Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg tenkte det var på tide å introdusere valpen på 5 mnd til spor, når det endelig var blitt litt kjøligere og levelig i skogen. Jeg la ut et blodspor på ca 50 meter, og lot det ligge i litt over 30 min.

Jeg tok med valpen ut, satte på lina, og gikk vinkelrett mot sporet, for å se om hun tok ferten. Det gjorde hun ikke, så jeg fortsatte å krysse sporet til hun til ferten av det. Med en gang hun fikk ferten av sporten ble hun litt urolig, men hun tok sporet rolig og fint, før hun etter et par meter skvatt noe helt fryktelig, hoppet ut av sporet og forsøkte å flykte. Hun kom tilbake og fortsatte å spore, men sporet var nå kjempeekkelt, hun skvatt av alle lyder, og hun tittet framover som om det var et monster som lå og ventet på henne i sporslutt. Jeg endte til slutt opp med å avslutte sporet og bare leke litt i skogen, for hun ville rett og slett ikke gå framover når hun fikk ferten av blodet.

Jeg la deretter ut et kort spontanspor mens hun sto bundet og så på, sånn at vi skulle få en litt mer positiv slutt på sporintroduksjonen, men da var hun veldig stressa, og det var ikke mye ønskelig sporatferd, selv om hun i alle fall ikke var redd.

Førstehunden syntes blodspor var kjempegøy, men jeg skjønner at jeg nå at dette ble helt feil for valpis, og lurte på om noen hadde noen tips eller råd til hvordan jeg kan re-introdusere spor på en hyggelig måte? Jeg er lp-tante og ikke veldig bevandret i sporverdenen, men synes det er gøy å gå spor innimellom LP-treningen. Jeg tenkte kanskje å legge noen korte godbitspor med tett med godbiter, men jeg har egentlig ikke peiling på om det er det mest hensiktsmessige, ergo denne posten. :)

På forhånd takk for svar! :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg kan nesten ingenting om blodspor, men av det jeg har hørt så lukter blod så sterkt at enkelte hunder kan faktisk synes det er ekkelt. Det anbefales derfor at blodspor bør ligge flere timer før man går sporet, selv hos en nybegynner-hund.

Hvordan du kan begynne å trene inn spor kommer jo også an på hva slags spor du har tenkt å jobbe videre med. Blodspor? Bruksspor? ID-spor?

Men du kan jo begynne med godbiter, for å få lysten opp igjen hos valpen. Bind henne til et tre, vift med noe du vet hun liker veeldig godt, også går du synlig ca 10 meter mens du legger ned godbiter og lager en liten jackpot på slutten. Så går du tilbake til henne, og lar henne gå sporet.

Hun vil nok gå på syn og hukommelse til og begynne med, men da får du i hvert fall motivasjonen opp og nesen ned, og gir henne positive assosiasjoner til å gå spor.

Er mitt noob-tips. :)

Skrevet

Jeg kan nesten ingenting om blodspor, men av det jeg har hørt så lukter blod så sterkt at enkelte hunder kan faktisk synes det er ekkelt. Det anbefales derfor at blodspor bør ligge flere timer før man går sporet, selv hos en nybegynner-hund.

Hvordan du kan begynne å trene inn spor kommer jo også an på hva slags spor du har tenkt å jobbe videre med. Blodspor? Bruksspor? ID-spor?

Men du kan jo begynne med godbiter, for å få lysten opp igjen hos valpen. Bind henne til et tre, vift med noe du vet hun liker veeldig godt, også går du synlig ca 10 meter mens du legger ned godbiter og lager en liten jackpot på slutten. Så går du tilbake til henne, og lar henne gå sporet.

Hun vil nok gå på syn og hukommelse til og begynne med, men da får du i hvert fall motivasjonen opp og nesen ned, og gir henne positive assosiasjoner til å gå spor.

Er mitt noob-tips. :)

Kan hende det, men skulle jo tro at en råfora hund forbandt blod med mat. :rofl:

Tenkte å prøve med godbitspor i morgen, hvis det ikke kommer noen med noe andre revolusjonerende ideer. :)

Takk for svar! :)

Skrevet

Har hatt 1- 1 1/2 time liggetid på nybegynnerhunder i blodspor. :)

Ene hunden min fikk jeg aldri til, han synes tydelig at blodlukten var veldig ubehagelig.

