Gå til innhold
Hundesonen.no

Annonsering av valper - når og hvor?


Sirius
 Share

Recommended Posts

De søte små blir større for hver dag, og snart må jeg nok få ut en annonse å fortelle verden at de er til salgs.

Når er det "vanlig" og mest ideelt å begynne å annonsere valpene? Syns det er litt voldsomt når de er helt nyfødde, så jeg har drøya det.

Og hvor er det greiest å annonsere for en helt ny oppdretter som ingen vet om?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg annonserte på Finn med en gang de ble født tror jeg. Kanskje jeg satte annonsen til og med før? Husker ikke helt. Tidlig iallefall. Og så annonserte jeg på raseklubben sine sider på nett.

Red: Jeg hadde også egen hjemmeside/blogg som jeg hadde info om kullet på. I tillegg brukte jeg Facebook. Jeg fikk kun fire valper og det var bare en av valpene som fikk valpekjøper fra Finn. De andre var familie eller fant ut om kullet via bekjente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi annonserte kullplaner på nettsiden vår, og brukte raseklubbens formidling fra påvist drektighet faktisk. Hadde dog hjem til mange av valpene allerede før kullet var satt på, men det kom fler valper enn jeg trodde- så da var det greit å annonsere likevel. SÅ er kullet godkjent av raseklubben, formidler du det gjennom den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Planen var å bruke valpeformidling til klubben først og fremst . Tenkte å legge Dei ut nå i desse tider (2uker gamle).

Lurte på om Eg skulle drøye finn litt. Føler terskelen for å gå på finn å finne ein hund er så lav, og da blir det en del useriøse. Eller er det bare en teit tanke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Planen var å bruke valpeformidling til klubben først og fremst . Tenkte å legge Dei ut nå i desse tider (2uker gamle).

Lurte på om Eg skulle drøye finn litt. Føler terskelen for å gå på finn å finne ein hund er så lav, og da blir det en del useriøse. Eller er det bare en teit tanke?

Jeg synes ikke det. Det spørs vel også litt på markedet for din rase og hvor mange valper du får også. Jeg har vel strengt tatt ikke annonsert mine valper, selv om jeg har lagt ut bilder og info av dem både her og på Facebook. I tillegg har jeg informert valpeformidler i klubben. Har fått et par henvendelser via valpeformidler, men det ser faktisk ut til at alle valpene ender opp hos folk som har funnet meg på andre måter. Ikke fordi de som har kontaktet meg via valpeformidler ikke var seriøse nok, men mine valper passet nok bedre hos andre.

Du siler valpekjøpere uansett om de kommer fra finn.no eller valpeformidlingen igjennom klubben.

Det er klart man gjør, men mange av de mest interesserte vil finne deg selv om du ikke annonserer på finn.no. Sånn blir det kanskje litt færre å sile bort.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 

Det er klart man gjør, men mange av de mest interesserte vil finne deg selv om du ikke annonserer på finn.no. Sånn blir det kanskje litt færre å sile bort.

Det var det som var min tanke også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er stadig på finn.no og kikker på tilgjengelige valper i raser jeg er interessert i jeg, gjør det meg til en useriøs valpekjøper? :icon_confused:

Kullet vi venter, er annonsert på raseklubbens sider samt på hjemmesiden, og har en egen tråd her. Overraskende mange henvendelser etter at det ble lagt ut på raseklubbens sider :) Raseklubben har forøvrig annonse på finn.no :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Personlig hadde jeg tenkt at det var litt useriøst om jeg så et renraset kull ligge ute på finn, av den enkle grunn at jeg bare automatisk hadde tenkt at de ikke ble annonsert via klubben og på egen hjemmeside. Men såklart går det jo an å annonsere på flere plasser på en gang. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er stadig på finn.no og kikker på tilgjengelige valper i raser jeg er interessert i jeg, gjør det meg til en useriøs valpekjøper? :icon_confused:

