Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil ikke ta til seg næring og væske, og spyr magesyre!


Recommended Posts

Hunden vår begynte for noen dager siden å oppføre seg rart, type mye piping og går bare rundt med leken i munnen lettere forfjamset. Vi tror at hun snart får løpetid. I går gikk hun hele dagen uten å spise, men spiste et måltid med våtfór på kvelden. I dag har hun ikke spist eller drukket noe. Hun er slapp og helt tydelig ikke seg selv. Jeg har tilbydd henne alt jeg kan finne. Prøvd å gitt henne vann med tåteflaske t.o.m. Har fått inn noe dråper, men langt fra nok. Har lest at noen hunder får dårligere matlyst når de har løpetid, men det skal da ikke være så ille?! Hvor lenge kan hunder gå uten vann? Vi bør vel kontakte veterinær for å gi henne intravenøst hvis hun ikke tar til seg væske snart?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri eid en tispe, så løpetidproblematikk kan jeg lite om. Det jeg vet er at det ikke er et godt tegn når hunden ikke får i seg vann. Dårlig matlyst og fasting er ikke nødvendigvis farlig, men når hunden ikke drikker, spesielt i denne varmen så ville jeg tatt turen til veterinær. Om du har tilgang til en sprøyte eller noe tilsvarende slik at du kan sprute vann forsiktig inn i munnen hennes ville jeg forsøkt det. Og ikke minst fått en time til veterinærsjekk.

God bedring til hunden din!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ring veterinærvakta du :) Hør med dem!

Jeg ville forsøkt å fått i hunden små mengder vann. Da min hund plutselig begynte å spy og ikke greide å holde på vann en gang så ringte jeg veterinæren. Jeg kokte ris og gidde hunden risvann (jeg kunne evnt tilsatt bittelitt smak i form av leverpostdeig om det hadde vært nødvendig). Jeg fjernet vannskål og gidde han en liten mengde vann en gang i timen. Målet var at magen skulle få ro og såpass små mengder drikke at han ikke spydde det opp. Jeg tok bittelitt smør på en tskje som han fikk to ganger dagen (dette for å hindre oppkast av magesyre pga tom mage!). Han ble utenom dette totalt fastet i ett døgn før han fikk hyppige og små måltider av overkokt ris og kokt kyllingfilet. Viktig at måltidene er små!

Men du bør absolutt kontakte veterinæren :) Min veterinær ville ha oss inn dersom han ikke hadde sluttet å kaste opp og greide å holde på vann det døgnet han fastet... Det kan være hunden trenger intravenøs væske og evnt antibiotika ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Få henne til veterinær!

At hun spyr magesyre er nok en naturlig konsekvens av at hun ikke spiser. At hunder har dårlig matlyst og kan gå en stund uten å spise og dermed spy sånn gul gugge er ikke så uvanlig, og heller ikke farlig i seg selv. Men når hun ikke drikker og får dårlig allmenntilstand bør du få henne fort til veterinær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er andre gang hun får løpetid, men hun oppførte seg ikke slik første gang. Vi prøver stadig å få i henne vann, men det blir bare noen dråper. Om hun kan ha et fremmenlegeme som sitter fast er usikkert, men jeg håper virkelig ikke det. Det er vel ingen måte jeg kan sjekke det på? Hun løp rundt tidligere i dag, men var ikke helt seg selv. Ikke like livlig. Men så har hun bare blitt slappere og slappere. Utmattet av manglende næring kanskje? Vi ringer veterinær så snart de åpner i morgentidlig. I mellomtiden blir det hundevakt i natt. Takker alle for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At de ikke spiser er en ting, og at de spyr magesyre er jo da en konsekvens av at de ikke spiser, det hadde jeg glatt sett an noen dager (så fremt hunden ikke spyr veldig ofte/mye og ikke er tydelig redusert/påvirket), at de ikke drikker derimot er mye verre, en slik hund hadde jeg ikke ventet lenge med å ta til vet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Hvordan går det? Hvis du ikke er kommet til veterinær sjekk allmentilstand med å klemme på tannkjøttet med en finger til det skifter farge. Det skal skifte tilbake raskt, hvis ikke er det ett dårlig tegn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går mye bedre i dag:) Hun drakk en del i natt heldigvis! Vil fortsatt ikke spise da. Nå løper hun rundt med leken i munnen og gnelder skikkelig slik hun har gjort de siste to dagene. Vi tenkte å ringe veterinær uansett bare for å være på den sikre siden, men det kan jo virke som hun har blitt rammet hardt av løpetiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er vel løpetider det jeg kan påberope meg en viss erfaring med og ingen av mine tisper har noensinne fått nedsatt almentilstanden av løpetid. Heller ikke blitt inkontinente som @Michellus beskriver at tispen hennes er, heller. Hadde jeg vært dere, ville jeg reist til dyrlegen så fort som mulig. Hvorfor sitte her og diskutere? Det er ikke normalt at tispen blir syk eller lekk. Litt særere og surere, ja vel, men ikke noe sånt!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er andre gang hun får løpetid, men hun oppførte seg ikke slik første gang. Vi prøver stadig å få i henne vann, men det blir bare noen dråper. Om hun kan ha et fremmenlegeme som sitter fast er usikkert, men jeg håper virkelig ikke det. Det er vel ingen måte jeg kan sjekke det på? Hun løp rundt tidligere i dag, men var ikke helt seg selv. Ikke like livlig. Men så har hun bare blitt slappere og slappere. Utmattet av manglende næring kanskje? Vi ringer veterinær så snart de åpner i morgentidlig. I mellomtiden blir det hundevakt i natt. Takker alle for svar!