Skrevet

Har hatt 1- 1 1/2 time liggetid på nybegynnerhunder i blodspor. :)

Ene hunden min fikk jeg aldri til, han synes tydelig at blodlukten var veldig ubehagelig.

Ja, det ble kanskje litt vel kort liggetid. :no: Hun elska blodlukta da jeg drev og fylte på flaska, så rart at den plutselig var så ekkel ute i skogen. :huh:

Skrevet

Kan det ha vært noe helt annet som skremte henne? (ekkelt innsekt, annen lukt etc?)

Prøv et kort forslep på et kjent sted? (bland blod og v&h til en velling, ha i en pose, klipp av hjørnet og slep av gårde.bruk posen som sporslutt) kan være en fin blod-tilvenning for sarte sjeler...

Skrevet

Jeg hadde akkurat samme opplevelse med en hannhund jeg hadde før også. Første gangen på blodspor ble han redd og krøyp omtrent bortover sporet, men da han fikk skanken på slutten ble det liksom moro like vel :).

Men ja, prøv litt med godbitspor i morgen og se om det gjør susen :). Om ikke kan du jo bruke sterkere påvirkning dersom hun virker usikker da også :).

Skrevet

Kan det ha vært noe helt annet som skremte henne? (ekkelt innsekt, annen lukt etc?)

Prøv et kort forslep på et kjent sted? (bland blod og v&h til en velling, ha i en pose, klipp av hjørnet og slep av gårde.bruk posen som sporslutt) kan være en fin blod-tilvenning for sarte sjeler...

Aner ikke, normalt sett er hun en tøffing, som ikke lar seg påvirke av miljøet, så jeg tror det var et eller annet med blodet, i kombinasjon med at hun trodde det var et eller annet skummelt i skogen. :/

Skrevet

Jeg har opplevd mange hunder som synes blod er vemmelig og ekkelt når de introduseres for det første gang. Det er noe med at det er så fremmed. Alder på bikkja har selvsagt også noe å si; i spøkelsesalderen er det mange ting som kan være skumle. Det kan også være som Pringlen sier andre dyr (hva med masse pissemaur som kravler overalt i blodet?) eller noe annet som har skremt henne.

Uansett. Prøv igjen og denne gangen ville jeg lagt meg ned på kne foran sporstarten og gjort meg veeeeldig interessant og kanskje det kunne trigget nysgjerrigheten hennes. "Dette oppdager vi sammen; dette er gøy" og ikke så fryktelig mye mer enn det. Bare sånn at hun overkommer den der skrekken for lukta eller hva det nå enn var som skremte henne.

La også sporet få ligge noen timer og godgjøre seg før dere begynner.

  • Like 2
Skrevet

Jeg har opplevd mange hunder som synes blod er vemmelig og ekkelt når de introduseres for det første gang. Det er noe med at det er så fremmed. Alder på bikkja har selvsagt også noe å si; i spøkelsesalderen er det mange ting som kan være skumle. Det kan også være som Pringlen sier andre dyr (hva med masse pissemaur som kravler overalt i blodet?) eller noe annet som har skremt henne.

Uansett. Prøv igjen og denne gangen ville jeg lagt meg ned på kne foran sporstarten og gjort meg veeeeldig interessant og kanskje det kunne trigget nysgjerrigheten hennes. "Dette oppdager vi sammen; dette er gøy" og ikke så fryktelig mye mer enn det. Bare sånn at hun overkommer den der skrekken for lukta eller hva det nå enn var som skremte henne.

La også sporet få ligge noen timer og godgjøre seg før dere begynner.

Gikk forbi sporstedet på kveldstisseturen nå nettopp, og da oppsøkte hun på eget initiativ sporstedet og fulgte sporet til hun ikke så meg lengre, og da kom hun tilbake. Så da var det tydeligvis et eller annet som skjedde i sted, enten det var at sporet var for ferskt, eller at hun skremt/stukket/bitt av noe. Hun tråkket på et eller annet som stakk nå, i samme område, men heldigvis ikke i forbindelse med sporet. Da satser jeg på å legge et par godbitspor i morgen, og kanskje et kort blodspor som skal få ligge lenge. :)

Tusen takk for hjelpen! :)

  • Like 3
Skrevet

Ett par jeg jobbet hos brukte å legge pannekakespor når dem skulle trene inn valper. Brukte det på mi da vi skulle gå spor i starten, og det fungerte ypperlig. Nesen godt plantet i bakken, og gikk i fin flyt til pannekaka :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...