Gå til innhold
Hundesonen.no

Feilslått introduksjon til spor...


Tuvane
 Share

Recommended Posts

Jeg tenkte det var på tide å introdusere valpen på 5 mnd til spor, når det endelig var blitt litt kjøligere og levelig i skogen. Jeg la ut et blodspor på ca 50 meter, og lot det ligge i litt over 30 min.

Jeg tok med valpen ut, satte på lina, og gikk vinkelrett mot sporet, for å se om hun tok ferten. Det gjorde hun ikke, så jeg fortsatte å krysse sporet til hun til ferten av det. Med en gang hun fikk ferten av sporten ble hun litt urolig, men hun tok sporet rolig og fint, før hun etter et par meter skvatt noe helt fryktelig, hoppet ut av sporet og forsøkte å flykte. Hun kom tilbake og fortsatte å spore, men sporet var nå kjempeekkelt, hun skvatt av alle lyder, og hun tittet framover som om det var et monster som lå og ventet på henne i sporslutt. Jeg endte til slutt opp med å avslutte sporet og bare leke litt i skogen, for hun ville rett og slett ikke gå framover når hun fikk ferten av blodet.

Jeg la deretter ut et kort spontanspor mens hun sto bundet og så på, sånn at vi skulle få en litt mer positiv slutt på sporintroduksjonen, men da var hun veldig stressa, og det var ikke mye ønskelig sporatferd, selv om hun i alle fall ikke var redd.

Førstehunden syntes blodspor var kjempegøy, men jeg skjønner at jeg nå at dette ble helt feil for valpis, og lurte på om noen hadde noen tips eller råd til hvordan jeg kan re-introdusere spor på en hyggelig måte? Jeg er lp-tante og ikke veldig bevandret i sporverdenen, men synes det er gøy å gå spor innimellom LP-treningen. Jeg tenkte kanskje å legge noen korte godbitspor med tett med godbiter, men jeg har egentlig ikke peiling på om det er det mest hensiktsmessige, ergo denne posten. :)

På forhånd takk for svar! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan nesten ingenting om blodspor, men av det jeg har hørt så lukter blod så sterkt at enkelte hunder kan faktisk synes det er ekkelt. Det anbefales derfor at blodspor bør ligge flere timer før man går sporet, selv hos en nybegynner-hund.

Hvordan du kan begynne å trene inn spor kommer jo også an på hva slags spor du har tenkt å jobbe videre med. Blodspor? Bruksspor? ID-spor?

Men du kan jo begynne med godbiter, for å få lysten opp igjen hos valpen. Bind henne til et tre, vift med noe du vet hun liker veeldig godt, også går du synlig ca 10 meter mens du legger ned godbiter og lager en liten jackpot på slutten. Så går du tilbake til henne, og lar henne gå sporet.

Hun vil nok gå på syn og hukommelse til og begynne med, men da får du i hvert fall motivasjonen opp og nesen ned, og gir henne positive assosiasjoner til å gå spor.

Er mitt noob-tips. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan nesten ingenting om blodspor, men av det jeg har hørt så lukter blod så sterkt at enkelte hunder kan faktisk synes det er ekkelt. Det anbefales derfor at blodspor bør ligge flere timer før man går sporet, selv hos en nybegynner-hund.

Hvordan du kan begynne å trene inn spor kommer jo også an på hva slags spor du har tenkt å jobbe videre med. Blodspor? Bruksspor? ID-spor?

Men du kan jo begynne med godbiter, for å få lysten opp igjen hos valpen. Bind henne til et tre, vift med noe du vet hun liker veeldig godt, også går du synlig ca 10 meter mens du legger ned godbiter og lager en liten jackpot på slutten. Så går du tilbake til henne, og lar henne gå sporet.

Hun vil nok gå på syn og hukommelse til og begynne med, men da får du i hvert fall motivasjonen opp og nesen ned, og gir henne positive assosiasjoner til å gå spor.