Høres ut som hun er en av de som sliter under løpetid med innbildt svangerskap. Det er ofte ikke synlig 1. løpetid, men vil være mer og mer fremtredende for løpetidene som kommer etter den første. Det er ganske typisk at det baller på seg for hver gang til de er blitt "rare nok" - min raring brukte vel 5år på å utvikle det hun har av innbildt svangerskap. I begynnelsen var det bare urolighet og slapphet om hverandre, så ble det mer og mer piping/hyling og urolighet (tusling ved utgangsdører og vinduer, hun vil ut å finne seg mannebein hun!) før det bare plutselig er over. 1-2mnd etter løpetiden blir hun rar igjen, antageligvis sender kroppen ut signaler om at hun er gravid og har valper i magen som skal ut eller noe... For hun tusler urolig rundt å leter etter "valpebinge" noen dager, og finner seg gjerne et kosedyr å stelle og ta vare på.

Om hun drakk inatt etter en hel dag med null væske viser det jo at hun drikker når det roer seg litt i hodet hennes, kanskje? Når det blir kveld og hun blir trøtt? Du kunne jo prøvd å blande ut noe litt snopete i vannet på dagtid, noe du vet hun blir å få i seg.. Om hun klarer å drikke noen dl på dagtid vil nok allmenn tilstanden bli myemye bedre iallefall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hun har drukket såpass lite som hun har så bør dere ikke la hun løpe rundt, hold hun i ro.

Chicka er MATVRAK (retriever blanding), et par ganger så nektet hun plent å spise (hun pleier å spise alt hun får servert), dette var på slutten av løpetiden så jeg tok hun med til dyrlegen og fikk beskjed om at hun hadde starten på innbildt svangerskap, fikk galastop (medisin) og vips så var det borte.

Jeg kastrerte hun etter et par ganger med innbildte svangerskap.

Jeg syntes du skal dra til dyrlegen, jeg hadde nok vært der for lenge siden, jeg har VELDIG respekt for dehydrering, har ligget inne på sykehus selv (jeg har pose på magen/stomi som gjør at man for blir dehydrert dersom man ikke er NØYE med å drikke) pga det og vet hvor vondt dette er.

Spesielt nå som det er såpass varmt og dere ikke holder hun i ro når hun ikke får i seg vann så hadde jeg gått til dyrlegen, kanskje hun må få litt hjelp til å få opp væskebalansen igjen via venflon.

Håper dette ordner seg for hunden :) men siden det er såpass varmt nå så hadde ikke jeg sittet på gjerdet og sett etter bedring, jeg personlig hadde ikke turt i tilfelle kraftig dehydrering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dette er veterinær, tisper blir ikke syke av løpetid. Jeg lot meg lure av det, syns min var veldig ute av form. Tisset inne gjorde hun en gang, også. Dyrlegen hadde ikke sett henne, men jeg ringte allerede en uke før det ble krise. Det kan være alt mulig, men hunder på 25 kg skal ved ro, ha i seg minimum 1liter væske i døgnet. Hvis det er varmt trenger de mere.

Min hadde en medfødt naturens pek, en hudsperre ganske høyt i skjeden, det samlet seg blod, som ikke kom ut. Ved antibiotika ble hun bedre, senere ble ble den fjernet, så løpetid to gikk bank i bordet fint. Håper inderlig det fortsetter slik. Jeg har også vært borti en tispe som pistret og pep, kun pga løpetid. Ville ut, var urolig. Men du hører forskjell på smertepip og mas. Og når du er såpass urolig at du våker over hunden om natten, må dyrlegen forstå at det er tid for besøk neste morgen. Min hund ble mye sykere enn hun trengte. Jeg hadde fornemmelse av at noe var galt, men ble beroliget, pr telefon. Det lærte dyrlegen av. Og jeg. Når jeg føler hunden min er syk, du ser det i øynene. Da er det grundig sjekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dra til veterinær! Hadde mine tisper oppført seg sånn, hadde jeg insistert på at de hadde sjekket mage og tarm. Jeg har mistet en hund med nøyaktig samme symptomene pga fremmedlegme i magesekken. Virkelig ikke noe å ta lett på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...