Nei, på ingen måte. Det tror jeg vi alle gjør. Det jeg tenker er at på finn.no treffer du veldig mange, både seriøse og mindre seriøse. De seriøse treffer du andre steder også. Så hvorfor gi seg selv ekstraarbeid? Jeg vil heller tilbringe tid med valpene og pleie de eierne jeg finner/som finner meg enn å svare på masse henvendelser fra folk jeg ikke skal selge til uansett. Nå vet jeg jo ikke hvor mange henvendelser det hadde blitt om jeg la ut annonse på finn.no, så klart. Jeg har også en liten rase der etterspørselen stort sett overstiger tilbudet, og jeg har jo bare tre valper jeg skal finne hjem til. Jeg er klar over at jeg er privilegert sånn sett. Men i min situasjon kjennes det i hvert fall rett å droppe annonse på finn.no. Hadde situasjonen vært en annen, hadde jeg kanskje valgt annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser aldri på raseklubb sider om jeg leter hund, jeg ser på finn eller på oppdretters hjemmeside. Synes ikke det er for tidlig, tvert imot er det vell bare en fordel mtp å både finne de du vil ha og det å få blitt litt kjent med de forskjellige som viser interesse.

Edit: Og nå i disse facebook tider finnes det jo en del greie grupper og annonsere i (kanskje litt forskjellig fra rase til rase, men det er jo lett å finne ut).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler ikke finn er noe mer useriøst enn andre, filtrere må enn jo der og, men må kanskje være forberedt på litt trøkk :P Eksempelvis har min raseklubb laget denne http://m.finn.no/bap/forsale/ad.html?q=Lapphund&sort=1&ref=fas&finnkode=43683849&searchclickthrough=true og om oppdretteren vil kan raseklubben ordne annonseringa på finn også, slik at det er enda tydeligere at det er godkjent av klubben. Har jo også egen annonsering på raseklubbens side, så man kan velge selv liksom :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være useriøst å annonsere på finn.no. Jeg har kjøpt hund på finn.no og jeg har kjøpt fra ett kull jeg hadde bestilt meg valp fra lenge før parring og annonsering, men det kullet ble også lagt ut på finn. Kullet lå ikke på raseklubbens nettsider tror jeg. Jeg kjøpte forøvrig min første valp etter å ha kontakta valpeformidler i raseklubben. Det er det minst bevisste og planlagte valpekjøpet jeg har gjort. Jeg skjønner ikke greia jeg. Det er hvor bra kombinasjonen og linjene er som betyr noe, ikke hvor det annonseres. Gode oppdrettere trenger også valpekjøpere. Valpekjøpere som ikke er så idiot som meg som følger med på de jeg er interessert i og bestiller før det legges ut, er også gode valpekjøpere. De trenger bare å se en annonse (på f.eks. finn.no) for å få vite om kullet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kullet til valpen jeg kjøpte ble annonsert på Finn og endte faktisk ikke opp annonsert hos raseklubben en gang. Jeg bestilte valp før annonsen endte opp på finn dog, da jeg var tipset om kullet via en annen oppdretter jeg var i kontakt med. I utgangspunktet var jeg negativt innstilt til Finn, men vet det er litt irrasjonelt. Men om jeg var oppdretter selv av en etterspurt rase tror jeg jeg ville annonsert først på egen hjemmeside og evt raseklubb-siden og laget en Finn-annonse om det fortsatt lå an til å være ledige valper etter et par-tre uker. For blandingshunder og raser markedet er mettet med ville jeg hivd ut en Finn-annonse omtrent med en gang parring var planlagt :P

En liten ting som er veldig greit med annonser på Finn er at du som kjøper får ting plassert på kartet uten å måtte gjøre noe manuelt arbeid. Ingen ting i vegen for å få til like gode kart-løsninger på egen hjemmeside og hos raseklubbene dog, om de som setter opp de respektive websidene har kompetansen til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig liker jeg ha nok kjøpere på begge kjønn før jeg parrer.

Derfor reklamerer jeg ganske aktivt på hjemmesiden min, på FB har jeg en offentlig bildetråd om kommende kull og deler gjerne på FB sider om planene. Dette begynner jeg gjerne med ett pr før jeg tenker parre.

Rasen min er spesiell, trenger litt spesielt interesserte eiere og er ganske krevende. Så jeg ønsker ha en lang prosess med mine valpekjøpere.

Har ingen problemer med å poste på finn.no. Mitt første kull endte der og ene er redningshund den dag i dag.

