonsert mine valper, selv om jeg har lagt ut bilder og info av dem både her og på Facebook. I tillegg har jeg informert valpeformidler i klubben. Har fått et par henvendelser via valpeformidler, men det ser faktisk ut til at alle valpene ender opp hos folk som har funnet meg på andre måter. Ikke fordi de som har kontaktet meg via valpeformidler ikke var seriøse nok, men mine valper passet nok bedre hos andre.

Du siler valpekjøpere uansett om de kommer fra finn.no eller valpeformidlingen igjennom klubben.

Det er klart man gjør, men mange av de mest interesserte vil finne deg selv om du ikke annonserer på finn.no. Sånn blir det kanskje litt færre å sile bort.

  • Like 1
Skrevet

 

 

Det er klart man gjør, men mange av de mest interesserte vil finne deg selv om du ikke annonserer på finn.no. Sånn blir det kanskje litt færre å sile bort.

Det var det som var min tanke også!

Skrevet

Jeg er stadig på finn.no og kikker på tilgjengelige valper i raser jeg er interessert i jeg, gjør det meg til en useriøs valpekjøper? :icon_confused:

Kullet vi venter, er annonsert på raseklubbens sider samt på hjemmesiden, og har en egen tråd her. Overraskende mange henvendelser etter at det ble lagt ut på raseklubbens sider :) Raseklubben har forøvrig annonse på finn.no :P

Guest Yellow
Skrevet

Personlig hadde jeg tenkt at det var litt useriøst om jeg så et renraset kull ligge ute på finn, av den enkle grunn at jeg bare automatisk hadde tenkt at de ikke ble annonsert via klubben og på egen hjemmeside. Men såklart går det jo an å annonsere på flere plasser på en gang. :)

Skrevet

Jeg er stadig på finn.no og kikker på tilgjengelige valper i raser jeg er interessert i jeg, gjør det meg til en useriøs valpekjøper? :icon_confused:

Nei, på ingen måte. Det tror jeg vi alle gjør. Det jeg tenker er at på finn.no treffer du veldig mange, både seriøse og mindre seriøse. De seriøse treffer du andre steder også. Så hvorfor gi seg selv ekstraarbeid? Jeg vil heller tilbringe tid med valpene og pleie de eierne jeg finner/som finner meg enn å svare på masse henvendelser fra folk jeg ikke skal selge til uansett. Nå vet jeg jo ikke hvor mange henvendelser det hadde blitt om jeg la ut annonse på finn.no, så klart. Jeg har også en liten rase der etterspørselen stort sett overstiger tilbudet, og jeg har jo bare tre valper jeg skal finne hjem til. Jeg er klar over at jeg er privilegert sånn sett. Men i min situasjon kjennes det i hvert fall rett å droppe annonse på finn.no. Hadde situasjonen vært en annen, hadde jeg kanskje valgt annerledes.

Skrevet

Jeg ser aldri på raseklubb sider om jeg leter hund, jeg ser på finn eller på oppdretters hjemmeside. Synes ikke det er for tidlig, tvert imot er det vell bare en fordel mtp å både finne de du vil ha og det å få blitt litt kjent med de forskjellige som viser interesse.

Edit: Og nå i disse facebook tider finnes det jo en del greie grupper og annonsere i (kanskje litt forskjellig fra rase til rase, men det er jo lett å finne ut).

  • Like 1
Skrevet

Føler ikke finn er noe mer useriøst enn andre, filtrere må enn jo der og, men må kanskje være forberedt på litt trøkk :P Eksempelvis har min raseklubb laget denne http://m.finn.no/bap/forsale/ad.html?q=Lapphund&sort=1&ref=fas&finnkode=43683849&searchclickthrough=true og om oppdretteren vil kan raseklubben ordne annonseringa på finn også, slik at det er enda tydeligere at det er godkjent av klubben. Har jo også egen annonsering på raseklubbens side, så man kan velge selv liksom :)

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være useriøst å annonsere på finn.no. Jeg har kjøpt hund på finn.no og jeg har kjøpt fra ett kull jeg hadde bestilt meg valp fra lenge før parring og annonsering, men det kullet ble også lagt ut på finn. Kullet lå ikke på raseklubbens nettsider tror jeg. Jeg kjøpte forøvrig min første valp etter å ha kontakta valpeformidler i raseklubben. Det er det minst bevisste og planlagte valpekjøpet jeg har gjort. Jeg skjønner ikke greia jeg. Det er hvor bra kombinasjonen og linjene er som betyr noe, ikke hvor det annonseres. Gode oppdrettere trenger også valpekjøpere. Valpekjøpere som ikke er så idiot som meg som følger med på de jeg er interessert i og bestiller før det legges ut, er også gode valpekjøpere. De trenger bare å se en annonse (på f.eks. finn.no) for å få vite om kullet.