Er mitt noob-tips. :)

Kan hende det, men skulle jo tro at en råfora hund forbandt blod med mat. :rofl:

Tenkte å prøve med godbitspor i morgen, hvis det ikke kommer noen med noe andre revolusjonerende ideer. :)

Takk for svar! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt 1- 1 1/2 time liggetid på nybegynnerhunder i blodspor. :)

Ene hunden min fikk jeg aldri til, han synes tydelig at blodlukten var veldig ubehagelig.

Ja, det ble kanskje litt vel kort liggetid. :no: Hun elska blodlukta da jeg drev og fylte på flaska, så rart at den plutselig var så ekkel ute i skogen. :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det ha vært noe helt annet som skremte henne? (ekkelt innsekt, annen lukt etc?)

Prøv et kort forslep på et kjent sted? (bland blod og v&h til en velling, ha i en pose, klipp av hjørnet og slep av gårde.bruk posen som sporslutt) kan være en fin blod-tilvenning for sarte sjeler...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde akkurat samme opplevelse med en hannhund jeg hadde før også. Første gangen på blodspor ble han redd og krøyp omtrent bortover sporet, men da han fikk skanken på slutten ble det liksom moro like vel :).

Men ja, prøv litt med godbitspor i morgen og se om det gjør susen :). Om ikke kan du jo bruke sterkere påvirkning dersom hun virker usikker da også :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det ha vært noe helt annet som skremte henne? (ekkelt innsekt, annen lukt etc?)

Prøv et kort forslep på et kjent sted? (bland blod og v&h til en velling, ha i en pose, klipp av hjørnet og slep av gårde.bruk posen som sporslutt) kan være en fin blod-tilvenning for sarte sjeler...

Aner ikke, normalt sett er hun en tøffing, som ikke lar seg påvirke av miljøet, så jeg tror det var et eller annet med blodet, i kombinasjon med at hun trodde det var et eller annet skummelt i skogen. :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplevd mange hunder som synes blod er vemmelig og ekkelt når de introduseres for det første gang. Det er noe med at det er så fremmed. Alder på bikkja har selvsagt også noe å si; i spøkelsesalderen er det mange ting som kan være skumle. Det kan også være som Pringlen sier andre dyr (hva med masse pissemaur som kravler overalt i blodet?) eller noe annet som har skremt henne.

Uansett. Prøv igjen og denne gangen ville jeg lagt meg ned på kne foran sporstarten og gjort meg veeeeldig interessant og kanskje det kunne trigget nysgjerrigheten hennes. "Dette oppdager vi sammen; dette er gøy" og ikke så fryktelig mye mer enn det. Bare sånn at hun overkommer den der skrekken for lukta eller hva det nå enn var som skremte henne.

La også sporet få ligge noen timer og godgjøre seg før dere begynner.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplevd mange hunder som synes blod er vemmelig og ekkelt når de introduseres for det første gang. Det er noe med at det er så fremmed. Alder på bikkja har selvsagt også noe å si; i spøkelsesalderen er det mange ting som kan være skumle. Det kan også være som Pringlen sier andre dyr (hva med masse pissemaur som kravler overalt i blodet?) eller noe annet som har skremt henne.

Uansett. Prøv igjen og denne gangen ville jeg lagt meg ned på kne foran sporstarten og gjort meg veeeeldig interessant og kanskje det kunne trigget nysgjerrigheten hennes. "Dette oppdager vi sammen; dette er gøy" og ikke så fryktelig mye mer enn det. Bare sånn at hun overkommer den der skrekken for lukta eller hva det nå enn var som skremte henne.

La også sporet få ligge noen timer og godgjøre seg før dere begynner.

Gikk forbi sporstedet på kveldstisseturen nå nettopp, og da oppsøkte hun på eget initiativ sporstedet og fulgte sporet til hun ikke så meg lengre, og da kom hun tilbake. Så da var det tydeligvis et eller annet som skjedde i sted, enten det var at sporet var for ferskt, eller at hun skremt/stukket/bitt av noe. Hun tråkket på et eller annet som stakk nå, i samme område, men heldigvis ikke i forbindelse med sporet. Da satser jeg på å legge et par godbitspor i morgen, og kanskje et kort blodspor som skal få ligge lenge. :)

Tusen takk for hjelpen! :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...