Har ikke fått noen flere seriøse/useriøse henvendelser det.

Har ikke hatt behov for å bruke raseklubben enda da klubben er ganske ung og så langt alle valper solgt. Men nå hadde det vært ett alternativ om jeg satt igjen med noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg annonserer valpeplaner på min hjemmeside så snart jeg vet at en tispe skal parres, og har hittil oppdatert igjen når hun er parret - jeg vil ha tid til å bli kjent med potensielle valpekjøpere for å kunne velge de som virker mest egnet, og da kan jeg ikke vente til valpene er flere uker gamle.

Hittil har jeg basert meg på egen hjemmeside, Facebook og klubbens valpeformidling - og jeg har fått både seriøse og useriøse henvendelser på det viset. Men det er en del av jobben. Om hannhundeier har hatt hjemmeside, har parringen ofte blitt markedsført der også, samt på deres egen Facebookside.

Jeg ser at noen oppdrettere på min rase har mer eller mindre konstant annonse på Finn, men de har såpass hyppige kull at det kanskje er nødvendig.

Jeg har vel inntrykk av at de som vil ha valp NÅ leter på Finn, mens de som er mer opptatt av linjer og kombinasjoner følger med på oppdretternes egne hjemmesider - og for dem så er ikke geografi eller tidspunkt det avgjørende heller.

Hadde jeg hatt valpekull nå, hadde jeg garantert brukt Finn, men det er primært fordi raseklubbens ordinære hjemmeside er nede og en derfor mister en verdifull valpeformidlings-kilde. Jeg har nok en sperre mot å bruke Finn, fordi tradisjonelt så har det vært de useriøse oppdretterne og de som avler utenom raseklubben som brukte det som en formidlingskanal. Det er derfor en assosiasjonsrekke der jeg ikke ønsker å være en del av. Men Finn har blitt mye mer stuerent, og det er nok bare vi eldre oppdretterne i rasen som tenker dette - og ikke nyere oppdrettere og selve valpekjøperne.

Vanligvis er berner en lettsolgt rase - men jeg selger ikke til førstemann til mølla, og vil gjerne bruke tid på å bli kjent. Og en har bedre tid til det før valpene blir født, selv om jeg selvfølgelig verken kan eller vil love noe før jeg ser hva som kommer ut og hvordan de utvikler seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg annonserer tidlig på heimesida mi, men Eg har Ikkje kennelnavn og det er mitt fyrste kull. Eg slit dermed også med problemstillinga om at kjøpararane skal ta meg seriøst.

Finn er for meg eit stort marked der du får tak i alt, men som mange allereie har nevnt er faren for større pågang av useriøse kjøpara større der, enn til dømes ein stad der Dei må vite kva rase Dei vil ha, og leiter opp raseklubben.

I min raseklubb har Eg fått inntrykk av at veldig få brukar kvalpeformidlinga der. Er det slik at Eg bør ty til finn for at folk skal "finne" meg?

Eg er jo bekymra for at eg annonsera for lite også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Pim sitt kull hadde vi flere valpekjøpere av begge kjønn, men så kom det lite tisper og mange hanner, kullet ble født sent og derfor forsvant mange av valpekjøperne til andre kull. På forhånd var valpene annonsert på Facebook, hjemmeside og raseklubbens side.

Når de var 5 uker gamle annonserte vi på Finn og endte med å selge valp til en utrolig flott familie som tok kontakt med oss via den annonsen. Jeg kommer definitivt til å gjøre det samme neste gang om jeg har ledige valper :) Som @ sier så siler man selvfølgelig der også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg annonserer tidlig på heimesida mi, men Eg har Ikkje kennelnavn og det er mitt fyrste kull. Eg slit dermed også med problemstillinga om at kjøpararane skal ta meg seriøst.

Finn er for meg eit stort marked der du får tak i alt, men som mange allereie har nevnt er faren for større pågang av useriøse kjøpara større der, enn til dømes ein stad der Dei må vite kva rase Dei vil ha, og leiter opp raseklubben.

I min raseklubb har Eg fått inntrykk av at veldig få brukar kvalpeformidlinga der. Er det slik at Eg bør ty til finn for at folk skal "finne" meg?