Skrevet

Kullet til valpen jeg kjøpte ble annonsert på Finn og endte faktisk ikke opp annonsert hos raseklubben en gang. Jeg bestilte valp før annonsen endte opp på finn dog, da jeg var tipset om kullet via en annen oppdretter jeg var i kontakt med. I utgangspunktet var jeg negativt innstilt til Finn, men vet det er litt irrasjonelt. Men om jeg var oppdretter selv av en etterspurt rase tror jeg jeg ville annonsert først på egen hjemmeside og evt raseklubb-siden og laget en Finn-annonse om det fortsatt lå an til å være ledige valper etter et par-tre uker. For blandingshunder og raser markedet er mettet med ville jeg hivd ut en Finn-annonse omtrent med en gang parring var planlagt :P

En liten ting som er veldig greit med annonser på Finn er at du som kjøper får ting plassert på kartet uten å måtte gjøre noe manuelt arbeid. Ingen ting i vegen for å få til like gode kart-løsninger på egen hjemmeside og hos raseklubbene dog, om de som setter opp de respektive websidene har kompetansen til det.

Skrevet

Personlig liker jeg ha nok kjøpere på begge kjønn før jeg parrer.

Derfor reklamerer jeg ganske aktivt på hjemmesiden min, på FB har jeg en offentlig bildetråd om kommende kull og deler gjerne på FB sider om planene. Dette begynner jeg gjerne med ett pr før jeg tenker parre.

Rasen min er spesiell, trenger litt spesielt interesserte eiere og er ganske krevende. Så jeg ønsker ha en lang prosess med mine valpekjøpere.

Har ingen problemer med å poste på finn.no. Mitt første kull endte der og ene er redningshund den dag i dag.

Har ikke fått noen flere seriøse/useriøse henvendelser det.

Har ikke hatt behov for å bruke raseklubben enda da klubben er ganske ung og så langt alle valper solgt. Men nå hadde det vært ett alternativ om jeg satt igjen med noen.

Skrevet

Jeg annonserer valpeplaner på min hjemmeside så snart jeg vet at en tispe skal parres, og har hittil oppdatert igjen når hun er parret - jeg vil ha tid til å bli kjent med potensielle valpekjøpere for å kunne velge de som virker mest egnet, og da kan jeg ikke vente til valpene er flere uker gamle.

Hittil har jeg basert meg på egen hjemmeside, Facebook og klubbens valpeformidling - og jeg har fått både seriøse og useriøse henvendelser på det viset. Men det er en del av jobben. Om hannhundeier har hatt hjemmeside, har parringen ofte blitt markedsført der også, samt på deres egen Facebookside.

Jeg ser at noen oppdrettere på min rase har mer eller mindre konstant annonse på Finn, men de har såpass hyppige kull at det kanskje er nødvendig.

Jeg har vel inntrykk av at de som vil ha valp NÅ leter på Finn, mens de som er mer opptatt av linjer og kombinasjoner følger med på oppdretternes egne hjemmesider - og for dem så er ikke geografi eller tidspunkt det avgjørende heller.

Hadde jeg hatt valpekull nå, hadde jeg garantert brukt Finn, men det er primært fordi raseklubbens ordinære hjemmeside er nede og en derfor mister en verdifull valpeformidlings-kilde. Jeg har nok en sperre mot å bruke Finn, fordi tradisjonelt så har det vært de useriøse oppdretterne og de som avler utenom raseklubben som brukte det som en formidlingskanal. Det er derfor en assosiasjonsrekke der jeg ikke ønsker å være en del av. Men Finn har blitt mye mer stuerent, og det er nok bare vi eldre oppdretterne i rasen som tenker dette - og ikke nyere oppdrettere og selve valpekjøperne.

Vanligvis er berner en lettsolgt rase - men jeg selger ikke til førstemann til mølla, og vil gjerne bruke tid på å bli kjent. Og en har bedre tid til det før valpene blir født, selv om jeg selvfølgelig verken kan eller vil love noe før jeg ser hva som kommer ut og hvordan de utvikler seg.

Skrevet

Eg annonserer tidlig på heimesida mi, men Eg har Ikkje kennelnavn og det er mitt fyrste kull. Eg slit dermed også med problemstillinga om at kjøpararane skal ta meg seriøst.

Finn er for meg eit stort marked der du får tak i alt, men som mange allereie har nevnt er faren for større pågang av useriøse kjøpara større der, enn til dømes ein stad der Dei må vite kva rase Dei vil ha, og leiter opp raseklubben.

I min raseklubb har Eg fått inntrykk av at veldig få brukar kvalpeformidlinga der. Er det slik at Eg bør ty til finn for at folk skal "finne" meg?

Eg er jo bekymra for at eg annonsera for lite også..

Skrevet

På Pim sitt kull hadde vi flere valpekjøpere av begge kjønn, men så kom det lite tisper og mange hanner, kullet ble født sent og derfor forsvant mange av valpekjøperne til andre kull. På forhånd var valpene annonsert på Facebook, hjemmeside og raseklubbens side.

Når de var 5 uker gamle annonserte vi på Finn og endte med å selge valp til en utrolig flott familie som tok kontakt med oss via den annonsen. Jeg kommer definitivt til å gjøre det samme neste gang om jeg har ledige valper :) Som @ sier så siler man selvfølgelig der også!