Eg er jo bekymra for at eg annonsera for lite også..

Hvis valpeformidlingen til klubben er lite i bruk, er nok fort en FINN-annonse lurere :) Dette varierer nok veldig fra klubb til klubb. Når vi for noen år siden har hatt valper som ikke har blitt bortbestilt kun med annonsering på egen hjemmeside, så har vi brukt FINN. Har vel faktisk aldri lagt ut annonse på klubbsidene. Rett og slett fordi med FINN annonse kan man legge til hva man vil av tekst, og med det styre hvilken type folk man får henvendelse fra.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rett og slett fordi med FINN annonse kan man legge til hva man vil av tekst, og med det styre hvilken type folk man får henvendelse fra.

Det er jo i og for seg et veldig godt poeng. Hmm ... tror kanskje det kan bli en finn-annonse neste gang (om det nå blir en neste gang). Må i hvert fall vurdere det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke avla uten å ha noen interesserte på blokka i utgangspunktet, men så har jeg også en mindre allround-rase enn sheltien, sjøl om shibaer også er "lettsolgte".

Jeg har også fordommer mot Finn-annonsering, og det er svært lite brukt i vår rasemiljø. Men jeg innser at det nok egentlig er bare tull, altså, men det henger sammen med at de som ikke avler iht klubbens retningslinjer gjerne bruker Finn som fora, og jeg vil ikke settes i bås med dem. "Vi andre" bruker valpeformidlinga via klubbens nettsider, annonserer på FB og på egne hjemmesider. Men om jeg hadde hatt et født kull i dag uten noen interesserte, ville jeg kasta meg rundt og annonsert sporenstreks!

At du ikke har kennelnavn skal du ikke bekymre deg for. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker å ha kunngjort planene i god tid. De som virkelig er interesserte, er interessert i den spesifikke kombinasjonen og er ikke bare ute etter en valp av denne rasen som er leveringsklar "nå". Første kullet annonserte jeg på finn.no ved konstatert drektighet. Det er jeg veldig glad for at jeg gjorde. Man når ut til en gruppe som kanskje ikke er så inne i rasemiljøet fra før, men det er ikke dermed sagt at de er useriøse. Jeg har funnet mye bra folk gjennom finn, blant annet verdens beste forvert. :)

Etter det første kullet har jeg ikke hatt valper her, men gjennom hjemmeside og min egen + kennelens FB-sider har jeg kunngjort de neste kombinasjonene. Vinterkullet er per dags dato fullbooket, og sommerkullet er nesten fullbooket, uten at det har blitt aktivt annonsert. Har man et godt nettverk på FB og er synlig i rasemiljøet, virker det som mye går av seg selv, men jeg hadde ikke vært redd for å bruke finn.no i fremtiden.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Dina venter valper nå i disse dager, og jeg er litt usikker p veien videre med tanke på annonsering.

Kullet ligger ute på raseklubbens sider, har ligget der en ukes tid.

Røntgen viste 4 valper, og jeg har da ganske mange flere interesserte enn 4.

Men jeg må jo innrømme at jeg kanskje ikke har 4 "drømmehjem" på hånden om dere skjønner ha jeg mener.

Sånn i alle fall ikke i denne fasen jeg er nå med eventuelle valpekjøpere.

Så jeg vurderer Finn.no.

Skjønner egentlig ikke helt hvorfor man fint kan selge hest på Finn.no, men gud forby at man annonserer hund er...

Men det at folk har denne holdningen holder meg litt tilbake.

Å sile valpekjøpere må man jo uansett, det er jo ikke sånn at de som finner valpene via raseklubben nødvendigvis blir bedre hundeeiere enn de som også leter på Finn.no liksom.

Jaja.

Dina kniper fortsatt igjen, så jeg har jo noen dager å tenke på fortsatt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mi annonse på raseklubben har no vore aktiv nokre veker. Ser jo at eg får ein del som verken kan om rase eller er heilt seriøse der med. Det er vel berre slik at ein må sile uansett. Har vorte min konklusjon. Samstundes kjenner eg at eg veit ikkje om eg orka større interesseflom.. Nok folk å sile!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...