Skrevet

Eg annonserer tidlig på heimesida mi, men Eg har Ikkje kennelnavn og det er mitt fyrste kull. Eg slit dermed også med problemstillinga om at kjøpararane skal ta meg seriøst.

Finn er for meg eit stort marked der du får tak i alt, men som mange allereie har nevnt er faren for større pågang av useriøse kjøpara større der, enn til dømes ein stad der Dei må vite kva rase Dei vil ha, og leiter opp raseklubben.

I min raseklubb har Eg fått inntrykk av at veldig få brukar kvalpeformidlinga der. Er det slik at Eg bør ty til finn for at folk skal "finne" meg?

Eg er jo bekymra for at eg annonsera for lite også..

Hvis valpeformidlingen til klubben er lite i bruk, er nok fort en FINN-annonse lurere :) Dette varierer nok veldig fra klubb til klubb. Når vi for noen år siden har hatt valper som ikke har blitt bortbestilt kun med annonsering på egen hjemmeside, så har vi brukt FINN. Har vel faktisk aldri lagt ut annonse på klubbsidene. Rett og slett fordi med FINN annonse kan man legge til hva man vil av tekst, og med det styre hvilken type folk man får henvendelse fra.

  • Like 1
Skrevet

Rett og slett fordi med FINN annonse kan man legge til hva man vil av tekst, og med det styre hvilken type folk man får henvendelse fra.

Det er jo i og for seg et veldig godt poeng. Hmm ... tror kanskje det kan bli en finn-annonse neste gang (om det nå blir en neste gang). Må i hvert fall vurdere det.

Skrevet

Jeg ville ikke avla uten å ha noen interesserte på blokka i utgangspunktet, men så har jeg også en mindre allround-rase enn sheltien, sjøl om shibaer også er "lettsolgte".

Jeg har også fordommer mot Finn-annonsering, og det er svært lite brukt i vår rasemiljø. Men jeg innser at det nok egentlig er bare tull, altså, men det henger sammen med at de som ikke avler iht klubbens retningslinjer gjerne bruker Finn som fora, og jeg vil ikke settes i bås med dem. "Vi andre" bruker valpeformidlinga via klubbens nettsider, annonserer på FB og på egne hjemmesider. Men om jeg hadde hatt et født kull i dag uten noen interesserte, ville jeg kasta meg rundt og annonsert sporenstreks!

At du ikke har kennelnavn skal du ikke bekymre deg for. :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg liker å ha kunngjort planene i god tid. De som virkelig er interesserte, er interessert i den spesifikke kombinasjonen og er ikke bare ute etter en valp av denne rasen som er leveringsklar "nå". Første kullet annonserte jeg på finn.no ved konstatert drektighet. Det er jeg veldig glad for at jeg gjorde. Man når ut til en gruppe som kanskje ikke er så inne i rasemiljøet fra før, men det er ikke dermed sagt at de er useriøse. Jeg har funnet mye bra folk gjennom finn, blant annet verdens beste forvert. :)

Etter det første kullet har jeg ikke hatt valper her, men gjennom hjemmeside og min egen + kennelens FB-sider har jeg kunngjort de neste kombinasjonene. Vinterkullet er per dags dato fullbooket, og sommerkullet er nesten fullbooket, uten at det har blitt aktivt annonsert. Har man et godt nettverk på FB og er synlig i rasemiljøet, virker det som mye går av seg selv, men jeg hadde ikke vært redd for å bruke finn.no i fremtiden.

  • Like 3
  • 2 weeks later...
Skrevet

Dina venter valper nå i disse dager, og jeg er litt usikker p veien videre med tanke på annonsering.

Kullet ligger ute på raseklubbens sider, har ligget der en ukes tid.

Røntgen viste 4 valper, og jeg har da ganske mange flere interesserte enn 4.

Men jeg må jo innrømme at jeg kanskje ikke har 4 "drømmehjem" på hånden om dere skjønner ha jeg mener.

Sånn i alle fall ikke i denne fasen jeg er nå med eventuelle valpekjøpere.

Så jeg vurderer Finn.no.

Skjønner egentlig ikke helt hvorfor man fint kan selge hest på Finn.no, men gud forby at man annonserer hund er...

Men det at folk har denne holdningen holder meg litt tilbake.

Å sile valpekjøpere må man jo uansett, det er jo ikke sånn at de som finner valpene via raseklubben nødvendigvis blir bedre hundeeiere enn de som også leter på Finn.no liksom.

Jaja.

Dina kniper fortsatt igjen, så jeg har jo noen dager å tenke på fortsatt.

  • Like 1
Skrevet

Mi annonse på raseklubben har no vore aktiv nokre veker. Ser jo at eg får ein del som verken kan om rase eller er heilt seriøse der med. Det er vel berre slik at ein må sile uansett. Har vorte min konklusjon. Samstundes kjenner eg at eg veit ikkje om eg orka større interesseflom.. Nok folk å sile!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...